Vestfold og Telemark statsadvokatembeter
................
................
......
Vedr stigmatiserende ordlyd i dom.
Jeg vil gjøre statsadvokatembetet oppmerksom på en svært krenkende og uheldig ordlyd i en dom utstedt av Aust-telemark Tingrett 22/6-12 v/ Sorenskriver Håvard Skjeldås. I denne saken var jeg fornærmet i en voldssak og voldsmannen ble frikjent. I selve dommen konkluderer Skjeldås med at jeg pga min militære bakgrunn fremstår som den ferdighetsmessige overlegne uten at det er bevist eller prøvet på noen måte.
I min militære karriere har jeg vært utenlands siden 1999 men har under periodene ikke blitt opplært til verken kamptrening eller annet som skulle gjøre meg overlegen og immun mot vold og trakassering. Jeg har dokumentasjon fra Hæren på at jeg har vært befal på kjøretøyverksteder og er således definert som teknisk befal. Derfor finner jeg denne ordlyden svært uheldig og gjør meg nærmest rettsløs og fritt vilt. Hadde jeg vært voldsmannen hadde evt overskrifter i pressen vært at jeg var en ”tikkende nervebombe” eller annet som faktisk gjør at jeg blir ”bondefanget” Uttalelsen vitner om total uvitenhet om hva Norske styrker gjør i utlandet. Selvfølgelig er det stridene personell der ute men slike tilfeller må vurderes individuelt og ikke generaliseres slik dommeren her har gjort.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg har i hele mitt liv vært opptatt av rettferdighet og ærlighet, noe som faktisk har gitt meg verv og en plass i Tingretten som lekdommer. Har også et plettfritt rulleblad og er sikkerhetsklarert med neste høyeste klarering i Forsvaret. Ditt hadde jeg ikke kommet om jeg ikke hadde hatt en livsstil som ryddig, noe min motpart ikke hadde.
I saken der jeg måtte forsvare meg mot en voldsmann gjorde jeg ikke annet enn å forsøke å forsvare meg og vente på hjelp fra Politiet. Jeg vil derfor be enhetslederen se på lovligheten av en slik offentlig stigmatisering og ikke minst hvorvidt denne dommen skal bli stående.
Tillater meg også å sende med litt dokumentasjon rund saken som også har fått stor oppmerksomhet i media. Enkelte interessegrupper for veteraner og offiserer har også engasjert seg.
På forhånd takk.
Med vennlig hilsen
...................
Sørum 27/7-14
Antall vedlegg 15
Har soldater rett til selvforsvar?
Befal er overlegne i sivile situasjoner som medfører bruk av vold – er det alltid sant?
En offiser kommer i slagsmål. Retten hevder at han, på bakgrunn av utenlandstjeneste og yrkeserfaring, må ses som ferdighetsmessig overlegen. Offiseren er teknisk befal, kun med erfaring fra verksted i inn og utland – angriperen blir frikjent.
I spennet operativt til administrativt er det mange kategorier befal.
Det er også forskjellige situasjoner hvor en kan bli nødt til benytte vold. Hva er akseptabelt selvforsvar og er dette annerledes for soldater og befal?
NOF satte eksempelet til Generaladvokat Arne Willy Dahl. Han er øverste myndighet på strafferett i Forsvaret.
Identitet –
Dahl forteller at befal ses som en gruppe samfunnet kan kreve mye av. Befalet har troverdighet og forventes å ha kompetanse. Han ser det som naturlig at det stilles forventninger til hvordan befal handler. For den som har opplæring i nærkamp kan det ikke lett hevdes manglende forståelse av konsekvensene. Man bærer med seg sine kunnskaper, på godt og vondt, understreker han.
Ikke rimelig å generalisere –
Det har vært rettssaker hvor fokus er satt på individuelle ferdigheter og opplæring for politi. Dahl er ikke kjent med slike saker knyttet til Forsvaret, men ser det som urimelig å anta at alle har et gitt ferdighetsnivå. Man får ikke samme kompetanse fra kontortjeneste som fra spesialkommandotjeneste, sier Dahl. Han legger til at det heller er gode lederegenskaper som er felles for alt befal.
Unngå sivilt vaktarbeid? –
Dahl mener at dette er et spørsmål om å kjenne seg selv. Han vil ikke generelt fraråde. Befal gjør ofte riktige valg og unngår situasjoner som andre kan rote seg bort i nettopp gjennom lederegenskaper. Men det er risiko, påpeker han. Situasjoner kan oppstå hvor man må dra veksel på de ferdigheter man har.
Overgangen fra selvforsvar til strafferettslig ansvar -
Dette kan deles inn i faser, forteller Dahl. Fase én er selvforsvar. Den som blir angrepet har her en svært god margin. Loven sier at det man gjør må være ”ubetinget utilbørlig” for å være feil, og dét er en høy terskel. Etter angrepet er avverget blir terskelen mye lavere. Får angriperen et spark når han ligger nede, da har man gått for langt.
Holde kontroll til politi kommer -
Man må nødvendigvis kunne bruke makt for å videreføre selvforsvaret eller holde vedkommende under kontroll. Der det oppleves at vedkommende vil utsette deg for videre fare – da er du fortsatt i en selvforsvarssituasjon. Her kan man måtte sette kneet på skulderen til vedkommende og holde denne nede. Det at man må vente på politiet er ikke, i seg selv, god nok grunn til å holde vedkommende nede, presiserer Dahl.
Formaninger -
Generelt burde befal vise tilbakeholdenhet når det gjelder bruk av fysisk makt. Når en åpenbart svakere part blir angrepet av en sterk vil det likevel være riktig, men ikke pliktig, å gripe inn, mener Dahl. Det hører inn under selvforsvarsbegrepet ”nødverge” som omfatter også det å forsvare andre. Når to likestilte slåss, da er det ikke noe særlig poeng i å blande seg. Befal er ikke noe slags reservepoliti, bekrefter han.
Befal i en rettssak –
Dahl opplever at befal unnlater å ta igjen på samme måte som andre i situasjoner, selv om han ikke er kjent med at befal har blitt forskjellsbehandlet i retten. Noen befal opplever alvorlige situasjoner som mindre truende. Ved da å kommunisere ”dette her håndterte jeg greit og dette var ikke så farlig” nedtones saker som ellers kunne blitt behandlet med større alvor, fortsetter han. Han avkrefter at aktorer tar kontakt med forsvarskompetansen for å få innsikt i hvilke ferdigheter befal besitter. De burde gjøre det, men det kan man aldri være sikker på, forteller Dahl.
Når vi avslutningsvis ber generaladvokaten beskrive hva som kan forventes av soldaten i en selvforsvarssituasjon er han klar – ”Det blir egentlig veldig likt en hvilken som helst Ola Nordmann, ferdigheter må vurderes individuelt”.
Kommentar Admin:
Ja, jeg må si at jeg ikke er imponert av "herrene" som sitter med parykken, er de balleløs? Hvis vi har fått kvinner i disse rollene, da er det jaggu på tide å få de kastet ut av rettsapparatet.