Ledelsen i Schibsted slo til

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten
Ledelsen i Schibsted slo til

Denne sjefredaktørens avgang hadde jeg regnet med ville komme.

Aftenposten har vært blant de fremste i norsk presse til å medvirke i det kontinuerlige narrespillet etter terroranslaget 22. juli 2011. Usannhet er fremmet og sannhet blokkert i avisens spalter i over to år nå. Slik stalinister er lært opp til å gjøre. Hilde Haugsgjerd var med på å stifte AKP (marxist-leninistene) i sin tid. Det har satt sitt preg på dekningen av terroren. Politisk redaktør Harald Stanghelle har kjørt samme løpet.

Aftenpostens troverdighet er i fare. Da slo ledelsen i konsernet til. Det var ikke uventet.

Aftenposten ble den rikeste og sterkeste avisen under krigen da den var nazivennlig helt fram til freden kom. Da skiftet eierne ut den nazivennlige redaktøren med en mer nasjonal. Med den følge at avisen og eierfamiliene berget seg.

http://www.aftenposten.no/kultur/Hilde- ... hYDJhvp18F

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten

PST og politiet bør snart gjøre jobben sin

Redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten har lagt seg lavt om dagen og nevner sjeldnere og sjeldnere 22. juli 2011, men kommer i en kommentar full av svada med en omfavnelse av sjefen i PST, Benedicte Bjørnland, som i et intervju med Dagbladet var opptatt av mindreårige asylsøkere.

«Vi må ta dem inn i armkroken så de føler de kommer inn i samfunnet vårt. De må bli våre ungdommer,» sa sjefen i Politiets Sikkerhetstjeneste, og du skulle tro hun var ansatt i et politisk parti eller i barnevernet.

Det er ikke Bendicte Bjørnland. Hun er sjef for en viktig del av landets førstelinjeforsvar. I fjor slapp hun bare i andre halvår inn over 31 000 muslimske innvandrere fra den tredje verden som vi ikke vet mye om. Det burde hun ikke ha gjort. For det var uansvarlig. I år kan det bli dobbelt så mange. Det er enda mer uansvarlig.

Justisminister Grete Faremo fra Arbeiderpartiet ansatte Bjørnland etter at den forrige sjefen, Janne Kristiansen, i begynnelsen av 2012 ikke lenger ville være med på den store forbrytelsen mot den norske befolkningen som det var å indirekte befeste et fordekt russisk herredømme over landet med underliggende politisk system. Slik det ble grunnlagt av Josef Stalin. I et smart statskupp med virkning fra 10. januar 1940.

69 mennesker ble brutalt drept 22. juli 2011 for deretter å spinne bedrag på dem til dette høyere politiske formålet.

Fru Bjørnland gikk med åpne øyne inn i en jobb som hadde til følge at hun tok over en stilling som på premissene fra regjeringen Jens Stoltenberg, innebar å medvirke videre til et samvirke av forbrytelser mot befolkningen og statens selvstendighet og sikkerhet.

Noen reell selvstendighet har vi dog ikke hatt på 76 år, så ingen kan forbryte seg mot en illusjon, men det er åpenbart kriminelt å medvirke til å befeste et videre fremmed herredømme over Norge. Enten det er åpent eller fordekt. Det er stikk motsatt av PSTs eksistensberettigelse.

Det er på tide at toppsjefene i politiet begynner å gjøre jobben sin. Eller komme seg vekk. De har visst hvem som var de virkelige skytterne på Utøya siden 22. juli 2011.

En nokså spesiell mann uten våpenopplæring, men med blant annet frimurerbakgrunn, og som bar det falske flagget i denne klassiske kommunistiske bedragoperasjonen, har tatt på seg ansvaret. Han er blitt dømt til lang fengselsstraff for å ha stått for udåden helt alene.

Dette er skjedd mens nøkkelledere fra embetsverket innen lov og rett, sammen med statsministere og justisministere i to regjeringer, har stått og sett på det gjennomgående sviket mot egen befolkning, vel vitende om at tiltale og dom skjedde på falskt grunnlag og i en falsk kontekst. Slik at den underliggende sanne virkeligheten og det indirekte og reelle målet med terroren ble kamuflert. Stadig mer. Etter hvert som tiden gikk.

