Ensomme ulver
Det er ikke greit å ha plagsomme konkurrenter om media-oppmerksomheten. Det får vel enhver avis og journalist innrømme. Men man kan ikke la det gå så langt som en kollega i Oslo i sitt angrep på noen av våre fremste debattanter i åndskampen.
Avisen fikk en av organisasjonenes menn til å stå fram og kalle slike som Nina Karin Monsen, Hanne Nabintu Herland, Jan-Aage Torp og Per Håkonsen for «ensomme ulver». Oppslaget var slett ikke noen støtte til disse som står i åndskampen på en fantastisk måte på vegne av oss alle.
Det var en dobbeltside med negativ assosieringsteknikk.
Hva er så en ensom ulv?
Jo, det første en kan forbinde med det, er jo en ulv som ikke har noen andre med seg. Den er ensom og alene.
Det er helt feil om de navn som er nevnt. De har kristenfolket med seg, og trolig flertallet av Vårt Lands abonnenter også. Alle disse kan bli grundig lei av forsøk på å skyve verdifulle bidragsytere til debatten ut i mørket – ved å definere dem som ensomme ulver.
For det andre kan vi med ensom ulv assosiere til personer som ikke vil være politisk korrekt. Men det er jo hva vi trenger her i landet, folk som er politisk ukorrekt. La Nina Karin Monsen, Hanne Nabintu Herland, Jan-Age Torp (kanskje Norges største kristenblogger), og Per Hkonsen i stedet få honnør for sin innsats mot den massive politiske korrekthet i Norge, som holder på å kvele dette landet. De kjemper for en rekke viktige saker. De har et samfunnssyn som setter individuell frihet høyt og derfor er de på vakt mot sosialistiske lover som tar friheten bort. De forsvarer jøder og Israel.
Derfor er de elsket av mange i kristenfolket for sin uredde kamp. De er noen av de fremste debattanter i Norge. Og vi trenger dem sårt.
For det tredje kan ensom ulv også være en mer direkte infam betegnelse. Det farlige med slike metaforer som «ensom ulv» er at du kan assosiere inn ikke bare én negativ ting, men mange. Det kan bety en rar ulv, som flokken har sendt bort på grunn av en eller annen defekt og som derfor må jage alene.
Vi er redd for at også dette lå i hva avisen insinuerte.
Men det er rett og slett ikke sant det ensomulv- reportasjen foregir.
Det viser det faktum at disse personene på ulike måter er mest lest, mest hørt og mest solgt.
Slutt med denne plasseringen av folk i bås! Gi i stedet honnør til at frie stemmer og individer i debatten som ikke direkte representerer kollektiver, partier og organisasjoner, og derfor ikke følger det som er opplest og vedtatt alltid.
Det må være plass til folk som er disipler av Sokrates og Jesus – om en aldri så mye får lyst til å spikre dem på et kors, i den politiske korrekthets navn.
Hvis noen tror at man representerer noe annet i den samfunnsmessige debatt enn seg selv, får det så være. Vi frykter de som vil ta bort de frie stemmer som roper at Keiseren ikke har noen klær på. Vi trenger de selvstendige kritiske røster.
Å beskrive noen av våre fremste og best kvalifiserte tenkere og debattanter som ensomme ulver blir lett oppfattet som at man ikke vil honorere den frie debatt, de frie individer og det frie samfunn og dermed heller ikke vårt åpne demokrati.
Vi er bekymret for den karakteriserende journalistikken som bruker virkemidler som neglisjering, latterliggjøring og utstøtelse.
De navn som avisen nevnte, kommer til å klare seg bra. Det fins andre medier og større scener for dem. Men for andre kan slik journalistikk bli virkelig ille.
Vis respekt for folks meninger!
http://www.idag.no/aktuelt-oppslag.php3?ID=21797Finn Jarle Sæle
19.11.2012 09:43
Kommentar AdminJeg skal være enig i mye av det som Finn Jarle Sæle skriver, men en ting er jeg helt uenig i, når han beskriver at vi har et åpent demokrati. Det er riv ruskende gale, fordi Norge har et meget lukket og begrenset demon-krati!
