Statskuppet 1940

Nasistene fikk seg toppjobb hos Einar Gerhardsen. Han benådet dem etter 9 mnd i fengsel. Denne sannheten er det ingen aviser som skriver om. De samme individene startet i 1949 opp Europabevegelsen i Norge. I 1969 startet de opp Europabevegelsens stortingsgruppe.
Forumregler
Nazistene i Norge trodde at man ble fri for nazister ved å erklære Knut Hamsun å være en ekte nazist, og så straffe ham- så skulle alt bli så stuerent.
De er så frekke, tenk Hamsun ble kastet ut av Adolfs gode selskap, Hamsun var en god nasjonalromantiker på linje med Bjørn-Stjerne Bjørnson, Henrik Wergeland, aldri noen nazist.

Statskuppet 1940

UNREAD_POST BmOnline » Man Aug 19, 2013 9:18 pm

Norulv Øvrebotten
Det ble jublet vel tidlig i 1945

Hvordan styres et land som Norge?

Det korte svaret er med kriminelle metoder. Så dette enkle svaret skal alle unge nordmenn gi til venner fra utlandet, hvis de spør om hvordan Norge blir styrt.

Disse metodene har jeg identifisert og kan bevise like tilbake til statskuppet med virkning fra og med 10. januar 1940. Da den utøvende makten ble stjålet videre av regjeringen Johan Nygaardsvold etter at stortingsvalget i 1939 ikke ble holdt som det skulle ha blitt. Noe som var en følge av at disse kriminelle bedragmetodene ble brukt til å styre og fjerne valget ved hjelp av bedrag.

Da ble et falskt grunnlag lagt for dagens politiske system som ennå styres med de samme kriminelle metodene i alle viktige forhold som den gang.

Det er ikke mulig å bevise at Norge hadde en sann og lovlig regjering etter 9. januar 1940. Denne regjeringen var ikke mer sann og lovlig da krigen kom til Norge tre måneder senere, eller i alle årene som den satt i London under krigen.

At den var falsk og ulovlig hele tiden fra begynnelsen av januar 1940, er derimot lett å bevise når den smarte fremgangsmåten fra øst (CCCP) innen bedrag er avslørt.

Det ble i 1945 bygget videre på dette falske og ulovlige maktgrunnlaget fra statskuppet før krigen. Så bare av rene rasjonelle grunner kan ikke dagens norske politiske system ha noen legitimitet. Særlig ikke når land og folk mer enn noensinne styres med de samme kriminelle metodene som ble benyttet til å røve til seg makten over staten for 73 år siden.

Norge ble frigjort fra tyskerne i 1945, men frigjøring fra russerne gjenstår.

Det ble jublet vel tidlig i mai 1945. Det har kostet oss dyrt. Særlig de siste to årene.

http://www.youtube.com/watch?v=yh3O15E_c3s
Frigjøringsdagene 1945
Klipp fra filmavisen fra maidagene 1945.
youtube.com
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2131
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord

Re: Statskuppet 1939

UNREAD_POST Informanten » Ons Aug 21, 2013 4:32 pm

Da sannheten ble kneblet
Regjeringen Gerhardsen gikk i 1949 til injuriesøksmål mot Oliver Langeland for å stoppe hans kritikk av landssvikoppgjøret. Langeland ble frikjent. Men kritikeren ble en ikke-person. Og kritikken forstummet.
KRONIKK
Arvid Bryne
Forfatter av boken «Krig og sannhet. Langelandsaken og landssvikoppgjøret.»

Statsarkivets gjemmer på Kringsjå i Oslo ligger 13 arkivesker som dokumenterer det kanskje styggeste angrep på ytringsfriheten her i landet etter krigen.

Innholdet handler om granskningen av og rettssaken mot krigshelten Langeland.


I 1952 satte Høyesterett punktum for en sak som begynte i desember 1948, da regjeringen i statsråd oppnevnte to av landet fremste advokater til å undersøke om de to bøkene Langeland hadde skrevet kunne rammes av straffeloven.

Etter rettslige avhør av 125 personer, deriblant flere av krigsårenes ledende nordmenn, ble det reist tiltale. Ved dom i Eidsivating lagmannsrett 9. desember 1949, ble Langeland frifunnet.

Men hans to bøker, Dømmer ikke (1948) og Forat I ikke skal dømmes (1949), ble inndratt. 11. januar 1952 avviste Høyesterett Langelands anke og ila ham 800 kroner i saksomkostninger.

Sakens akter ble arkivert, glemt og gjemt på samme måte som den rakryggede frihetskjemperen som nå skulle fjernes fra historien. Han er demonstrativt utelatt fra alle verk som omhandler krigen, endog fra Norsk Krigsleksikon som utkom så sent som i 1995.

Oliver H. Langeland (1887-1958) hadde Krigsskolens øverste avdeling og statsøkonomisk embetseksamen. I 1928 fikk han avskjed i nåde som offiser og ble kontorsjef i Oslo Ligningsvesen. I 1941 påtok han seg den tunge oppgaven å bygge opp Milorgs motstandsbevegelse i og rundt hovedstaden. Høsten 1944, da han måtte flykte fra landet, besto Milorg D-13 av 7000 mann og var den uten sammenlikning største og mest slagkraftige motstandsgruppe i landet.

Hvordan våget myndighetene så kort tid etter å anklage en mann med en slik posisjon?


Svaret er at så mye sto på spill. Langelands knallharde og krasse kritikk av det såkalte landssvikoppgjøret truet med å trekke teppet bort under hele oppgjørets legitimitet. Hans bok Dømmer ikke, ble på rekordtid solgt i nærmere 30.000 eksemplarer. Her fyrte han av salver mot myndighetene som ikke praktiserte likhet for loven:

Kommentar bmonline: Bandittene er fortsatt banditter på storting, høyesterett og i regjering!

• Ingen tiltale ble reist mot medlemmene av Administrasjonsrådet som ble oppnevnt av Høyesterett i forståelse med okkupasjonsmyndighetene 15. april 1940. Mens krigen fortsatt raste flere steder i landet, ga rådet ordre til Marinens Hovedverft i Horten om at det skulle gjenoppta produksjonen av krigsskip, nå for den tyske marine og tysk regning. Likelydende ordrer gikk til Kongsberg Våpenfabrikk og Raufoss Ammunisjonsfabrikk.

• Ingen tiltale ble reist mot medlemmene av Stortingets Presidentskap som i forhandlinger med tyskerne sommeren 1940 sa seg villige til å avsette regjeringen Nygaardsvold og det norske kongehus med kong Haakon i spissen. Presidentskapet skrev også brev til den tyske Fører og tilbød fredsslutning når det måtte passe ham.

• Det ble heller ikke på noe tidspunkt etter krigen vurdert å reise sak mot myndighetene i Trondheim og Oslo som i aprildagene 1940 skaffet tusenvis av arbeidere til å sette flyplassene på Værnes, Lade og Fornebu i slik stand at tyske jager- og bombefly kunne bruke dem til angrep på norske og allierte soldater som fortsatt var i innbitte kamper mot den tyske invasjonshæren. Bare én av de flere tusen arbeiderne på Værnes ble etter krigen tiltalt og straffet. Han var medlem av NS.

Det finnes mange liknende eksempler. På den andre siden sparte man ikke på straffen til de mange som hadde valgt feil side.

• Mer enn 50 000 nordmenn ble etter krigen dømt til fengsel, bøter, inndraging og tap av rettigheter for å ha vært medlem av et politisk parti som var lovlig 9. april 1940. De ble dømt etter lover som ble gitt tilbakevirkende kraft, i åpenbar strid med den norske grunnloven. Og et flertall hadde ikke gjort annen forbrytelse enn å betale medlemskontingent i NS.

Sakens dokumenter, med blant annet stenografiske referat fra de rettslige avhør, var lenge forsvunnet og man fryktet at de var tapt for godt. I 2009 lyktes det imidlertid Statsarkivet å oppspore dem, bortgjemt i en kjeller. I 2010 fikk jeg adgang til materialet da jeg samlet stoff til min bok Krig og Sannhet. Langelandsaken og landssvikoppgjøret, som utkommer i disse dager. Slik kunne jeg lese den ordrette forklaringen til biskop Berggrav og de andre mektige menn som det første etterkrigsåret med stor sikkerhet hadde proklamert at de som ikke hadde vært motstandsfolk fra første stund, var å betrakte som forrædere. I rettssalen fikk de det nå veldig travelt med å forklare hvorfor det hadde vært nødvendig for dem å samarbeide både med NS og tyskerne. De sto i vitneboksen, dommere av alle kategorier, politifolk, ekspedisjonssjefer og byråsjefer og en biskop og ga det klare inntrykk at de mislikte å bli stilt til regnskap.

Langelands kritikk rammet i særlig grad de embets- og tjenestemenn som fortsatte i offentlig tjeneste etter den tyske maktovertakelsen uten å være medlemmer av NS. De fortsatte å gjøre det de til enhver tid ble pålagt. De skrev lover og forordninger som satte straff for en rekke forhold. De som forbrøt seg, kunne få langvarig fengselsstraff. Men for opphavsmennene fikk denne innsats i fiendens tjeneste ingen konsekvenser. Mange ble forfremmet etter krigen.

Kritikk av okkupasjonshistorien er ikke nytt. Men kritikken taper for heltehistorien om «de gode nordmenn». Om nordmannen, som ifølge Langeland først fremsto tapper og heltemodig da krigen endelig var over. Ingen turde lenger å innrømme at han var et jevnt, alminnelig hverdagsmenneske som under krigen og ellers hadde vist mange svakheter.

Fortellingen om hvordan de staute nordmennene i dette vesle landet sto sammen i innbitt kamp mot den onde overmakten, for til slutt å krones med seier og frihet, 8. mai 1945, er bærebjelken i norsk etterkrigshistorie og norsk identitet. Vi sto sammen med Einar Gerhardsen om gjenreising etter tyskernes barbariske ødeleggelser. Det var vi (gode nordmenn) mot de andre (tyskerne og NS-medlemmene), det gode mot det onde.

Og de som skapte denne historien fant vi i den indre krets i Hjemmefrontens ledelse. Det var de som skrev lovene de samme menn dømte «svikerne» etter da krigen var slutt. Vi finner dem også som forfattere av de bindsterke verk om krigen. Der skrev de historien om seg selv, for seg selv.

http://ipad.dagbladet.no/2012/11/05/kul ... /24203405/
Informanten
 

Re: Statskuppet 1940

UNREAD_POST Informanten » Lør Apr 26, 2014 9:05 am

"... For den jødesstyrte makteliten i Norge er gode råd dyre. Hverken den jødiske høyresiden (heretter kalt kristenzionistene) eller den jødiske venstresiden (heretter kalt kulturmarxistene) følte seg trygge på sin egen posisjon og fryktet at den tyske begeistring kunne spre seg til Norge og ta makten fra dem ved det neste Stortingsvalg. Løsningen de to jødefløyene valgte var å gjøre statskupp i form av at de vedtok å oppheve å holde stortingsvalget i 1939. Slik ble det og da 1. januar 1940 opprant var statskuppet et faktum og stortingsrepresentantene var uten formell myndighet til noe som helst. Bildet over til venstre er av mannen som regisserte statskuppet, den jødiske høyrepolitiker og Stortingspresident J. C. Hambro, mens mannen til høyre er daværende statsminister fra AP; J. Nygaardsvold."


I et nøtteskall:

Det fantes en lov, i Grunnloven, om at regjeringen kun kunne sitte ved makten i 3 år av gangen. Det var valg 16. oktober 1933, et nytt valg 19. oktober 1936, og deretter skulle det komme et nytt valg igjen i 1939, senest før utgangen av november. Men valget kom aldri fordi regjeringen den 22. april 1938 ga seg selv fullmakt til å regjere ett år til i tillegg til de 3 årene den var valgt til å sitte. Altså, i stedet for at regjeringen skulle sitte til oktober 1939 ble det til at den skulle sitte ut 1939 og videre inn i 1940 - da den tyske okkupasjonen som kjent kom 9. april.

Utdrag fra en annen Vigrid-artikkel:

" ... Uten statskuppet i 1938, den falske og ulovlige såkalte Elverumsfullmakten, Londonbandittenes neglisjering av den totale norske kapitulasjon i Trondheim juni 1940 og "Kongens" ulovlige virke etter midten av desember 1940 kan vi garantere at mye hadde vært anderledes i kongeriket Norge.

Hva bestod så egentlig statskuppet i 1938 av? Vi må se på den norske grunnloven slik den var i 1938. Grunnlovens §54 lød slik: "Valgthingene holdes hvert tredie Aar. De skal være tilendebragte inden November Maaneds Udgang". Merk at alle paragrafer og endringer skrives i tilnærmet samme språkdrakt som den opprinnelige grunnloven ble skrevet med i 1814. Det siste stortingsvalget hadde vært avholdt i 1936 og det neste skulle dermed avholdes innen utgangen av november 1939. Enkelt og greit.

Vi tar også med grunnlovens §71 om lengden av en lovlig stortingsperiode: "Storthingets Medlemmer fungerer som saadanne i tre paa hinanden følgende Aar, saavel ved overordentlige som ved ordentlige Storthing, der imidlertid holdes."

" ... I Norge regjerte Arbeiderpartiet med støtte av Bondepartiet og arbeiderpartiets Johan Nygaardsvold var statsminister. Høyre var også sterkt. Arbeiderpartiet støttet seg internasjonalt på Moskvakommunistene som var dominert av internasjonale jøder. Sentralt i Høyre og på Stortinget var representanten for den internasjonale finansjødedommen ved sin mann Carl J. Hambro som hadde nøkkelposisjonen som formann i utenriks- og konstitusjonskomiteen. Det patriotiske Nasjonal Samling var i opposisjon og kunne godt tenkes å få avgjørende betydning som en følge av begeistringen i Europa over Tysklands fantastiske fremgang.

Under en slik trussel tok den norske makteliten ingen sjanser. De våget ikke et nyvalg høsten 1939 fordi de måtte regne med at Tyskland innen den tid hadde høstet nye moralske triumfer og vekket enda mere begeistring. Både finans- og sosialistjødene var engstelige og gikk sammen om blokkere nyvalg i 1939 ved å begå statskupp.

Den 22 april 1938 var det kommet så langt: Stortinget vedtok med 127 mot 23 stemmer at stortingets valgperiode skulle økes fra 3 til 4 år. Det vedtaket var lovlig og i tråd med grunnlovens bestemmelser. For at det skulle bli en gyldig grunnlovsendring måtte det så holdes nytt stortingsvalg høsten 1939 i henhold til gjeldende grunnlov og lovforslaget måtte bli vedtatt av det nye Stortinget. Da først ville grunnloven være endret på en gyldig måte og senere valg kunne foregå hvert 4. år.


Her er grunnlovens §112 som regulerer dette forholdet. Følges ikke denne bestemmelsen til punkt og prikke er lovendringen ugyldig. Så enkelt er det: "Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom fremsættes paa første eller andet ordentlig Storthing efter et nyt Valg og kundgjøres ved Trykk. Men det tilkommer først det første eller andet ordentlige Storthing efter næste Valg at bestemme, om den foreslaaede Forandring bør finde Sted eller ei. Dog maa saadan Forandring aldri modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele av Storthinget være enige i saadan Forandring."


