Det gode gamle Luftfartsverket

Jeg arbeidet innen samferdsel, 30 år i Luftfartsverket.

I dag kalles det Avinor.

Moderator: BmOnline

Forumregler
Både statens Vegvesen og Luftfartsverket ble rasert av Globalistene.

Er flysikkerheten blitt værre, teknisk vedlikehold på fly- mv?

Du kan velge 1 alternativ

 
 
Vis resultater

Det gode gamle Luftfartsverket

UNREAD_POST BmOnline » Ons Jul 30, 2014 9:35 am

8.13.2 Luftfartsverket som eget selskap

Det er ikke usannsynlig at Luftfartsverket blir omdannet til et privat-statlig selskap i løpet av de nærmeste årene. Dette vil stille Luftfartsverket overfor nye utfordringer når det gjelder finansiering, resultatkrav m.m. I en slik situasjon vil Luftfartsverket stå friere enn i dag, men vil også måtte innrette seg etter en annen måte å finansiere virksomheten på. Utvalget vil i denne forbindelse rette oppmerksomheten mot de resultatkrav som vil bli stilt overfor Luftfartsverket som selskap og de konsekvenser dette kan få for fokus på sikkerheten. Utvalget vil samtidig påpeke at Luftfartstilsynet, uavhengig av Luftfartsverkets økonomiske resultater, må påse at Luftfartsverkets virksomhet drives innenfor de fastsatte regler for virksomheten og derved bidrar til opprettholdelse av et akseptabelt flysikkerhetsnivå.

8.13.1 Dekning av kostnader for infrastruktur
Luftfartsverket er som offentlig tjenesteyter på norsk kontinentalsokkel ansvarlig for å gjøre de nødvendige investeringer for å opprettholde og drive ulike flysikringstjenester og bakketjenester. Helikoptertrafikken har imidlertid ikke vært betraktet som allmennflygning, men som en integrert del av petroleumsvirksomheten. Stortinget har i denne sammenheng sluttet seg til tilråding fra Samferdselsdepartementet om at tjenester og infrastruktur for helikoptertrafikken, fullt ut må dekkes av oljevirksomheten uten direkte å belaste det øvrige luftfartsbudsjettet. Industrien har dermed i flere tilfeller direkte dekket kostnader på infrastruktur for flysikringstjenesten underveis mellom landbase og installasjon offshore. Dette har vært en praksis som det har vært tilslutning til fra alle involverte (myndigheter, industri, operatører etc.).

Luftfartsverket har dekket kostnader for helikopterbaser på land, samt en del kostnader på utstyr for underveistjenester som også har vært benyttet for allmenn luftfart. Dette dreier seg i første rekke om sambandsutstyr som er plassert på rigg eller langs kysten og som benyttes av kontrollsentralene i kommunikasjon med helikoptrene. Det understrekes at oljeindustrien likevel har dekket det vesentligste av kostnader knyttet til underveistjenester.

Etter utvalgets vurdering er det viktig å få klarhet i hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved kostnadsfordelingen, om alle kostnader skal dekkes over avgiftene etc. Utvalget har merket seg at holdningen i industrien er at de er villige til å betale for det som faktisk ytes, men at det i langt større grad enn i dag må synliggjøres at det som betales blir anvendt til helikopterformål. Utvalget vil imidlertid presisere viktigheten av at muligheten for gjennomføring av raske tiltak på området ikke blir tatt bort. Under enhver omstendighet må adgangen til å finne løsninger direkte mot industrien opprettholdes.

Utvalget tilrår at prinsippene for avgiftssystemet, kostnadsfordelingen og ytelsene mellom de offentlige og private aktørene blir klarere definert og synliggjort mellom Luftfartsverket og oljeindustrien.

Dette er info fra regjeringen.no
Men hva har skjedd til det bedre?

SAS er ikke lenger det det var.
Braathen er ikke lenger det det var.

Er du enig i at flysikkerheten er blitt til det værre etter disse hendelsene?
Flere flymekanikere er sagt opp etter dette. Er alt bare fryden og gammen?

I alle år har lufthavnvakten krevd inn landings- og underveisavgifter til staten, det er ikke småsummer vi snakker om. Dette dreier seg om sivile småfly- opp til 3000 kg. De fleste er utenlandske turister med småfly. De rutegående fly har årskort på tjenestene. Hver mnd ble nøyaktige fortegnelser utarbeidet for all trafikk, både regulær trafikk og "fremmede" hendelser.

