Det beryktede øst-tyske sikkerhetspolitiet Stasi tapte makten. Da hjemlandet DDR ble borte under føttene på denne klandestine og brutalt
undertrykkende organisasjonen etter Berlin-murens kollaps i 1989. Her i Norge var Stasi og KGB derimot så sterke at de fra skyggene kunne gjennomføre en
motrevolusjon utover 90-tallet og slå ned enhver oppegående opprørsk motstander. Slik det skjedde med meg. Her i landet ble den skjulte makten
beholdt. Bare sminket for en ny tid. Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg er alle i virkeligheten ikke annet enn mer eller mindre uvitende marionetter. I beste fall. Som både før og etter murens fall er benyttet som statsministre. Til utad å maskere et negativt spill innad.
Særlig er grepet om det juridiske miljøet i Norge ennå en avgjørende faktor for denne skjulte maktutøvelsen. Også inn i 2010. Sovjetiske KGB og den senere russiske arvtakeren tok til seg de tidligere Stasi-agentene i Norge. Da Øst-Tyskland opphørte å eksistere i 1990. Spillet i negativ sektor som disse folkene ennå gjennomfører rett foran øynene på deg og meg, skjer på en konsistent og konsekvent måte. Profesjonaliteten er veldig høy. At bedraget ofte skjer maskert som jus, utelukker i realiteten demokratisk innsyn og kontroll.
Blendverket som blir skapt ved hjelp av denne fremgangsmåten, nemlig gjennom kontinuerlig å fragmentere entydige forhold, blir av de fleste vanlige jurister oppfattet som smart jus. Ikke smart bedrag.
Slik som det i virkeligheten er. Jurister ved domstoler og i styringsverket ellers kan derfor lett benyttes som negative kontakter. Eller mer populært sagt: Som nyttige idioter.
Slik også enhver norsk statsminister er blitt benyttet etter krigen. Uansett partifarge.
Hvordan Stortinget i alle år er blitt lurt trill rundt ved hjelp av disse bedragteknikkene, har jeg fortalt utførlig om. Blant annet meldte nasjonalforsamlingen Norge inn i NATO på falske premisser i 1949. Den oppnevnte Lundkommisjonen på like falske premisser i 1994, og snudde dermed utfallet av den kalde krigen på hodet her hjemme.
Jeg skal senere fortelle hvordan Sovjetunionen og Russland i virkeligheten bygget ny hovedflyplass i Norge. For å kamuflere tidligere aktivitet og anlegg på Gardermoen. En overivrig ingeniør ble sendt på hodet ut av vinduet fra et hotellrom i København, og Stortinget ble ved et kupp i 1992 narret til å snu den
normale avstemningsrekkefølgen på hodet.
I kjent sovjetisk stil.
Abrakadabra! Hurum var tryllet bort.
Som følge av jukset ble det mangårige milliardsluket Gardermoen vedtatt og bygget. Nok et nasjonalt bedrag. Med alle sine uforutsette skandaler.
Jeg opplevde begynnelsen av denne saksbehandlingen på kloss hold. Da jeg var en del av den politiske ledelsen i Forsvarsdepartementet. Det som begynte som et narrespill, endte også som et narrespill.
Noen år etterpå.
En sambygding av meg, Kjell Opseth, var dum nok til å bli satt på denne oppgaven som samferdselsminister.Følgen er en flyplass som burde ha vært oppkalt etter Josef Stalin.
Flere ganger etter murens fall er det gjennomført kamuflerte politiske drap og drapsforsøk.
For deretter å narre presse, politi og domstoler til å medvirke til å maskere det virkelige forholdet.
Dette skjedde på Orderud fra 1999.
Dette skjedde med meg fra 1996.
Dette er skjedd med langt flere enn du tror.
Dagens byråkratiske SV-styre er en følge av KGB og Stasis vellykkede motrevolusjon.
Dette er sannheten.Grunnlaget for norske regjeringer kan fremstå som resultat av frie og demokratiske valg, men ingen av dem var blitt valgt uten dette skitne og hemmelige spillet fra kulissene.
Selv tjue år etter Berlinmurens fall er makten bak makten slik. Jeg forteller ikke humbug på denne hjemmesiden. Jeg forteller om humbug.
Om politisk magi, bløff og svindel. Om sosialismens virkelige kjerne. Rett og
slett. Der fantasien slutter, begynner nemlig virkeligheten.
"Slike som deg blir bare borte, de forsvinner bare stille og rolig", sa en tidligere informasjonssjef i "oljå" til meg. Ganske tørt. I Stavanger på slutten av nittitallet.
I en enda mer gjennomkorrumpert stat. Nemlig Norge.Da bodde jeg nemlig i Stavanger. I en gjennomkorrumpert by.
Ja, vi kunne.Hvor Stasi og KGB ikke hadde vanskeligheter med å manipulere enhver myndighet. Organisasjonen i seg selv var den politiske mafiaens best forsvar. Enten det var snakk om byen eller landet.
Nå skriver vi 2010. Årene er gått. Ennå er jeg ikke borte. Ennå kan jeg. Selv om det har holdt hardt mange ganger.
Den politiske friheten min er likevel blitt klart forbedret de siste årene. Det samme er den personlige sikkerheten. Noe jeg kan takke blant andre USA og internett for. Pluss meg selv og etter hvert også et mer våkent norsk politi.I alle disse tøffe årene her i Norge. Etter at Berlin-muren falt ute, men ikke her hjemme.