" ... Da Stortinget på denne måten ga seg selv en ugyldig forlengelse i strid med grunnloven og ikke holdt valg innen utgangen av november 1939 var Stortinget ulovlig og det var gjennomført et statskupp i Norge. Fra da av var regjering og storting ulovlige og tilsvarende var alle vedtak gjort av regjering og storting ugyldige. Et slikt statskupp er uten sidestykke i noe demokratisk land. Både jurister, publikum og enkelte politikere reagerte kraftig og saken ble bragt inn for stortingets utenriks- og konstitusjonskomité men der satt jo Rothschildsystemets mann, jøden og høyremannen Carl J. Hambro, som formann.

Resultatet av komiteens gransking ble derfor som forventet at de godkjente stortingets vedtak som gyldig. Altså at grunnloven var endret uten å følge grunnlovens bestemmelser om hvordan grunnloven kan endres. 1. desember 1939 var derfor Norge uten lovlig regjering og uten lovlig lovgivende forsamling. Det er fakta og ingen bestrider nettopp det. Til høyre er en plakat fra Nasjonal Samling i lyse og optimistiske farger [se originalartikkel - GG] som står i grell kontrast til de jødestyrte mørke kreftene som gjennomførte statskupp i 1938 og dermed sendte Norge ned i en krig som kostet titusener av nordmenn livet eller helsen.

Vi tar med et par reaksjoner på jødesidens forente statskupp: Nasjonal Samling gikk ut med denne pamfletten med overskriften "Statskupp" lenge før 9. april 1940: "Det sittende storting er valgt for perioden 1936-39 og har ikke fullmakt fra velgerne til å sitte lengere. Det har nu bevilget seg selv et jubelår og blitt sittende i fire år til 1940. Dette er ikke folkestyre. Det er å umyndiggjøre folket. Det er statskupp. Stortinget 1939-40 har valgt seg selv. Det er ikke valgt av det norske folk. Det er grunnlovsstridig."

Her er Dagbladet fra 21. januar 1946: "Ved et kupp bak ryggen på velgerne, lovbestemte stortingsmennene i 1938, at stortingstiden skulle forlenges fra 3 til 4 år. Hadde det vært folkeavstemning ville det ikke blitt grunnlovsflertall, ikke simpelt flertall engang."

9. april 1940 var Norge regjert av ulovlige kuppmakere!"


Om noen har scan av denne Dagbladet-artikkelen/teksten, så send meg gjerne en kopi. Jeg har dog lykkes finne pamfletten/plakaten Vigrid refererer til:


Statskupp - Diktatur!

Det sittende storting er valgt for perioden 1936-39 og har ikke fullmakt fra velgerne til å sitte lenger. Det har nu bevilget sig selv et jubelår og blir sittende i f i r e år til 1940. Dette er i k k e folkestyre. Det er å umyndiggjøre folket - det er

statskupp.

Stortinget 1939-40 har valgt sig selv.
Det er ikke valgt av det norske folk. Det er grunnlovstridig.
ET STORTING SOM VELGER SIG SELV er en frekk utfordring til velgerne.
Det nuværende "demokratiske" styre er en karikatur av et folkestyre.
Det baner veien for diktaturet.

Det er ille nok at vi ennda i halvannet år skal være bundet til et storting og en regjering som i disse skjebnetider spiller så lettsindig med vårt lands skjebne. - som har ødelagt vårt forsvar, og i årevis tillatt en landsforredersk antimilitær agitasjon og latterliggjørelse av forsvarsviljen og forsvarstanken hoss Norges ungdom, - og som nu efter at der endelig er bevilget et beskjedent beløp til gjenreisning av forsvaret, trekker Norge inn i den ene krigsfront. Istedenfor øieblikkelig å redde vårt land u t av stormaktsinteressene og forene alle partier, hele folket, til samlet kraftanspennelse for Å GJENOPRETTE OG SIKRE VÅR NØITRALITET.

Vi vil ikke inn i noen nordisk krigsallianse, rettet mot én stormakt, Tyskland.
Vekk med den kollektive usikkerhet!
Ut av Genfer-alliansen!
Vi krever æ r l i g nøitralitet!
Vekk med katastrofepolitikkerne som trekker Norge ut i krig!



http://gasskammer.blogspot.no/2012/12/s ... l?spref=fb
Informanten
 

Re: Statskuppet 1940

UNREAD_POST Norulv Øvrebotten » Søn Mai 10, 2015 10:46 am

Norulv Øvrebotten skriver:
Et paradigmeskifte tvinger seg fram

Stortinget i 1936 ble valgt for tre år, og det skulle således ha vært holdt nytt stortingsvalg i 1939.
Det ble ikke gjort fordi Stortinget i 1938 vedtok å utvide valgperioden for nasjonalforsamlingen fra tre til fire år.
De gjorde samtidig endringen gjeldende for seg selv, altså for det sittende storting, og ikke for kommende nasjonalforsamling etter nytt valg.
Slik grunnloven krever i slike forhold.


Dermed var hele stortingsvalget i 1939 tryllet bort. Ved hjelp av bedrag.
I strid med såvel rasjonelle lover som grunnloven.
Intet stortingsvalg ble holdt i 1939. Selv om regjeringen var forpliktet til å gjøre det overfor befolkningen.


Å ikke oppfylle en forpliktelse er svik. Per definisjon.
Det er et stort svik å ikke oppfylle en forpliktelse overfor en hel befolkning om noe så fundamentalt som å holde et demokratisk valg.


Historien er fantastisk, men sann.

Ingen kan sitte lenger enn de er valgt for. Ikke noe sted, og ikke en eneste dag en gang kan noen sitte lenger. Da terminen for Stortinget av 1936 gikk ut 10. januar 1940, hadde Norge et storting som var gått ut fra seg selv, ikke ut fra et demokratisk valg. I virkeligheten var makten smart stjålet videre. Det fikk særlig store følger for den utøvende makt - den angivelige regjeringen - som skulle bli sittende uten skifte fra 1936 til 1945. Som følge av krigen.

Imidlertid var ingen krig kommet til Norge 10. januar 1940, så krigen er ikke relevant overhodet for å fastslå om Stortinget og Regjeringen Johan Nygaardsvold var sanne og lovlige eller ikke.
Noe de selvsagt ikke var.
Det er en absolutt umulighet å bevise at dette stortinget og denne regjeringen var sanne og lovlige fra januar av. Historikere, jurister og hvem som helst andre kan bare prøve. Det er ikke mulig.


En ulovlig regjering, som gir seg ut for å være en regjering uten å være det, kan heller ikke fatte gyldige og lovlige vedtak, det sier seg selv, så hele grunnlaget for regjeringen Johan Nygaardsvold til å fatte gyldige og lovlige vedtak fantes ikke lenger.
Verken da den var hjemme med virkning fra 10. januar 1940, eller etter at den var dratt til London i juni samme år.


Dette følger ikke bare av gjeldende lov og rett, men av logikkens lover. Virkeligheten i den forstand er aldri gjenstand for diskusjon.

Den såkalte fullmakten fra Elverum er irrelevant i en slik kontekst. Det samme er argumenter om konstitusjonell nødrett. En falsk og ulovlig regjering kan ikke påberope seg noen slike hensyn. Den har ikke rett til noe.


Virkeligheten begynner ofte der fantasien slutter. Følgene av at Regjeringen Johan Nygaardsvold intet sant og lovlig grunnlag hadde for gjerningen etter januar 1940, er meget store, for å si det mildt. Å ta dette faktum innover seg innebærer intet mindre enn et paradigmeskifte i oppfatningen av norsk historie fra denne tiden. Ikke minst i oppfatningen av krigshistorien. Det snur opp ned på mye.

Det er på tide at dette paradigmeskiftet snart kommer. For det er overmodent. Ideologi, maskering og politisk fornektelse har sperret for fakta og følgene i 75 år nå.

Hendelser i fortiden er ikke gransket objektivt og grundig nok.

Jeg fant fram til sannheten om Stortinget og Regjeringen i 1940, da jeg i en annen sammenheng, og etter mange års etterforskning, identifiserte fremgangsmåten til de hemmelige tjenestene både i Sovjetunionen og senere nå i Russland. Jeg er ikke bare tidligere journalist og sjefredaktør, men også forsvars- og sikkerhetspolitiker. Jeg var blant annet nærmeste medarbeideren til forsvarsminister Johan Jørgen Holst fra 1986 til 1988. Så min kjennskap til den store naboen vår i øst og metodene derfra er god.

Siden oppdagelsen av de viktigste bedragmetodene fra øst siden Josef Stalins tid, slik de også er benyttet i Norge, har jeg kunnet revurdere mange forhold i norsk historie og har skrevet en rekke artikler om det på nettet. De siste årene er disse blitt publiserte her på Facebook og Google+. Før det på en egen hjemmeside.

Et paradigmeskifte er per definisjon et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. For hvert jubileum om krigen tvinger det seg fram en slik mental revolusjon i Norge. Den er så absolutt på sin plass.

Den eksilregjeringen som vendte tilbake til Norge fra London 31. mai 1945, hadde agert regjering siden 10. januar 1940. Uten i virkeligheten å være det. Den hadde gjort det på en stor illusjon. Det er den brutale sannheten. Det er den sanne premissen for enhver sann konklusjon om hva disse politikerne gjorde og hvilke følger som det fikk.

*****************
Eksilregjeringen vender hjem
Den 31. mai 1945 kan regjeringen endelig vende tilbake til et fritt Norge. Regjeringen ankommer Vippetangen i Oslo, eskortert av britiske krigsskip. Sier Nrks kgb medarbeider Rolf Kirkvaag. Norge er IKKE fritt, og er fortsatt under Russland- noe som gjelder alle land i vesten.



Kommentar bmo:
Ja, det er helt korrekt Norulv- min far var i Oslo-politiet og befant seg også på Vippetangen da Nygaardsvold kom maktsyk hjem etter rømningen fra landet- en landssviker kommer tilbake.
Her ser dere min far stå- meget misfornøyd ja med tingenes tilstand, likeså Ola Fritzner. Han kom på besøk til oss på Elvenes i 1958 og hadde med seg boken som hans venner hadde skrevet om den meget rettsskafne Ola Fritzner- hvor Jens C Hauge gikk til landssviksak mot Fritzner. Tenk det dere for en banditt. Ola Fritzner vant rettssaken over Fritzner, og i denne boken kan alle lese en fantastisk skildring om galningene som kuppet makten, og den fantastiske jobben som Ola Frizner gjorde for Norge i okkupasjonsårene. Last ned boken her på min hjemmeside.


Fatter2_1945.jpg
Fattern står og bivåner dagen da landssvikerne kommer hjem. Hverken han eller Ola Fritzner smiler. Du ser min far helt i begynnelsen rett bak prins Olav den 5. 24 sek ut i filmen. Han er den 2. politimannen du ser fra begynnelsen.- Rett foran ansiktet på prins Olav ser dere Ola Fritzner, som var sjef i Ordenspolitiet, ja hør- det rette og riktige politiet. I dag er det kun kriminelle som har den jobben- de skulle sparkes kort og godt.
Norulv Øvrebotten
 

Re: Statskuppet 1940

UNREAD_POST Norulv Øvrebotten » Søn Mai 10, 2015 11:33 am

Norulv Øvrebotten svarer på et innlegg fra en på Fb som mener stortinget hadde en sak.

Nei, virkeligheten kan ikke trylles bort med illusjoner.

Smart bedrag kamuflert som smart jus kan ikke forandre realiteter.

Stortinget som ble valgt i 1936 var valgt for tre år. Punktum. Verken mer eller mindre. Intet knep eller hallingkast fra jurister på 30-tallet kan endre på det.

Grunnlovens §112 var klar nok den, også i 1938. Den sa at enhver forandring i den norske statsforfatning skal foreslås av ett Storting og vedtas av et annet, for på den måten å gi velgerne høve til å uttale seg, før lovendringen kan tre i kraft.

Det var justisminister for Arbeiderpartiet, Trygve Lie, som 22. april 1938 fremmet forslaget om å forlenge funksjonstiden fra tre til fire år, og mot både tankelover og landets lover gjøre endringen gjeldende for de sittende representantene som bare var valgt for tre år.

"Arbeiderklassen marsjerer alltid fremad, enten gjennom loven eller ved å gi loven en videre mening!" erklærte Trygve Lie omtrent på samme tid. Her var det siste så avgjort tilfelle.

Hvis dagens storting og regjeringen Erna Solberg forandret funksjonstiden for Stortinget fra fire til fem år, og nasjonalforsamlingen av i dag gjorde endringen gjeldende for seg selv i stedet for etter et nytt valg, og representantene ble sittende utover perioden og avlyste det lovpålagte stortingsvalget i 2017 med begrunnelse om at de ville ha seg et ekstra nådeår, ville alle se at storting og regjering brøt en forpliktelse overfor befolkningen og tok seg til rette uten å ha sant og lovlig grunnlag for det. Med en utrolig begrunnelse som ville få befolkningen til å lure på om de var vel bevarte.

Folk ville ikke ha trodd sine egne øyne og ører. I vår opplyste samfunn ville det ha vært utenkelig å gjøre noe slikt.

Likevel var det en slik fantastisk politisk manøver som ble gjennomført i Norge i 1938 og 1939. Med de følger som det skulle få, slik jeg påpekte i forrige innlegget. Alt sant og lovlig grunnlag for regjeringen Nygaardsvolds maktutøvelse var borte fra 10. januar 1940. Det samme var makten til det daværende Stortinget fra 1936.

Begrepet "et ekstra nådeår" finnes ikke i noe lands statsrett. Nåde er i kristen sammenheng Guds tilgivende kjærlighet. Nåde er ikke et grunnlag til å styre et land på. Særlig ikke når den av rasjonelle grunner er en absurditet. Nåden her var gitt til seg selv. Den var ikke gitt fra verken Gud eller folk.

I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre. Frekt og smart. Fra 10. januar 1940, og dette faktum endrer det meste av hvordan historien kan oppfattes i tiden som fulgte og påvirker hendelser helt fram til vår tid. Det er arven i bunn som politikken også i dag er bygget på.

Hele Arbeiderpartiets fundament hviler på dette kuppet med virkning fra januar 1940. Etter å ha hamret gjennom et konstruert svindelopplegg i Stortinget i 1938. Da regjeringen fra Arbeiderpartiet trakk opp stigen etter seg.

Et blikk tilbake - over skulderen

”We shall not cease from exploration
And the end of all of our exploring
Will be to arrive where we started
And know the place for the first time”

T.S. Eliot (“Little Gidding”)

Jeg har skrevet mye om politiske forhold ute og hjemme både før, under og etter verdenskrigen. Resultatet står jeg for. Ingen som har arbeidet sammen med meg enten det var i NRK eller andre medier, har påstått at jeg var en dårlig journalist. Eller dårlig redaktør. Noe dårligere er jeg iallfall ikke blitt med tiden. Tvert om. Jeg har utforsket og oppdaget. For å vende tilbake der hvor jeg begynte og kjenne dette stedet for første gang. Igjen og igjen.

I tillegg til erfaring fra en rekke medier var jeg i flere år på innsiden av sikkerhetssystemet i Norge med den høyeste sikkerhetsklareringen i Norge, NATO Cosmic Top Secret - Strengt Hemmelig. Så jeg hadde høy tillit og troverdighet. Som en av Norges mest betrodde menn. Jeg var til å stole på.

Jeg ble kalt blodhunden til Johan Jørgen, fordi Holst som forsvarsminister satte meg på de vanskelige sakene. For å nøste opp dem. Jeg har i hvert fall solid bakgrunn for å rapportere om Norge. Også om den dype staten. Eller rettere sagt dobbelstaten. Slik den ble organisert av Josef Stalins hemmelige tjenester allerede i mellomkrigstiden.

Mange av dem som for de fleste er kjente historiske personer fra en annen tid, er mennesker av kjøtt og blod som jeg en gang møtte og gjorde meg opp en personlig mening om. Noe av det første jeg lærte av Haakon Lies gamle høyre hånd, Johan Sundhagen, var at landsfader Einar Gerhardsen kunne ingen stole på. Han stod KGB for nær. Kona hans, Werna, var dessuten havnet i en honningfelle på en tur til Sovjetunionen.

"Hun var en helvetes kjerring. Vi kalte henne bare generalen!" sa Haakon Lie til meg i 1996. Så hvem som bestemte hjemme hos familien Gerhardsen politisk ble jeg gjort oppmerksom på allerede i 1978. Jeg har vært lenge med.

Til grunn for artiklene mine på nettet siden 2005, ligger solid journalistisk research, og for hvert store fremskritt som jeg har gjort, har jeg betalt en høy pris i form av mobbing og forfølgelse. Å herje med meg psykisk og fysisk til jeg har mistet søvnen, har vært fremste måten å bringe meg til taushet og diskreditere meg på. Det har gjort meg avhengig av sovemedisin. Som er blitt en annen svakhet hos meg som konstant er blitt utnyttet.

Jeg er et usedvanlig sterkt menneske fysisk og psykisk, men her har jeg stått overfor raffinerte metoder fra en av verdens mest hensynsløse etterretningstjenester. Som fra skyggene har kontrollen over Norge i tillegg. Fra gammelt av. Da blir du behandlet på sovjetisk vis som den dissidenten som du er. Hele pakken er brukt mot meg. Det har nesten drept meg flere ganger.

Jeg har ingen sykdom som er årsak til noe som helst. Selv om jeg ble hjernevasket til å tro det selv i en del år. Du kan bli syk av andre grunner enn sykdom. Likevel har det lyktes å skape en illusjon utad om at jeg har en psykisk sykdom med tapt troverdighet til følge. Det har jeg ikke. Samme hvor mye det blir spilt på fordommer og uvitenhet for å sverte og ødelegge meg. Sosialt - i tillegg til å gjøre det fysisk og psykisk.

Skal du vite om en bjørn har gått foran deg i terrenget, er det en fordel å vite hva et bjørnespor er og hvordan det ser ut. Jeg har identifisert den viktigste fremgangsmåten innen bedrag fra de sovjetrussiske og senere russiske hemmelige tjenestene. Med den oppdagelsen har jeg vært i stand til å spore opp hva som i virkeligheten er hendt her i landet i flere generasjoner tilbake.

Motoren som har drevet utviklingen er nemlig den samme. I alle forhold av betydning. Kommunistisk bedrag fra Stalins tid har vært prosessen som har frembragt virkeligheten. Til enhver tid. Den gjør det enda.

I anledning 70-årsdagen for Nazi-Tysklands fall, og østeuropeiske land som de baltiske og Polens ferske påminnelse om at de fra våren 1945 ble overlatt til en annen grusom despot og undertrykkende okkupant, for ikke å se lyset vende tilbake før i 1989 og 1990, har jeg kikket litt i artiklene som jeg skrev for ti år siden og senere. Det er artikler om bedrag med tvingende følger. Om falskhet og dobbeltspill som er satt i system. Kort sagt om et totalitært system. Ofte godt forkledd som godhet og humanisme. Noe som har skjult knyttneven. Som er brukt på sånne som meg.

Denne artikkelen om Norges dobbeltkrig er fra 2009. Siden inneholder en rekke andre artikler. Alle om løgn og bedrag og følgene av det. Jeg skulle ønske at jeg kunne ha brukt de siste tjue årene på noe annet, men slik skulle ikke dette livet bli. Dessverre.

Jeg vet imidlertid hvilken god jobb som jeg har gjort. Det vet alle journalister når de har gjort noe usedvanlig bra. Noe unntak fra flokken er jeg ikke. I så måte.

“Vi skal aldri slutte å oppdage. Og
slutten på oppdagelsen vår vil være å
komme dit hvor vi begynte. Og kjenne
dette stedet for første gang.”

http://oevrebotten.com/norgeidobbeltkrig.html
Norge i dobbeltkrig
Ingen kan være i krig mot en fiende to ganger uten at det er fred i mellomtiden. Norge var det likevel. Ikke en...
oevrebotten.com

Norulv Øvrebotten

Atle H Kierkegaard Hvordan kan statsmakten stjeles. Hva er gralen? Du skriver: I virkeligheten ble statsmakten stjålet videre
Liker · Svar · 1 · 10 t
Norulv Øvrebotten Jeg skriver om et smart og kamuflert statskupp - i realiteten

Når du fortsetter å styre etter at fullmakten fra folket er gått ut, etter den datoen, da har du stjålet makten videre. Det er rette navnet på hva som er skjedd. Da skjer maktutøvelsen videre på falskt grunnlag, og ikke på et sant grunnlag, slik det skjedde før fullmakten gikk ut. Du gir deg ut for noe som du ikke lenger er.

