BmOnline » Ons Des 07, 2016 4:44 pm
Her er en skremmende og knesvak fremtoning som fremstår som en judas.
Merk dere at KMB bidro med bomber i Jugloslavia- dere må ikke la dere blende av hans freds senter- fordi det er et skalkeskjul.
Her kan dere lese en rapport hvor Bondvik fritt får utfolde sine sinnsyke ideer om et Babels tårn i Norge. Dette er hva folk med evige svekkede sjelsevner klarer å lire av seg. Bli ikke med på dansen, men vær klar over hvilket mørke vi er vitne til her. Ethvert normalt utrustet individ, uten å være kristen- ser jo at dette er hinsides all logikk. Men en kristen vet at Babels Tårn er djevelen selv. Derfor skal dere IKKE låne deres kjære og kostbare ører til slikt tomt prat fra Bondevik.
BmOnline
RAPPORT
FRA KONFERANSEN ”MANGFOLD OG TOLERANSE”
Kristiansand Voksenopplæringssenter 1. september 2008
Deltagere og tolker
Konferansen startet opp med rundt 150 deltagere fra forskjellige nasjoner. Det var tilbud om tolk i arabisk, somali, kurdisk-sorani og tigrinja.
Utdrag fra innlegg
Innledning: Liv Mørland, koordinator
”Ingen er bare det vi ser. Derfor må vi komme hverandre nær nok for å kunne se bakenfor det vi tror vi ser. For å få til det, må vi møte hverandre. Nettopp dette var Martin Buber opptatt av; den største jøden og tenkeren i det 20. århundre. Buber mente at for virkelig å kunne møte hverandre, må alle hindringer først falle bort: Det kan være en spesiell hensikt, at vi foregriper noe, har fantasi om noe eller har en spesiell oppfatning av et begrep. Som jøde under 2. verdenskrig erfarte han dessverre hva slik hindringer kunne føre til. Likevel sluttet han aldri å søke dialogen - også med sine motstandere.
Mye kan hindre oss i å se hverandre. Midt i mylderet kan det som er annerledes enn hva vi selv tenker, mener og tror på, skape frykt og fordommer – og kanskje noen myter. Blant mangfoldet skal vi som enkeltmennesker vokse og finne vår plattform, trygghet og mening med livet. Også vår tro og vårt livssyn kan styrkes sammen med andre, enten vi opplever oss lik eller forskjellig fra dem. Men dermed har også den enkelte av oss et ansvar for hvordan vi møter hverandre.
I Mangfoldsåret og i feiringen av Henrik Wergelands arbeid nettopp for toleranse, setter vi søkelyset på vår evne til å tåle det som er annerledes enn vårt eget. Kanskje er det slik at vi tåler mer av det og de vi er trygge på. Når vi møtes for oppriktig å lytte til hverandre, kan vi lettere gi slipp på det som måtte være av myter og fordommer.
Mangfoldets utfordringer: Kjell Magne Bondevik, Oslosenter for fred og menneskerettigheter
Bondevik pekte på de store forandringene Norge har gjennomgått de siste 20-30 årene, og viktigheten av å ikke glemme dette, og at det ene påvirker det andre. En erkjennelse av dette er kommet noe sent, derfor står samfunnet overfor store utfordringer i dag med å legge til rette for respekt og likeverd mellom mennesker. Bondevik hevdet at det kan være vanskelig å komme til et relativt homogent Norge med mange uskrevne og få nedskrevne regler –
til sammenligning fra de mange klare reglene som for eks. regulerer et mangfoldig samfunn som USA. ”Vi må lære å leve bedre sammen – med våre ulikheter, kulturelle uttrykk og omgangsformer. Dette gjelder både lokalt, nasjonalt og internasjonalt – fordi alt henger sammen.”
Nest etter kristendommen er Islam i dag den største religionen i Norge utenfor Den norske kirke. De siste årene har en økt polarisering mellom den Islamske og vestlige verden blitt en hovedkonflikt i vår tid. Mangel på respekt for andre religioner øker spenningen ytterligere, og stereotyper og fiendebilder formidlet gjennom media - som at Islam blir sidestilt med terrorister, og muslimer med ekstremister – øker frykten for det fremmede og skaper dårligere kår for demokrati og menneskerettigheter. ”Vi må bekjempe en stereotypisk forståelse av kulturer og religioner som er annerledes enn våre egne. Og vi må ikke la ekstremister få lov å dominere agendaen.” Filosof og fredsprisvinner Elie Wiesel mente at opplevelsen av å bli ydmyket og holdt utenfor både kan skape konflikter, krig og terror. Som et eksempel på dette nevner Bondevik hvordan trykking av Muhammed-karikaturene økte splittelsen mellom ulike kulturer og religioner. Samtidig bærer religion for mye av ansvaret for konfliktene i verden: ”Konflikter handler mest om makt, ideologier og ressurser.” Men religion - eller misbruk av religion - kan bidra til å forsterke konflikter. Når religion blir krig, er det fordi religion alltid blir tolket av noen.
Det er viktig å samle folk på tvers av geografi, kultur og religion for å snakke om forskjeller og felles verdier som grunnlag for fred. Å anerkjenne hva troen kan bety for et menneske, kan bidra til mer forståelse og samhørighet. Respekten for det hellige, menneskeverdet, fredstanken og rettferdighetstanken synes å være felles i de fleste religionene. Gjennom dialog kan religiøs tro bli en del av løsningen på en konflikt, fremfor problemet, derfor må alle deler av samfunnet involveres i interreligiøs og interkulturell dialog. Men menneskerettigheter må aldri krenkes til fordel for toleranse og dialog. Særlig viktig i interreligiøs dialog er likestilling og en debatt om hva dette betyr i et menneskerettighetsperspektiv. Også kunnskap om hva som oppleves som hellig i ulike religioner er viktig, og hvor grensene for ytringsfrihet går i praksis.
Bondevik fremhevet dessuten viktigheten av at et hvert land og en hver by som har innbyggere med ulike religioner, har et interreligiøst råd, og at hvert enkelt menneske kan bidra i samfunnet.
”Å tilhøre en livssynsminoritet i Norge”: Anne Sender, Det Mosaiske Trossamfunn
Da de første jødene kom til Norge på slutten av 1800-tallet, mente noen at de ville overta landet. ”Den gang handlet det om mangel på kunnskap - så også i dag,” hevdet Sender. Sender pekte på kunnskap som en forutsetning for frihet. Det Mosaiske trossamfunn levde ganske isolert frem til 1980-årene. I 1993 var Anne Sender selv med på å starte Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. ”Vi må ta inn over oss det komplekse samfunn. Men noen lar fortsatt våpen og olje styre verden, for dem er toleranse gått ut på dato”.
Å overkjøres av for store krav kan være farlig. De 13 skremmeskuddene som ble rettet mot synagogen og dens 7-800 medlemmer for to år siden, var styrt av en egen politisk overbevisning. Hendelsen utløste imidlertid også mye støtte og omsorg fra naboer og andre trossamfunn - også fra muslimske miljøer. Sender mener dette understreker betydningen av dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn.
Sang- og musikkinnslag ved Lisa Norgård, Mette Midling-Jenssen og Vidar Bøe
”LISA VANT HJERTENE
Jag vil känna at jag lever
all den tid jag har, skal jag leva som jag vill.
Jeg vil känna at jag lever, veta at jag räcker til!”
Jenta som sang ”Gabriellas sang” fra filmen ”Så som i himmelen”, er 19 år og elev på linjen for dagliglivaktiviteter ved Kvadraturen videregående skolesenter. Dessuten er hun psykisk utviklingshemmet.” (Utdrag fra reportasje i Fædrelandsvennen 2.9.08).
”Hvordan jeg ser den andre – bortenfor stereotypene”: Salah Salim Ali, fribyforfatter
Ali var assisterende professor og medlem av Baathpartiet i Irak, men flyktet i 2006. Sammen med sin familie bosatte han seg i Kristiansand, hvor han fikk status som fribyforfatter. ”USA har destabilisert Irak og fjernet alt håp fra folk. Da Saddam Hussein ble fjernet fra makten, dukket det opp flere hundre andre ”Sadam`er”, og mange av dem med forbindelser til andre land.
Ali påpeker at stereotyper er relatert til forhåndsoppfatninger og meninger om folk. Det er kulturelle bilder som brukes mot andre mennesker, og kan få noen til å drepe hverandre. Bin Ladins handlinger ble øyeblikkelig assosiert med muslimer, og bildet av Islam koblet til vold og terror. Ali merker det særlig på flyplassene hvor mørkhudede menn stoppes i kontroll, mens hvite får gå.
I en hver kultur er der et forhold mellom lærer og elever. Noen ganger veksler rollene, beklageligvis er vi vant til å tenke at elever tar feil, ikke lærere. Før invasjonen i Irak i 2003 strømmet lærde til landet, men senere rømte de. Vesten er vant til å se på seg selv som lærere overfor den øvrige verden, Paven er en slik lærer. Da en prestevenn av Ali ble drept i Irak i 2007, uttalte morderen at de ikke kunne dra til Vatikanet, derfor drepte de i stedet en ”elev”.
Forskjellig ting er hellige for muslimer og kristne. I 2006 var Ali i Syria. Trykking av Mohammed-tegningene førte bl.a. til at mange folk oppsøkte den norske ambassaden der og kom med voldelige rop, noen ville også brenne ambassaden. Ali mente at Jylland-Posten hadde gjort en grov feilvurdering når de ikke forsto hvor mektig våpen media besitter.
Spørsmål fra salen: ”Er ikke Irak historisk sett et multikulturelt samfunn?”
Irak har sju ulike kulturer, og kan bare holdes sammen av et strengt regime.
Spørsmål fra salen: ”Hvordan kan vi leve i fred her i landet?”
Etter to år i Norge sier Salah Salim Ali at han aldri har opplevd et så tolerant, generøst og likefrem samfunn som Norge. Fordi Norge setter dialog foran alt annet, vil landet aldri komme i en tilsvarende situasjon som Irak.
”Humanist i et religions- og livssynsmangfold”: Bente Sandvig, Human-Etisk Forbund
Gro Harlem Brundtland sa en gang at det var typisk norsk å være god. Sandvig mener det er typisk norsk å være like. Mangfold og det å være forskjellige, er vi mindre flinke til. Ulikheter blir lett truende, det har kampen for religions- og livssynsfrihet vist. Humanisten Bente Sandvig er takknemlig for at pionerer fra ulike frikirker kjempet for religions- og livssynsfrihet i Norge. Det er imidlertid først og fremst viktig å møte hverandre som enkeltmennesker, med fellesskap som forankres i etisk refleksjon og moralsk handling. Valg av navnet ”Human-Etisk Forbund” var nettopp ut fra et ønske om å fokusere på et etisk perspektiv.
Sandvig ønsker å få frem det positive i sitt livssyn med en tro på at hun lever her og nå, at dette er det eneste livet hun har, og at alle utfordringer må løses i felleskap med hjelp av viten, erfaring, følelser og fornuft. Hun har også behov for å minne om forskjellene i det å være norsk statsborger og medlem av et trossamfunn. Samarbeidsrådet for tros- og livssyns-samfunn hvor hun selv for tiden er styreleder, arbeider for likestilling mellom livssyn, religion og livssyn som et eget politisk område med utgangspunkt i menneskerettighetene, og dialog. Det er imidlertid en stor utfordring å få til et reelt likeverd.
Toleranse betyr ikke at man er like og enige. Det må være lov å spørre, være uenig og å kritisere når man først har skaffet seg tilstrekkelig kunnskap. Sandvig ønsker seg en livssynsnøytral stat med et positivt syn på religion og livssyn, et fruktbart og inkluderende samarbeid, og hvor forskjeller kan oppleves som noe positivt i seg selv.
Utdrag fra panelsamtalen
Shahla Bahrami, Bahai-samfunnet: Hvor begynner vi, for å få til et tolerant og mangfoldig
samfunn?
Anne Sender: Et samfunn som vokser så fort i mangfold, trenger lover som regulerer og viser vei, og som sier at alle ulike trossamfunn må sidestilles økonomisk.
Helge Schmidt, Den norske kirke: Har kjent på kroppen i blant hvordan det er å være minoritet i andre land. ”Vi må ta med følelsene og erfaringene i hvordan dette kan oppleves. Det er viktig å bygge en kultur i vår sammenheng.”
Bente Sandvig: ”Vi må begynne nedenfra og møte hverandre som enkeltmennesker. Enkeltmennesker kan ikke bære ansvaret for et helt kirkesamfunn. Hva en stat er, er et stort og viktig prosjekt. Viktig at ikke maktspråk dominerer.
Såzen Larsen Kusano, Den norske Sotozen Buddhist Orden: ”Toleranse er ikke noe vi kan forlange, men må fortjene ved at vi selv er tolerante.” Toleranse behøver ikke være noen motsetning til et lovverk.
Akmal Ali, Muslimsk Union i Agder: Viktig å være engasjert og i dialog med hverandre, være åpen og ta imot i alle sammenhenger; sosialt, politisk, i skolen, osv.
Helge Schmidt: Også i kirken finnes myter. For å fjerne de, trengs møteplasser. Det er lettere å forholde seg til et menneske hvis en kan holde fast på en myte.
Deltager i salen: Når det skytes mot en synagoge, hva bør andre gjøre da?
Anne Sender: ”Være der, side om side, være solidariske. Mange støttet, det var godt.”
Akmal Ali: ”I Norge har vi sett at prester, imamer og politikere har kommet sammen når muslimer er blitt ”hengt ut.”
Deltager i salen: ”Hva bygger en livssynsnøytral stat på?”
Bente Sandvig: Menneskerettigheter og demokrati, ikke statskirkeordning. Må kunne si på en positiv måte at religion og livssyn er positivt for mange mennesker. En livssynsnøytral stat tar også initiativ til minnemarkeringer i forbindelse med katastrofer, i samarbeid med tros- og livssynssamfunn.
Helge Schmidt: ”Religiøse symboler er viktige for religiøse mennesker. Hvorfor bli provosert av hijab og kors hvis det er viktig for noen? Det må kunne gå an å gi uttrykk for dette i det offentlige rom…Symboler kan være uttrykk for hvor jeg står, ikke som et religiøst maktuttrykk.”
Såzen Larsen Kusano: Viktig med kunnskap om symboler i skolen. Symbolene kan oppfattes positivt og negativt.
Akmal Ali: Å nekte bruk av symboler kan være å nekte en personlighet. Men vi kan gjerne snakke om i hvilken grad det er skadelig for andre…”Kvinner med hijab sier det er frigjørende for dem, fordi Gud sier de skal skjule sin kropp og sitt hår.”
Anne Sender: ”Det er lov å bruke hue, følelser og sensitivitet overfor bruk og misbruk av symboler politisk. Vi må tenke på det hele mennesket…” Det må vokse frem en indre overbevisning om et fritt valg. Staten kan ikke fortelle hva som er viktig og ikke viktig.
Deltager i salen: Bruk av symboler er ikke så enkle som det kan fremstilles som. De er viktige, og vi må jobbe med spørsmålene.
Shahla Bahramai: Det må jobbes med å fjerne hindringer og fordommer. ”Vi må møte hverandre som individer og spørre: ”Hvem er du? Jeg har savnet å bli spurt om hva jeg tror på.”
Helge Schmidt: ”Misjon er blitt belastet med mange fordommer. Vi må kunne snakke om den på en ryddig og respektfull måte.”
Deltager: Har vært i misjonen i mange år og i mange land – også i lukkede land – og møtt mange vennlige mennesker. ”Der måtte jeg lytte mer enn å snakke, til noen spurte: Hva tenker du?”
Bente Sandvig: Misjon er vanskelig fordi det ikke bygger på likeverdige møter. Samtidig må det være lov å misjonere, men det må lages etiske retningslinjer hvor det bl.a. spørres om hvilke motiver som ligger til grunn. Viktig å ikke blande bistand og misjon.
Jane Nelly Andrew, Den katolske kirke: Hva tenker dere i panelet om ”de andre”?
Helge Schmidt: ”Vi har en grunnleggende felles verdi om toleranse, og noen særverdier i bunnen, og må møtes ut fra disse.”
Bente Sandvig: Som humanist er ingen ting hellig, men Sandvig har respekt for de som har den oppfatningen. ”Vi har noe felles gjennom grunnloven, men begrepene ”kristen” og ”humanist” er ekskluderende.”
Anne Sender: Jødedommen advarte mot å helliggjøre steder, personer og forventninger. ”Det hellige går oppover, og er Vår Herre og menneskeverdet.”
Akmal Ali: ”Gjennom Koranen er menneskene pålagt å respektere hverandre, være fredelige og stå for rettferdighet.”
Såzen Larsen Kusano: ”Buddha advarte sine disipler om å tro de hadde funnet den absolutte sannhet. Mennesker har en iboende evne til å skille mellom det rettferdige og urettferdige. Vi må strebe etter rettferdigheter.”
Kristiansand, 4. september 2008
Liv Mørland
koordinator