BmOnline » Fre Nov 16, 2012 9:33 pm
BmOnline skrev:Christer1997 skrev:Paulus sa dette: "Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet." (2.Kor 11,30)
Var Paulus svak? Jeg kjenner at jeg har vanskeligheter med å forstå det. Paulus som la en av de viktigste byggesteinene for en i dag to tusen år gammel kirke; var han svak? Kunne han være svak?
Paulus var svak, han bar en torn i kroppen som vi hører om i 2. Korinterbrev. Paulus slet med å gjøre det gode han ville, men fikk det ikke til, og det onde han ikke ville gjør, falt han stadig i likevel å gjøre det. Kan Paulus ha vært like usikker, redd, tvilende, og svak som vi ofte kan føle at vi er?
Hva gjorde Paulus med sin svakhet? Han var stolt av den. Han var stolt av den fordi hans svakhet gav Kristus plass. Paulus var, enda så sta, hardfør og sterk han kan virke når vi leser om ham, sterk! Ikke fordi han var som han var, men fordi Guds kraft fikk ta bolig der han sviktet.
Paulus sa dette: "Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk." (2.Kor 12,10
Gud sa dette: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." Paulus visste godt at det var Guds nåde som bar ham. At det var Guds kraft som ledet ham, og virket gjennom ham. Han visste godt at det var ved å gi Kristus plass at evangeliet om Ham ville spre seg.
Så tro ikke at fordi livet ditt ikke er helt i vater, at du ikke er helstøpt, trygg og uten feil; at Guds nåde ikke når deg og at Guds kraft ikke tar bolig i deg! Det er når vi legger ned våre forsvarsverk, innrømmer våre svakheter og overgir oss i Guds nåde - at Hans kraft kan fullendes i oss. Der vi ikke strekker til, strekker Kristus til. Og lik Paulus kan vi bringe gode nyheter om en Gud som ikke krever helstøpte, perfekte, og utelukkende vellykkede mennesker. Men en Gud som ønsker mennesker som de er, så hans nåde kan ta bolig i oss. Paulus sa dette: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8, 38-39)
Guds dyrebare og nådige kjærlighet forlater deg ikke. Tross i dine feil. Tross i din svakhet.
Vær stolt av den svakhet - den kan romme den største styrke.
Christer
Joda, Paulus forfulgte Herren, og det lyset var så sterkt at Paulus ble blendet og fikk redusert synet i flere dager etterpå. Herren sier, hver gang noen tviler på Hans Ord, så blir det et torn i kjødet. Akkurat på samme vis som ættlingene til Ismael er et torn i kjøttet inntil i dag, fordi Sara ikke trodde at hun skulle bli med barn i sitt 90ende år.
Så lot hun sin trellkvinne, Hagar ligge med Abraham- da ble Ismael født. Det ble et torn i kjøttet, fordi der kommer araberne ifra.
Fordi Sara ikke trodde at hun skulle føde Abraham en sønn i en alder av 90 år.
BmOnline
I Efeserbrevet 1,4- kan vi lese: 4 I Kristus utvalgte han oss
før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt,
hellige og uten feil.
I kjærlighet
5 og etter sin egen gode vilje
avgjorde han på forhånd
at vi skulle få rett til å være
hans barn ved Jesus Kristus,
6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
som han overøste oss med
i ham som han elsker så høyt.
Så kan vi lese i Hebreerne 6.4. 4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, 5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott. 7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud. 8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av.
Her kan vi i versj 4, se at de som har hørt det glade buskap, men så vende seg bort, da er det ingen vei tilbake.
Og det menes absolutt ikke dem som har fått den Hellige Ånd, fordi har du fått den, så er det for evig og alltid. Nei, det er de som har hørt evangeliet, men så snur seg bort. Det fins bare to, enten tror du eller ikke, dvs vantro-
En kristen kan ikke spotte Den Hellige Ånd, fordi Guds sæd forblir i en, og derfor bekrefter Den Hellige Ånd at man er I Kristus, ergo Lyset kan ikke gå imot seg selv.