Den vanlige metoden fra Stalins hemmelige tjenester var å skape nasjonale folkefronter og andre opplegg rundt om og så lure til seg makten i parlamenter med å love gull og grønne skoger. I Norge ble bønder og arbeidere kjøpt med penger som skulle ha gått til forsvar fra 1935. Det var en bra suksess. Om ikke for landet.

Bedragopplegget fra Stalin og kommunistene var å gjøre seg fine og skaffe seg flertall på en eller annen måte i en nasjonalforsamling, og dermed ha et grunnlag for å få den utøvende makten, nemlig regjeringen, deretter doble staten, så regjeringen ble en front med den virkelige makten plassert i en hemmelig tjeneste og innerst inne i labyrinten i det statsbærende partiet. Når regjeringsmakten var sikret, ble stigen trukket opp.

Det som skjedde i Norge da det lovpålagte stortingsvalget i 1939 ble tryllet bort, var et kamuflert statskupp som følge av bedrag. Stalin slapp å slåss som i Finland. Slik han gjorde høsten 1939 og vinteren 1940.

Å ta den virkelige makten i Norge var som å ta godterier fra et småbarn. Vi var en ung og naiv nasjon, med store motsetninger å spille på i 1930-årene.

Du ser samme bedragopplegget i arabiske land i vår tid, hvor ekstreme muslimer gjør seg mer moderate, for å vinne valg, og det er alltid bare valg en gang. I slike land. Så blir stigen trukket opp. Blir det mot formodning holdt valg senere, sitter du allerede med makten og kan telle stemmene. Det mente Stalin var viktigere enn å stemme.

Arbeiderpartiet bygget etter krigen videre på det falske grunnlaget fra før krigen og kom seg i posisjon til å telle stemmene ved stortingsvalget høsten 1945. Ha ingen illusjoner om hva som hendte.

Statskuppet i Norge kom rett før krigen, med virkning fra 10. januar 1940, og etter krigen skjedde et statsministerkupp. Da ble bare en marionett, Nygaardsvold, byttet ut med Einar Gerhardsen, som var en annen marionett og stråmann. I et allerede etablert doblet system med Stalins hemmelige tjenester som regissører.

Det er for øvrig mange måter å gjøre statskupp på. I Norge ble hele det politiske systemet lurt trill rundt og kuppet i 1938. Med den følge at makten kunne videreføres på falskt grunnlag inn i en krig som Stalin helt sikkert regnet med ville komme og bli utvidet. Hadde ikke krigen kommet, er det ikke sikkert det ville ha blitt holdt stortingsvalg likevel. Høsten 1940. Det kunne ha skjedd noe annet. Å fragmentere, slik at valget i 1939 ble løsrevet fra hvor det skulle være i tid og rom, innebar et bedrag. Som regel blir slike bedrag fulgt av nye bedrag.

Alle vedtak og alle disposisjoner fra regjeringen Nygaardsvold i London var ugyldige og ulovlige. Absolutt alle sammen. I alle de fem årene. I virkeligheten. Det følger bare av rasjonelle årsaker når hendelsene er gransket i kronologisk rekkefølge. Falsk i et, falsk i alt, bare følgene er virkelige når folk blir narret til å handle og unnlate å handle på grunnlag av alle illusjonene som blir skapt.

Den største illusjonen blant de mange var at storting og regjering var sanne og lovlige fra 10. januar 1940. Det var de ikke. Noe som er umulig å bevise at de var også. Komplett umulig er det.

Hvis du har interesse for statskupp generelt, er dette en god lærebok. Alle kupp tar sikte på å få kontroll over de samme kommandohøydene som det her blir gjort rede for er vitale for å vinne makten i et land. Forfatteren er en kjent amerikansk strateg. Han forteller også hvilke sosiale forutsetninger som er ideelle for et staskupp, og disse var alle til stede i Norge på 1930-tallet.

Stalin parkerte Norge hos Hitler for en tid av strategiske grunner fra 1940, men beholdt kontrollen over den falske og ulovlige norske regjeringen i London så lenge verdenskrigen varte, og etterpå var det bare å befeste statsmakten og bygge den ut og lure Amerika trill rundt. Ved bruk av staten Norge. Som Stalin hadde doblet og frekt meldte inn i NATO i 1949. Det er imidlertid en annen historie som jeg har fortalt om andre steder.

http://www.amazon.com/Coup-d.../dp/0674 ... f=sr_1_1...
Norulv Øvrebotten
 

Re: Statskuppet 1940

UNREAD_POST Norulv Øvrebotten » Man Okt 05, 2015 8:49 am

Norulv Øvrebotten på Twitter:

https://twitter.com/Norulv


Sist flyttet til topp av BmOnline den Man Okt 05, 2015 8:49 am
Norulv Øvrebotten
 


Gå til Krigen i Norge, 1940-45

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron