KGB agenter i Norge

[BmOnline]

USA vil ikke dele østtyske spionavsløringer med Norge

Nordmannen med kodenavnet «Hein» ga opplysninger om norske ubåttokt og forsvarsinstallasjoner, samt interne forhold i regjeringen og Arbeiderpartiets ledelse.

Det kryr av KGB-agenter i Norge- fortsatt.

Noen av Stasi-informantene som rapporterte om norske forhold:

XV/5368/62, «Lanze»
XV/872/74, «Cello»
XV 22/65, «Denkmal»
XV 446/81, «Rother»
XV 5630/84, «Erna»
XV 13073/60, «Main»
XV/168/67, «Laeufer»
XV/3881/80, «Boehme»
XV/3334/86, «Kilian»
XV 354/71, «Hafen»
I/1143/65, «Becker»
XV/190/63, «Rose»
XV/96/72, «Peter»
XV/483/68, «Roedel»
XV/2094/86, «Stein»
XV/4964/86, «Hellmuth»
XV/15905/60, «Adler»
XV 333/69, «Topas»
XV/268/68, «Loewe»
XV/2178/74, «Zielke»
XV/819/66, «Weber»
XV 343/63, «Fischer»
XV/2870/77, «Haendler»
XV/381/69, «Harry»
XV/378/68, «Gerald»
XV/121/72, «Freitag»
XV/19114/60, «Engelmann»
XV/18243/60, «Fichtel»
XV/192/73, «Schneider»
XV/6603/80, «Froebel»
XV/4539/83, «Gast»
XV/4070/70, «Lorenz»
XV/3631/74, «Fellow»
XV/2904/78, «Pirol»
XV/399/74, «Zentrum»
XV/3199/82, «Maurer»
XV/47/68, «Erich»
XV/1981/72, «Anders»
XV/6711/80, «Mende»
XV/144/69, «Physiker»
XV/2306/81, «Sammler»
XV 13674/60, «Schwarz»
XV 167/71, «Max»


I juni 2014 rettet norske myndigheter en henvendelse til CIA for å komme til bunns i om nordmenn spionerte for det østtyske statssikkerhetstjenesten Stasi under den kalde krigen.

Da Berlinmuren falt, klarte den amerikanske etterretningstjenesten å kuppe nøkkelen til det omfattende Stasi-arkivet:

De såkalte Rosenholz-filene avslører identitetene som skjuler seg bak registreringsnumre og kodenavn.
Syv aktive da Berlinmuren falt

Spionasjen foregikk helt til Berlinmurens fall i 1989, men ingen av agentene er tiltalt eller dømt i Norge. De fleste rapportene dreier seg om forsvar, politikk og etterretning.

Over 30 av informantene var norske borgere. De ni mest aktive som ga opplysninger om Norge til det østtyske kommunistregimet, sendte over 600 rapporter fra 1969 til 1989.
Rapporten om det norske ubåttoktet ble sendt av nordmannen «Hein». FOTO: KJELL PERSEN / TV 2
Rapporten om det norske ubåttoktet ble sendt av nordmannen «Hein». FOTO: KJELL PERSEN / TV 2

I 2011 bekreftet daværende justisminister Knut Storberget at Politiets sikkerhetstjeneste har dokumenter fra Stasis arkiver. Syv norske borgere var aktive agenter i 1989, heter det i en redegjørelse fra overvåkingssjefen i februar 1997.
BLANT DE MEST AKTIVE: To rapporter «Hein» leverte til den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi 9. desember 1981. De omhandlet det norske kampflyet F-16 og hvordan regjeringsskiftet påvirket de «militærpolitiske aktivitetene» i Norge. Begge rapportene gikk til KGB samme dag. FOTO: KJELL PERSEN / TV 2
BLANT DE MEST AKTIVE: To rapporter «Hein» leverte til den østtyske sikkerhetstjenesten Stasi 9. desember 1981. De omhandlet det norske kampflyet F-16 og hvordan regjeringsskiftet påvirket de «militærpolitiske aktivitetene» i Norge. Begge rapportene gikk til KGB samme dag. FOTO: KJELL PERSEN / TV 2
Noen av Stasi-informantene som rapporterte om norske forhold:



«Lanze» har 513 meldinger, ifølge Stasi-ekspert Helmut Müller-Enbergs.

TV 2 har gjennomgått utskrifter fra Stasis elektroniske databank fra 1969 til 1989, og kan i dag gjengi innholdet i noen av de minst 50 rapportene som den norske agenten «Hein» ga til Stasi.
Ubåttokt og grensekontroll

Dokumentene avdekker at «Hein» ga opplysninger om norske forsvarsplaner og forsvarsinstallasjoner, interne forhold i regjeringen og Arbeiderpartiets ledelse.

I mange tilfeller ble rapportene videresendt samme dag til KGB. Den jevne strømmen av rapporter fra «Hein» utover 1980-tallet, stoppet imidlertid opp sommeren 1983.

Så, først ti måneder etter at byråsjef Arne Treholt ble pågrepet og siktet for spionasje, sendte «Hein» tre rapporter til Stasi. Den ene av dem, en tre siders rapport om hvordan norsk grensekontroll utøves, ble sendt til Stasis residentur på Kypros.

En annen rapport på tre sider som omhandlet norske ubåter på rekognoseringstokt i Østersjøen, gikk til KGB samme dag.

«Hein» hadde registreringsnummeret XII/33/72, noe som betyr at den østtyske spionasjetjenesten enten vervet ham eller opprettet en mappe på ham i 1972.

Mappen hans ble høsten 1999 sperret for innsyn i Tyskland, angivelig etter anmodning fra norske myndigheter. Årsaken var trolig at Politiets overvåkingstjeneste (POT) jaktet på mulige norske Stasi-spioner, og «Hein» var en av de viktigste. Allerede i november 1995 spurte POT tyskerne om ni navngitte nordmenn i Stasi-arkivene.

Justisminister Grete Faremo måtte gå av da det ble avslørt at POT undersøkte Berge Furre mens han var medlem av Lund-kommisjonen, og Riksadvokaten beordret stans i undersøkelsene. Etterforskningen mot «Hein» ble senere henlagt. I 2003 ble arkivopplysningene om «Hein» tilgjengelig i Tyskland.

Hvem var «Hein»? Tilhørte han Arbeiderpartiets ledelse?

«Hein» synes å ha vært godt orientert om en lederstrid i Arbeiderpartiet, samtidig som østtyskerne også fikk vite om det norske militærets syn på atomvåpenfrie soner i Nord-Europa. Disse rapportene ble videresendt til KGB samme dag som Stasi fikk dem, i september 1981.

Tre måneder tidligere hadde Stasi fått en firesiders rapport om Arbeiderpartiets syn på kjernevåpen. Også disse opplysningene gikk samme dag til KGB.

På 1970-tallet informerte «Hein» det østtyske regimet om tilstanden til den norske hæren og norske forsvarsplaner fra 1979 til 1983, og han rapporterte om norske maoister. En rapport i mars 1978 omhandlet Ap-regjeringen og spørsmålet om vesttyske tropper på norsk jord.

Disse rapportene ble også sendt til KGB samme dag:

Februar 1981: Om hvordan ledelsen i den norske fagbevegelsen forholder seg til Polen.
April 1981: Om Ap-regjeringens interne diskusjoner knyttet til Madrid-forhandlingene og etableringen av atomvåpenfrie soner.
Februar 1982: Den nye AWACS-basen i Norge.
Juli 1982: Orientering i Arbeiderpartiets stortingsgruppe om norsk forsvarspolitikk.
Juli 1982: Radaranlegget på Flekkerøy.

CIA-nei til norsk innsyn

I alt rapporterte over 350 personer om norske forhold under den kalde krigen, men hvem som skjuler seg bak kodenavnene i Stasis arkiver, forblir en CIA-hemmelighet. For tidligere i år fikk Politiets sikkerhetstjeneste svar fra USA: CIA kommer ikke til å utlevere de såkalte Rosenholz-filene til Norge.

– Justis- og beredskapsdepartementet har i mai 2015 fått tilbakemelding fra amerikanske myndigheter. Tilbakemeldingen tilkjennegir at det ikke foreligger annet eller ytterligere materiale som kan stilles til rådighet for norske myndigheter, opplyser seniorrådgiver Anne Rustad i Justis- og beredskapsdepartementet til TV 2.

Kommentar bmo:

Er det virkelig noen som tror at bandittene vil avsløre seg selv? Det kryr av avskum i politikken, i politiet, i domstolene og forsvaret. Hvor de alle sitter til "halsen i det".
Regjeringen, tinget og departementene er intet unntak. Så her er det frem med barberkniven!

Hele vesten ligger og bader i sitt eget blod.

[BmOnline]

Når det kommer til stykket- så skal liksom ulven spørre seg selv om hvor mange lam som er drept?

Justisminister Grete Faremo (Ap) sier at den delen av Stasis spionarkiv som ligger hos CIA er av historisk interesse, og at norske myndigheter vil bidra til at vi får innsyn.

Via ukjente veier havnet arkivkort fra det østtyske hemmelige etterkrigspolitiet Stasi på amerikanske hender etter murens fall.

Arkivet – som omtales som Rosenholz-arkivet – kan inneholde opplysninger om agenter og informanter på norsk jord under den kalde krigen. Nå bør det hentes hjem, mener justispolitiker Anders B. Werp fra Høyre.

– Vil justisministeren ta initiativ til å få alle opplysninger i dette arkivet om Stasis aktiviteter i Norge utlevert fra CIA? spurte Werp i en interpellasjon i Stortinget tirsdag.

Les også: PST-sjefen har Faremos tillit
Omfattende

Werp viste til en fremtredende Stasi-forsker som mener arkivet kan inneholde så mange som 1.886 rapporter fra Norge, og at hele 85 prosent av disse er knyttet til politikk, militære spørsmål og forhold knyttet til etterretningen.

– Det er grunn til å tro at disse informantene var innsidere, og i liten grad emigrerte østtyskere, sa Werp.

Samtidig understreket han at det å ha navnet sitt i arkivet ikke trenger bety at man var spion for DDR – det kan for eksempel innebære at østtyskerne bare ønsket å gjøre fremstøt.

Les også: LO-topp var Stasi-agent
Vil bidra

Faremo gjorde det klart i sitt svar at det ikke er noen oppgave for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å be om å få Rosenholz-filene utlevert til Norge. Samtidig sa hun at norske myndigheter vil bidra.

– En hjemføring av Rosenholz-filene er Justisdepartementets ansvar. Nå må vi undersøke hvordan og når dette kan skje. Jeg lover å gå inn i dette med full kraft, sa Faremo.

Werp mener på sin side at arkivet kan inneholde opplysninger som ikke er foreldet, og sier at disse i så fall må etterforskes. Han ville gjerne ha et mer detaljert svar fra Faremo på hvordan hun vil bidra til å få arkivet utlevert.

Faremo svarte da at Stasi-dokumentene utvilsomt er «historisk viktig materiale» som kan «bringe nytt lys over den kalde krigens historie også for Norge».

– Målet må være å sikre tilgang til materialet og få det belyst, men også å ta vare på sikkerhetsmessige forhold. Dette er forhold som kan være krevende for mange, sa hun.

https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/ ... tasi-arkiv

Kommentar bmo:
Ja, dette er forhold som kan være krevende for Grete Faremo og Co. Les AP og V-H aksen.
Legg spesielt merke til at Faremo sier at de skal bidra, dette betyr egentlig det motsatte. Slik er det med maskirovka fra Kreml.