Norulv Øvrebotten svarer på et innlegg fra en på Fb som mener stortinget hadde en sak.
Nei, virkeligheten kan ikke trylles bort med illusjoner.
Smart bedrag kamuflert som smart jus kan ikke forandre realiteter.
Stortinget som ble valgt i 1936 var valgt for tre år. Punktum. Verken mer eller mindre. Intet knep eller hallingkast fra jurister på 30-tallet kan endre på det.
Grunnlovens §112 var klar nok den, også i 1938. Den sa at enhver forandring i den norske statsforfatning skal foreslås av ett Storting og vedtas av et annet, for på den måten å gi velgerne høve til å uttale seg, før lovendringen kan tre i kraft.
Det var justisminister for Arbeiderpartiet, Trygve Lie, som 22. april 1938 fremmet forslaget om å forlenge funksjonstiden fra tre til fire år, og mot både tankelover og landets lover gjøre endringen gjeldende for de sittende representantene som bare var valgt for tre år.
"Arbeiderklassen marsjerer alltid fremad, enten gjennom loven eller ved å gi loven en videre mening!" erklærte Trygve Lie omtrent på samme tid. Her var det siste så avgjort tilfelle.
Hvis dagens storting og regjeringen Erna Solberg forandret funksjonstiden for Stortinget fra fire til fem år, og nasjonalforsamlingen av i dag gjorde endringen gjeldende for seg selv i stedet for etter et nytt valg, og representantene ble sittende utover perioden og avlyste det lovpålagte stortingsvalget i 2017 med begrunnelse om at de ville ha seg et ekstra nådeår, ville alle se at storting og regjering brøt en forpliktelse overfor befolkningen og tok seg til rette uten å ha sant og lovlig grunnlag for det. Med en utrolig begrunnelse som ville få befolkningen til å lure på om de var vel bevarte.
Folk ville ikke ha trodd sine egne øyne og ører. I vår opplyste samfunn ville det ha vært utenkelig å gjøre noe slikt.
Likevel var det en slik fantastisk politisk manøver som ble gjennomført i Norge i 1938 og 1939. Med de følger som det skulle få, slik jeg påpekte i forrige innlegget. Alt sant og lovlig grunnlag for regjeringen Nygaardsvolds maktutøvelse var borte fra 10. januar 1940. Det samme var makten til det daværende Stortinget fra 1936.
Begrepet "et ekstra nådeår" finnes ikke i noe lands statsrett. Nåde er i kristen sammenheng Guds tilgivende kjærlighet. Nåde er ikke et grunnlag til å styre et land på. Særlig ikke når den av rasjonelle grunner er en absurditet. Nåden her var gitt til seg selv. Den var ikke gitt fra verken Gud eller folk.
I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre. Frekt og smart. Fra 10. januar 1940, og dette faktum endrer det meste av hvordan historien kan oppfattes i tiden som fulgte og påvirker hendelser helt fram til vår tid. Det er arven i bunn som politikken også i dag er bygget på.
Hele Arbeiderpartiets fundament hviler på dette kuppet med virkning fra januar 1940. Etter å ha hamret gjennom et konstruert svindelopplegg i Stortinget i 1938. Da regjeringen fra Arbeiderpartiet trakk opp stigen etter seg.
Et blikk tilbake - over skulderen
”We shall not cease from exploration
And the end of all of our exploring
Will be to arrive where we started
And know the place for the first time”
T.S. Eliot (“Little Gidding”)
Jeg har skrevet mye om politiske forhold ute og hjemme både før, under og etter verdenskrigen. Resultatet står jeg for. Ingen som har arbeidet sammen med meg enten det var i NRK eller andre medier, har påstått at jeg var en dårlig journalist. Eller dårlig redaktør. Noe dårligere er jeg iallfall ikke blitt med tiden. Tvert om. Jeg har utforsket og oppdaget. For å vende tilbake der hvor jeg begynte og kjenne dette stedet for første gang. Igjen og igjen.
