Din fødselsattest er et verdipapir for staten.

[BmOnline]

Her er noen nyttige gloser å stoppe staten i å stjele ifra oss.- Hvis du signerer under et krav med "Under duress", så betyr det at du har signert under tvang, og da er dette kravet imot deg ugyldig og kan ikke effektueres.

Øistein Østgaard Ingunn Sigurdsdatter:
Ingunn Sigurdsdatter:

Noen ord om dette her til lands: Om det levende mennesket i varetekt i Trondheim

Innledning:

Nå har vi nådd mål i en umåtelig interessant kartlegging hvor 800 dommere, alle politikamre og lensmannskontor, samt alle relevante offentlige etater som f.eks Folkeregisteret, Skattedirektoratet, fylkeskommuner, ordførere osv har blitt forespurt om det samme uten at noen kan svare. Mailer har blitt utvekslet fram og tilbake, og purringer sendt helt til svar har kommet.

Vi har arkivert og systematisert alle svar, og vi har avdekket at: svarene divergerer. Det blir svart i “hytt og pine”. Ingen! aner hva vi snakker om, eller kan gi fyldestgjørende svar. Aller minst Justisminister Anundsen.

Det arbeidet som har blitt gjort har vært litt av et pionerarbeid, og har tatt tusenvis av timer og involvert mange mennesker under ledelse av en primus motor. Det store arbeidet har blitt utført helt uten kompensasjon, kun ut i fra idealisme og ut i fra forståelsen av at landet vårt har kommet inn under et korporativt styresett hvor folket ikke lenger er suverent. Makten ligger ikke lenger hos det levende folket, selv om “valg” maskerer dette forholdet. Dette er ikke følelser, men beviselige jus.

Hvilket spørsmål har vi stilt alle disse funksjonærene?

Vi har lagt ved dokumentasjon som viser at opplysningene på fødselsattesten er noens intellektuelle eiendom, som det dermed er opphavsrett på. Det betyr at vi ikke kan bruke opplysningene på fødselsattesten uten å begå en krimininell handling. Vi spør helt enkelt:

Har vi fullmakt til å bruke opplysningene på fødselsattesten?
Kan vi få det skriftlig?

INGEN kan svare. Noen svarer muntlig, litt flåsete at: “ja, så klart du kan, det er jo bare å bruke den legitimasjonen du har fått på pass, bankkort osv”.
Ingen kan imidlertid gi oss en skriftlig fullmakt som sier at vi eier og kan disponere over opplysningene på fødselsattesten. Det store spørsmålet er: hvorfor ikke?

Så hva har vi funnet ut?

Navnet på fødselsattesten er navnet på en juridisk person, ikke en fysisk person. Det indikerer navnet på et selskap. Den juridiske forbindelsen som staten må ha for å kunne utøve makt kommer fra vår identifikasjon med opplysningene på fødselsattesten. Alle opplysninger til all ID vi bruker kommer fra opplysningene på fødselsattesten. Navnet er nøkkelen som oppretter jurisdiksjon sett med statens øyne. Når vi ikke erkjenner noen forbindelse til navnet på fødselsattesten, så faller statens “rett” til å utøve makt borti henhold til den måten dette er innrettet på . Fødselsattesten har en reell pengeverdi knyttet opp mot seg. Det betyr at statens primære oppgave er menneskehandel, for å si det som det er.

Det betyr at staten burde følge nøye med!! på det som skjer i Trøndelag hvor et levende menneske akkurat nå blir holdt fengslet i fire uker fordi politiet er opprådde og ikke vet hva de skal gjøre. For å forsøke og etablere jurisdiksjon har politiet fått det levende mennesket tvangsinnlagt uten noen sykdomssymptom gang på gang, og han har blitt satt på glattcelle fem-seks ganger. Hvorfor velger det levende mennesket å ofre seg på denne måten? Det er fordi det bedraget folket er utsatt for har mye, mye større konsekvenser enn det folk flest aner. Hvis ingen av oss har mot til å gå i bresjen og kjempe for det vi har kjært så vil det heller ikke skje noe. Men nå er vi mange som utfører pionerhandlinger. Og vi blir fler.

Hvorfor har det noe å si?

