Økokrim pålagt å ikke gripe inn

Kommunene og Terra gambler med våre midler på børs.
Skal ikke staten sikre våre verdier?
Forumregler
Regjeringen innskrenker banktjenester i bankene. Nå kan du ikke sette inn penger når du selv vil, men når banken vil. De har også kommet med forslag om å avvikle banktjenester i posten. Tenk for noen nazi metoder vi nå begynner å få på "brødskiva".

Økokrim pålagt å ikke gripe inn

UNREAD_POST Sniper » Fre Mar 19, 2021 7:55 am

ØKOKRIM: Pålagt å ikke gripe inn
KRIM: Politiet i Oslo anmelder ikke økonomisk arbeidskriminalitet når de deltar på inspeksjoner i regjeringens prestisjeprosjekt. Det viser et internt notat Klassekampen har fått tilgang til.

ARBEIDSKRIM

Arbeidslivskriminaliteten i Norge blir stadig grovere: Bakmenn tjener seg rike på å utnytte billig utenlandsk arbeidskraft, og fenomenet er i ferd med å spre seg fra bransjer som bygg og anlegg til offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester.

Regjeringen og Riksadvokaten har gjort det klart at kampen mot arbeidslivskriminalitet og bakmenn har høy prioritet.

– Det er en klar forventning fra regjeringen om at politiet tydelig prioriterer innsatsen mot alvorlig økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet i årene framover, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun i fjor høst talte for landets 270 politiledere.

FÅR IKKE LOV Å ANMELDE

Men i hovedstaden fortviler de ansatte som skal bekjempe arbeidslivskrim over politiets prioriteringer. Klassekampen har fått innsyn i dokumenter som viser at Oslo-politiet ikke får lov til å anmelde økonomisk kriminalitet som avdekkes på inspeksjoner i et tverretatlig samarbeid mot arbeidskriminalitet mellom politiet, Nav, Skatteetaten, tollvesenet og Arbeidstilsynet.

I et internt notat fra Oslo politidistrikt, ført i pennen av en politioverbetjent som jobber med arbeidslivskriminalitet, heter det at «føring er at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

Lederen for økonomi og spesialetterforskning i Oslo politidistrikt viser til at det er klare juridiske begrensninger på hva politiet kan gjøre i arbeidet med arbeidslivskriminalitet (se egen sak på side 10).

PRIORITERER Å TA UTLENDINGER

Føringen er gitt til politifolkene som jobber på a-krimsenteret i Oslo. Dette er ett av sju regionale sentre regjeringen har opprettet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Målet er å samle alle etatene som kjemper mot arbeidslivskriminalitet under ett tak.

«Det bes lagt til grunn at frem til våren 2017 var føringene at det skulle opprettes så få saker som mulig på økonomiske lovbrudd. Fra våren 2017 kom føringen om at det ikke skulle opprettes økonomisaker i det hele tatt. Saker på andre felt, spesielt utlendingsfeltet, er det ingen begrensninger på», heter det i dokumentet «Situasjonsbeskrivelse, operative verktøy og aktivitet» fra 22. desember i fjor.

Det betyr at politiet ikke kan gripe inn, gjøre beslag eller pågripe folk, selv om de oppdager økonomisk kriminalitet under en fellesaksjon i arbeidskrim-samarbeidet.

Statistikk Klassekampen har fått innsyn ifra Oslo politidistrikt, underbygger denne beskrivelsen. Tallene er hentet fra a-krimsenterets oppstart i august 2015 til og med 18. januar i år:

• Siden oppstarten av a-krimsenteret i 2015, har politiet totalt opprettet 47 saker.

• Av disse gjelder hele 38 saker brudd på utlendingsloven.

• 24 personer har blitt utvist som en følge av sakene, og seks forelegg er utstedt.

• Ingen av sakene politiet har opprettet, har endt med domfellelser.

– MÅ OVERSE KRIMINALITET

De ansatte ved a-krimsenteret i Oslo reagerer kraftig på føringen fra politiledelsen.

– Vi har meldt opp i linja at vi ikke skjønner hva politiets rolle skal være hvis det blir slike begrensninger i arbeidsmetodikken. Vi stiller oss undrende til at politiet nå faktisk ser mellom fingrene på pågående økonomisk kriminell handling, sier Bengt Eriksson, som er leder for NTL Arbeidstilsynet.

Eriksson jobber ved a-krimsenteret i Oslo, men understreker at han snakker på bakgrunn av tilbakemeldinger fra medlemmene.

Han sier politiets passive rolle på inspeksjonene gjør at politiet i Oslo like gjerne kan melde seg ut av samarbeidsprosjektet.

– Hvis ikke politiet kommer med en annen løsning, så ser ikke jeg for meg hva politiet kan bidra med. Etter disse nye retningslinjene kan politiet kun bistå hvis vi føler oss truet, eller har grunn til å føle oss truet. Da har vi egentlig ikke bruk for politiet i samarbeidet.

Eriksson understreker at forståelsen av politiets rolle ved de sju a-krimsentrene i Norge er forskjellig.

– Når ikke forståelsen av politiets rolle er lik i alle sentra, så blir det forskjellig fra senter til senter hvor effektiv jobbingen blir, sier Eriksson, som ønsker velkommen en nasjonal samordning av de ulike a-krimsentrene.

Eriksson beskriver en situasjon der de ansatte har gått fra entusiasme til frustrasjon i kampen mot arbeidslivskrim.

– Da vi startet sentrene, var alle gira på å gjøre en kjempejobb, men det har gått ned fordi man har møtt en del forhindringer. Dette handler om forståelsen av regelverk, bruk av reaksjonsmidler, og press fra egen linje og etat.

– Hvordan vil du beskrive stemningen?

– A-krimsentrene er ikke en del av den ordinære linja, og ender opp med å bli et hår i suppa som skaper merarbeid og problemer med tall og måloppnåelse lenger opp i linja, sier Eriksson til Klassekampen.
FAKTA

Arbeidslivs­kriminalitet:

• Regjeringen definerer arbeidslivskriminalitet som «handlinger som bryter med norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygder, skatter og avgifter, gjerne utført organisert, som utnytter arbeidstakere eller virker konkurransevridende og undergraver samfunns­strukturen».

• Et element i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er tettere samarbeid mellom kontrolletatene og politiet.

• De siste årene har regjeringen opprettet sju såkalte a-krimsentre, der Politiet, Nav, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Kemneren er samlet under samme tak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
UNDERSAK

Bundet av loven

ARBEIDSKRIM

Rune Skjold, seksjonsleder for økonomi og spesialetterforskning ved Oslo politidistrikt sier til Klassekampen at det er en «åpenbar misforståelse» at det er en føring på at politiet ikke kan opprette anmeldelser, men bekrefter at de ikke bør gjøre det når de deltar på samordnede kontroller.

– På samordnede kontroller mellom kontrolletater og politi har vi enkelte lovpålagte hindre som er viktig for oss å overholde. Disse skal sikre den enkelte borgers rettsvern, forklarer han.

– Det handler om rettighetene til de som kontrolleres. Når vi er med på kontroller og bistår kontrolletater som Skatteetaten og Arbeidstilsynet, kan ikke vi skrive anmeldelse i forhold til det vi får vite mens vi bistår dem, på de fagområdene etatene har ansvar for. Om vi bistår Skatteetaten, bør vi derfor ikke skrive anmeldelse etter skattelovgivningens økonomibestemmelser, utdyper han.

MÅ HA LOV TIL Å RANSAKE

Han peker på at politiet i utgangspunktet er avhengige av en ransakingsordre fra påtalemyndigheten for å ha myndighet til å sikre bevis.

Dermed kan ikke politifolk som er med på kontroller sammen andre etater konfiskere bevismateriale i de situasjonene hvor aksjonen er planlagt på forhånd. Dette gjelder innenfor fagområdene som kontrolletatene har ansvar for.

– Vi følger ikke straffeprosessloven om vi sikrer bevis slik. Skal vi sikre bevis, må påtalemyndigheten i utgangspunktet via domstolen for å få beslutning om ransaking. Det kan vi gjøre om det er grunn til det, og vi kan i tilfelle fare for bevisforspillelse framskaffe beslutninger på meget kort varsel. Det er ikke noe til hinder for at politiet oppretter sak og sikrer bevis dersom de kommer over annen kriminalitet på frisk gjerning og friske spor. Dette gjelder kriminalitet som vi ikke var kjent med før vi bistod kontrollmyndigheten på kontrollen, sier han.

KAN TA UTLENDINGSSAKER

På ett felt står derimot politiet friere til å gripe inn, når de er ute på kontroller sammen andre etater.

– Innenfor forvaltning av utlendingslovgivingen har politiet forvaltningsansvar som gjelder ulovlig arbeid og ulovlig opphold. Der er det enklere å skrive anmeldelse, siden vi har forvaltningsmyndighet, sier Skjold.

I notatet Klassekampen har tilgang til, står det at det ville kunne være «svært effektivt» dersom politiet endret praksis og fikk anledning til å opprette egne saker på økonomiske forhold.

– Er det kriminalitet som slipper unna på grunn av at man gjør det på denne måten?

– Jeg mener det ikke er utfordringer rundt det. Vi kan åpne saker via påtalesporet om vi mener dette er mest hensiktsmessig. Kontrollmyndighetene har sine regler, og vi har våre regler, og oftest utfyller disse regelverkene hverandre godt. Dette legger ikke hindringer i veien for å ta kriminalitet. Jeg mener arbeidet fungerer meget godt, sier Skjold.

UENIGHET OM LOVTOLKING

I notatet vises det til at politiloven åpner for å stanse virksomhet om man observerer lovbrudd. Det vises til at Politilovens paragraf 7 åpner for å stanse virksomhet som er i strid med loven.

– Kan man benytte det i større grad?

– Om man ser på politilovens paragraf 7, gjelder samme prinsipp. Vi kan ikke bruke politiloven der kontrolletaten er på kontroll og de med sine hjemler ikke oppnår ønsket virkning. Skatteetaten har tvangsmulkt som virkemiddel, og har ikke mulighet til å stenge virksomhet. Da kan ikke vi bruke politiloven til å stenge. Dette ville være å omgå lovgivers vilje om ønsket virkemiddel.

– Dette er ikke bare din tolkning, dette er hele distriktets lovtolkning?

– Det er en lovtolkning vi har opparbeidet oss erfaring med gjennom læring av saker som har blitt behandlet i domstolene, og som er i henhold til det faglitteratur på området omtaler som riktig praksis. Denne praksisen er viktig for å ivareta den enkeltes borger og arbeidstakers rettssikkerhet ut fra det regelverket vi har per i dag.

siment@klassekampen.no

paalh@klassekampen.no

anneh@klassekampen.no

«Når vi er med på kontroller og bistår kontroll­etater, kan ikke vi skrive anmeldelse på fagområdene etatene har ansvar for»

RUNE SKJOLD, SEKSJONSLEDER VED OSLO POLITIDISTRIKT
Sniper
 

Gå til Økonomi

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 5 gjester

cron