Heb 10,26
26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
Dette versj omtaler også en som har hørt budskapet, men så snur seg bort.
Årsaken er at en som har mottatt den Hellige Ånd, ikke kan falle ifra, det står i Efes 1,4. Vi er Helliget i Kristus, slik at Han bare ser Sønnens blod hvis vi synder. Men gjør vi det med vilje, så vil det ikke bli glemt, da er det vi snubler. Vi må be om tilgivelse, slik er det. Når vi er i Kristus, da er vi der for alltid. Det er en prosess, vi blir mer og mer bevisst Herrens Ord- "og ingen kan ta dem ut av Min hånd", sier Herren. Hans endeløse nåde.
Så kan vi lese om Den Nye Pakt: Heb 8,6
Jesus er mellommann for en ny pakt 6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 7 Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen. 8 Men Gud har noe å utsette på folket når han sier:
Se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg oppretter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus,
9 ikke som den pakten
jeg sluttet med fedrene deres
den dagen jeg tok dem i hånden
og førte dem ut av Egypt.
For de ble ikke stående i min pakt,
og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10 Men dette er pakten jeg vil slutte
med Israels hus i dager som kommer, sier Herren:
Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
og skrive dem i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
11 Da skal ingen lenger undervise
sin landsmann eller sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store.
BmOnline
[quote="BmOnline"][quote="Christer1997"]Paulus sa dette: "Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet." (2.Kor 11,30)
Var Paulus svak? Jeg kjenner at jeg har vanskeligheter med å forstå det. Paulus som la en av de viktigste byggesteinene for en i dag to tusen år gammel kirke; var han svak? Kunne han være svak?
Paulus var svak, han bar en torn i kroppen som vi hører om i 2. Korinterbrev. Paulus slet med å gjøre det gode han ville, men fikk det ikke til, og det onde han ikke ville gjør, falt han stadig i likevel å gjøre det. Kan Paulus ha vært like usikker, redd, tvilende, og svak som vi ofte kan føle at vi er?
Hva gjorde Paulus med sin svakhet? Han var stolt av den. Han var stolt av den fordi hans svakhet gav Kristus plass. Paulus var, enda så sta, hardfør og sterk han kan virke når vi leser om ham, sterk! Ikke fordi han var som han var, men fordi Guds kraft fikk ta bolig der han sviktet.
Paulus sa dette: [b][i]"Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk." (2.Kor 12,10[/i][/b]
Gud sa dette: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." Paulus visste godt at det var Guds nåde som bar ham. At det var Guds kraft som ledet ham, og virket gjennom ham. Han visste godt at det var ved å gi Kristus plass at evangeliet om Ham ville spre seg.
Så tro ikke at fordi livet ditt ikke er helt i vater, at du ikke er helstøpt, trygg og uten feil; at Guds nåde ikke når deg og at Guds kraft ikke tar bolig i deg! Det er når vi legger ned våre forsvarsverk, innrømmer våre svakheter og overgir oss i Guds nåde - at Hans kraft kan fullendes i oss. Der vi ikke strekker til, strekker Kristus til. Og lik Paulus kan vi bringe gode nyheter om en Gud som ikke krever helstøpte, perfekte, og utelukkende vellykkede mennesker. Men en Gud som ønsker mennesker som de er, så hans nåde kan ta bolig i oss. Paulus sa dette: [b][i]"For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8, 38-39)[/i][/b]
Guds dyrebare og nådige kjærlighet forlater deg ikke. Tross i dine feil. Tross i din svakhet.
Vær stolt av den svakhet - den kan romme den største styrke.
Christer[/quote]
Joda, Paulus forfulgte Herren, og det lyset var så sterkt at Paulus ble blendet og fikk redusert synet i flere dager etterpå. Herren sier, hver gang noen tviler på Hans Ord, så blir det et torn i kjødet. Akkurat på samme vis som ættlingene til Ismael er et torn i kjøttet inntil i dag, fordi Sara ikke trodde at hun skulle bli med barn i sitt 90ende år.
Så lot hun sin trellkvinne, Hagar ligge med Abraham- da ble Ismael født. Det ble et torn i kjøttet, fordi der kommer araberne ifra.
Fordi Sara ikke trodde at hun skulle føde Abraham en sønn i en alder av 90 år.
BmOnline[/quote]
I Efeserbrevet 1,4- kan vi lese: 4 I Kristus utvalgte han oss
før verdens grunnvoll ble lagt,
til å stå for hans ansikt,
hellige og uten feil.
I kjærlighet
5 og etter sin egen gode vilje
avgjorde han på forhånd
at vi skulle få rett til å være
hans barn ved Jesus Kristus,
6 til lov og pris for hans herlighet og nåde,
som han overøste oss med
i ham som han elsker så høyt.
[b]Så kan vi lese i Hebreerne 6.4.[/b]
4 Når noen en gang er blitt opplyst og har smakt den himmelske gave og fått del i Den hellige ånd, 5 har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter, 6 og så faller fra, da er det umulig å fornye dem så de igjen vender om. De korsfester Guds Sønn på nytt og gjør ham til spott. 7 Når en åker drikker regnet som stadig faller på den, og bærer grøde til nytte for dem som dyrker den, får den velsignelse fra Gud. 8 Men bærer den torn og tistel, er den til ingen nytte. Forbannelsen er ikke langt borte, og det ender med at åkeren blir svidd av.
Her kan vi i versj 4, se at de som har hørt det glade buskap, men så vende seg bort, da er det ingen vei tilbake.
Og det menes absolutt ikke dem som har fått den Hellige Ånd, fordi har du fått den, så er det for evig og alltid. Nei, det er de som har hørt evangeliet, men så snur seg bort. Det fins bare to, enten tror du eller ikke, dvs vantro-
En kristen kan ikke spotte Den Hellige Ånd, fordi Guds sæd forblir i en, og derfor bekrefter Den Hellige Ånd at man er I Kristus, ergo Lyset kan ikke gå imot seg selv.
Heb 10,26
26 Fortsetter vi å synde med vitende og vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da finnes det ikke lenger noe offer for synder.
Dette versj omtaler også en som har hørt budskapet, men så snur seg bort.
Årsaken er at en som har mottatt den Hellige Ånd, ikke kan falle ifra, det står i Efes 1,4. Vi er Helliget i Kristus, slik at Han bare ser Sønnens blod hvis vi synder. Men gjør vi det med vilje, så vil det ikke bli glemt, da er det vi snubler. Vi må be om tilgivelse, slik er det. Når vi er i Kristus, da er vi der for alltid. Det er en prosess, vi blir mer og mer bevisst Herrens Ord- "og ingen kan ta dem ut av Min hånd", sier Herren. Hans endeløse nåde.
Så kan vi lese om Den Nye Pakt: Heb 8,6
[b]Jesus er mellommann for en ny pakt [/b]
6 Men nå har Kristus fått en langt høyere prestetjeneste, siden han er mellommann for en pakt som er så mye bedre og hviler på bedre løfter. 7 Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen. 8 Men Gud har noe å utsette på folket når han sier:
Se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg oppretter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus,
9 ikke som den pakten
jeg sluttet med fedrene deres
den dagen jeg tok dem i hånden
og førte dem ut av Egypt.
For de ble ikke stående i min pakt,
og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren.
10 Men dette er pakten jeg vil slutte
med Israels hus i dager som kommer, sier Herren:
Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn
og skrive dem i deres hjerte.
Jeg skal være deres Gud,
og de skal være mitt folk.
11 Da skal ingen lenger undervise
sin landsmann eller sin bror
og si: «Kjenn Herren!»
For de skal alle kjenne meg,
både små og store.
BmOnline