Presse- og ytringsfrihet?
Til en viss grad registreres enkelte avisers velmeninger i å opprettholde en "fasade" av pressefrihet? Pressefrihet for hvem? Som et grelt eksempel kan nevnes noe så nysådd som kraftig NORD-NORSK NEI til EU! Meget forbausende var det å registrere at den meget seriøse(?) avisen Aftenposten har sine egne lover i pressefrihetens navn.
Det burde vært skiftet ut med pressefrihet kun for AP. I forkant av Eu avstemningen var det lite nei-innlegg. Det er da man registrerer at pressefriheten lir under pressestøtten fra staten og skruppelløse redaktører. Som ikke slipper til nyheter som kan skade den GODE SAKEN globaliseringen og golbalistgjengen i Regjeringen, som er i vinden for tiden. Eks. vis EU og negative RYKTER mot INNVANDRERNE eller å skade innvandringspolitikken til AP, eller de som sitter med ansvaret for det nedslående resultatet, politikerne selv?. De gir seg fløyten i landets sikkerhet og borgernes rettigheter. De trykker gjerne det som DE synes er å kalle pressefrihet, men disse aviser har glemt bort sine lesere som da også leser hva det er de kaller pressefrihet. Var det ikke på tide at disse redaktører tok seg en tenkepause og virkelig lot pressefriheten få komme på trykk selv om AP strør aldri så mye "salt i pressefriheten" etterpå?
Det er jo til å undres over at de er så hjernevasket at man ser vannmerket til AP i motlys. Bladet Aftenposten gjør seg stor på det og tar bare imot inlegg fra faste lesere. Men sannheten om AP siver ut selv om avisene prøver å kneble ytringsfriheten. Her på internett får man lese det som avisene ikke tør å trykke.
Kvalmende er det av statslesbene, okke som.