Historien gentar seg, 1940-45

[Bonzo]

Dette trikset med å finansielt få nasjoner i kne, for siden å få deres naturressurser på billigsalg (innføre eiendomssamfunnet istedenfor allmenningssamfunnet, er et eldgammelt triks:
“Men Nordmarksgodset er selv produkt av en rystende finanskrise. De kostbare krigene som Danmark-Norge førte mot Sverige på 1600-tallet førte til at statsfinansene råtnet opp, og kongene Christian IV og Frederik III tok opp store lån hos danske forretningsmenn i Kristiania [sjekk hvem disse var], med pant i skoger som disse. Ved den ydmykende freden i Brømsebro i 1645 ble det klart at kongen ikke kunne innfri sine lån, og store deler av krongodset ble derfor tvangssolgt. I årene som fulgte klarte kreditorene å sikre seg verdifulle skogeiendommer. Dette var kakser med sjokkerende dobbeltroller. Johan Garman var for eksempel ikke bare privat forretningsmann, men også skatteoppkrever, samtidig som han lånte ut store beløp til kongen. Med finanskrisen klarte de å grafse til seg eiendommer som de egentlig skulle forvalte på statens vegne. Særlig gjaldt dette allmenninger, utmark som tilhører fellesskapet uten at noen privat eiendomsrett gjelder.
Slik ble Nordmarksgodset til – og 350 år senere er denne biten av historien fremdeles en torn i øyet på godseierveldets kritikere. Professor dr. juris Carl August Fleischer er blant dem som har argumentert for at prosessen var ulovlig, fordi allmenningene tilhørte folket og i utgangspunktet ikke skulle kunne selges i det hele tatt.
Godsets hjerte. Vi stopper og tar inn utsikten mot storgården Sandungen. Her sikret Johan Garman seg 30.000 mål skog, og gården her er stadig blitt utvidet. Dette er hjertet av Løvenskiold-land. Hovedhuset og driftsbygningene ligger fremdeles slik de gjør på gamle bilder, og siden 1940 har også Løvenskiold-familien hatt sin jakthytte her. Nyeste bygg er et stort elgslakteri.
Også kronprins Olav og hans Martha var gjester hos Løvenskiold på Sandungen. Båndene mellom godseier og konge var tette, og gode å ha. I de tidlige timene av okkupasjonen i 1940 ble et stort antall verdisaker – fem fulle kofferter hentet ut fra det kongelige slott av Løvenskiolds folk, og gjemt på Sandungen. De ble gravd ned under gulvet i skogsbestyrerens vedskjul, der de lå gjennom hele annen verdenskrig.
Grimstad understreker at Carl Otto Løvenskiold – den nåværende godseierens farfar også spilte andre og viktigere roller under krigen. «Gutta på skauen» fikk bruke avsidesliggende huggerhytter som ikke sto på kartet, og han lot hjemmefronten bygge egne koier etter behov. Selv hadde han, sammen med tobakks-fabrikanten Johan Andresen, en nøkkelrolle i å finansiere hjemmefrontens virksomhet mot slutten av krigen. Den norske regjeringen i London hadde garantert for inntil 20 millioner kroner i form av månedlige utbetalinger av to millioner, men de faktiske pengene måtte frem skaffes i Norge. Dermed falt det på Andresen og Løvenskiold diskret å overføre kalde kontanter til H. O. Christophersen, som var Milorgs finansdirektør.”
DN magasinet 8./9. November 2008, s.59