Mehamnulykken 11. Mars 82.

Jeg arbeidet innen samferdsel, 30 år i Luftfartsverket.

I dag kalles det Avinor.

Moderator: BmOnline

Forumregler
Både statens Vegvesen og Luftfartsverket ble rasert av Globalistene.

Var det en Harrier som forårsaket twinotterhavariet i mars 82?

Du kan velge 1 alternativ

 
 
Vis resultater

Mehamnulykken 11. Mars 82.

UNREAD_POST BmOnline » Tor Nov 27, 2008 7:14 pm

Denne dagen var jeg på jobb i Luftfartsverket ved Kirkenes Lufthavn.
Jeg lukket igjen kabindøren på LN-BNK denne formiddagen før det tok av fra Kirkenes.

Minutter før det skulle lande, mens det var ved Omgang fyr, fikk vi en bekymret melding på internlinjen, twinotteren var savnet. Min vaktsjef Jan Johnsen sa med en gang, sitat: "Nå har de engelske harrierne vært på ferde". Vi hadde mye kontakt med flyvere fra forsvaret og hørte ofte hva engelske piloter foretok seg på natoøvelser av dem. Jo, de var engstelige for at noe skulle hende under "haiketurene." (De fløy under eller oppå et sivilt fly i skyggen for radaren.) Nå hadde jeg også en onkel som arbeidet som Major ved Bardufoss Flystasjon, Luftforsvaret. Han var ofte på besøk hos meg på Høybuktmoen, fordi der var stasjonert helikoptre som fløy opp til Viksjøfjellet med personell og utstyr. Min onkel hadde ansvaret for at helikopterne var i topp skikk, og i den forbindelse hadde vi ofte besøk av ham.
Vi på vakta kjente godt disse pilotene og vi snakket mye om Nato-øvelsene. Og det var følgelig friluftsliv og fiske som mange av disse også delte med oss. Onkel Gullik som bodde og jobbet på Bardufoss i Luftforsvaret, fortalte meg at det var en Harrier som hadde forårsaket denne ulykken. Han og en medarbeider hadde vært inne i hangaren selv og sett på ulykkesflyet, og sa at det var grønnmaling under Harrierens høyre vinge, som ikke kunne stamme fra annet enn Twin-otteren, LN-BNK.

LN-BNK-001-740.jpg
Balansevekten på i toppen av haleroret ble slått av i det voldsomme sammenstøtet med Harrieren. Grønnmalingen ble avsatt fra haleroret under den engelske jagerens høyre vingerot, sa min Onkel som arbeidet og var sjef for Hangaren hos Flyforsvaret i Bardufoss.

Under hevningen av vraket, fant man ikke balansevekten på sideroret til LN-BNK.
På harrieren som stod på hangaren i Bardufoss var det merker under den, og grønnmaling fra Twinotteren. Ingen fikk lov å gå inn i hangaren, den var stengt fysisk med væpnet personell. Men noen kom seg inn bakveien, som hadde nøkler og beskuet harrieren som stod innelåst. Det var Birger Kristensen og min onkel som kom seg inn bakveien (luftekanalene) til hangaren som Harrieren stod parkert inne i. De hadde lagt ut oljesamlere under flyet fordi disse lekker olje fra de mange sylindere som fins til å kontrollere, fly dem. Under høyre vinge så han store bulker og samme grønnfarve som fins oppå haletippen på twin-otteren. Mystisk er det, at ikke han og andre som hadde sitt arbeide her på Bardufoss er blitt avhørt av noen av havarikommisjonens ledere, Mohr og Gregusson? Skulle sannheten forties? Det ser ikke værre ut.

http://bmonline.no/html/hovring.html

Forsvaret opphever taushetsplikten for personell i perioden for ulykken:

http://www.mil.no/start/article.jhtml?articleID=31662

Vg nett:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=6672146


BmOnline

Ps: Jeg undrer meg på hvorfor ikke militært personell som arbeidet ved hangaren den dagen harrieren stod parkert der, er blitt avhørt?
Jeg har snakket med personell som hadde meget alvorlige opplysninger om saken. Skadene på harrieren var forklart med rikosjetter. Hvorfor fikk ikke militært personell som hadde sitt arbeide her, adgang til hangaren?
Var LN-BNK blitt beskutt? En plate ble funnet på et fjell i luftleden for flyruten med mystiske hull i, hvor kulene gikk utenfra og inn.
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 1715
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
URL: bmonline.no

Re: Mehamnulykken 11. Mars 82.

UNREAD_POST BmOnline » Fre Feb 27, 2009 1:31 pm

Mer om ulykken den 11 Mars 82.
Torsdag 11. mars 1982 ca. kl. 13.25 styrtet et Twin Otter-fly fra Widerøe i sjøen utenfor Gamvik på Finnmarks-kysten. Flyet var i ordinær rute fra Berlevåg til Mehamn da ulykken inntraff. 15 mennesker omkom i flystyrten. Alle unntatt flyets kaptein, ble seinere funnet.
Ulykken ble som vanlig gransket av den offentlig oppnevnte flyhavari-kommisjonen. Kommisjonen ble den gangen ledet av general-løytnant Wilhelm Mohr.
Først to år etter ulykken, la kommisjonen fram sin rapport. Den fortalte at årsaken til ulykken var kraftig turbulens kombinert med en rekke andre årsaker, blant annet kapteinens helse-tilstand. Alle antydninger fra vitner om at flyet kunne ha kollidert, ble avfeid av kommisjonen.
Men saken var ikke avsluttet med det. Fem år etter ulykken, i 1987, ble det nemlig framsatt nye påstander om en kollisjon. Da sto også nye vitner fram og snakket åpent om en engelsk Harrier-jager som hadde landet på Bardufoss med skader. Det skulle ha skjedd en stund etter at Widerøe-flyet styrtet.
Resultatet av de nye opplysningene ble at flyhavari-kommisjonen ble utvidet med tre medlemmer og bedt om å se på saken på nytt - fortsatt under ledelse av Wilhelm Mohr. Men konklusjonen ble stort sett den samme som første gang.
I forbindelse med at det 11. mars i år var 20 år siden ulykken skjedde, begynte den å dukke opp igjen i mediene. Og etter at NRK's "Brennpunkt-redaksjon" forleden sendte et program om ulykken og granskningen av den, er det nå duket for en tredje granskning. Og denne gangen er det ikke bare ulykken, men også den tidligere granskningen, som skal under lupen.
Red anm:
Merk dere at granskingen de har forespeilet oss- bare er tøv og støv- de vil ALDRI innrømme at LN-BNK ble både skutt på og truffet i halen av en Harrier som skulle "haike", men klarte ikke å beregne godt nok og traff LN-BNK i haleroret i et forsøk å unngå kollisjon.


For at leserne våre skal få en oversikt om hva som er nytt og hva som ikke er nytt i det som nå kommer fram, har vi gravet i det elektroniske arkivet til "Punktnytt" og funnet det vi brakte av meldinger om saken for 14-15 år siden - altså før, under og etter den andre granskningen i 1987/88. Datoene foran meldingene, er da meldingene sto på trykk i "Punktnytt":
19. JANUAR 87:
- Widerøe-flyet som havarerte ved Gamvik i Finnmark for fem år siden, kan ha kollidert med et annet fly. Det skriver avisen "Fremover". I denne fly-ulykken mistet 15 mennesker livet. Samtidig antyder avisen at gransknings-kommisjonen etter ulykken holdt tilbake viktige opplysninger om dette.
Ulykkes-kommisjonen kom senere fram til at en av grunnene til den tragiske ulykken, skyldtes feil fra pilotens side.
- Jeg vil ikke avvise at ulykken kan skyldes en kollisjon med et annet fly. Det sier formannen i flyhavari-kommisjonen, general-løytnant Wilhelm Mohr. Men han benekter at kommisjonen bevisst har holdt tilbake opplysninger.
--
20. JANUAR 87:
- Widerøe-ulykken utenfor Mehamn i Finnmark i 1982, ble forårsaket av et jagerfly eller en rakett.
Det sier en sjefs-flyger i Widerøe. Han er bror av kapteinen som omkom i ulykken.
- Jeg utelukker ikke at Widerøe-flyet kan ha kollidert med et fly som ikke er registrert av Forsvarets radar. Det sier formannen i flyhavari-kommisjonen, Wilhelm Mohr. Men han tilføyer at det ikke kan ha vært fly fra Forsvaret eller Norges allierte.

Kommentar bmo: Hvorfor ble ikke tankbilsjåføren i Banak forhørt? Han kunne fortelle at flyene var der og tanket opp, les Harrier. Så enkelt er det å drive etterforskning om man bare vil.
--
21. JANUAR 87:
- Flyulykken utenfor Finnmarks-kysten i 1982, skal granskes på nytt.
Det opplyser departements-råd Erik Ribu i Samferdsels-departementet til "Arbeiderbladet". Flyhavari-kommisjonen skal spesielt se nærmere på påstandene om at det var andre fly utenfor Mehamn, da Widerøe-flyet styrtet.
- En av de 15 som omkom i Widerøe-ulykken, kom alvorlig til skade lenge før flyet styrtet i sjøen.
Det skriver avisen "Fremover". Opplysningene er hentet fra funn-rapportene, men er ikke med i havari-rapporten.
--
22. JANUAR 87:
- Det ble registrert flere fly på radar-bildene av Widerøe-flyet som styrtet ved Mehamn i Finnmark i 1982. Det sier en tidligere radar-operatør til avisen "Fremover".
- Dette styrker min teori om at Widerøe-flyet kolliderte med en annen flygende gjenstand.
Det mener sjefs-flyger Jon Hovring i Widerøe.
I Forsvars-departementet blir det opplyst at video-båndet med radar-bilder fra Widerøe-havariet er slettet.
--
23. JANUAR 87:
- Var et britisk Herrier jagerfly i nærheten av Widerøe-flyet som styrtet i Finnmark i 1982? Dette blir hevdet av Narvik-avisen "Fremover". Avisen viser til pålitelige kilder.
- Forsvaret har ikke fått bekreftet at det britiske jagerflyet kan ha vært i det aktuelle området.
Det sier general Per Utgård, som er kommandør for luft-forsvaret i Nord-Norge.
- Derimot er det registrert at et skadd fly landet i Bardufoss ulykkes-dagen. Men dette flyet tok av fra Tromsø en time etter at Widerøe-flyet styrtet. Det kan derfor ikke ha vært i det aktuelle området på ulykkes-tidspunktet, sier general Utgård.
- Jeg så et jagerfly så tett inntil Widerøe-flyet, som styrtet for fem år siden, at det så ut som de to flyene nærmest smeltet sammen.
Det forteller fisker Celius Samuelsen fra Vesterålen til "Verdens gang".
- Etter dette steg jager-flyet raskt. Samtidig kom det ut svart røyk bak. Dette oppfattet jeg som at jager-flygeren ga gass, sier Samuelsen. Han så forøvrig ikke Widerøe-flyet etterpå.
--
26. JANUAR 87:
Flygerne som har kritisert rapporten etter flyulykken i Finnmark, nekter å forklare seg for den nåværende flyhaveri-kommisjonen. Flygerne er skeptiske til at kommisjonen skal vurdere sin egen rapport.
--
27. JANUAR 87:
- Flyhaveri-kommisjonen tar opp igjen granskingen av flyulykken utenfor Gamvik i 1982. Dette er klart etter et møte mellom samferdsels-minister Kjell Borgen og flyhaveri-kommisjonens formann, general-løytnant Wilhelm Mohr, i går. Kommisjonen blir utvidet med tre nye medlemmer: en radar-ekspert, en teknisk ekspert og en jurist.
- Utvidelsen er ikke et uttrykk for mistillit til kommisjonens tidligere arbeid, sier samferdsels-minister Kjell Borgen. - Det er nye opplysninger som blant annet har sammenheng med radar, som er kommet til nå. Dette ønsker departementet å få belyst ved å ha med en radar-ekspert i kommisjonen. Dessuten har det vært reist spørsmåls-tegn om hva som må ha skjedd med skroget.
--
4. FEBRUAR 87:
- Øyenvitner i Gamvik ga i går verdifulle opplysninger til flyhaveri-kommisjonen etter ulykken i 1982.
Det sier formannen i kommisjonen, general-løytnant Wilhelm Mohr. Han var selv i Gamvik i går. Men han vil ikke si hva slags opplysninger han har fått.
--
16. MARS 87:
På Varanger-halvøya i Finnmark er det funnet rester av et fly. Delene kan ha tilhørt Widerøe-flyet, som havarerte i 1982.
- Funnene er interessante. Dette kan være restene av balanse-roret på Widerøe-flyet, som hittil ikke er funnet. Det sier flyhavari-kommisjonens formann, Wilhelm Mohr, til avisen "Nordlys".
--
28. JANUAR 88:
Flyhavari-kommisjonen kommer til å bli stående med samme konklusjon som sist, når den legger fram sin nye rapport etter Widerøe-ulykken ved Gamvik i 1982. Flykapteinens helse blir et enda mer sentralt punkt i den nye rapporten enn i den forrige. Den nye rapporten kan tidligst legges fram ved påske-tider. Dette opplyser lederen i Flyhavari-kommisjonen, Wilhelm Mohr, til "NRK". I rapporten blir det uttrykkelig skrevet at ingen militære fly var i området da Widerøes Twin Otter-fly havarerte i 1982.
--
30. AUGUST 88:
Samferdsels-minister William Engseth har sendt et brev til flyhavari-kommisjonen, der han ber kommisjonen om å vurdere å ta inn et vitne-utsagn fra førskole-lærer Grethe Mortensen i Gamvik i kommisjonens nye rapport om Gamvik-ulykken i 1982. ... Grethe Mortensen hevdet i 1982 at hun så et jagerfly forsvinne og sjøsprut samtidig som flyet styrtet.
Mortensen har klaget til Samferdsels-departementet over at hun er nektet å høre lydbånd-opptakene av sitt vitne-utsagn. Hun har også klaget til kommisjonen over den behandlingen hun fikk under et besøk i kommisjonens lokaler på Fornebu for en tid siden.
Det er på det rene at et britisk jagerfly landet med skader på skroget på en flyplass i Nord-Norge umiddelbart etter flyulykken. Dette flyet hadde vært på skyteøvelse. Dette forholdet, sammen med Mortensens vitneutsagn, førte til spekulasjoner, som igjen førte til at flyhavari-kommisjonen måtte granske ulykken på nytt. I den nye rapporten presterer altså kommisjonen å utelate det vitne-utsagnet som førte til spekulasjonene.
Formann i flyhavari-kommisjonen er tidligere general i Flyvåpenet, Wilhelm Mohr. Han er forundret over brevet fra Samferdsels-ministeren og tolker det som et rent diktat.
--
9. SEPTEMBER 88:
Flyhavariet med Widerøe-flyet i Mehamn i Finnmark 11. mars 1982 kunne ha vært oppklart hvis viljen hadde vært tilstede. Dette hevder journalist Bjørn Nilsen og de to andre forfatterne i en ny bok om ulykken. I boken blir ulykken satt inn i en større militær-politisk sammenheng, og forfatterne hevder at hensynet til "rikets sikkerhet" har vært viktigere enn 15 menneskeliv. Nilsen mener at denne saken ikke må avsluttes når flyhavari-kommisjonens nye rapport nå blir offentliggjort. Det bør settes ned en ny og uavhengig kommisjon, fordi gransknings-arbeidet hittil ikke holder mål.
- Det er ikke gjort et profesjonelt og systematisk undersøkelses-arbeid, sier Bjørn Nilsen.
--
7. OKTOBER 88:
Den nye rapporten etter Mehamn-ulykken i 1982 i Finnmark, ble offentlig-gjort i går. Flyhavari-kommisjonen avviser fortsatt at Widerøe-flyet kan ha kollidert. Kommisjonen mener at en kombinasjon av turbulens og rorbruk er årsaken til at hale-partiet brøt sammen og at flyet styrtet. I rapporten peker kommisjonen på at helse-tilstanden til kapteinen ikke var tilfreds-stillende. Ett av vitnene i saken vurderer nå injurie-søksmål mot kommisjonen.
- Widerøe-flyet som havarerte ved Mehamn i 1982, hadde større skader før det styrtet i sjøen, enn det flyhavari-kommisjonen hevder.
Det skriver avisen "Fremover", etter å ha snakket med lederen for mine-dykkerne som fant vraket. Flyvraket skal også ha lagt i en helt annen retning enn det flyhavari-kommisjonen hevder.

Kopi: fra Foreningen Norges døvblindes hjemmeside
Konturene fra en dekkoperasjon, Les mer
http://www.friheten.no/interv/2002/11/harri.html


BmOnline


Mehamn-ulykka: Konturene
av en dekkoperasjon

Friheten har intervjuet flykaptein Sven Vidar Bottolvs i Bardu. Han var til 1990 ansatt i Widerøe, og gikk fra da av over i SAS Commuter.
På et tidlig tidspunkt begynte han å få mistanke om at noe var galt når det gjaldt Mehamn-ulykka. Og han kan fortelle om en del svært spesielle opplevelser på grunn av sin interesse for denne saka.

Av Hartvig Sætra

Opplevelser som neppe kan forklares på annen måte enn at noen har noe å skjule. Ulykka skjedde 11. mars 1982, og flyet blei funnet utenfor Koifjorden ved Gamvik.

F: Når fikk du først mistanke om at det var noe som ikke stemte med Mehamn-ulykka?
SVB: På ulykkesdagen hørte jeg en vitneforklaring i radio som tydet på at flyet falt ned rett utfor Gamvik. Jeg fløy neste morgen over området, og la merke til at letefartøyene holdt på i Tanafjorden, og det var åpenbart feil plass. Derfor varskudde jeg fra om dette, men letinga fortsatte på samme sted inntil noen fiskere registrerte vraket på ekkolodd utenfor Koifjorden. Hvorfor ble det lett i fire dager på feil sted, i strid med vitneutsagn og opplysninger fra radarutskriften?
Kommentar BmOnline: Jo, de lette på feil sted med viten og vilje, fordi ugjerningen ved havariet skulle skjules, da de først var nede med dykkere og fjernet beviset, nemlig balansevekta bak på roret på twinotteren. Derfor var de og lette på feil sted. Som alle nå vet, balansevekta ble aldri funnet offisielt.

F: Hva med de Harrier-flyene som mange har meldt om på denne dagen?
SVB: Mange sivile vitner på Østfinnmarks-kysten så disse. Nå har også militære vitner stått fram og sagt det samme, blant andre sjefen på radarstasjonen på Gumpen i Sørreisa. Jagerne var åpenbart i et område der norske myndigheter hadde nedlagt flyforbud for NATO-fly på grunn av det ømtålige forholdet til Sovjet.

Jeg fikk vite fra to kilder på flyplassen i Tromsø at en skadet Harrier hadde meldt ankomst til Tromsø like etter ulykken. Men den Harrieren som landet i Tromsø, virket ganske uskadd. Derimot gikk en skadet Harrier ned på Bardufoss. Det virket som om de to maskinene har byttet flightnummer i lufta. Sannsynligvis for å forvirre norske myndigheter.

Merkene på Harrieren på Bardufoss, som noen ganske få personer har sett, ble forklart med «bird strike eller rikosjett fra maskinkanonene». Men jeg fikk konstatert på et tidlig stadie at denne jageren aldri var i skytefeltet. Noe som også vakte mine mistanker, var de svært så fantasifulle forklaringene på ulykken som kommisjonen etter hvert omga seg med. Slikt skjer kort og godt ikke i lufta.

F: Har du sjøl sett NATO-fly på ulovlige tokt øst for 24. lengdegrad?
SVB: Ikke jagerfly. Men før ulykken observerte jeg en rakett eller en drone som passerte nær flyet ved Honningsvåg. Ellers så jeg aktivitet på russisk side. Men blant annet min kollega Haoko Tveitt så ukjent trafikk på et annet tidspunkt. Det kunne være NATO-fly, men beskrivelsen er ikke eksakt, så det kunne også være russiske fly som «testet» norsk beredskap. I dette området forekom det provokasjoner fra begge sider. Men det merkelige er jo at Tveitt møtte benektelser fra Forsvaret, enda deres radarer må ha observert flyene, uansett deres nasjonalitet.

F: Når begynte du å samle stoff omkring Mehamn-ulykka?
SVB: Umiddelbart etter ulykken.

F: Hvorfor startet du dette arbeidet?
SVB: Søksområdet etter vraket syntes å være helt uriktig med bakgrunn i funn av vrakrester, vitne utsagn og utskriften av radarbilde.

F: Men disse undersøkelsene brakte deg opp i vanskeligheter?
SVB: Det kan man godt si. Jeg og familien ble utsatt for telefonterror av verste sort, trusler, innbrudd, og en form for sabotasje som sannsynligvis har forbindelse med saken.

F: Kan du presisere hva som skjedde?
SVB: Telefonterroren varierte fra konkrete trusler om drap eller å skade familien hvis jeg ikke sluttet med å blande meg inn i etterforskningen av ulykken, antydninger om sex utenfor ekteskapet, til stønning, pesing. Rundt huset skjedde det merkelige ting. For eksempel ble traktoren utsatt for hærverk. En dag hadde noen forsøkt å henge bikkja i lenken, uten å lykkes. Men de hadde klart å henge ei katte som de kan ha trodde var vår, opp i et tre like ved huset vårt. Alt dette falt sammen i tid med den pågående telefonterror.

Innbrudd foregikk i min tjenesteleilighet i Hammerfest, to ganger. Begge ganger ble det stjålet dokumenter, men ingen verdisaker. Heldigvis hadde jeg dubletter av de fleste dokumentene. Jeg opplevde i tillegg rare ting med min telefon i samme tidsrommet. Rare bilyder under telefonsamtaler, død linje, andre pågående samtaler som slo svakt inn og deler av tidligere samtaler som jeg kan ha hatt som kom svakt inn når jeg løftet av røret. Med bakgrunn i disse opplevelsene fattet jeg mistanke om at min telefon kan ha vært avlyttet?

F: Hva gjorde du med disse forhold?
SVB: Innbruddene med dørskader ble innrapportert til min arbeidsgiver som var Widerøe. Det var Widerøe som var eier av leiligheten. Jeg tror ikke at Widerøe rapporterte dette videre til politiet? Jeg opplyste politiet om telefonterroren. De opplyste at det ville være et stort apparat å sette i gang for å kunne spore denne virksomheten, og nærmest rådde meg fra å gå videre med saken. Televerket kunne lite gjøre uten at de fikk en formell henvendelse fra politiet. Derfor har aldri etterforskinga kommet noen veg.
Alle disse forhold har jeg skriftlig redegjort for til Flyhavarikommisjonen.

F: Tilbake til sjølve ulykkesdagen og det som fulgte etterpå. Hva er ditt inntrykk i ettertid?
SVB: At det er noen som forsøker å skjule en forbrytelse. Det er ikke sikkert at overordna norske militære er blant disse. Jeg stilte en gang en engelsk offiser følgende spørsmål: «Hvis militære fly under en øvelse var kommandert til å utføre et spesialoppdrag, og de ble innblandet i en sivil ulykke, ville din kommando da innrømme at flyene var der?» - Jeg så at han forsto hva jeg siktet til, og med en svak antydning til et smil svarte han: «Sannsynligvis ikke hvis flyene var kommandert inn i et forbudt område av øvningsledelsen.»

F: Det sier engelskmennene - og på sett og vis kan vi vel forstå dem; norsk territorium er jo ikke deres ansvarsområde. Det er tydelig at engelske militære er informert om denne saka - men hva med de norske?
SVB: Den tidligere kom-mandanten for stasjonen i Sørreisa har gitt sitt svar. I første rekke er Forsvaret livredd for dette spørsmålet: Hvor mange norske radarstasjoner vil være i stand til å observere trafikk på ulykkesstedet? Jeg kjenner dette svaret, men vil ikke gi det her. Kort kan det sies at det er mange. Og flere steder er band blitt slettet på denne dagen.

F: Du er tidligere offiser, og regner deg som konservativ. Hva er det som får deg til å være så kritisk?
SVB: Jeg har hatt stor tro på NATO og Vesten. Men jeg har vel etter hvert innsett at situasjonen var mere nyansert. Jeg har med egne øyne sett Sovjets provokasjoner - men hva gjorde vi? Fly fra Thule-basen på Grønland krenket sovjetisk territorium, og U2-fly fløy fra Tyrkia til Bodø. Atombevæpnede allierte skip besøkte norske havner. Ikke i noen av disse tilfellene var norske myndigheter informert, eller kom med riktig informasjon.

F: Arbeider du med Mehamn-ulykka nå for tida?
SVB: Nei det gjør jeg ikke, men jeg følger nøye med på hvordan myndighetene denne gangen vil handtere det videre arbeide i saken. Widerøe-kaptein Ulf Larstuvold, har gjort en kjempejobb i denne saken. Jeg har bistått han med opplysninger og har meget stor tiltro til hans arbeide.

F: Hva bør skje med Mehamn-saka nå?
SVB: Det må opprettes en ny granskingskommisjon; og den må være utpekt av Stortinget. De instansene som har hatt hovedansvaret for granskingene hittil, har ikke etter min mening gjort en troverdig jobb. Det er en vanskelig prosess å trenge gjennom det røykteppet som mange fortsatt vil la ligge over denne saken. Jeg tror at berørte avdelinger i forsvaret ikke uten videre vil utlevere alle relevante opplysninger til en ny kommisjon.

F: Hva er ditt råd til oss som står i opposisjon her i Norge?
SVB: Overvåke og stille kritiske spørsmål til det videre arbeide i denne saken. Forsøke og påvirke politikerne til at Stortinget oppnevner en ny kommisjon. Gjennom media oppfordre alle som måtte ha opplysninger om Mehamn-ulykken til å stå frem.

F: Hvilke råd vil du gi til en ny kommisjon?
SVB: Fokusere meget sterkt på alle vitneavhørene. Vurdere innholdet og forsøke å se hvordan opplysningene er brukt av de tidligere kommisjoner. Vurder om det under avhørene er forsøkt lagt føringer.

Fastslå hvilke radarstasjoner/installasjoner som hadde mulighet til å se trafikksituasjonen i og rundt havaristedet på det aktuelle tidspunktet. Vurder hvordan relevante opplysninger er brukt i det tidligere arbeide. Vurder om viktige opplysninger kan ha gått tapt som følge av driftsforstyrrelse, ikke korrekt rutinemessig sletting eller gått tapt som følge av at det ikke har vært forespørsel om dette.

Militære og sivile logger i lufttrafikktjenesten og skytefelt må nøye gjennomgåes med henblikk på ikke rutinemessig sletting eller mulig forfalskning.
Alle disse opplysningene må samholds med hverandre og en konklusjon må utarbeides.

Alle tekniske analyser av vraket må gjennomgåes på nytt for blant annet å se hvordan dette er brukt av tidligere kommisjoner.
Oppfordre nåværende og tidligere militært personell til å komme med opplysninger som kan bidra til å oppklare Mehamn-ulykken.

Allerede samme dag som Mehamn-ulykken skjedde, gikk ryktene på Bardufoss flystasjon om et britisk jagerfly kunne være innblandet i ulykken.
VG følger

Mehamn-ulykken

Halvannen time etter at Twin Otter-flyet LN-BNK gikk i havet ved Mehamn, nødlandet et skadd Harrier jagerfly på Bardufoss flystasjon. Fra første stund gikk ryktene om at det britiske jagerflyet kunne ha noe med ulykken å gjøre.

Skarpt hakk

Tidligere sjef for flybakkeutstyrsavdelingen, kaptein Birger Kristensen, låste seg derfor inn i hangaren om kvelden for å se på skadene på flyet.

-Jeg la først merke til et skarpt hakk i venstre vinge. Jeg gjorde meg mine tanker, og neste dag diskuterte alle på jobb om det kunne være noen sammenheng, sa Birger Kristensen til Mehamn-kommisjonen.

Kristensen la også merke til skrapemerker under flyet, i likhet med hva andre vitner som så det skadde flyet har fortalt.

- Skadene kom ikke fra en fugl eller noe slikt. De må ha vært forårsaket av en hardere gjenstand. Jeg tenkte på en kollisjon, forklarte Kristensen til kommisjonen.

Mange snakket

Birger Kristensen meldte ikke fra til overordnede eller til noen av havarikommisjonene om sin observasjon 11. mars 1982. Det gjorde heller ingen av de andre som så skadene på flyet.

Først etter at NRK gjennom flere programmer satte søkelyset på kollisjonsteorien, begynte ryktene som den gang svirret på Bardufoss å sive ut til offentligheten. Etter at forsvarssjefen opphevet taushetsplikten, viser det seg at svært mange mennesker på Bardufoss visste om at Harrier-flyet hadde landet med skader. Spekulasjonene om en mulig sammenheng med Mehamn-ulykken var et vanlig samtaleemne.

-Hos oss på forsyningsgruppen snakket "alle" om det, og vi var cirka 70 personer, sier Birger Kristensen til NTB.
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 1715
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
URL: bmonline.no

Re: Mehamnulykken 11. Mars 82.

UNREAD_POST BmOnline » Lør Jan 02, 2016 5:33 pm

MEHAMN ULYKKEN 1982.

Ved granskningen av Twin-otteren LN-BNK som forsvant fra radarskjermen ved Omgang fyr i 1982, hvor jeg var på jobb i Kirkenes og følgelig var den siste som la hånden på skroget, da LN-BNK dro til Berlevåg- fordi vi "handlet" Widerøe på ENKR.
Jeg husker hendelsen da de fant det som så ut som kulehull i en del som var falt av LN-BNK- på fjellet, men hørte aldri noe mer om dette fra fabrikken. Kulehullene gikk utenfra og inn. Når det også ble kjent at Kaptein Hovring aldri ble funnet, så ble det observert en liten rask stillegående sort båt ved havaristedet like etter krasjet. Og nå gikk to sortkkledde dykkere ned i sjøen og hentet opp Kaptein Hovring som aldri ble funnet av letemannskapene. Han hadde regelrett blitt skutt. Og da begynner det å lukte svidde russekatanker skal jeg si dere. Og nå lette altså mannskapene på feil sted i hele 4 dager sier Svein Vidar Bottolvs. I Tanafjordens munning.

Nå har jeg hele tiden trodd på at det har vært en engelsk jager på ferde, slik VI i Luftfartsverket på vakta sa i samme sekund vi fikk intern-meldingen. Sitat, "Ja, der har det vært en Harrier på ferde," sitat slutt, sa Jan Johnsen, min vaktsjef.

Nå var min onkel major i Luftforsvaret på Bardufoss, og han fortalte meg og flere i familien om dette han fikk greie på etter at en Harrier landet i Bardufoss den dagen 11. mars i 1982. Han var sjef for hangaren der den engelske jageren stod under en presenning. Men han ble selv nektet adgang til hangaren med bevæpnet personell.
Men han visste råd, da han onkel og Birger Kristensen som hadde sitt arbeide der, gikk inn bakveien til hangaren- og da fikk de ved selvsyn se Harrieren som stod der. Under høyre vingen kunne de se store bulker og samme type grønnmaling som fantes på Widerøes haleparti. Se bildet av LN BNK- så ser dere stripen med grønnmaling øverst på Haleflaten.

Nå vet dere alle som leser dette, at slikt er hård kost for de som IKKE liker at dette kommer fram. Nå skal dere få høre det værste:
1. Luftforsvaret og alle involverte er noe skikkelige feige kujoner. De som sitter på tindene og drar i trådene.
2. Tror dere virkelig at min onkel eller andre ansatte skulle gå og vitne i en slik sak, hvor Luftforsvaret selv visste hva som hadde skjedd? Fordi de ansvarlige i Luftforsvaret tillater at ansatte kan stå i en rett og vitne? Hvorfor kan ikke Luftforsvaret selv ta det ansvaret?
3. Men til oss kunne han trygt fortelle hva han så, fordi han visste at vi ikke ville fortelle dette for å skade ham eller familien. Dette trekket var det Luftforsvaret tok, fordi de visste at ingen var interessert i å stille opp. Slik er det å "spille" helt i Norge. Her kan dere også studere flere radarplott like før LN-BNK skulle lande i Mehamn den 11. mars-82.

LN-BNK- kart over radar-plott.jpg
Mystiske radarplott samtidig som LN-BNK var på innflyvningen til Mehamn

Slik, nå har jeg fortalt dere hvor ille fatt det er i dette landet, som kunne vært en fredens plett på jord, men som er det motsatte, dessverre.
KONKLUSJON: Til tross for experitsens overdøvende nektelse av kollisjon med Harrier, så er fasiten- en ENGELSK HARRIER var årsaken til at 15 mennesker omkom ved omgang fyr 11. mars 1982.
The second-in-command for Harriers at Alloy Express in 1982 Jerry J Pook does not tell the truth when he says none of their planes were involved in strike with a civil Norwegian plane on 11th March 1982 inside the aerfield, AFIS landing zone for Mehamn aerfield this tragic day.

A Major in the head office of the Norwegian Air Force at Bardufoss had been inside the hangar and they examined a Harrier hidden under a cover- together with another aviation mechanic. Under the right wing they saw green paint and sure marks/scratch/dents from collision? into the tail of an LN-BNK. No dobut about that.

And I was myself observed one of the Harriers inside the hangars in Tromsø- at Lufttransport- after a strike into a hugh powerline nearby (1993) Kåfjorden, Troms. And I saw 1,5 meter powerline still inside the Harrier under the canopy, to be taken apart- for departure to UK in a box. So I am not surprised to tell what I saw. Its not the first time we observe malfunction by an RAF alian in Norway? Let it be the last!


Bjørgulf Mortensen
Konsulent
Luftfartsverket
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 1715
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
URL: bmonline.no

Re:NRKs omtaler vedrørende LN-BNK

UNREAD_POST BmOnline » Lør Jan 16, 2016 6:36 pm

Vet om ulovlig flygning
Mehamnkommisjonen sier det har foregått ulovlig flygning øst for den norske forbudsgrensa.

Publisert 20.09.2005 14:37. Oppdatert 20.09.2005 14:39.
Av Jakob Arvola


Mehamnkommisjonen mener det er bevist at ved minst ett tilfelle har Harrier-fly fløyet ulovlig øst for 24 grader øst i Finnmark. Ola Steinholt i kommisjonen sa på en pressekonferanse i Oslo i dag slike flygninger likevel har hatt en mindre dimensjon enn ryktene sier. - Vi har undersøkt ryktene, og har ikke holdepunkter for å si at dette var utbredt.

Avviser konspirasjon
Kommisjonen avviser kategorisk at det har vært en intern sammensvergelse i forsvarskretser som har tildekket den egentlige ulykkesårsaken. - Hvis flyet var i 2500 fot og flyet skulle ha kollidert i den høyden, ville et fremmed fly ha vært synlig på radar, noe vi ikke finner bevist at det var, sa Steinholt.

Han tok også et oppgjør med påstandene om at kommisjonen har behandlet britiske forsvarskilder med silkehånd. - Jeg vet ikke hva man mener vi skulle ha oppnådd dersom vi skulle ha bedrevet en slags revolverjournalistikk overfor britene. Vi finner ingen spor i britiske kilder til støtte for noen kollisjonshypotese, og det vi har fått av opplysninger, er tilfredsstillende for oss, sa Steinholt.

- Håper det blir ro om saken
Kommisjonen mener den har gjort et så grundig arbeid som mulig. - Vi har ikke nøyd oss med hva noen har sagt, men vi har undersøkt en mengde rapporter og logger. Dette har vi gjort så grundig som mulig, og det er ikke mer å forske på, sier Ola Steinholt. - Vitnene vi har intervjuet er ærlige folk, men det skjer erindringsforskyvninger, og det må vi ta høyde for, erkjenner Steinholt.


Teori om krasj med jagerfly svekkes
Teorien om krasj mellom jagerfly og Twin-Otter i 1982 svekkes – så langt har ingen av Mehamn-kommisjonens radar-vitner sannsynliggjort at noe slikt kunne skje.

Publisert 07.09.2004 06:22.
Av Astrid Marie Holand

En etter en har vaktmannskapene på radarstasjonen i Sørreisa avvist at jagerfly var på kollisjonskurs med Widerøe-maskinen den skjebnesvangre dagen i 1982. Blant dem er tidligere radaroperatør Ivar Fredriksen.

Fulgte radarskjermen ulykkesdagen
Vaktloggen viser at Fredriksen satt foran radarskjermen i operasjonsrommet på radarstasjonen i Sørreisa 11. mars 1982, den dagen et Twin Otter-fly havarerte ved Gamvik i Finmark. I

høringene i Bodø i går, ble Fredriksen konfrontert med observasjonene hans tidligere sjef, Per Gavin, fortalte om i NRK Brennpunkt høsten 2002.

Avviser påstander om jagerflyobservasjon
Gavin sa han satt foran en radarskjerm da han oppdaget to britiske jagerfly som lettet fra Tromsø og beveget seg østover mot Finnmark. Fredriksen er den sjuende i vaktlaget på Sørreisa-stasjonen den aktuelle dagen som benekter at noe slikt ble registrert da.

Kommisjonsleder Gaute Gregusson gikk i går så langt som til å spørre Fredriksen om de tidligere kollegene hadde samordnet sine forklaringer.

Flygere krysset ikke ulovlig grense
Rundt den mye omtalte flyulykka har det versert en rekke rykter, blant annet at det var en sport blant flygere fra andre NATO-land å krysse den forbudte grenselinjen mot Sovjet – 24 grader østlig lengde. Dette avviser Fredriksen, etter 30 års tjeneste i Sørreisa.

Så langt har kommisjonen ikke kommet nærmere en bekreftelse av at det faktisk var fremmede jagerfly i området da ulykken skjedde, sier leder Gaute Gregusson.

Kommentar Bjørgulf Mortensen:
1. Min onkel Gullik Andreassen ansatt som Major ved Bardufoss Militære Flystasjon fortalte meg at det var radarplott registrert fra ulykken på Vardø, men at de sporene ble slettet. Og alltid kommer jo spørsmålet- hvorfor?

2. Nå vet vi jo fra flere hold at det er sett harrier bevegelser i luften ved Omgang fyr den aktuelle dagen.
Grete Mortensen så og hørte både LN-BNK og Harrieren. En fiskeskipper (Selius Samuelsen) så det også. Og hans kunne fortelle at begge flyene smeltet sammen til ett bilde, da kollisjonen var et faktum- hvor Harrieren- for så å gi gass å stige raskt opp. Og det er akkurat i halepartiet at Harrieren traff. Så kraftig var støtet- at en av passasjerne ble skadet av den sideveis trøkken, idet flyets hale ble presset mot venstre i sammenstøtet. Hele toppen av sideroret ble slått av i sammenstøtet- og balansevekta ramlet av- med følgen at styring også ble ødelagt. Et kraftig sammenstøt.
En kan godt kalle dette en snittflyvning av Harrieren- som fikk fatale følger.
Altså, alle som har sett noe og vitnet etterpå, av en eller annen grunn ikke blitt tatt hensyn til?
I Gamvik stod Grete Mortensen, som kan ha vært det eneste vitnet til øyeblikket da Widerøe-flyet traff havflaten.

HER KOM FLYET: Grete Mortensen har følt seg mistenkeliggjort siden første dag hun avga forklaring.
Hun så noe som lignet snøfokk og hørte det hun karakteriserte som en "hysterisk lyd og et splash". Kort tid etter sier Grete Mortensen at hun så et militært jagerfly over tettstedet Gamvik. Kommisjonen mener at Grete Mortensen kunne ha vært avhørt bedre av de tidligere kommisjonene. - Kommisjonen trekker ikke Grete Mortensens troverdighet i tvil, men den har ikke vært i stand til å finne ut hva slags fly hun kan ha observert, skriver kommisjonen, som ble oppnevnt av Stortinget etter NRKs Brennpunkt-program "Vanskelige vitner" i november 2002. I dokumentaren stod Per Gavin fram med påstandene som kommisjonen nå altså har avvist.

11. mars 1982. Like før klokka 13.30 får vakthavende radaroperatør Geir Glorvigsmoen opp et uvanlig signal på skjermen. Ved vestbredden av Tanafjorden registreres et fly som vises i 48 sekunder før det forsvinner. Den ordinære flytrafikken går for lavt til å slå inn på vardøradaren, så Glorviksmoen merker seg hendelsen.

Vardøradaren registrerte fremmed fly
Luftforsvarets radar i Vardø fanget opp et ekko av et fly i stor høyde samtidig som Mehamnulykken fant sted.
Radaroperatøren som var på vakt ulykkesdagen i mars ble aldri avhørt av flyhavarikommisjonen, til tross for at hans observasjon ble nedtegnet umiddelbart etter at Widerøes Twin Otter ble meldt savnet.

I følge flyhavarikommisjonens rapport fløy Widerøes Twin-Otter, ulykkesflyet, unormalt lavt minuttene før det styrtet i havet. Fiskeren Selius Samuelsen på vei over Tanafjorden- ser Widerøes Twin Otter i lav høyde. Men han har også forklart at han så et jagerfly komme etter, smelte sammen med passasjerflyet, for så å gjøre en rask oppstigning.

Klassisk nødmanøver
Rask oppstigning for å vinne høyde er en klassisk nødmanøver for jagerfly i en kritisk situasjon. På radaren i Vardø blir det på ulykkesdagen spørsmål om de har sett noe uvanlig, og Glorviksmoen forteller om flyet han så like i nærheten av ulykkesstedet.


Men saken er klar, der var en Harrier i hangaren på Bardufoss, gjemt under en pressenning. Den hadde store bulker under høyre vinge og widerøe maling avsatt på samme stedet, kunne min onkel som var Major ved Forsvarets Flystasjon på Bardufoss. Han og en annen ansatt på Hangaren låste seg inn bakveien i luftesjakten og fikk se "banditten" under pressenningen.
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 1715
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
URL: bmonline.no


Gå til Samferdsel

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest