Støre benekter skatteplanlegging

[BmOnline]

Ny bok omtaler Støre som kaviar-sosialist

I en ny bok anklages Ap-leder Jonas Gahr Støre for skatteplanlegging – for å unngå skatt.

Det fremkommer i boken «Jonas», skrevet av Erik Aasheim og Nina Stensrud Martin. De omtaler Støre som kaviar-sosialist; det franske uttrykket brukt om formuende sosialister som levde på en måte som sto i kontrast til arbeiderklassen.
- Smart

De har gått gjennom regnskapene til Jonas eierselskaper Femstø og Trestø (som han eier med sine søsken) og konkluderer med at Støre «med sitt selskap Femstø har beveget seg i grenselandet mellom skatteplanlegging og skatteunngåelse».

– Det kan virke paradoksalt at Ap-leder Jonas predikerer at de rikeste må betale mer skatt til fellesskapet – da han samtidig har drevet sitt eget selskap så «smart» at han unngår deler av skatten. Men vi sier ikke at Jonas har brutt loven, sier Aasheim til VG.
- Feil

Skatteplanleggingen skal bestå i at Støre har tatt ut utbytte og tatt lån i eget selskap, tilpasset når det har passet best i forhold til endringer og varslede endringer av skattereglene opp gjennom årene. Blant annet tok han ut over 11 millioner netto i skattefritt utbytte i årene før utbytteskatt ble gjeninnført i 2006.

– Det er en feil om skatt i boken, sier Støre som avviser å ha drevet omfattende skatteplanlegging over tid.

– Jeg tar forbehold om at jeg ikke har sammenholdt bokens tall og årstall med familieselskapenes regnskaper, men jeg legger til grunn at de er riktig gjengitt. Etter hva jeg har fått gjengitt ser jeg én klar feil; forfatterne hevder jeg har tatt skattepliktig utbytte bare i fjor, men det har jeg gjort gjennom flere år.

– Hva er feilen?

– De skriver om Femstø og at jeg ikke tok ut utbytte mellom 2006 og 2013. Det er riktig, men de har ikke fått med seg at jeg i den perioden tok ut utbytte flere ganger fra et annet familieselskap, Trestø. Derfor mener jeg at bildet de forsøker å skape av meg som skatteplanlegger, blir svekket.
Kritiserer Støre

Ifølge forfatterne skal skattetilpasningene skal ha skjedd gjennom mange år, og ble ifølge boken først avsluttet i fjor – da Støre var i ferd med å bli en het lederkandidat i Ap.

BI-professor og skatteekspert Ole Gjems-Onstad er skeptisk til de politiske signalene Støre sender:

– Jeg synes det er å gå for langt å si dobbeltmoral, men det er en dobbelthet her. Det er vanskelig å tro på Støres begeistring for skattereglene, blant annet på formuesskatt, når han selv tilpasser seg maksimalt til reglene for å slippe skatt, sier Gjems-Onstad.

Men han slår fast at Støre ikke har gjort noe ulovlig.
Lån i eget selskap

Utgangspunktet ligger langt tilbake i tid. Fra 1992 innførte Gro Harlem Brundtland-regjeringen et system som ga skattefritak på aksjeutbytte.

Men det ble mot århundreskiftet klart at utbytteskatt var på trappene. I september 2000 ble det innført en midlertidig utbytteskatt på 11 prosent på beløp over 10 000 kroner.

I denne perioden tok ikke Støre ut en eneste krone i utbytte, men tok ifølge boken opp lån i selskapet på opptil 7,9 millioner kroner.

I boken mer enn antyder de at det skjedde ut ifra en årsak: «Da slapp han nemlig tilleggsskatten på 11 prosent som dukket opp i 2000 og som forsvant igjen på nyttårsaften 2001».
Tok ut 19,4 millioner

Da startet en skattefri utbyttefest i norsk næringsliv, som også Støre skal ha kastet seg på. De neste tre årene tok han ut 19,4 millioner kroner i skattefritt utbytte. Da ble også lånet han hadde til selskapet innfridd.
<p>FORFATTERNE: Nina Stensrud Martin og Erik Aasheim har skrevet en uautorisert biografi om Jonas Gahr Støre. FOTO: FRODE HANSEN/VG</p>

FORFATTERNE: Nina Stensrud Martin og Erik Aasheim har skrevet en uautorisert biografi om Jonas Gahr Støre. FOTO: FRODE HANSEN/VG

Men da utbytteskatten kom i 2006 var det slutt på utbyttefesten, ifølge boken. I norske selskaper ble utbyttet på ett år kuttet fra 100 til 5 milliarder kroner. For Støre gikk utbyttet ned til null. Det er denne delen av skatteplanleggingspåstandene Støre avviser, under henvisning til at han tok ut utbytte i et annet selskap.
- Minefelt

Forfatterne skriver at pengestrømmen fra familieselskapet Femstø AS ikke stanset helt opp:

«I 2006, da Jonas var utenriksminister, beveget han seg inn i det skattemessige minefeltet som kalles aksjonærlån», står det i boken.

Slike aksjonærlån er skattefrie, men skal følge normale regler for rente og tilbakebetaling.

Femstø bevilget sin hovedeier et nytt rammelån på tre millioner kroner, som han trakk en million kroner av første året. Det ble økt år for år og endte på 4,3 millioner kroner i 2012, etter at rammen var økt til fem millioner i 2009.

I boken skriver forfatterne følgende som et eksempel på hvorfor slike lån lønner seg:

«Hvis man har behov for en million kroner kan man låne en million kroner. Hvis man tar det som skattepliktig utbytte, må man bevilge seg nesten 1,4 millioner kroner for å sitte igjen med en million etter at skatten er betalt.»
Revisor-støttet

Til tross for at skattemyndighetene ifølge forfatterne ikke er spesielt begeistret for denne metoden, økte Støres lån fra eget selskap.

Svarer på påstand om feil


Forfatter Erik Aasheim sier dette om Gahr Støres påstand om at det er feil i boken:

– At Støre i tre år tok ut utbytte fra Trestø, som han eide sammen med sine søstre, endrer ikke på fakta. Vi har fokusert på det selskapet Jonas selv kontrollerer, Femstø, sier Aasheim.

Forskjellen på familieselskapene er at Støre selv kontrollerer Femstø, mens han deleier Trestø med sine søstre.

– Jonas' andel av utbyttene fra Trestø er på til sammen 3,33 millioner kroner. Det totale aksjonærlånet i hans eget selskap Femstø er på 4,28 millioner kroner. Altså er aksjonærlånet i Femstø av større betydning enn hans andel av utbytte i Trestø. Også av den grunn har vi konsentrert oss om hans eget hovedselskap, nemlig Femstø. Ved å velge aksjonærlån fremfor utbytte fra dette selskapet, slapp Støre å betale et betydelig beløp i skatt, sier forfatteren.


De skriver at revisoren til Femstø AS har gått god for Jonas’ lån til seg selv.

Når vi kommer til 2013, da Jonas ferd mot ledervervet i Ap satte i gang for alvor, tok praksisen med aksjonærlån slutt:

I april 2013 ble det registrert et pantedokument på fem millioner kroner med Femstø AS som panthaver og med sikkerhet i familiens bolig. I desember 2013 ble dokumentet slettet og et nytt pantedokument ble registrert, med Danske Bank som panthaver og med økt beløp til åtte millioner kroner.

Og i årsregnskapet for 2012 som ble signert 30. juni 2013 ble det betalt ut 1,5 millioner kroner i ekstraordinært utbytte.
- Betalte formueskatt

Til Nettavisen i august i år sa Støre at han tok ut utbytte for å betale formuesskatt. Det bekrefter Støre overfor VG:

– Utbytte i fjor og i foregående år er gått til å betale blant annet formuesskatt, men også utbytteskatt og noe til egen økonomi.

Skatteprofessor Gjems-Onstad sier det Støre har gjort, har vært vanlig.

– Han har foretatt en skatteplanlegging som er uproblematisk i forhold til skatteunngåelse. Dette virker som standard skatteplanlegging, det eneste tankekorset er at han har sittet svært nær der reglene har blitt utformet.

Han sier at Støre sparte mye skatt på å ta utbyttene i de skattefrie årene 2001–2003 sammenlignet med årene før og etter. Lånet han startet med i 2006 har derimot ikke gitt skattegevinst.

– Dette kan jo ha vært motivert av at han håpet på en reduksjon utbytteskatten, men ettersom han har tilbakebetalt har det ikke gitt spart skatt på dette lånet, sier Gjems-Onstad.
Har ikke hørt om kaviar-sosialister

Støre avviser å ha drevet aktiv skatteplanlegging.

– Jeg har forvaltet familieselskapene i tråd med gjeldende regelverk. Selskapene har benyttet autorisert regnskapsfører, regnskapene har vært gjenstand for revisjon og er hvert år sendt skattemyndighetene.

– Gjems-Onstad sier «Det er vanskelig å tro på Støres begeistring for skattereglene, blant annet på formuesskatt, når han selv tilpasser seg maksimalt til reglene for å slippe skatt»?

– Jeg har betalt inntektsskatt, formuesskatt og utbytteskatt etter gjeldende regler og jeg kjenner meg ikke igjen i påstanden om at jeg har tilpasset meg maksimalt for å slippe skatt. Hvis jeg hadde hatt som selvstendig mål å slippe skatt, hadde formuen kunnet vært disponert på andre måter, noe jeg ikke har valgt å gjøre.

– Du blir omtalt som kaviar-sosialist?

– Det får stå for forfatternes regning, jeg har ikke hørt den omtalen før.

– Forfatterne fremstiller deg som skatteplanlegger som gikk bort fra det da du seilte opp som partileder, fordi du skulle bli partileder?

– Det er feil. Spørsmålet om å bli partileder førte ikke til noen endring i forvaltningen av min formue.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/skat ... /23331793/