BmOnline

LV logo web_small.jpg
Her er Luftfartsverkets logo.
LV logo web_small.jpg (1.15 KiB) Vist 2141 ganger


I 2001 ble jeg hengt ut i avisa Tromsø som én sikkerhets trussel for luftfarten ved Tromsø Lufthavn. Jeg vant rettssaken i neste runde, men mitt gode navn og rykte ble trødd ned i skiten. Likeså ble jeg nektet å publisere, at det var motparten og vaktsjefene som var trusselen mot flysikkerheten i Tromsø. Og så ble jeg uten jobb...og hvem tror dere det var som fikk beholde jobbene sine??? Hvem orker å jobbe under slike forhold, med slike "dyktige" kollegaer? Der var noen få dyktige kollegaer som gikk imot disse hjernedøde. Det er forskjellige misunnelige snørrunger som jobber imot et godt arbeidsmiljø, noe en arbeidsplassundersøkelse avslørte ved Tromsø Lufthavn. Det måtte en uavhengig kilde fra Oslo til for å få hull på verkebyllen. Det var et surmagret arbeidsmiljø- var svaret.
Men tror dere at snørrungene lar seg overtale til å gjøre en god jobb? Nope.

Uthenging i avisa Tromsø.jpg
Her ser dere leserinnlegget som "vaktsjefkollegiet" freidig gikk ut med mot meg. Men i neste runde stod de i "blanke messingen", ribbet for ALL troverdighet. (Men det var ikke alle vaktsjefene som lot seg kjøpe).


Der var nemlig EN som ble sur da jeg fikk jobben i Tromsø- som jeg søkte på mens jeg arbeidet i ved Kirkenes Lufthavn.
Og han var sur hele tiden i tjenesten- ved Tromsø- og er vel sur ennå.

bmolv_2.jpg
bmolv_2.jpg (5.86 KiB) Vist 5482 ganger




alta.jpg
Alta Lufthavn



Instruktør Breifjell til venstre, meg i midten og Roald Sørensen til høyre. (Tromsø)

LVlogo.jpg
Her ser dere et klistremerke som peker mot en av arbeidsoppgavene.


Røkdykkerkurs Alta, 1978 En bunkers med labyrint av kanaler var laget for anledningen, full av røyk.
Der var en som ikke klarte klaustesten, han var fra Tromsø Lufthavn.
Pussig nok ble ikke vedkommende forhindret fra å tjenestegjøre, til trots for veldig stygg klaus. Spya fløt inni masken.
Dette ble jo en belastning for de andre på vaktlaget, de visste at de måtte gjøre hans jobb også, som røkdykker. Dette var en stor sikkerhetsrisiko og helt unødvendig på Tromsø Lufthavn. Den samme ansatte var vaktleder da SAS nesten suste utenfor rullebane 01 (sydenden) og stoppet så vidt- midt oppå tunnellen til kvaløya, året 2000. Katastrofen var bare et par sekunder unna.

Etter at Luftfartsverket ble privatisert, så har disse endringene gjort at alt er blitt værre for brukerne og de ansatte.

Dette vises på den skyhøye avgifts-leggingen på alt som er av tjenester. Det er med andre ord ROMAS lover som nu følges, og i pavens pengepung havner "avlaten".

VI sa jo NEI til pavedømmet, mens fhv stm. Gro H B sa JA. Merk dere at landsforræderne ville innføre fandens prinsipper i arbeidslivet i Norge.

Ja, det har skjedd, "wie haben andere metoden", sa Gro da ho tapte EU valget i 1994.

Mer om hennes etterlengtede avgang, statsministeren INGEN ville ha. Denne "gesjeften" vi ser konturene av- er gamle Adolfs store drøm, som også NRK hyllet så tidlig som i 1940.


Denne drømmen fullførte Stalin i 1940, den 10. januar med et statskupp.

SAS, Vidar Viking- nesten i fjæra i Tromsø

SAS_ENTC_ RW_01.jpg
Vidar Viking helt ved rullebanen ende 01 syd ENTC. Tromsø Lufthavn Langnes.
SAS_ENTC_ RW_01.jpg (33.89 KiB) Vist 4382 ganger


SAS_Vidar_ RW 01.jpg
Kun graflaks at ikke ferden endte i fjæra. En god kjenning av meg satt på dette flyet, han sa at han trodde de skulle ta av igjen, for så fort fôr tårnet forbi cabin vinduet.


Bremse- coefficienten på et brukbart vinterføre til å lande på under gitte vindforhold kan være ideelle når tallene er 34-36.
Tallene for katastrofedagen var nok neppe høyere enn 20-24. Det kommer av sluch dvs snø vann og is som legger seg oppå sanden.
En landing under svært vanskelige forhold, hvor flyet må ligge å holde for å avvente til bedre sikt, bidrar til at måling som var tatt- blir feil i det øyeblikk man foretar en landing i forholdvis ny snø-sørpe og is som har avstedkommet mens flyet prøver å lande, skulle vært fjernet før flyet overhodet skulle få prøve seg. En ny bremsemåling og inspeksjon av rullebanens beskaffenhet skulle vært foretatt før flyet fikk klarering. Ti minutter med tett snødrev er nok til at ny banepreparering må gjøres, så det er kostbare sekunder- flyet må faktisk ligge på finalen og sweeperne må faktisk kjøre av banen like før flyet skal til å lande. 3 minutter. (Safety first)



Sist flyttet til topp av BmOnline den Ons Jul 30, 2014 9:35 am
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Gå til Samferdsel

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 6 gjester

cron