Eøs- en fiasko for Norge!

Det nye babelske tårnet og forrvirring, EU!
Det var to stemmer for lite for å innføre EØS ved voteringen
http://bmonline.no/html/votering.html Merk dere at Russland la ned sin union og opprettet en ny union, les EU.
Hele EU vil kollapse, et avtalt spill for å ødelegge landenes økonomi, jfr innføringen av det globale helvetet til globalistene.

Moderator: BmOnline

Forumregler
Det var to stemmer for lite for å innføre EØS ved voteringen i 1992.
http://bmonline.no/html/votering.html

Admin

Eøs- en fiasko for Norge!

UNREAD_POST BmOnline » Ons Mai 08, 2013 10:18 pm

Rapport: EØS-avtalen er en demokratisk fiasko for Norge
Mange i norsk europapolitikk vil få vann på mølla av sluttrapporten fra utvalget som har evaluert Norges erfaringer med avtalen.

per kristian aale
Publisert: 16.jan. 2012 10:01 Oppdatert: 16.jan. 2012 10:12

Det økende demokratiske underskuddet styrker argumentene for fullt norsk medlemskap, men gir samtidig sterkere skyts til partiene SV og Sp, som vil si opp hele EØS-avtalen.

Nasjonalt selvstyre var ett av de tyngste argumentene mot norsk medlemskap i EU i 1994. Tanken om at nordmenn ikke skulle styres av andres lover, sto sterkt. For første gang siden folkeflertallet sa nei til EU i 1994, er nå Norges samlede forhold til EU de siste tyve årene evaluert.

Etter det Aftenposten kjenner til er én av hovedkonklusjonene i Europautredningens sluttrapport at Norge er blitt svært tett integrert i EU gjennom en passiv overtagelse av regler utformet i Brussel, hvor norske politikere glimrer med sitt fravær.
Økende demokratisk underskudd

Ifølge Aftenpostens kilder konkluderer utvalget med at de store demokratiske problemene som fester ved EØS, har økt betydelig etter at avtalen ble inngått i 1992.

Gjennom EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet har Norge forpliktet seg til å overta all ny politikk, lover og regler som kommer fra Brussel innenfor mange områder.

Importmonopolet for vin og brennevin er opphevet i strid med norske ønsker. Forbudet mot rusbrus i butikkene er nullet ut og hjemfallsreglene for vannkraft ble vi tvunget til å endre. Listen over enkeltsaker er blitt lang.
8000 regler innført

Europautredningen, som ledes av professor Fredrik Sejersted, legger ifølge Aftenpostens kilder vekt på følgende utviklingstrekk:

Omfanget av norsk EU-tilpasning har vokst kraftig. Totalt har Norge innført godt over 8000 EU-regler, og unionen har dermed i stor grad påvirket hvordan det norske samfunnet har utviklet seg siden 1994. Det har forsterket de demokratiske problemene ved Norges særegne tilknytning til unionen.

Norske politikere er ikke representert i de beslutningsprosessene som får direkte betydning for Norge. Utvalget skal konkludere med at norske politikere i hovedsak gjør – og kan gjøre – svært lite for å påvirke EU. Norge bedriver informasjonsinnhenting og lite annet, sier en kilde. Fordi Norge ikke er med i EU har man ikke stemmerett eller mulighet til å påvirke dagsordenen i EU.

I praksis har Norge ingen mulighet til å kontrollere og ansvarliggjøre EU-organer som fatter vedtak som blir bindende for Norge. Siden norske myndigheter ikke deltar i beslutningsprosessene i Brussel, kan de heller ikke stilles til ansvar for EU-politikk som blir gjeldende i Norge.

Det har vært lite debatt om EØS og Norges tilknytning til EU, til tross for at dette har stor betydning for den norske samfunnsutviklingen. Årsaken er at Norge ikke deltar i beslutningsprosessen og at de største partiene i norsk politikk har sett seg tjent med å tone ned den konfliktfylte EU-saken. 


Før jul sa Aps partisekretær Raymond Johansen at det er «ganske sensasjonelt at vi på de 18 årene som har gått siden EØS-avtalen ble inngått, ikke har hatt en skikkelig offentlig debatt om EØS».

Etter det Aftenposten forstår konkluderer ikke Europautvalget utelukkende negativt om demokratiutviklingen.

Gjennom EØS-avtalen har Norge innført lover og regler som har styrket norske borgeres og bedrifters rettigheter. Hvis de mener at disse reglene brytes – for eksempel av norske myndigheter – kan de klage dette inn for domstolen. Utvalget skal også dokumentere at Norge er blant de landene i Europa som er flinkest i klassen til lojalt å innføre EUs regelverk.

Selv om Norge i praksis ikke har noen mulighet til å påvirke nye EU-lover, kan man i siste instans reservere seg mot nye regler (vetoretten). Norske myndigheter har ansett dette som et så drastisk virkemiddel at det aldri er blitt brukt. Regjeringen varslet i fjor at et slikt veto kan bli aktuelt i forbindelse med gjennomføringen av EUs tredje postdirektiv.
Tre av ti vil si opp avtalen

Nøyaktig halve folket vil enten ha EU-medlemskap eller en fortsatt EØS-avtale. Men tre av ti nordmenn vil bytte ut avtalen med en handelsavtale.



Lars Rønbeck om at Grunnloven vår ikke er gått ut på dato, altså det motsatte av det Gro & Co mener.


Debatten om EU-medlemskap er lagt på is. Bare 12 prosent av det norske folk vil nå ha landet inn i EU, viser en måling som Respons har gjennomført for Aftenposten. 38 prosent vil videreføre EØS-avtalen.

Tilsammen er det dermed 50 prosent som enten vil ha medlemskap eller fortsatt tilknytning til EU gjennom EØS. 29 prosent foretrekker en tosidig handelsavtale mellom Norge og EU, mens hver femte spurte er usikker.

Bakgrunnstallene viser som ventet store variasjoner etter partifarge. Blant tilhengerne av Sp, KrF og Fremskrittspartiet er det nå en overvekt av de spurte som vil bytte ut EØS med en handelsavtale. Sterkest er EØS-støtten blant Høyre- og Ap-velgere. Men bare 18 prosent av ja-partiet Høyres velgere, og 11 prosent av Aps, ønsker nå medlemskap i EU. Størst er ja-prosenten nå i Venstre, med 25 prosent.

Målingen omfatter også to spørsmål om hva EØS-avtalen betyr for norsk næringsliv, og for landet som helhet. Nesten syv av ti opplever avtalen som enten svært eller ganske viktig for næringslivet. Et stort flertall mener også at EØS er viktig for Norge totalt sett.

Motstanderne av norsk EU-medlemskap har i alle vært delt i synet på EØS-avtalen. Organisasjonen Nei til EU vil også ut av EØS. Men i målingen fra Respons er det 44 prosent av medlemskapsmotstanderne som vil beholde EØS-avtalen. 37 prosent av nei-folket vil bytte den ut med en handelsavtale.
8000 lover ­­– 55 unntak

Norge har ingen mulighet til å påvirke EUs politikk. Regjeringens aktive Europapolitikk er kun informasjonsinnhenting, ifølge Aftenpostens kilder.

For å bøte på det demokratiske underskuddet jobber Regjeringen aktivt med å fremme norske interesser i Brussel. Etter det Aftenposten erfarer konkluderer Europautredningen med at Norge ikke har noen reell mulighet til å påvirke EU.

En betydelig del av Regjeringens tid og ressurser går med til å kjempe for unntak fra EU-lover som strider mot norske interesser. De siste årene har norske statsråder valfartet til Brussel for å få unntak fra en rekke kontroversielle saker slik som bankinnskuddsdirektivet som vil innebære at Norge må halvere garantien for innskudd, og alkoholreklame på TV.

I en forskningsrapport som Liechtenstein-instituttet har utarbeidet for Europautredningen, kommer det frem at det knapt er mulig å få slike unntak. Fra EØS-avtalen ble inngått i 1992 og frem til i dag har Norge kun fått 55 unntak fra de over 8000 lovene som er vedtatt. 

Tekniske tilpasninger

De fleste særordningene fikk Norge da avtalen ble fremforhandlet. Ifølge Liechtenstein-forskerne har det siden stort sett vært snakk om tekniske tilpasninger – ikke reelle unntak.

Aftenposten har tidligere dokumentert at Norge de siste årene kun har klart å fremforhandle ett eneste unntak i en stor og viktig sak: I tunneldirektivet fikk Norge lov til å bruke andre sikkerhetstiltak enn nødutganger.

Hovedprinsippet i EØS-avtalen er at regelverket skal gjennomføres og praktiseres på samme måte i hele EØS-området for å sikre like konkurransevilkår. Unntak fra reglene strider med dette prinsippet.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... Yq_YUrOIjx
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2276
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Eøs- en fiasko for Norge!

UNREAD_POST Griseknoken » Tor Apr 28, 2016 5:31 pm

Myten om EØS-avtalen

EØS-avtalen skaper stadig større problemer for Norge. Stortinget har i praksis gitt fra seg lovgivningsmyndigheten over næringslivet, skriver advokat Eirik H. Vinje, og hevder at rasjonaliteten bak en norsk EØS-utmeldelse utvilsomt vil bli forstått i Europa.

Publisert i VG 17.07.2013. Gjengitt her med forfatterens tillatelse.

Av Eirik H. Vinje, advokat

Et pengesluk er åpnet ved at arbeidsinnvandrere med liten tilknytning til Norge får samme tilgang på velferdsytelser som nordmenn. Det er for eksempel mulig å få livsvarig norsk uføretrygd utbetalt i hjemlandet etter få års arbeidstid i Norge. En norsk uføretrygd er det mangedobbelte av vanlig lønn i de land som primært eksporterer arbeidskraft til Norge. For sykepenger er det nok med én dags ansettelse i Norge. Trygdemisbruk fra nordmenn medfører allerede enorme kostnader; antagelig har utlendinger generelt enda mindre andakt overfor den norske statskassen. Og trygdevesenets kontrollmuligheter i utlandet er høyst begrensede. Etter hvert som utnyttelsespotensialet blir kjent vil utgiftene kunne bidra til utradering av oljefondet som også skal forsørge stadig mer trygdede nordmenn, og enda mer trygdede innvandrere utenfor EØS.

Ankerfeste for næringslivet?

Innenfor EØS har Norge liten mulighet til å endre regelverket fordi EU er bygd på et prinsipp om likebehandling av alle arbeidstagere. Vi kan derfor bli tvunget til å velge mellom EØS og en solid velferdsstat. Dette dilemmaet ble presentert i Brochmann-utvalgets rapport fra 2011, men har ikke ført til politisk debatt. Arbeiderpartiet sier at EØS-avtalen er et ankerfeste for norsk næringsliv, og at titusenvis av arbeidsplasser står i fare dersom avtalen bortfaller. Høyre har omtrent samme retorikk. Debattstopperen er altså at norsk næringsliv trenger EØS. Men er det sant?

I Sejersted-utvalgets Europautredning fra 2012 er en hovedkonklusjon at det har vært svært positiv utvikling i norsk økonomi siden 1994 da EØS-avtalen ble inngått. At hendelse A skjer før B, betyr imidlertid ikke at A har forårsaket B. På et litt mer bortgjemt sted i utredningen (pkt. 14.8.2) innrømmer også utvalget at sammenligning med Sveits (som ikke er med i EØS) tilsier at Norge ville hatt samme utvikling ved å stå utenfor. Europautredningen dokumenterer ingen positiv nettoeffekt av EØS, og utvalget erkjenner at Norges økonomiske suksess primært er oljedrevet.

De fire frihetene

Kjernen i EU- og EØS-samarbeidet er fri flyt av arbeidskraft, tjenester, kapital og varer innen EØS-området, de såkalte fire friheter. Disse frihetene har to sider:

For det første en innførselsidé ved at har Norge plikt til å ta imot varer, tjenester, kapital og arbeidskraft fra EU. Og Norge trenger varer, tjenester, og for så vidt også arbeidskraft. Det er imidlertid viktig å merke seg at Norge ikke trenger noen avtale for importens del. EU har selvsagt ingen begrensninger på sin eksport ut av fellesskapet. Norge har imidlertid gjennom EØS-avtalen forpliktet seg til fri import i henhold til EUs regelverk. Derfor er det f.eks. ikke adgang til å gi norske borgere bedre trygdevern, strengere regler om datalagring eller favorisere kommunale kraftverk eller statlig postvesen. Dersom Norge ikke hadde vært EØS-medlem, kunne vi hatt samme import fra EU, men selv bestemt vilkårene.

For det annet har de fire friheter en utførselsidé ved at Norge har fri rett til å eksportere varer, tjenester, kapital og arbeidskraft til EØS. Og det er eventuelt Norges eksport til EU som må begrunne EØS-medlemskapet.

Marginal betydning

Eksport av norsk arbeidskraft og tjenester til EU er marginal, og vil være det i all overskuelig fremtid. Det norske lønnsnivået ligger skyhøyt over et Europa preget av industridød og arbeidsledighet. De nordmenn som reiser ut er noen få høyutdannede eksperter. Men slike folk ville uansett sluppet inn i EU på lik linje med høyspesialiserte amerikanere og kinesere.

En tradisjonelt viktig norsk næring er skipsfart. Shipping er stort sett underlagt et globalt frimarked, og fartøyene ofte er registrert utenfor EØS-området. Avtalen har marginal betydning for denne bransjen.

EØS-avtalen har heller ingen betydning for norsk kapitalflyt til EU. Et kapitalhungrig EU slipper inn det meste av utenlandske investeringer uten noen spesiell avtale. Ved vurdering av EØS-avtalens fordeler, kan vi altså i praksis se bort fra all import, samt eksport av arbeidskraft, tjenester og kapital. Norges EØS-medlemskap må dermed eventuelt begrunnes i vareeksporten.

Råvareeksport

Norge lever i stor utstrekning av råvarer som olje, gass, aluminium og kraft som selges til global markedspris. Med en global markedspris blir importrestriksjoner irrelevant for selger. Dersom EU legger toll på norsk olje, er det i så fall kjøperne i EU som betaler tollen – ikke Statoil. Fiskerieksport er sentral for norsk økonomi, men er unntatt EØS-avtalen. EU truer derfor ofte med straffetoll og andre tiltak mot norsk fiskeeksport. Men på grunn av EØS-avtalen har Norge liten mulighet til mottiltak siden vår import fra EU stort sett er låst opp av EØS.

Den totale eksporten fra Norge til EU var i 2011 på ca. 720 milliarder kroner, hvorav 85 prosent er varer som Norge får solgt uavhengig av EØS, enten fordi det er ettertraktede råvarer (olje, gass, metall, etc.) eller varer som er faller utenom avtalen (sjømat). Det er altså kun for den resterende eksporten på maksimalt 100 milliarder at EØS-avtalen eventuelt har effekt; om lag ni prosent av norsk totaleksport. Og det er ikke slik at denne eksporten bortfaller uten EØS-medlemskap. USA, Kina og Japan selger enorme varemengder til EU uten å være medlem. Dessuten har norsk vareeksport omfattende beskyttelse gjennom WTO-samarbeidet. EU eksporterer på sin side varer for 320 milliarder kroner til Norge, og har ingen interesse av en handelskrig. Og Sejersted-utvalgets sammenligning med Sveits tyder altså på at norsk eksport til EU ville vært den samme med en vanlig frihandelsavtale.

Vil bli forstått

Et fortsatt medlemskap i EØS kan medføre store skatteøkninger for å finansiere økte trygdekostnader. Den skattebyrden vil direkte eller indirekte måtte bæres av norsk næringsliv. Skattenivået er ekstremt mye viktigere for norske bedrifter enn litt ekstra byråkrati og heft ved et stadig minkende salg av stresslesstoler og cellulose til kontinentet. Antagelig er derfor også næringslivet tjent med å slippe EØS.

Det er i dag stadig større motvilje mot EU i alle medlemsland. Flere land kan tenkes å melde seg ut, og unionen kan etter hvert bli reformert til et løst samarbeid. Rasjonaliteten bak en norsk EØS-utmeldelse vil utvilsomt bli forstått i Europa, og vil definitivt ikke bli sett på som noen slags krigserklæring. Norge vil deretter kunne samarbeide og inngå avtaler med EU når vi finner det formålstjenlig. Som verdens rikeste land med rikdom basert på råvarer, stiller vi med usedvanlig gode forhandlingskort overfor et kriserammet EU med stadig mindre verdensøkonomisk betydning.

http://www.rights.no/2013/07/myten-om-e ... os-avtalen
Griseknoken
 

Re: Eøs- en fiasko for Norge!

UNREAD_POST BmOnline » Søn Mar 25, 2018 6:18 pm

Jonas G Støre var EØS avtalens far. Han jobbet iherdig på slutten av 80 tallet for å få impelmentert denne i skjul av støyen for EU avstemningen som da lå i "løypa" mot 1994.

Han brukte alle metoder i følge Synnøve Fjellbakk Taftø- som arbeidet i UD i dette tidsrommet.

Helt frem til 1956 var det forbudt å misjonere for jesuittiske ideer i Norge. Ja, i Grunnloven sto det sågar at jesuitter ikke hadde adgang til riket. I jesuittenes plan for en nyordning av Europa hadde derfor Norge en særskilt plass.
Kommentar bmo: En jesuitt er pavens soldater
Det var ventet at Norge skulle følge Storbritannia inn i EU, men i 1972 sa flertallet nei til å oppgi sin selvstendighet. De udemokratiske kreftene opplevde et tilbakeslag, men de ga på ingen måte opp. Gjennom EFTA fant de en bakveg til å påvirke norsk politikk mens de bygde opp nye kontakter og rettet opp feil.

I 1989 var den unge, dynamiske Jonas Gahr Støre plassert som rådgiver hos Gro Harlem Brundtland. Det var kjent at Finland, Sverige og Østerrike ønsket EU-medlemskap og jesuitten Jacques Delores holdt "hemmelige" møter med Gro og hennes rådgiver og fremmet en ide om at EFTA-landene samlet forhandlet fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital i hele EU-EFTA-området. Prosessen fikk etterhvert navnet EØS.

Utad ble det gitt inntrykk av at EFTA sto samlet. I realiteten drev de tre søkerlandene og Norge med omlegning av hele sitt interne system til EU-standard mens de sveitsiske og islandske forhandlerne laget statutter for en ny internasjonal organisasjon, EFTA-domstolen, og fremforhandlet en dynamisk folkerettslig avtale med EU.

I oktober 1991 var EØS- avtalen ferdigforhandlet. De norske forhandlerne fortsatte imidlertid ufortrødent medlemskapsforhandlingene. Først etter at Sveits i en folkeavstemning hadde sagt nei til EØS ble Stortinget underrettet om at medlemskapsforhandlinger var innledet. En forhandlingsdelegasjon med Jonas Gahr Støre som nestleder og reell forhandlingsleder ble oppnevnt.

Den 24. juni 1994 underskrev Gro Harlem Brundtland, Bjørn Tore Godal og Eivinn Berg Norges medlemskapsavtale med EU. Etter norsk statsrett skal en slik avtale straks avleveres i Traktatarkivet i UD. Men det skjedde ikke med denne avtalen. Var Jonas Gahr Støre ansvarlig?

Her kan du lese fullmakten for underskrivning av avtalen
I november 1994 sa det norske folk et rungende nei til EU, uten at Gahr Støres “forhandlingsresultat” var kjent. Ettersom EØS-avtalen var død i og med Sveits’ avslag var 5 års EU-tilpasning nullifisert. Gahr Støres panikkløsning ble det som i traktatarkivet fremstår som en multilateral avtale av 29.12.94, men som folkerettslig er en nullitet og en skam for både Norge og Island.

Nå forsøker Jonas Gahr Støre igjen å bløffe det norske folk med en “delelinjeavtale” som egentlig er en avtale om at en delelinjeavtale skal fremforhandles basert på russiske prinsipper fra 1988. Hvor lenge skal denne agenten for de udemokratiske New World Order-kreftene få fortsette å styre norsk politikk?

Jeg fulgte rimelig bra med i EU-saken i 1994, men likevel var jeg ikke oppmerksom på at Gro Harlem Brundtland, Bjørn Tore Godal og Eivinn Berg den 24. juni 1994 meldte Norge inn i EU.


En Verden one world order.mp4 [ 33.74 MiB | Vist 1043 ganger ]



Etter at fristen for å reise Riksrettstiltale gikk ut har Thorvald Stoltenberg fortalt at medlemskapet ble effektivt fra dag 1 og han ble utnevnt som EU-kommisær for fiskerispørsmål. Men dagen etter folkeavstemningen var det slutt på herligheten. Slik ville EU-kommisjonen gi skinn av at de respekterte den norske folkemeningen. Men New World Order-representanten Jonas Gahr Støre fikk hjelp av sine jesuittiske venner til å lage et konsept som sikret at Norge oppfylte medlemskapsforpliktelsene uten at befolkningen i Norge fikk noen av de rettigheter som tilkommer EU-borgere.

Nøkkelen finnes på UDs nettsted for traktater under datoen 29. desember 1994. Der er det inngått noe som kalles en multilateral avtale, men som egentlig er en bilateral “avtale” mellom Norge og Island. Av teksten i fortalen sees at det er en oppfølgning av medlemskapsavtalen. Avtalens innhold er at den endrer ordlyden i to helt forskjellige avtaler mellom helt andre parter. Gahr Støre og hans jesuitterrådgivere har nok vært klar over at denne voldtekten av folkeretten kunne bli oppdaget.

Avtaleteksten ble ikke forelagt Stortinget slik norsk konstitusjon krever. EØS-avtalen trådte aldri i kraft, folkerettslig sett. Medlemskapsavtalen er formelt heller ikke i kraft, men norsk rettsbevissthet krenkes daglig av forfatningsstridige bestemmelser som er innført etter jesuittisk ønske. Som eksempel kan nevnes lovgivningen om korrupsjon.

Norsk tradisjon på det økonomiske område er et system av gaver og gjengaver, tjenester og gjentjenester, dugnader og fellestiltak. Regnskapsføring hadde negative overtoner. New World Orders økonomiske kontrollsystem er basert på slavenes plikter i det gamle Romerriket.

Historien om hvordan ansatte i Justisdepartementet klarte å kuppe det politiske systemet og kriminalisere norsk kultur er hemmeligstemplet, men av dokumenter som er tilgjengelig på internett går det frem at Stortinget fikk beskjed om at konvensjonen var i strid med norsk rett uten at forslag til lovendring ble lagt frem samtidig. I gamle dager ville en slik fremgangsmåte dannet grunnlag for Riksrett, men nå er alt som tjener New World Order ikke bare tillatt, men påbudt.

viewtopic.php?f=10&t=286

BmOnline


Sist flyttet til topp av BmOnline den Søn Mar 25, 2018 6:18 pm
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2276
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0


Gå til EU og EØS

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron