The nice ones » Lør Sep 16, 2023 6:14 pm
Kim Jackobsen
Lisbeth Audunsdatter vel, sosiale medier er ikke egnet for å bruke til jobb. Jeg tenker det at sosiale medier skal brukes til nettopp det, være sosial, å fortelle hverandre om livene våre.
Dette har slike som overbetjent Rune Fimreite, leder av Politiets nettpatrulje - Vest , og da hans små drittunger som skal ut å advare folk om hvor farlig internett er, så bruker de det til propagandakanal.
Hadde det ikke vært for sosiale medier, hadde vi aldri fått høre om barnevernets herjinger. Tonje og Frode Omdahl hadde aldri nådd ut med historien sin.
Da staten har BALLETAK på etablerte medier. Etablerte medier har Vær varsom-plakaten staten mistolker for de, å sier de må ikke skrive om det.
Jeg håper nå etablerte medier kommer etter, noe jeg tror de er TVUNGET til å gjøre, da ungene på institusjonene våre tar livet av seg, de setter fyr på de, de blir manhandlet av uniformerte politimenn og -kvinner.
De er i umulige situasjoner, de savner mor og far og søskene sine. Tanter og onkler.
Barn er INTERNERT på barnevernsinstitusjoner, der foreldrene sitter igjen med brukket rygg, å blir mentalt skadet etter at barna blir tatt fra de.
Vi får dele historiene våre på sosiale medier, men slagene vil gå i Domstolen. Domstolene og fylkesnemndene våre.
Der den private part står maktesløs. Den norske stat har sakkyndige, psykologer og annet RÆL, som er inne å rettferdiggjør ulovlige omsorgsovertakelser. Som man ikke klarer å verge seg mot før en kommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, da det sitter dommere der som VET verdien til biologiske foreldre.
Den norske barnevernstjenesten er drevet av troen på at statens tjenere er mer verdt enn en alenemor med lite penger.
En alenemor med lite penger vil aldri svikte avkommene sine, noe statns tjenere, om det er institusjonsnsatte eller forsterforeldre, lett gjør.
Så Thomas er bitter over tiden der det norske politiet og Påtalemakten gikk løs på han ja.
De havnet i krangel. Så benyttet Thomas seg av det EKSTREMT mektige våpenet pennen. I form av offentlige publiseringer om hva som foregikk rundt han. Så dro han på litt i overkant der han anklaget Worpvik og gjengen for å bruke narkotika og å utnytte sin stilling til å få fitte.
Det hadde ikke rot i virkeligheten, men det tjente et formål. Worpvik & co ble sinna. De klarte ikke å håndtere det. De benyttet seg av utilbørlig makt.
Jeg må igjen dra frem han overbetjenten som gikk gjennom truseskuffen din.
Du Lisbeth, som ikke har et kriminellt bein i kroppen, der gikk de inn på soverommet ditt å snoket. Etter ordre fra de Thomas hadde rammet, med PENNEN!
Thomas viste meg veien, hvordan en skal bruke pennen. Jeg har blitt politiets punchingball.
Det å sitte i fengsel er ikke farlig. Det er kjipt som faen, men jeg gir fanger som blir mishandlet i fengslene en stemme, for det er ikke alle som vil snakke om at de har sotte i fengsel, og hvordan forholdene er der, da det er forbundet med masse sosial skam.
Eller, farlig og farlig, mitt første møte med Bjørgvin fengsel førte jo til 4 sting i øyenbrynet og et i neserota, da førstebetjent Aleksander F. Monsløp ikke gjorde jobben sin, å fikk meg vekk fra en medfange som begynte å legge seg etter meg.
Men det var ikke noe nål og tråd og MASSE blodlevringsfaktor ikke kunne ordne. Arret i øyenbrynet og neserota er battlescars, det er der en ser det syke i Kriminalomsorgen.
Så ting er ikke så galt at det ikke er godt for noe. 
Vi lærer om den norske stats natur. Den er ikke bra, vi har sterke ispett av Sovjetunionens KGB.
Men nå har jeg skrevet bok, i stedet for en kommentar. Så jeg gir meg der.
[quote][size=150]Kim Jackobsen
Lisbeth Audunsdatter vel, sosiale medier er ikke egnet for å bruke til jobb. Jeg tenker det at sosiale medier skal brukes til nettopp det, være sosial, å fortelle hverandre om livene våre.
Dette har slike som overbetjent Rune Fimreite, leder av Politiets nettpatrulje - Vest , og da hans små drittunger som skal ut å advare folk om hvor farlig internett er, så bruker de det til propagandakanal.
Hadde det ikke vært for sosiale medier, hadde vi aldri fått høre om barnevernets herjinger. Tonje og Frode Omdahl hadde aldri nådd ut med historien sin.
Da staten har BALLETAK på etablerte medier. Etablerte medier har Vær varsom-plakaten staten mistolker for de, å sier de må ikke skrive om det.
Jeg håper nå etablerte medier kommer etter, noe jeg tror de er TVUNGET til å gjøre, da ungene på institusjonene våre tar livet av seg, de setter fyr på de, de blir manhandlet av uniformerte politimenn og -kvinner.
De er i umulige situasjoner, de savner mor og far og søskene sine. Tanter og onkler.
Barn er INTERNERT på barnevernsinstitusjoner, der foreldrene sitter igjen med brukket rygg, å blir mentalt skadet etter at barna blir tatt fra de.
Vi får dele historiene våre på sosiale medier, men slagene vil gå i Domstolen. Domstolene og fylkesnemndene våre.
Der den private part står maktesløs. Den norske stat har sakkyndige, psykologer og annet RÆL, som er inne å rettferdiggjør ulovlige omsorgsovertakelser. Som man ikke klarer å verge seg mot før en kommer i den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, da det sitter dommere der som VET verdien til biologiske foreldre.
Den norske barnevernstjenesten er drevet av troen på at statens tjenere er mer verdt enn en alenemor med lite penger.
En alenemor med lite penger vil aldri svikte avkommene sine, noe statns tjenere, om det er institusjonsnsatte eller forsterforeldre, lett gjør.
Så Thomas er bitter over tiden der det norske politiet og Påtalemakten gikk løs på han ja.
De havnet i krangel. Så benyttet Thomas seg av det EKSTREMT mektige våpenet pennen. I form av offentlige publiseringer om hva som foregikk rundt han. Så dro han på litt i overkant der han anklaget Worpvik og gjengen for å bruke narkotika og å utnytte sin stilling til å få fitte.
Det hadde ikke rot i virkeligheten, men det tjente et formål. Worpvik & co ble sinna. De klarte ikke å håndtere det. De benyttet seg av utilbørlig makt.
Jeg må igjen dra frem han overbetjenten som gikk gjennom truseskuffen din.
Du Lisbeth, som ikke har et kriminellt bein i kroppen, der gikk de inn på soverommet ditt å snoket. Etter ordre fra de Thomas hadde rammet, med PENNEN!
Thomas viste meg veien, hvordan en skal bruke pennen. Jeg har blitt politiets punchingball.
Det å sitte i fengsel er ikke farlig. Det er kjipt som faen, men jeg gir fanger som blir mishandlet i fengslene en stemme, for det er ikke alle som vil snakke om at de har sotte i fengsel, og hvordan forholdene er der, da det er forbundet med masse sosial skam.
Eller, farlig og farlig, mitt første møte med Bjørgvin fengsel førte jo til 4 sting i øyenbrynet og et i neserota, da førstebetjent Aleksander F. Monsløp ikke gjorde jobben sin, å fikk meg vekk fra en medfange som begynte å legge seg etter meg.
Men det var ikke noe nål og tråd og MASSE blodlevringsfaktor ikke kunne ordne. Arret i øyenbrynet og neserota er battlescars, det er der en ser det syke i Kriminalomsorgen.
Så ting er ikke så galt at det ikke er godt for noe. :) Vi lærer om den norske stats natur. Den er ikke bra, vi har sterke ispett av Sovjetunionens KGB.
Men nå har jeg skrevet bok, i stedet for en kommentar. Så jeg gir meg der.[/size][/quote]