Det er fordi fødselsattesten også er et verdipapir, det som på engelsk heter en Bill of lading. Hvorvidt det er et konossement eller en varehuskvittering på norsk, har ikke noe å si.
Dersom fødselsattesten hadde vært vårt verdipapir, og ikke statens, så ville vi ha kunnet betale regninger kun med signaturen vår, i henhold til intensjonen i Vekselloven fra 1932.
Nå er det imidlertid bare private selskap som enten eier oss fra før, eller kan kjøpe seg inn i retten til å tjene penger på oss, som har den muligheten. Vi er den menneskelige ressursen som er til salgs, på samme måte som enhver naturressurs. På samme måte som man kan få konsesjon til å tjene penger på salg av strøm, kan man få konsesjon til å tjene penger på salg av mennesker. Dette er utgangspunktet for finansøkonomi, og er dypest sett grunnen til at Europa og verden er på vei mot konkurs.

Hvordan vet vi at fødselsattesten er et verdipapir og at noen kan tjene penger på den?

Vi vet det fordi det står på fødselsattesten at den er et verdipapir. Slå opp definisjonen av verdipapir.
Vi får selv ikke fødselsattesten tilsendt; bare en kopi.

Vi vet det fordi banken oppretter veksler på basis av den tilknyttede verdien på fødselsattesten, og på den måten skaper penger. Banken skaper penger for eierne sine på basis av vår verdi. Les om hvilke kredittdokumenter banken behøver for å kunne gi “lån”. Låneprosessen viser helt klart at det IKKE er pantet på f.eks huset eller bilen som utgjør basis for pengeproduksjonen; pengene produseres før pantet eksisterer. All pengeproduksjon blir til fordi vi mennesker har en konkret pengeverdi knyttet opp mot fødselsattesten. Nå burde det også være almennkunnskap at banken ikke låner ut penger, men skaper de i dét vi signerer på et lånedokument (som da blir til en veksel på grunn av signaturens verdi).

Vi vet det fordi det er dette som gjør den prosessen som heter A4V, “accepted for value” mulig, og som gjør at det er mulig å betale regninger kun med en signatur. Vår signatur gjør et dokument om til en veksel. En veksel er det samme som penger (en pengeseddel er en veksel). Hele ideen om veksler ble til fordi ideen om at vi mennesker utgjør en omsettelig verdi, gjør veksler mulig. Ut fra disse konseptene oppstår finansøkonomi.
Derav oppstod behovet for en mer detaljert registrering av “personen” på fødselsattesten.

Ingunn Sigurdsdatter:

"Fra mitt eget liv har jeg flere eksempler på at dette stemmer. Her er to:

Eksempel 1: Jeg ble stoppet i kontroll og ville ikke vise sertifikat. Valget jeg fikk var: du kan bli med på stasjonen eller ta i mot fakturaen og signere på den. Jeg signerte med: Under duress (under tvang) og så med navnet på fødselsattesten (INGUNN RØISELAND). Når noe signeres under tvang, så kan ikke lenger signaturen din skape en veksel.
Jeg fikk aldri noen purring på den regningen,- jeg så den aldri igjen. Politiet hadde ikke lykkes med å få min aksept på at regningen kunne konverteres om til et gyldig pengekrav og da har de heller ikke noe de kan sende purring på. Dette er den prosessen som kalles A4V (Accepted for value).

Eksempel 2: Da jeg kom på glattcelle etter statens ulovlige utkastelse av det levende mennesket jeg er fra hjemmet vårt, så fikk “jeg” en bot før jeg dro. Boten var på 9 000 som ville øke til 18 000 hvis jeg ikke betalte. Boten måtte signeres for at jeg kunne få dra. Jeg signerte med: Ingunn Sigurdsdatter erkjenner IKKE å være identisk med den juridiske personen på fødselsattesten som er nevnt i denne fakturaen. Den regningen så jeg aldri igjen.

Vi vet at dette er riktig, og dersom folket fikk vite dette ville livene våre forandres hundre prosent. Jeg gjorde derfor én ting til for å prøve dette ut. Jeg informerte staten om at jeg tok tilbake administrasjonen av opplysningene på fødselsattesten. Det kan vi fordi fødselsattesten er laget som et Cestui Que Vie Trust, hvor vi blir benefisienter når vi informerer staten om at den ikke lenger er vår formynder, parents patriae. Så leverte jeg en veksel (Promissory Note) til DNB Nor som gjorde opp for hele huslånet “jeg” hadde. Banker erkjente å ha mottatt vekselen og refuserte den aldri. Det betyr at den i henhold til gjeldende internasjonal veksellov ble akseptert og lånet skrevet i null.
Når banken ikke skrev “lånet” i null og staten tok huset,-begge deler ulovlige handlinger – så vil jeg tro det skyldes nettopp den grenseløse uvitenheten som vi har støtt på i denne kartleggingen.

Det vi ser er at folket er satt til å gjete folket, og at statens funksjonærer heller ikke har den fjerneste idé om hva de er med på.

Hva betyr det:

Når opplysningene på fødselsattesten indikerer en juridisk person, et selskap, så betyr det at vi er slaver og at noen kan tjene penger på oss, hvis vi går med på det. Når vi forstår dette så er det selvfølgelig ingen grunn til at vi skal gå med på det mer, og når vi ikke går med på det mer så mister også staten jurisdiksjon (makt) over oss.

Hva er konsekvensen av våre funn:

Konsekvensen av våre funn er at korporasjonen Norge driftes helt uten mandat og kun ved hjelp av tvangsmakt. I tillegg føres folk bak lyset systematisk i dét vi blir fortalt at vi bor i et demokrati hvor
det levende mennesket har medbestemmelsesrett og tilgang på menneskerettigheter,- som i seg selv bare er en svak avskygning av naturlige rettigheter. Men ikke en gang menneskerettigheter har det suverene folket tilgang på under disse forholdene.

Dette forholdet kan kanskje forklares som “finesser” eller bagateller, men implikasjonene er så enorme at det ikke er mulig å dekke over dette lenger. Vi vet at det ikke er for å lette registrering og regnskap at det er gjort på denne måten, men fordi Norge på et punkt gikk konkurs og trengte backing for framtidig låneopptak. Så kom Vekselloven etter dette.

Grunnen til at ingen ønsker å gå inn i denne problemstillingen, er at da ville “alle” miste jobbene sine som statsansatte funksjonærer. Jurister og politi ville ikke lenger ha noe å gjøre,- med mindre noen fortsatt ville velge å forbli i kontrakt med denne monstrossen som kalles “staten”. Fortsatt er det sånn at “staten” kan holde folk fanget i et kraftfullt grep fordi så mange har gjort seg avhengige av statens ytelser og ikke vet hva de skal gjøre hvis disse faller bort.

Imidlertid er vi mange som har skåret staten fra og som har kuttet over enhver antatt juridisk forbindelse. Den forbindelsen som gir staten “rett” til maktutøvelse, eller det som heter jurisdiksjon, oppnås gjennom forbindelse til det navnet som står registrert på fødselsattesten. Uten dette navnet kan ikke staten oppnå den forbindelsen som er nødvendig for å kunne utøve sin makt.
Det betyr eksemplevis at: levende mennesker som settes i fengsel, tvangsinnlegges i psykiatri eller tvangssalg av levende menneskers hjem ikke kan effektueres av staten. Vi er mange som etter hvert vil ha svar på hvorfor staten tiltar seg denne retten.

Vi som er opptatt av dette, ønsker typisk ikke “lovløse” forhold. Tvert i mot, så ønsker vi det motsatte. Vi ønsker et samfunn hvor folk blir tatt vare på i stedet for tråkket på, et samfunn som ikke behandler verken dyr eller mennesker med den brutaliteten som vi ser rundt oss nå, i statens regi. Et samfunn hvor en monstruøs og helsefarlig administrasjon faller bort og fjerner kvelende detaljstyring av folks liv og helse. Og ikke minst er det helt utenkelig å støtte opp under en stat som knuser andre nasjoner og tar livet av hundretusenvis av våre søsken på jorden, på den måten som vi nettopp har sett i Irak og Libya, og indirekte tar liv gjennom utstrakt våpenhandel og korrupt politikk gjennom organer som NATO og FN. For å slippe å være med på dette barbariet, så er vi mange som har gjort store personlige ofre, og vi ønsker nå et svar. Det blir fler av oss for hver dag.
Mange er redde for at kaos kan oppstå hvis staten blir borte, og det vil naturlig bety at de som har lyst til å være i kontrakt med staten kan fortsette med det alt de vil. Men de som ikke vil eller av moralske grunner ikke kan, må nå få tilgang på sin selvfølgelig rett til å ikke være underlagt tvangsmakt."

[BmOnline]

Ola Nordmann

Staten eier navn og personnummer ifølge Lars N. Aaby i skattedirektoratets folkeregistrering, rettsavdeling. Når fødselsattesten er et verdipapir/ aksje som staten har opphavsrett på, trenger folket konsesjon for å bruke dette finansielle instrumentet. Hvor får noRges bank verdiene fra, for å skape penger som de igjen låner ut til privat eide bankene? Hvorfor må folket låne "penger" fra banken når deres verdipapir er som sikkerhet?

Er dette verdens største bløff? Folket lar seg bedra, selge/ gi bort friheten til Satan for nikel and daims.



Din fødselsattest er verdt flere tusner av kroner:


Store norske leksikon Økonomi og næringsliv Samfunnsøkonomi Makroøkonomi

Mange forstår inntekt som den lønnsinntekten man får fra arbeidsgiver. Det er imidlertid bare en form for inntekt. Inntektsbegrepet kan ha ulike betydninger avhengig av sammenhengen selv om det i utgangspunktet er presist definert. Det finnes også en rekke forskjellige inntektsbegrep.

Inntekten er verken jevnt fordelt i befolkningen eller jevnt fordelt på ulike produksjonsfaktorer.


Definisjon av inntekt

Inntekt er definert som den øvre grense for hva en person eller en gruppe personer kan forbruke i løpet av en periode uten å minske formuen (eller stifte gjeld). Definisjonen leder til en rekke forskjellige inntektsbegrep avhengig av

hvilken periode som betraktes
hvilken enhet inntekten gjelder for
hva som regnes som forbruk
hva formålet er

Videre skjelnes det mellom nominell inntekt og realinntekt, hvor realinntekten er den nominelle inntekten i kroner korrigert for endringer i prisene. Om inntekten øker med 3 prosent, men prisnivået er blitt tilsvarende høyere har ikke realinntekten økt.

Disponibel inntekt beregnes ved at direkte skatter trekkes fra bruttoinntekten.
Periode

Inntekten kan defineres i forhold til en hvilken som helst periode. Vanligst er likevel årsinntekt.

Begrepet livsinntekt, inntekt opptjent over hele livsløpet, forekommer i visse sammenhenger, når en skal sammenligne personer eller grupper med ulik lengde på sin yrkesaktive tid. Typisk er å sammenligne beregnet livsinntekt for personer med lengre og kortere utdanning.

Livsinntekten må beregnes teoretisk siden den faktiske livsinntekten først er kjent ved livets slutt.
Enhet

Inntekten kan være husholdningsinntekt eller individuell inntekt. Husholdningsinntekten er summen av alle medlemmene i husholdningens individuelle inntekter.

Inntekt beregnes også for land og regioner i nasjonalregnskapet.
Type forbruk

Det er tre hovedtyper privat forbruk:

Goder kjøpt for penger i markedet
Egenproduserte goder, som husarbeid og vedlikehold av bolig
Fritid

Med inntekt menes vanligvis kontantinntekt som finansierer den første typen forbruk, goder kjøpt i markedet. Denne inntekten kan også inkludere naturalytelser, som frynsegoder og kårytelser, og beregnet verdi av tjenester fra varige forbruksgoder, vanligvis egen bolig.

Når verdien av arbeid i hjemmet legges til, får vi utvidet inntekt. Utvidet inntekt pluss verdien av fritid kalles full inntekt. Verdien av en time fritid for en person settes lik vedkommendes timelønn i lønnet arbeid.

Det forekommer også at goder betalt av det offentlige, som verdien av skolegang og helsetjenester, legges til, men et slikt utvidet inntektsbegrep har ingen standard betegnelse.
Formål

For skattemessige formål finne en serie inntektsbegrep: bruttoinntekt, personinntekt, pensjonsgivende inntekt, antatt inntekt og så videre. Disse følger ikke nødvendigvis av den teoretiske definisjonen ovenfor, men skal oppfylle skattepolitiske formål.

Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk har også en del spesielle inntektsmål: samlet inntekt og inntekt etter skatt.
Inntektskomponenter: hvor stammer inntekten fra?

En person eller husholdning har normalt inntekt fra flere kilder.

Lønnsinntekt er inntekt fra lønnet arbeid, og er den største inntektsposten for private husholdninger i Norge
Kapitalinntekt er inntekt fra kapital: renter på sparing, dividende fra aksjer, verdistigning på aksjer.
Næringsinntekt er inntekt til personlig næringsdrivende, og er en blanding av lønnsinntekt og kapitalinntekt.
Overføringer er i hovedsak pensjoner og trygder fra det offentlige, men kan også være private overføringer som barnebidrag eller arv.

Inntektsstatistikk

Statistisk sentralbyrå utarbeider inntektsstatistikk hvert år. Tallene er hentet fra et register over alle norske selvangivelser, og er derfor svært pålitelig. Registerstatistikken går tilbake til 1993. Tidligere bygget inntektstatistikken på utvalgsundersøkelser. Før 1984 kom inntektsundersøkelsene hvert tredje år.