Staten – hvem er det?

[Thorbjørn Andersen]

Staten – hvem er det?


Stadig skrives og snakkes det om ”staten”. Det gjelder både politikere, og de som har valgt politikerne. MEN - hvem er ”staten”? Egentlig? Spørsmålet fremkom i Halden Arbeiderblad for kort tid siden. (HA, 17. mars 2014).

FORFATTEREN – ingeniør Gjert Edvard Bonde – skrev blant annet dette i boken ”Essays” fra 1950. (Det er den mest avslørende forklaring som jeg har sett). I boken kan man lese:
MANGE er således i villrede om hva for eksempel nazisme, fascisme, sosialisme og kommunisme egentlig er. Man kan derfor daglig se og høre at det nærmest er på mote å rakke ned på og ta avstand fra disse begreper – uten å være klart bevisst hva som menes. Selv om disse åndsretninger – rent fysisk – kom til uttrykk under 2. verdenskrig, er det imidlertid snakk om gamle kjenninger.
De nevnte åndsretninger er således gjengangere fra lang tid tilbake, under navn som for eksempel despoti eller imperialisme. Men i dag kan man vel like godt samle dem i det altomfattende navnet statshedenskap. Og i et slikt system er enkeltmennesket intet – bare et nummer – mens ”Staten” er alt. Menneskene er således blitt opplært i det villedende at ”staten det er deg og meg” og nærmest tilber og dyrker denne institusjonen – og dens funksjonærer og lakeier.
Etter 2.verdenskrig mente man seg ferdig med nazismen. Rent militært er det også riktig, men åndsretningen fortsatte. Ikke bare i Norge, men i hele verden. Krigen førtes videre, men med andre midler. Statsinstitusjonen ble etter hvert målet for mennesker med stor ærgjerrighet til å skaffe seg posisjoner og mest mulig makt og myndighet over sine medmennesker.
SITUSJONEN i dagens virkelighet bør neppe komme overraskende. Bare tenk etter.

Thorbjørn Andersen.
Halden.