En britisk rapport konkluderer med at Russlands president Vladimir Putin «sannsynligvis» godkjente giftdrapet på sin kritiker Aleksandr Litvinenko, en tidligere spion, i London i 2006. Drapsmennene hadde tilknytning til den russiske sikkerhetstjenesten FSB.
Britene kan ha rett. I så fall leverer de en bekreftelse av de verste antagelsene om mannen på toppen av maktpyramiden i Moskva. Den vil også invitere til lignende konklusjoner om andre drap, for eksempel det på menneskerettighetsaktivisten Anna Politkovskaja, også i 2006, og det på opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov i fjor.
Putin knyttes til Litvinenko-drapet i ny rapport
Sammenhengen kan også være en annen, en som i utgangspunktet er mindre dramatisk, men i praksis vel så urovekkende.
Selvtekt?
I sin omfattende og høyt ansette biografi om Adolf Hitler, ga historikeren Ian Kershaw innsikt i hvordan autoritære systemer kan fungere. Kershaw søkte svaret på om Hitler selv hadde beordret jødeforfølgelsene, men kom til at de i starten snarere var drevet av at nidkjære undersåtter gjorde det de trodde føreren ville.
Uhygge. Drapet på Aleksandr Litvinenko er skumle saker, uansett konkret forklaring.
Eksperter: - Litvinenko-rapport får neppe konsekvenser
Det er et langt stykke fra Hitlers Tyskland til Putins Russland, men denne mekanismen kan være et fellestrekk: At Russlands sikkerhetsstyrker og andre aktører med makt utfører overgrep i den tro at de gagner regimet, uten at presidenten selv har beordret dem.
Også Josef Stalins regime i Sovjetunionen ble i perioder preget av utstrakt selvtekt nedover i rekkene.
Rettsløshet
Man kan til og med tenke seg at Vladimir Putin egentlig ikke ønsket noen drap, men at han - for å beholde sin autoritet - heller ikke våger å utfordre strukturene han trenger støtte fra.
Feiden mellom Litvinenko og Putin skal ha vært personlig, og så hard at eks-spionen anklaget presidenten for å være pedofil.
TweetDel
Dagens Russland er så lite gjennomsiktig at det er vanskelig å la være å spekulere.
Ett av spørsmålene gjelder nettopp hvor stor makt Vladimir Putin har. Er han en allmektig mesterhjerne av typen vi kjenner fra James Bond, en brikke i ulike krefters maktspill, eller noe midt mellom ytterpunktene, kanskje også med gode intensjoner?
Enke ber Cameron om sanksjoner etter Litvinenko-rapport
At dagens Russland preges av rettsløshet, er det i alle fall liten tvil om. Slik situasjonen er nå, er det forholdsvis lett å tenke seg at «noen» kan ha begått et drap for å glede presidenten.
I 2006, da drapet på Litvinenko skjedde, fremsto Putin ennå ikke som allmektig. For eksempel ble Dmitrij Medvedev, som senere fikk låne presidentkontoret i en periode, sett på som en modererende kraft. Var samfunnet råttent nok for et slikt drap allerede da?
Pedofilianklage
Et argument for at den britiske kommisjonen kan ha rett i sin antagelse om Putins aktive medvirkning, er et mulig, konkret motiv som skisseres i rapporten. Feiden mellom Litvinenko og Putin skal ha vært personlig, og så hard at eks-spionen anklaget presidenten for å være pedofil. Putin skulle angivelig ha fjernet et videobånd av seg selv i omgang med unge gutter fra FSBs arkiv.
Uansett er det vanskelig å tro at Alexander Litvinenko ble forgiftet av andre grunner enn feiden med Vladimir Putin. Ikke hvem som helst har for eksempel tilgang til flytende radioaktivt materiale å helle i teen til folk.