Gull og gråstein etter terrorangrepet i Norge
(Kommentar som ikke kommer på i Journalisten.)
Når det gjelder gull og gråstein innen norsk journalistikk, er jeg ikke akkurat imponert over de siste seks årene av verken min gamle kollega innen redaktørstanden, Bernt Olufsen fra VG, eller noen andre.
Ledelsen i Schibsted flyttet Bernt Olufsen ut av redaktørstolen i avisen til et tenkeloft beleilig nok rett før terrorangrepet 22. juli 2011 for å erstatte ham med en annen som ikke hadde ryggrad overhodet og kunne være med på alle løgnene som var nødvendige for å opprettholde det gamle fordekte herredømmet fra Kreml som mange familier, ikke minst dem som har bygget opp VG og Aftenposten, har tjent så mye penger på etter krigen.
Nå er gravejournalistikk min spesialitet. Den kan bli for god. Faktisk så god at du blir for ubehagelig for journalister og redaktører også – som har grenser for hvilke sannheter som de vil bli konfrontert med.
Derfor kommer ikke denne kommentaren på i Journalisten.
"Vi klarer ikke å poste kommentaren din fordi du har blitt utestengt av Journalisten.no," er hva som kommer opp som beskjed når jeg skriver denne kommentaren inn hos Journalisten.
Noe som får meg bare til å smile, for bedre avsløring av norsk presse er vel ikke mulig å få i stand.
Hva har jeg gjort som er så galt at jeg blir stengt ute fra Journalisten – journalistenes hovedorgan i Norge?
Jeg har fortalt sannheten om terrorangrepet 22. juli 2011 helt siden denne kombinasjonen av massedrap og kontinuerlig bedrag begynte for over seks år siden, og er blitt forsøkt drept på grunn av det, og har til slutt endt opp som politisk flyktning i utlandet.
Hvor jeg fortsetter å publisere ubehagelige sannheter om Norge basert på grundig gravejournalistikk og dyp kjennskap til den norsk stat som ingen andre redaktører og journalister hjemme er i nærheten avå være i besittelse av.
Jeg har ingen problemer med å bruke langt sterkere og større internasjonale plattformer enn de små og lokale i Norge på Internett, fordi hva jeg forteller er sant.
I Norge er ikke sannheten akseptabel i de etablerte mediene.
Det er noe som heter eliminasjonsmetoden som ikke er så verst å bruke i all journalistikk, og jeg har lært opp mange journalister i min tid som leder i pressen, så derfor en liten praktisk leksjon:
Enhver med en viss praktisk sans vet at det er fysisk umulig for en mann med to skytevåpen å skyte, drepe og såre to flyktende barn og ungdommer i minuttet på en stor øy.
Med to skudd hver, helst i hodet.
Slik tilfellet er med Anders Behring Brevik, som er dømt for angrepet i 2011.Særlig når vedkommende ikke har militær opplæring eller noen som helst annen nevnverdig våpenopplæring overhodet.
Når dette åpenbare faktum er fastslått og fjernet som en mulighet, er neste skritt i gravejournalistikken å lete etter andre svar på hva som er hendt.
Da kan imidlertid sannheten komme for nær for norske pressefolk og eiere av de etablerte mediene. Så dette gjør ingen. I stedet fortelles en åpenbar løgn. I år etter år.
Lykke til ut i arbeidsledigheten. Dere fortjener ikke annet, gamle kolleger.
Nå, når spillet mot eget folk nærmer seg slutten.
https://journalisten.no/2017/10/bernt-olufsen-gg