I tillegg til erfaring fra en rekke medier var jeg i flere år på innsiden av sikkerhetssystemet i Norge med den høyeste sikkerhetsklareringen i Norge, NATO Cosmic Top Secret - Strengt Hemmelig. Så jeg hadde høy tillit og troverdighet. Som en av Norges mest betrodde menn. Jeg var til å stole på.
Jeg ble kalt blodhunden til Johan Jørgen, fordi Holst som forsvarsminister satte meg på de vanskelige sakene. For å nøste opp dem. Jeg har i hvert fall solid bakgrunn for å rapportere om Norge. Også om den dype staten. Eller rettere sagt dobbelstaten. Slik den ble organisert av Josef Stalins hemmelige tjenester allerede i mellomkrigstiden.
Mange av dem som for de fleste er kjente historiske personer fra en annen tid, er mennesker av kjøtt og blod som jeg en gang møtte og gjorde meg opp en personlig mening om. Noe av det første jeg lærte av Haakon Lies gamle høyre hånd, Johan Sundhagen, var at landsfader Einar Gerhardsen kunne ingen stole på. Han stod KGB for nær. Kona hans, Werna, var dessuten havnet i en honningfelle på en tur til Sovjetunionen.
"Hun var en helvetes kjerring. Vi kalte henne bare generalen!" sa Haakon Lie til meg i 1996. Så hvem som bestemte hjemme hos familien Gerhardsen politisk ble jeg gjort oppmerksom på allerede i 1978. Jeg har vært lenge med.
Til grunn for artiklene mine på nettet siden 2005, ligger solid journalistisk research, og for hvert store fremskritt som jeg har gjort, har jeg betalt en høy pris i form av mobbing og forfølgelse. Å herje med meg psykisk og fysisk til jeg har mistet søvnen, har vært fremste måten å bringe meg til taushet og diskreditere meg på. Det har gjort meg avhengig av sovemedisin. Som er blitt en annen svakhet hos meg som konstant er blitt utnyttet.
Jeg er et usedvanlig sterkt menneske fysisk og psykisk, men her har jeg stått overfor raffinerte metoder fra en av verdens mest hensynsløse etterretningstjenester. Som fra skyggene har kontrollen over Norge i tillegg. Fra gammelt av. Da blir du behandlet på sovjetisk vis som den dissidenten som du er. Hele pakken er brukt mot meg. Det har nesten drept meg flere ganger.
Jeg har ingen sykdom som er årsak til noe som helst. Selv om jeg ble hjernevasket til å tro det selv i en del år. Du kan bli syk av andre grunner enn sykdom. Likevel har det lyktes å skape en illusjon utad om at jeg har en psykisk sykdom med tapt troverdighet til følge. Det har jeg ikke. Samme hvor mye det blir spilt på fordommer og uvitenhet for å sverte og ødelegge meg. Sosialt - i tillegg til å gjøre det fysisk og psykisk.
Skal du vite om en bjørn har gått foran deg i terrenget, er det en fordel å vite hva et bjørnespor er og hvordan det ser ut. Jeg har identifisert den viktigste fremgangsmåten innen bedrag fra de sovjetrussiske og senere russiske hemmelige tjenestene. Med den oppdagelsen har jeg vært i stand til å spore opp hva som i virkeligheten er hendt her i landet i flere generasjoner tilbake.
Motoren som har drevet utviklingen er nemlig den samme. I alle forhold av betydning. Kommunistisk bedrag fra Stalins tid har vært prosessen som har frembragt virkeligheten. Til enhver tid. Den gjør det enda.
I anledning 70-årsdagen for Nazi-Tysklands fall, og østeuropeiske land som de baltiske og Polens ferske påminnelse om at de fra våren 1945 ble overlatt til en annen grusom despot og undertrykkende okkupant, for ikke å se lyset vende tilbake før i 1989 og 1990, har jeg kikket litt i artiklene som jeg skrev for ti år siden og senere. Det er artikler om bedrag med tvingende følger. Om falskhet og dobbeltspill som er satt i system. Kort sagt om et totalitært system. Ofte godt forkledd som godhet og humanisme. Noe som har skjult knyttneven. Som er brukt på sånne som meg.
