Opp gjennom hele barndommen og ungdommen var jeg medlem av Amnesty, fordi jeg var hellig overbevist om at organisasjonen kjempet for interessene til samvittighetsfanger verden over og for folk som opplever justismord. (I begynnelsen var jeg riktignok kollektivt innmeldt gjennom en kristen ungdomsgruppe jeg var med i. Senere ble jeg medlem ut fra egen overbevisning.)
I går meldte jeg med ut av Amnesty - etter nesten 30 års medlemskap.
Hvorfor? Grunnen er at Amnesty Norge stadig oftere lar seg bruke i det som bare kan kalles vulgær og hatefull propaganda mot menn. Se f.eks. på bildet i denne kampanjen:
http://www.amnesty.no/web.nsf/pages/kvi ... ermannesak
Mannen med det forvrengte ansiktet minner meg om nazistenes fremstilling av jøder på 30-tallet. Dette er en skam, Amnesty!
Verden er full av samvittighetsfanger og mennesker som råtner opp i fengsel uten å ha gjort noe annet enn å benytte seg av ytringsfriheten sin - både kvinner og menn. Så hvorfor skal jeg være med på å finansiere en usaklig og fullstendig sykelig hetsing av menn som gruppe? Ville det ikke være viktigere å arbeide for at USA skal slutte å dømme barn til fengsel på livstid og internere hele 2 prosent av befolkningen i fengsel, eller at regjeringen i Sudan skal slutte å massakrere kristne?
Men Amnesty Norge kjenner nesten bare ett tema: voldtekt mot norske kvinner. Amnestys ønske ser ut til å være at flest mulig menn skal sendes i fengsel for voldtekt, uansett om disse mennene er skyldige eller ikke. Organisasjonen kunne ha valgt å initiere en seriøs debatt om dette temaet her i Norge, men velger heller å hyle i kor med OTTAR og andre ekstreme grupper, som faktisk går inn for at alle menn bør kastreres!
Amnesty kunne ha lyttet til folk som selv har arbeidet i politiet og sett hvor vanlig det faktisk er at kvinner leverer falske anmeldelser. I en sjeldent saklig kronikk fra 2007 forklarer politiadvokat Thomas Utne Pedersen hvor komplisert denne problemstillingen er:
I sum maler kritikken et bilde av en virkelighet der rundt 8 av 10 voldtektsforbrytere går fri – i hovedsak på grunn av politiets dårlige etterforskning. Dette er en skjev, forenklet og unyansert framstilling av et komplisert saksfelt...
Kvinne overfalt på åpen gate og dratt inn i et smau hvor hun skal ha blitt voldtatt. Saken får stor medieomtale. Tekniske undersøkelser viser at det umulig kan ha skjedd en voldtekt i dette smauet.
Jente hevder seg voldtatt bak en bensinstasjon – navngitt gjerningsmann. Det er videoovervåking på stedet, men redigering vil ta noe tid. For å sikre spor blir antatt gjerningsmann på undertegnedes ordre pågrepet og satt i arrest. Det blir tatt avskraping fra penis med tanke på sikring av epitel (DNA) fra jenta. Videoen blir satt sammen og viser at partene var bak stasjonen i noen sekunder og at jentas forklaring om hva som har skjedd umulig kan stemme. Det viser seg at anmeldelsen var falsk, bakgrunnen skal ha vært en krangel om manglende invitasjon/transport til en fest.
Eksemplene er ikke atypiske... De bevisst falske anmeldelsene har flere ganger vist seg å ha sitt utspring i krangler med kjæreste eller for å dekke over utroskap... Det er min påstand at den høye henleggelsesprosenten sjeldnere skyldes dårlig politiarbeid enn at saken faktisk skal henlegges basert på det faktum godt etterforskningsarbeid har frambrakt...
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/15/521293.html
Skrevet Av
mor og ektefelle