Hvis det er slik at riksadvokat Tor-Aksel Busch og justisminister Anders Anundsen nekter politiet å arrestere dødsskvadron og mafiaadvokater som gjorde den virkelige jobben i Oslo og på Utøya i 2011, og regisserte massemordet og alt bedraget i den offentlige saksbehandlingen siden, burde de to politisjefene ha gått av for lenge siden i stedet for å holde på å være med på dette mafiaspillet siden begynnelsen av 2012.

Så vidt jeg oppfatter var Humlegård som sjef for Kripos så villig til å tjene Kreml indirekte, at han passerte sitt eget inkompetansenivå i ekspressfart, og har ikke trengt å bli presset til å bedra befolkningen, mens Bjørnland mer eller mindre er blitt kjørt over av ham, Busch og Anundsen i de siste årene. Sjefen i PST er vel den eneste av dem som kan unngå tjue år i fengsel hvis dette spillet sprekker.

Mennesker i uniform med personlig og faglig integritet skal vite forskjell på politi og mafia. Hvis de ikke selv ser og setter grenser, vil de kunne komme til å leve med følgene av at andre gjør det.

Harald Stanghelle som politisk redaktør og inngiftet medlem av selveste familien Gerhardsen, og tidligere sjefredaktør Hilde Haugsgjerd fra gamle AKP (m-l), har siden 22. juli 2011 spilt en sentral rolle i å føre den norske befolkningen bak lyset. Dette arbeidet har begge gjort grundigere enn noen andre pressefolk, kanskje bortsett fra en del sjefer og journalister i NRK og TV 2 som har stor gjennomslagskraft når de sprer såvel løgn som sannhet. I dette tilfelle en stor løgn. År ut og år inn.

Jeg tror neppe befolkningen i Bergen, Stavanger og Kristiansand heller er interessert i dominerende aviser fra mediekonsernet Schibsted som går Russlands ærend for å beholde dobbelstaten og det fordekte herredømmet fra Josef Stalins tid, og som kamuflerer hardnakket hva som skjedde 22. juli 2011 for indirekte å oppnå det målet.

Det samme er tilfelle i Trondheim, Tromsø og ellers rundt om i landet. Norsk presse kan forberede seg på å pakke sammen. Det samme kan de Moskvatro redaktørene.

Ikke alle nordmenn er til salgs.

Hva de to redaktørene Stanghelle og Haugsgjerd gjorde Aftenposten om til etter terrorangrepet, hadde ikke mye med journalistikk å gjøre, men var ren politikk på et verre nivå enn den samme avisen sto for under nazistyret under tysk okkupasjon fra 1940 til 1945. Denne propagandaen i mange år har tjent som russisk maskirovka.

Aftenposten har i realiteten tjent skruppelløse og totalitære Russland indirekte. Så vanæren for avisen er like stor i dag som den var under den tyske okkupasjonen.

Begge de to redaktørene skal selvsagt settes under politietterforskning for å ha medvirket til dette folkebedraget, hvis det inntil nå tarvelige og skitne kommunistiske spillet snur, og slik finne ut hvilke motiver som de har hatt i virkeligheten, og hvilke følger denne propagandaen og hjernevaskingen fra en av Norges største aviser har hatt for å skjule hva som egentlig skjedde 22. juli 2011 og i alle årene med løgn og bedrag etterpå.

Når redaktører i pressen graver over i stedet for å grave opp, arbeider også de mot eget eksistensgrunnlag. Hvis det er redaktører de virkelig er.

Hvis redaktørstillingene bare er en maske for noe annet, nemlig utøvelse av bevisst politikk, stiller saken seg straks annerledes. Da kan handlingene være langt mer begripelige, men desto mindre aktverdige og desto mer foraktelige.

http://www.aftenposten.no/meninger/komm ... 13368.html

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten:
Jeg må også nevne pressens store taper for tiden, VG

VG har et opplag som faller som en stein, og tilhører også konsernet Schibsted.

VGs ferd mot forliset forstår jeg godt, for etter at min gamle kollega fra NRK, Olav Versto, beleilig døde noen uker før den nye falske flaggoperasjonen ble satt i gang for indirekte å styrke Russlands herredømme nok en gang, er det stort sett bare Astrid Melands kommentarer som passerer nåløyet hos meg.

Andre analyser er stort sett ikke gode nok. Noen av VGs journalister kunne med fordel ha funnet seg et annet yrke. De kjører fram i tomme drosjer i spaltene og ut stiger de.

Harald Stanghelle var politisk redaktør, da han drev på som verst etter 22. juli 2011 i både egen avis, Aftenposten, og i NRK i alle kanaler, pluss TV 2, og hamret fast den løgnaktige offisielle historien om 22. juli 2011, som jeg har plukket grundig fra hverandre. Da var Stanghelle den store vestlandske misjonæren som solgte inn en av de største løgnene i norsk historie. Det sier ikke så lite i en nasjon som er bygget på en stor løgn og et statskupp siden mellomkrigstiden.

Det er interessant å se hvem som ble redaktører og politiske redaktører i Norge etter at Russland befestet det reelle herredømmet ved hjelp av narrespillet som Lundkommisjonen var.

Da ble forholdet mellom politi og kjeltringer snudd på hodet, og i stedet for å etterforske KGB og norske venner etter krigen, narret de hemmelige russiske tjenestene, nå med navnet FSB, Stortinget i 1994 til å sette ned en kommisjon som i realiteten fikk et mandat som begrenset den til å etterforske overvåkningspolitiet (POT), som i dag heter Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, og som på falskt grunnlag fikk knekket ryggen.

De hemmelige russiske tjenestene kjørte et nytt narrespill utover sommeren og høsten 1996 og kuppet inn Thorbjørn Jagland som statsminister, med den følge at Gro Harlem Brundtland ble kuppet ut. Jagland ble satt inn som statsminister kun for å sparke ledelsen i sikkerhetspolitiet på falskt grunnlag, og deretter stanset han og riksadvokat Tor-Aksel Busch all norsk etterforskning i arkivene hos øst-tyske Stasi for å hindre at noen av deres mange agenter i Norge ble avslørt. Det hadde blant annet til følge at dødsskvadronen som Stasi hadde bygget opp, kunne fortsette med arbeidet fra skyggene. Den var i aktivitet også på Utøya i 2011. Jagland har mange liv på samvittigheten. Alt henger sammen med alt.

Min forakt for det ordinære politiet av i dag under politidirektør Odd Reidar Humlegård er grenseløs. Bare forakten min for Riksadvokatembetet, Regjeringsadvokatembetet og de like korrumperte domstolene er like stor. Maskeringen av hva som hendte 22. juli 2011 og alt bedraget i saksbehandlingen etterpå, inngår i et mønster som strekker seg langt tilbake i norsk historie. Jeg kan det ut og inn. Derfor er jeg så farlig.

"De må jo drepe deg. De har ingen annen mulighet," sa en forretningsmann her i Sogn og Fjordane til meg i 2002. Noen måneder senere kom det nye angrepet for nettopp å gjøre det.

Under Ingelin Killengreen som direktør var politiet like korrumpert. Hun ble forfremmet da hun som politimester i Oslo steppet til side og tok bort politivaktholdet over Anne Orderud Paust, så dødsskvadronen kunne smette inn og drepe henne en natt i 1999. Det var et angrep som var godt koordinert med politiet.

Jeg opplevde politidirektør Ingelin Killengreen først i 2002 og 2003. Det var i en annen variant samme historien som med Anne Orderud Paust. Etter at jeg begynte å fortelle på nettet, ble jeg overfalt igjen i 2006 med nesten fatalt utfall. Bare en sterk kropp og en jernhelse reddet meg igjen. Også da var Killengreen politidirektør i Norge. Jeg har en helt utrolig historie å fortelle bare fra disse årene.

Norge er verre enn noen mellomamerikansk bananrepublikk. Bak fasaden. Dette var også en betegnelse som Johan Jørgen Holst brukte og offentlig advarte mot på selveste frigjøringsdagen 8. mai 1987 i en tale på Akershus festning som forsvarsminister. Han ble ikke populær av å si sannheten hos alle. Det blir heller ikke jeg knapt 30 år etterpå.

Resultatet av Lundkommisjonen i 1996 ble i alle fall at KGB og norske venner gikk fri all etterforskning, mens overvåkningspolitiet og vi som var forsvars- og sikkerhetspolitikere på høyresiden i Arbeiderpartiet, ble knust og lå med brukket rygg alle sammen. Om vi ikke ble drept.

Utenriksminister Johan Jørgen Holst ble drept bare en uke før Lundkommisjonen ble satt ned i januar 1994. Hans store tabbe var å legge seg inn på Sunnaas sykehus. Da ble han lett tatt av dødsskvadronen. Som ikke minst består av snikmordere om natten.

Året etter ble jeg - våren 1995 - forgiftet første gangen, samme skvadron, så overfalt nok en gang i 1996 i akkurat samme type narrespill som ble benyttet under Lundkommisjonen og i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 og alle år etterpå, for å nevne bare noen få andre narrespill. Det har vært plenty av dem opp gjennom tidene.

Å misbruke mennesker i omgivelsene til målet og lage seg små falske flagg underveis i prosessen er en spesialitet fra mafiaadvokater som Johan Fredrik Remmen, som koordinerer bedrag med dødsskvadron og riksadvokat og domstoler og får det utfall som han vil. Den politiske kriminaliteten gjennomsyrer all forvaltning innen lov og rett, og slik har det vært i generasjoner. Bedraget fra dypet har vært det samme.

Jeg overlevde, men ble ødelagt. Forbryterne ble vernet av både politi og riksadvokat.

Så slo dødsskvadronen til med mobbing ved hjelp av metoder fra øst-tyske Stasi, av ekteparet Anne Orderud Paust og Per Paust en tid, før de begge ble drept i 1999.

Hun var en tidligere sekretær for Johan Jørgen Holst, da han var forsvarsminister, slik jeg hadde vært, men jeg var i en politiske rolle. Det som i dag kalles politisk rådgiver og jeg var en del av ledelsen i Forsvarsdepartementet.

Per Paust var diplomat og døde av akutt kreft noen uker før kona ble skutt på Orderud gård i 1999. Dødsskvadronen fulgte planen og skjøt også begge foreldrene til Anne Orderud Paust, slik at riksadvokat Tor Aksel Busch i neste omgang fikk det falske grunnlaget som han trengte for å kunne gjøre sin del av mafiajobben og maskere det politiske drapet som en tvist om en gård, og sammen med domstolene kjøre narrespillet på komplett falskt grunnlag til et planlagt utfall i Høyesterett, som beseglet hele kombinasjonen av trippeldrap og kontinuerlig bedrag med justismord. Slik regissørene åpenbart hadde lagt opp til allerede før bedragoperasjonen ble satt i gang.

Dette var også en falsk flaggoperasjon i likhet med de fleste slike narrespill i Norge, som 22. juli 2011. I Orderud-saken var det ikke et levende falskt flagg som ABB som ble benyttet til å lure folk til å tro på et falskt motiv i en falsk kontekst, og kjøre prosessen på falskt grunnlag fram til rettskraftig og kamuflerende dom, men likene av to eldre mennesker, som høyst sannsynlig ble gasset og bedøvet mens de sov før de fikk et skudd i hodet hver fra kort hold. Jeg kjenner jo denne dødsskvadronen.

Etterpå overtok politiet og påtalemakten, men da statsadvokatene ikke gikk på lureriet og innstilte på at ingen ble tiltalt, beordret riksadvokat Tor Aksel Busch dem til likevel å tiltale fire mennesker som var trukket inn i intrigene nettopp for å ofres til formålet og slik maskere den underliggende virkeligheten. Alle fikk strenge straffer for å ha medvirket til overlagt drap, og to av dem fikk hele 21 års fengsel.

Riksadvokatembetet er en av Kremls viktigste kommandohøyder og har vært det siden krigen. Å bestemme hvem som skal etterforskes og ikke, og hvem som skal straffes eller ikke, er noe av det viktigste i en mafiastat.

Høyesterett sto også sammen med Stortinget bak selve opprettelsen av Lundkommisjonen, og er et av Kremls viktigste våpen i Norge mot befolkningen for å beholde fremmed herredømme over nasjonen. Det er ingen nasjonal domstol annet enn i navnet, for først og fremst er den et vern for Moskvas mange frontfamilier i Oslo innen embetsverk og politikk. Den verner om staten og eksisterende maktstruktur.

Høyesterettsdommer Ketil Lund fra landets øverste domstol og Sosialistisk Venstreparti, med bakgrunn fra Jens Christian Hauges advokatkontor, og med slekt på alle bauer og kanter fra de styrende familier under det fordekte russisk herredømmet i generasjoner, var mannen som ledet sviket mot den norske befolkningen og snudde utfallet av den kalde krigen på hodet i Norge. Med klassiske kommunistiske bedragmetoder.

Høyesterettsdommer og SV'er Ketil Lund slo fast at politiets overvåkning under den kalde krigen hadde vært ulovlig, og denne subjektive bedømmelsen fra ham uten annet enn en tåkete begrunnelse, ble opphøyet til en objektiv nasjonal sannhet som er dyrket av Moskvas venner her i landet i alle år siden. Alt sammen var svindel og bedrag. Som alltid er tilfelle når Høyesterett intrigerer fra sidelinjen i norsk politikk. Kreml er glad i disse norske dommerne. De vet å svike eget folk.

Hvis den kalde krigen var reell, og utfallet slik alle tror, er det ikke logisk og rasjonelt at de som tapte denne krigen, skulle komme ut som vinnere, mens de som vant, skulle komme ut som tapere, slik det vitterlig skjedde både i Norge og resten av Vesten. På ulike måter. Følgen i seg selv beviser profesjonelt bedrag. Gamle KGBs metoder snur alle forhold opp ned.

Etter at jeg identifiserte de smarte kommunistiske bedragmetodene fra øst, kan også narrespillet som Lundkommisjonen var for indirekte å befeste det gamle politiske systemet fra statskuppet med virkning fra 10. januar 1940, under fortsatt russisk hegemoni fra skyggene, lett settes inn i det store bildet, der alt henger sammen fra mellomkrigstiden og fram til i dag. Jeg har orden på alle puslebitene. Det er en ganske ok følelse for en etterforsker.

Sannheten om Norge er den stikk motsatte av hva den etablerte pressen forutsetter og forkynner, og siden den norske befolkningen er like lei av dem som styrer i Oslo som amerikanere er av dem som styrer i Washington D.C, skal jeg kun ved å fortelle sannheten, drive norsk presse mer og mer på defensiven under forutsetning av jeg klarer å beholde livet, og at PST og andre hemmelige tjenester slutter å sensurere og legge hindringer i veien for meg på nettet. En presse som fremmer usannhet og hindrer sannhet, kan bare vinne med mye hjelp fra øst. I et enda mer totalitært Norge.

Jeg har lest mye dårlig håndverk fra journalister og redaktører i mitt liv, og politisk redaktør Hanne Skartveits første slag i en kampanje for Hillary Clinton som ny president i Amerika, hører så absolutt til hva som helst burde ha gått i bosskorgen istedenfor til trykkeriet. Dette var pinlig grunt. Skriv heller sannheten om 22. juli i VG og få opplaget og tilliten opp igjen.

Ikke glem at utenfor presse og politikk finnes veldig mange oppegående og intelligente mennesker som forstår hele tegningen når jeg setter dem på sporet. "Du dreper dine venner for å styrke deg selv og dine venner," sa jeg til en tannlege som jeg kjenner, da den falske flaggoperasjonen begynte sommeren 2011. Han tok poenget med en gang.

Å dyrke løgnere hjemme og ute er ingen sikker vei til suksess i fremtiden, selv om det har vært det mer enn noensinne i et kvart århundre hittil. Både i Norge og Amerika.

http://www.vg.no/nyheter/meninger/presi ... /23650309/