Denne artikkelen om Norges dobbeltkrig er fra 2009. Siden inneholder en rekke andre artikler. Alle om løgn og bedrag og følgene av det. Jeg skulle ønske at jeg kunne ha brukt de siste tjue årene på noe annet, men slik skulle ikke dette livet bli. Dessverre.
Jeg vet imidlertid hvilken god jobb som jeg har gjort. Det vet alle journalister når de har gjort noe usedvanlig bra. Noe unntak fra flokken er jeg ikke. I så måte.
“Vi skal aldri slutte å oppdage. Og
slutten på oppdagelsen vår vil være å
komme dit hvor vi begynte. Og kjenne
dette stedet for første gang.”
http://oevrebotten.com/norgeidobbeltkrig.htmlNorge i dobbeltkrig
Ingen kan være i krig mot en fiende to ganger uten at det er fred i mellomtiden. Norge var det likevel. Ikke en...
oevrebotten.com
Norulv Øvrebotten
Atle H Kierkegaard Hvordan kan statsmakten stjeles. Hva er gralen? Du skriver: I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre
Liker · Svar · 1 · 10 t
Norulv Øvrebotten Jeg skriver om et smart og kamuflert statskupp - i realiteten
Når du fortsetter å styre etter at fullmakten fra folket er gått ut, etter den datoen, da har du stjålet makten videre. Det er rette navnet på hva som er skjedd. Da skjer maktutøvelsen videre på falskt grunnlag, og ikke på et sant grunnlag, slik det skjedde før fullmakten gikk ut. Du gir deg ut for noe som du ikke lenger er.
Den vanlige metoden fra Stalins hemmelige tjenester var å skape nasjonale folkefronter og andre opplegg rundt om og så lure til seg makten i parlamenter med å love gull og grønne skoger. I Norge ble bønder og arbeidere kjøpt med penger som skulle ha gått til forsvar fra 1935. Det var en bra suksess. Om ikke for landet.
Bedragopplegget fra Stalin og kommunistene var å gjøre seg fine og skaffe seg flertall på en eller annen måte i en nasjonalforsamling, og dermed ha et grunnlag for å få den utøvende makten, nemlig regjeringen, deretter doble staten, så regjeringen ble en front med den virkelige makten plassert i en hemmelig tjeneste og innerst inne i labyrinten i det statsbærende partiet. Når regjeringsmakten var sikret, ble stigen trukket opp.
Det som skjedde i Norge da det lovpålagte stortingsvalget i 1939 ble tryllet bort, var et kamuflert statskupp som følge av bedrag. Stalin slapp å slåss som i Finland. Slik han gjorde høsten 1939 og vinteren 1940.
Å ta den virkelige makten i Norge var som å ta godterier fra et småbarn. Vi var en ung og naiv nasjon, med store motsetninger å spille på i 1930-årene.
Du ser samme bedragopplegget i arabiske land i vår tid, hvor ekstreme muslimer gjør seg mer moderate, for å vinne valg, og det er alltid bare valg en gang. I slike land. Så blir stigen trukket opp. Blir det mot formodning holdt valg senere, sitter du allerede med makten og kan telle stemmene. Det mente Stalin var viktigere enn å stemme.
Arbeiderpartiet bygget etter krigen videre på det falske grunnlaget fra før krigen og kom seg i posisjon til å telle stemmene ved stortingsvalget høsten 1945. Ha ingen illusjoner om hva som hendte.
Statskuppet i Norge kom rett før krigen, med virkning fra 10. januar 1940, og etter krigen skjedde et statsministerkupp. Da ble bare en marionett, Nygaardsvold, byttet ut med Einar Gerhardsen, som var en annen marionett og stråmann. I et allerede etablert doblet system med Stalins hemmelige tjenester som regissører.
Det er for øvrig mange måter å gjøre statskupp på. I Norge ble hele det politiske systemet lurt trill rundt og kuppet i 1938. Med den følge at makten kunne videreføres på falskt grunnlag inn i en krig som Stalin helt sikkert regnet med ville komme og bli utvidet. Hadde ikke krigen kommet, er det ikke sikkert det ville ha blitt holdt stortingsvalg likevel. Høsten 1940. Det kunne ha skjedd noe annet. Å fragmentere, slik at valget i 1939 ble løsrevet fra hvor det skulle være i tid og rom, innebar et bedrag. Som regel blir slike bedrag fulgt av nye bedrag.
Alle vedtak og alle disposisjoner fra regjeringen Nygaardsvold i London var ugyldige og ulovlige. Absolutt alle sammen. I alle de fem årene. I virkeligheten. Det følger bare av rasjonelle årsaker når hendelsene er gransket i kronologisk rekkefølge. Falsk i et, falsk i alt, bare følgene er virkelige når folk blir narret til å handle og unnlate å handle på grunnlag av alle illusjonene som blir skapt.
Den største illusjonen blant de mange var at storting og regjering var sanne og lovlige fra 10. januar 1940. Det var de ikke. Noe som er umulig å bevise at de var også. Komplett umulig er det.
Hvis du har interesse for statskupp generelt, er dette en god lærebok. Alle kupp tar sikte på å få kontroll over de samme kommandohøydene som det her blir gjort rede for er vitale for å vinne makten i et land. Forfatteren er en kjent amerikansk strateg. Han forteller også hvilke sosiale forutsetninger som er ideelle for et staskupp, og disse var alle til stede i Norge på 1930-tallet.
Stalin parkerte Norge hos Hitler for en tid av strategiske grunner fra 1940, men beholdt kontrollen over den falske og ulovlige norske regjeringen i London så lenge verdenskrigen varte, og etterpå var det bare å befeste statsmakten og bygge den ut og lure Amerika trill rundt. Ved bruk av staten Norge. Som Stalin hadde doblet og frekt meldte inn i NATO i 1949. Det er imidlertid en annen historie som jeg har fortalt om andre steder.
http://www.amazon.com/Coup-d.../dp/0674 ... f=sr_1_1...
Norulv Øvrebotten svarer på et innlegg fra en på Fb som mener stortinget hadde en sak.
Nei, virkeligheten kan ikke trylles bort med illusjoner.
Smart bedrag kamuflert som smart jus kan ikke forandre realiteter.
Stortinget som ble valgt i 1936 var valgt for tre år. Punktum. Verken mer eller mindre. Intet knep eller hallingkast fra jurister på 30-tallet kan endre på det.
Grunnlovens §112 var klar nok den, også i 1938. Den sa at enhver forandring i den norske statsforfatning skal foreslås av ett Storting og vedtas av et annet, for på den måten å gi velgerne høve til å uttale seg, før lovendringen kan tre i kraft.
Det var justisminister for Arbeiderpartiet, Trygve Lie, som 22. april 1938 fremmet forslaget om å forlenge funksjonstiden fra tre til fire år, og mot både tankelover og landets lover gjøre endringen gjeldende for de sittende representantene som bare var valgt for tre år.
"Arbeiderklassen marsjerer alltid fremad, enten gjennom loven eller ved å gi loven en videre mening!" erklærte Trygve Lie omtrent på samme tid. Her var det siste så avgjort tilfelle.
Hvis dagens storting og regjeringen Erna Solberg forandret funksjonstiden for Stortinget fra fire til fem år, og nasjonalforsamlingen av i dag gjorde endringen gjeldende for seg selv i stedet for etter et nytt valg, og representantene ble sittende utover perioden og avlyste det lovpålagte stortingsvalget i 2017 med begrunnelse om at de ville ha seg et ekstra nådeår, ville alle se at storting og regjering brøt en forpliktelse overfor befolkningen og tok seg til rette uten å ha sant og lovlig grunnlag for det. Med en utrolig begrunnelse som ville få befolkningen til å lure på om de var vel bevarte.
Folk ville ikke ha trodd sine egne øyne og ører. I vår opplyste samfunn ville det ha vært utenkelig å gjøre noe slikt.
Likevel var det en slik fantastisk politisk manøver som ble gjennomført i Norge i 1938 og 1939. Med de følger som det skulle få, slik jeg påpekte i forrige innlegget. Alt sant og lovlig grunnlag for regjeringen Nygaardsvolds maktutøvelse var borte fra 10. januar 1940. Det samme var makten til det daværende Stortinget fra 1936.
Begrepet "et ekstra nådeår" finnes ikke i noe lands statsrett. Nåde er i kristen sammenheng Guds tilgivende kjærlighet. Nåde er ikke et grunnlag til å styre et land på. Særlig ikke når den av rasjonelle grunner er en absurditet. Nåden her var gitt til seg selv. Den var ikke gitt fra verken Gud eller folk.
I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre. Frekt og smart. Fra 10. januar 1940, og dette faktum endrer det meste av hvordan historien kan oppfattes i tiden som fulgte og påvirker hendelser helt fram til vår tid. Det er arven i bunn som politikken også i dag er bygget på.
Hele Arbeiderpartiets fundament hviler på dette kuppet med virkning fra januar 1940. Etter å ha hamret gjennom et konstruert svindelopplegg i Stortinget i 1938. Da regjeringen fra Arbeiderpartiet trakk opp stigen etter seg.
Et blikk tilbake - over skulderen
”We shall not cease from exploration
And the end of all of our exploring
Will be to arrive where we started
And know the place for the first time”
T.S. Eliot (“Little Gidding”)
Jeg har skrevet mye om politiske forhold ute og hjemme både før, under og etter verdenskrigen. Resultatet står jeg for. Ingen som har arbeidet sammen med meg enten det var i NRK eller andre medier, har påstått at jeg var en dårlig journalist. Eller dårlig redaktør. Noe dårligere er jeg iallfall ikke blitt med tiden. Tvert om. Jeg har utforsket og oppdaget. For å vende tilbake der hvor jeg begynte og kjenne dette stedet for første gang. Igjen og igjen.
I tillegg til erfaring fra en rekke medier var jeg i flere år på innsiden av sikkerhetssystemet i Norge med den høyeste sikkerhetsklareringen i Norge, NATO Cosmic Top Secret - Strengt Hemmelig. Så jeg hadde høy tillit og troverdighet. Som en av Norges mest betrodde menn. Jeg var til å stole på.
Jeg ble kalt blodhunden til Johan Jørgen, fordi Holst som forsvarsminister satte meg på de vanskelige sakene. For å nøste opp dem. Jeg har i hvert fall solid bakgrunn for å rapportere om Norge. Også om den dype staten. Eller rettere sagt dobbelstaten. Slik den ble organisert av Josef Stalins hemmelige tjenester allerede i mellomkrigstiden.
Mange av dem som for de fleste er kjente historiske personer fra en annen tid, er mennesker av kjøtt og blod som jeg en gang møtte og gjorde meg opp en personlig mening om. Noe av det første jeg lærte av Haakon Lies gamle høyre hånd, Johan Sundhagen, var at landsfader Einar Gerhardsen kunne ingen stole på. Han stod KGB for nær. Kona hans, Werna, var dessuten havnet i en honningfelle på en tur til Sovjetunionen.
"Hun var en helvetes kjerring. Vi kalte henne bare generalen!" sa Haakon Lie til meg i 1996. Så hvem som bestemte hjemme hos familien Gerhardsen politisk ble jeg gjort oppmerksom på allerede i 1978. Jeg har vært lenge med.
Til grunn for artiklene mine på nettet siden 2005, ligger solid journalistisk research, og for hvert store fremskritt som jeg har gjort, har jeg betalt en høy pris i form av mobbing og forfølgelse. Å herje med meg psykisk og fysisk til jeg har mistet søvnen, har vært fremste måten å bringe meg til taushet og diskreditere meg på. Det har gjort meg avhengig av sovemedisin. Som er blitt en annen svakhet hos meg som konstant er blitt utnyttet.
Jeg er et usedvanlig sterkt menneske fysisk og psykisk, men her har jeg stått overfor raffinerte metoder fra en av verdens mest hensynsløse etterretningstjenester. Som fra skyggene har kontrollen over Norge i tillegg. Fra gammelt av. Da blir du behandlet på sovjetisk vis som den dissidenten som du er. Hele pakken er brukt mot meg. Det har nesten drept meg flere ganger.
Jeg har ingen sykdom som er årsak til noe som helst. Selv om jeg ble hjernevasket til å tro det selv i en del år. Du kan bli syk av andre grunner enn sykdom. Likevel har det lyktes å skape en illusjon utad om at jeg har en psykisk sykdom med tapt troverdighet til følge. Det har jeg ikke. Samme hvor mye det blir spilt på fordommer og uvitenhet for å sverte og ødelegge meg. Sosialt - i tillegg til å gjøre det fysisk og psykisk.
Skal du vite om en bjørn har gått foran deg i terrenget, er det en fordel å vite hva et bjørnespor er og hvordan det ser ut. Jeg har identifisert den viktigste fremgangsmåten innen bedrag fra de sovjetrussiske og senere russiske hemmelige tjenestene. Med den oppdagelsen har jeg vært i stand til å spore opp hva som i virkeligheten er hendt her i landet i flere generasjoner tilbake.
Motoren som har drevet utviklingen er nemlig den samme. I alle forhold av betydning. Kommunistisk bedrag fra Stalins tid har vært prosessen som har frembragt virkeligheten. Til enhver tid. Den gjør det enda.
I anledning 70-årsdagen for Nazi-Tysklands fall, og østeuropeiske land som de baltiske og Polens ferske påminnelse om at de fra våren 1945 ble overlatt til en annen grusom despot og undertrykkende okkupant, for ikke å se lyset vende tilbake før i 1989 og 1990, har jeg kikket litt i artiklene som jeg skrev for ti år siden og senere. Det er artikler om bedrag med tvingende følger. Om falskhet og dobbeltspill som er satt i system. Kort sagt om et totalitært system. Ofte godt forkledd som godhet og humanisme. Noe som har skjult knyttneven. Som er brukt på sånne som meg.
Denne artikkelen om Norges dobbeltkrig er fra 2009. Siden inneholder en rekke andre artikler. Alle om løgn og bedrag og følgene av det. Jeg skulle ønske at jeg kunne ha brukt de siste tjue årene på noe annet, men slik skulle ikke dette livet bli. Dessverre.
Jeg vet imidlertid hvilken god jobb som jeg har gjort. Det vet alle journalister når de har gjort noe usedvanlig bra. Noe unntak fra flokken er jeg ikke. I så måte.
“Vi skal aldri slutte å oppdage. Og
slutten på oppdagelsen vår vil være å
komme dit hvor vi begynte. Og kjenne
dette stedet for første gang.”
http://oevrebotten.com/norgeidobbeltkrig.html
Norge i dobbeltkrig
Ingen kan være i krig mot en fiende to ganger uten at det er fred i mellomtiden. Norge var det likevel. Ikke en...
oevrebotten.com
Norulv Øvrebotten
Atle H Kierkegaard Hvordan kan statsmakten stjeles. Hva er gralen? Du skriver: I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre
Liker · Svar · 1 · 10 t
Norulv Øvrebotten Jeg skriver om et smart og kamuflert statskupp - i realiteten
Når du fortsetter å styre etter at fullmakten fra folket er gått ut, etter den datoen, da har du stjålet makten videre. Det er rette navnet på hva som er skjedd. Da skjer maktutøvelsen videre på falskt grunnlag, og ikke på et sant grunnlag, slik det skjedde før fullmakten gikk ut. Du gir deg ut for noe som du ikke lenger er.
Den vanlige metoden fra Stalins hemmelige tjenester var å skape nasjonale folkefronter og andre opplegg rundt om og så lure til seg makten i parlamenter med å love gull og grønne skoger. I Norge ble bønder og arbeidere kjøpt med penger som skulle ha gått til forsvar fra 1935. Det var en bra suksess. Om ikke for landet.
Bedragopplegget fra Stalin og kommunistene var å gjøre seg fine og skaffe seg flertall på en eller annen måte i en nasjonalforsamling, og dermed ha et grunnlag for å få den utøvende makten, nemlig regjeringen, deretter doble staten, så regjeringen ble en front med den virkelige makten plassert i en hemmelig tjeneste og innerst inne i labyrinten i det statsbærende partiet. Når regjeringsmakten var sikret, ble stigen trukket opp.
Det som skjedde i Norge da det lovpålagte stortingsvalget i 1939 ble tryllet bort, var et kamuflert statskupp som følge av bedrag. Stalin slapp å slåss som i Finland. Slik han gjorde høsten 1939 og vinteren 1940.
Å ta den virkelige makten i Norge var som å ta godterier fra et småbarn. Vi var en ung og naiv nasjon, med store motsetninger å spille på i 1930-årene.
Du ser samme bedragopplegget i arabiske land i vår tid, hvor ekstreme muslimer gjør seg mer moderate, for å vinne valg, og det er alltid bare valg en gang. I slike land. Så blir stigen trukket opp. Blir det mot formodning holdt valg senere, sitter du allerede med makten og kan telle stemmene. Det mente Stalin var viktigere enn å stemme.
Arbeiderpartiet bygget etter krigen videre på det falske grunnlaget fra før krigen og kom seg i posisjon til å telle stemmene ved stortingsvalget høsten 1945. Ha ingen illusjoner om hva som hendte.
Statskuppet i Norge kom rett før krigen, med virkning fra 10. januar 1940, og etter krigen skjedde et statsministerkupp. Da ble bare en marionett, Nygaardsvold, byttet ut med Einar Gerhardsen, som var en annen marionett og stråmann. I et allerede etablert doblet system med Stalins hemmelige tjenester som regissører.
Det er for øvrig mange måter å gjøre statskupp på. I Norge ble hele det politiske systemet lurt trill rundt og kuppet i 1938. Med den følge at makten kunne videreføres på falskt grunnlag inn i en krig som Stalin helt sikkert regnet med ville komme og bli utvidet. Hadde ikke krigen kommet, er det ikke sikkert det ville ha blitt holdt stortingsvalg likevel. Høsten 1940. Det kunne ha skjedd noe annet. Å fragmentere, slik at valget i 1939 ble løsrevet fra hvor det skulle være i tid og rom, innebar et bedrag. Som regel blir slike bedrag fulgt av nye bedrag.
Alle vedtak og alle disposisjoner fra regjeringen Nygaardsvold i London var ugyldige og ulovlige. Absolutt alle sammen. I alle de fem årene. I virkeligheten. Det følger bare av rasjonelle årsaker når hendelsene er gransket i kronologisk rekkefølge. Falsk i et, falsk i alt, bare følgene er virkelige når folk blir narret til å handle og unnlate å handle på grunnlag av alle illusjonene som blir skapt.
Den største illusjonen blant de mange var at storting og regjering var sanne og lovlige fra 10. januar 1940. Det var de ikke. Noe som er umulig å bevise at de var også. Komplett umulig er det.
Hvis du har interesse for statskupp generelt, er dette en god lærebok. Alle kupp tar sikte på å få kontroll over de samme kommandohøydene som det her blir gjort rede for er vitale for å vinne makten i et land. Forfatteren er en kjent amerikansk strateg. Han forteller også hvilke sosiale forutsetninger som er ideelle for et staskupp, og disse var alle til stede i Norge på 1930-tallet.
Stalin parkerte Norge hos Hitler for en tid av strategiske grunner fra 1940, men beholdt kontrollen over den falske og ulovlige norske regjeringen i London så lenge verdenskrigen varte, og etterpå var det bare å befeste statsmakten og bygge den ut og lure Amerika trill rundt. Ved bruk av staten Norge. Som Stalin hadde doblet og frekt meldte inn i NATO i 1949. Det er imidlertid en annen historie som jeg har fortalt om andre steder.
http://www.amazon.com/Coup-d.../dp/0674175476/ref=sr_1_1...