Brevet fra prins Olav i 1940

[Norulv Øvrebotten]

Kongehuset så den tyske faren allerede i januar 1940

Allerede i januar 1940 var kronprins Olav redd for et angrep fra Tyskland, etter at Norge som han selv sier i dette sjeldne brevet hadde stadig vanskeligere for å holde på nøytraliteten. Nøytralitet er ikke noe du bare kan erklære, den må også forsvares. Det ble ikke gjort.

På denne tiden hadde Storbritannia og særlig Frankrike som mål å fremprovosere krig mot Tyskland både i Sverige og Norge for å unngå krigens redsler mest mulig hos franskmennene på selve det europeiske kontinentet, og planer for krigen i Skandinavia ble fra høsten 1939 utarbeidet med sikte på en slik ønsket utvikling i både Paris og London.

Etter Finlands tap i vinterkrigen mot Sovjetunionen i mars 1940, måtte disse planene for krigen mot Tyskland legges om, og omfattet i april en besettelse av Narvik og andre nøkkelbyer på norskekysten. Med franske, britiske og polske tropper. Dette var et kappløp som britene tapte for tyskerne. Som fikk hjelp av sin nye og smarte venn Sovjetunionen. Blant annet til å legge Norge helt åpent. For den store anledningen.

Den forsamlingen fra Arbeiderpartiet som agerte regjering uten beviselig å ha noe sant og lovlig grunnlag for å gjøre det etter 10. januar 1940, forberedte seg ikke på noe tysk overfall vinteren og våren 1940. Den ignorert innstendige oppfordringer fra generalstaben fra 4. april av om å mobilisere, noe den i realiteten heller ikke gjorde 9. april. Da de første tyske soldatene gikk i land. Norge ble i praksis tatt over natten uten at noen bestemmelse var mulig å få fra dem som ga seg ut for å være regjering i landet. Uten egentlig å kunne være det lenger.

Kuppregjeringen fra januar i Norge ga ingen ordre om å krige tilbake mot de tyske styrkene. Heller ikke i dagene som fulgte utover i april. I det hele tatt oppførte kuppregjeringen fra Arbeiderpartiet seg som den indirekte allierte som den var med tyskerne som følge av avtalen mellom Josef Stalin og Adolf Hitler fra 1939.

Den begikk det første og største landsforræderiet og snudde saken på hodet etterpå for å maskere hva den før hadde gjort og kom til å gjøre videre. Noe som er typisk for bedragmetodene fra de hemmelige sovjetrussiske tjenestene. Sannheten er som følge av det kommunistiske spillet i det negative rom alltid den stikk motsatte av hva den blir oppfattet som.

Etter krigen nøyde ikke de store tyvene seg med å henge de små. De store landssvikerne skjøt til og med de små. For å være sikker på at hva som var hendt i fortiden ikke skulle få samme følger for dem selv.

Da krigen kom til Norge 9. april 1940 var det bare Kong Haakon som hadde noe sant og lovlig grunnlag for makten sin når han satte statsråd. Imidlertid hadde han sviktet pliktene som monark da han ikke forhindret regjeringen Johan Nygaardsvold fra å stjele til seg den utøvende statsmakten videre etter som følge av bedrag i 1938 å ha unngått å holde stortingsvalg i 1939. Slik den var lovpålagt å gjøre.

Noen sterk konge var Haakon ikke kjent for å være før krigen. Han var mest kjent for å banne stygt. Da var det mer tæl i kronprins Olav. Som altså fortalte om krigsfrykten for Tyskland allerede i januar. Det var en måned før britene brøt norsk nøytralitet og bordet et tysk skip i Jøssingfjorden og satte fri britiske fanger som var ombord. Først da bestemte Hitler seg for å okkupere Norge. Siden Norge ikke forsvarte egen nøytralitet. Mot britene.

Med Stalin som venn var Hitler i praksis med begge bena innenfor porten i Norge. Straks han bestemte seg for å gå inn. Mens hans folk ennå var i Tyskland.

"For støtt lyt nordmenn vere med, når Noregs merke skal rivast ned."

Den unge kronprinsen så mye, men han så for mye ut, og for lite inn. Den feilen er han ikke alene om å ha gjort. Fienden var allerede flittig gjest på Slottet og hadde vært det lenge. Med sitt indirekte nærvær.
Kronprins Olavs ukjente brev om krigsfrykten
I et hittil ukjent brev, sendt til en venn i USA i januar 1940, gir daværende kronprins Olav uttrykk for at han frykter en krig mot Tyskland og at det stadig blir vanskeligere for Norge å være nøytrale.
http://www.vg.no