Norske kongen og FRIMURERNE

Frimurerne overstyrer det meste i samfunnet ved sine skjulte og ulovlige kontakter- det er fanden selv som er løs i den banden.

Norske kongen og FRIMURERNE

UNREAD_POST BmOnline » Ons Jan 24, 2018 5:33 pm

KONGEN OG FRIMURERNE
Merkelig at dette er helt utelatt fra våre historiebøker: "Bjørnstjerne Bjørnson skrev artikler i pressen mot de svenske kongenes frimureri og medlemmene i den norske losjen ble ansett som noe bortimot landsvikere.
Kong Haakons viktigste rådgivere i den første tiden etter 1905, Nansen og Michelsen, var begge arge motstandere. Avisenes holdning var avventende, men skeptisk til kongens frimurertilknytning: "Vi tager da neppe feil af den almindelige Mening, når vi udtaler at denne, ialdfald udenfor frimurernes egen kreds, gaar ud på at Norges Konge ikke bør indtage den ledende Stilling i et hemmelig selskab," skriver Morgenbladet i en kommentar i desember 1905."

20. november 1905, tre dager før den nyvalgte norske konge skulle gå ombord i kongeskipet Danneborg som skulle frakte ham til Norge, hadde kronprins Christian Frederik et svært fortrolig møte med sin sønn på Amalienborg. Anledningen var kong Haakons skifte av frimurerlosje.

Prins Carl var blitt medlem av Christianlosjen i 1896, men hadde ikke noen særlig interesse for frimureriet. Prinsen hadde fortsatt lærlingegraden, den første av i alt tolv grader. Hans bestefar var øverste beskytter for den danske losjen. Faren, Christian Frederik, var stormester, og innehadde selvsagt øverste grad.

Det er kongelig tradisjon for frimurermedlemskap. "Den kongelige kunst" brukes nå og da som synonym for frimurerordenen. Kong Haakons svigefar, Kong Edward, var stormester i England før han ble konge og fortsatte så som høy beskytter for losjen. I Norge og Svergie var Oscar II stormester. Unionskongens frimureruniform henger fortsatt utstilt i vestibylen i losjen i Oslo. den 22. september 1894 hadde kongen innviet praktbygget i Kristiania som han selv hadde donert 850 000 kr til for å få reist.

Det var på Bygdøy Kongsgård at den første norske frimurerlosje ble stiftet i 1794, med kong Fredrik V tilstede. De første årene lå Norge under den engelske losjen, men fra 1818 ble det holdt møter i Norge etter det såkalte svenske system. Kong Karl Johan ble den første norske stormester.

Den danske frimurerlosjen tok det for gitt at kong Haakon ville overta som stormester eller Viseste Salomos Vicarius som det het i Norge på den tiden, og på Amalienborg utførte kronprins Christian Frederik den høyst uvanlige handling å innføre sin sønn i samtlige resterende elleve grader på samme dag. Han sendte med sin sønn følgende brev:

"Vi Christian Frederik tilkiendegiver herved dig vår højt elskede søn Haakon VII Norges Konge, at vi i henhold til din derom indgivne begiæring vilde have dig løst fra det forhold hvori du som frimurerlærlingebroder står til den VIII Frimurerprovinds, således at du nu, når tiden dertil kommer kan indtræde i den deg underlagte X. Provinds. Gud den aller højeste trefold store bygmester skjænke dig sin velsignelse. Givet i Østen av den VIII Frimurerprovinds, Amalienborgs slott, 20. november 1905. Christian Frederik."

På Wessels Plass i Kristiania var det heller ingen tvil om at den nye kongen kom til å ta plassen til unionskongen som stormester. "Ad interim" utnevnte den Norske Store Landslogo lege Gottfried Conradi til stormester (etter at Thorvald Meyer hadde takket nei av helsegrunner) i påvente av kong Haakon.

Det gikk ikke som frimurerne hadde regnet med. På slutten av 1800-tallet var det blitt kraftig debatt om frimurerordenen i Norge. I stortinget ble losjen til og med foreslått forbudt. Det ble regnet som god norsk holdning å være motstander. Bjørnstjerne Bjørnson skrev artikler i pressen mot de svnske kongenes frimureri og medlemmene i den norske losjen ble ansett som noe bortimot landsvikere. Kong Haakons viktigste rådgivere i den første tiden etter 1905, Nansen og Michelsen, var begge arge motstandere. Avisenes holdning var avventende, men skeptisk til kongens frimurertilknytning: "Vi tager da neppe feil af den almindelige Mening, når vi udtaler at denne, ialdefald udenfor frimurernes egen kreds, gaar ud på at Norges Konge ikke bør indtage den ledende Stilling i et hemmelig selskab," skriver Morgenbladet i en kommentar i desember 1905.

At kong Haakon aldri tok opp sitt medlemskap er først og fremst en manifestasjon av den spesielle folkeutgaven av monarkiet. I 1905 besto frimurerordenen i Norge stort sett av godseiere, offiserer, høyre folk og geistlige. Det ville ha vært i strid med selve fundamentet for det norske kongehuset i "den skjulte republikken" å innlate seg på offentlig eller, hva verre var: hemmelig omgang med dette miljøet.


I stedet valgte Kong Haakon å holde seg orientert om losjen via flere av medlemmene av staben og tjenerskapet på slottet der frimurervesenet var utbredt. Det går også historier om at han under sine reiser til England avla flere besøk i den engelske losjen sammen med sine slektninger, som alle var aktive medlemmer.

Fra boken Bak fasaden Historien om den kongelige væremåte av Carl-Erik Grimstad utgitt av Cappelen i 1994

Vil reise et monument over Norges første konge på Eidsvoll verk.


Det luktet skandale i formannskapet igjen, da opposisjonen i går fikk vite hva en millionavsetning for jubileet i 2014 var tenkt til: Et stort monument over Norges første, valgte konge etter dansketida, prins Christian Frederik.

Senterpartiets gruppeleder Amund Venger har siden sist høst holdt denne ideen hemmelig for opposisjonen og resten av bygda. I formannskapets møte ba han om lukket møte. Ingen andre enn politikerne skulle vite at avsetningen på 500.000 kroner hvert år i tre år framover, skulle brukes til et stort kongemonument på Eidsvoll Verk. Avsetningen for 2012 ble vedtatt i budsjettmøtet før jul, men opposisjonen fikk aldri vite hva pengene skulle gå til.

VENGERS FORSLAG
Ordfører Einar Madsen slapp katta ut av sekken i går kveld: Amund Venger hadde fått Ap, SV og Sp med på å avsette 500.000 kroner årlig i 2012, 2013 og 2014 til en jubileumsgave for Eidsvoll 1814. Hans idé var å skape et stort monument over Norges første, konge etter dansektida, nemlig den danske prins Christian Frederik som ble valgt til konge 17. mai 1814 på Eidsvoll Verk.

Venger ønsket en avstemming over forslaget i formannskapet i går, men da sa opposisjonen stopp.

Nå skal saken bearbeides i de politiske partiene fram til formannskapsmøtet 7. februar .


http://www.eub.no/nyheter/article5908414.ece

Kommentar bmo:
Det er å håpe på at kongen aldri lar seg friste til å tjene dette mørkets irrganger, da dette ikke er forenelig med Kristen tro og gjerning!

Det er akkurat de motsatte krefter som tjenes i losjene, satan selv!!


Sist flyttet til topp av BmOnline den Ons Jan 24, 2018 5:33 pm
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2608
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Gå til Frimurerlosjene

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron