Arne P. Heipt 24. oktober 08:32
Skam på Norge, skam på de norske regjeringer, og skam på det norske Storting!
Etter krigen ga norske myndigheter de allierte tillatelse til å dumpe rundt 170000 tonn stridsgass i sjøen sør av Mandal.
Dette ligger der fremdeles som et skammens minnesmerke, til stor fare for fiskerne og miljøet.
9. februar 1945 senket den britiske ubåten HMS «Venturer» den tyske ubåten «U 864» utenfor Fedje i Nordhordland.
Denne var lastet med ca. 65 t flytende kvikksølv.
Denne ligger også der som et skammens monument over myndighetenes udugelighet og beslutningsvegring.
Her er det brukt millioner etter millioner med kroner på forundersøkelser og høringer, men ingen ting konkret er foretatt
for å hindre en stor miljøkatastrofe.
Og nå diskuteres det på ramme alvor om Norge skal ta i mot stridsgass til destruksjon fra Syria!
Med de tidligere erfaringer vi har fra norske myndigheters håndtering av slike saker må dette overhode ikke komme på tale engang.
Vi har ikke produsert stridsgass, og har ingen erfaring med slikt svineri, og slett ikke teknologi eller kapasitet til å destruere slikt. Dette ville også medføre investeringer og driftsutgifter i gigant-klassen; a la Stoltenbergs "månelanding" på Mongstad. Som vi vet ble det norgeshistoriens største mageplask.
Jeg hørte snakk om å foreta destruksjon på anlegg i "tynt befolkede områder"!
Så de som bor i tynt befolkede områder er ikke like mye verdt som de som bor i tett befolkede områdene da?
Og hva med dyrelivet i disse områdene?
Hva med for eksempel ulvene som "bor" i disse områdene, og som av enkelte blir betraktet som mer verifulle enn mennesker og husdyr?
Når vi så tar i betraktning at offentlige budsjetter skriker etter mer penger til de mest nødvendig ting som bemanning og vedlikehold, og at det stadig blir messet om handlingsregelen; norges hellige ku, skulle vi da ha økonomi til dette?
Nei, nei og atter nei, dette må ikke skje!
De som har produsert og tjent penger på så grusomme stridsmidler må også stå ansvarlig for destruksjon!!