Fhv stm Gro H B for Domstolen

[BmOnline]

Kronikkinnlegg i avisen Dagen, fredag 21. oktober 1994, side 16

Sivilt Søksmål

Til Norges Høyesterett v/høyesterettsjustitiarius med gjenpart og henvendelse til Stortinget v/justiskomitéens formann og regjering v/ justisminister statsråd Grete Faremo.

Undertegnede norske statsborgere, henvender seg herved til den ærede Høyesterett og vil med dette anlegge rettssak mot den norske stat for å få rettslig prøvet lovligheten av norsk tilslutning til Den europeiske union med de konsekvenser dette vil medføre for land og folk, og dermed også for de ovenfor nevnte saksøkere. Disse hevder at de personlig har såkalt rettslig interesse av å få saken prøvet for domstolene av grunner som nedenfor presiseres i et appendiks.

I Høyesteretts myndighet og ansvar

Vi oppfordrer herved Norges Høyesterett til å vurdere og klargjøre sin egen stilling som rikets høyeste domstol og som vokter av konstitusjonen.

1.Vi vil hevde at det i overensstemmelse med det demokratiske maktfordelings-prinsipp er den dømmende statsmakt v/Høyesterett, og ikke bare Stortinget, som skal påse at Storting og regjering opererer innenfor Grunnlovens og det øvrige lovverks ramme.

2. Når en nasjonal krisetilstand oppstår, slik det nå er tilfelle i og med spørsmålet om innmelding i Europaunionen, har utvilsomt Høyesterett rett til å intervenere og foreta en juridisk prøve av de ting som er på gang. Som den tredje statsmakt må Høyesterett kunne ta opp en slik sak ikke bare på oppfordring fra Storting og regjering, men uoppfordret og på eget initiativ, og også på oppfordring fra noen av landets borgere, en henstilling som herved rettes til vår høyeste rettsinstans.

3. Vi vil videre henstille til Høyesterett å vurdere om den høye rett også har plikt til å intervenere når en slik situasjon oppstår, og hvilket ansvar som eventuelt vil påhvile Høyesterett og dens medlemmer dersom den høye rett forsømmer sin oppgave som konstitusjonens vokter.

4. Vil Høyesterett stilltiende godta at det i strid med Grunnlovens bestemmelser opprettes en avtale med EU som fratar Norges Høyesterett dens posisjon som riktes høyeste domsmyndighet og overfører denne myndighet til EU-domstolen som domineres av utenlandske jurister?

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til overstående fire punkter og snarest gjøre sine standpunkt offentlig kjent.

II Påstander om brudd på Grunnloven

Vi tillater oss å påvise at EU-tilslutning må være ulovlig fordi det innebærer brudd på Norges Grunnlov, konferer paragrafene 1, 49, 93 og 112.

1. ad: Paragraf 1

BEGRUNNELSE:

Denne grunnlovens basis-paragraf fastslår at Norge skal være et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike. Dette må tilhøre de uforanderlige prinsipper i Grunnloven som selv ikke et enstemmig Storting ville ha rett til å forandre, og som heller ikke en folkeavstemning kan oppheve så lenge vår nåværende forfatning står ved makt. Å overføre til Europaunionen Stortingets lovgivermakt, regjeringens utøvende makt og Høyesteretts øverste domsmyndighet er et eklatant grunnlovsbrudd. Det samme gjelder overføring til EU av råderett over områder og ressurser, og gjøre vårt land til en provins eller region i en forbundsstat.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende påstander:

1. Det vil være en ulovlig handling å melde Norge inn i Europaunionen og å overføre til en union Stortingets lovgivermyndighet, regjeringens utøvende makt og Høyesteretts domsmyndighet da det ville være en krenkelse av Grunnlovens paragraf 1 som fastslår at Norge er et fritt og selvstendig rike.

2. Det vil også være en ulovlig handling å overføre til Den europeiske union råderett over landets områder og ressurser og gjøre vårt land til en provins i en forbundsstat, da samme paragraf i Grunnloven fastslår at Norge er et uavhendelig rike.

2. ad: Paragraf 49

BEGRUNNELSE:

Denne innadrettede basis-paragraf i Grunnloven lovfester folkestyre og fastslår at folket selv er den egentlige lovgiver ved Stortinget som handler som folkets valgte representanter. Det vil være ulovlig å overføre til andre denne folkets (og Stortingets) lovgivermyndighet, eller å gi noen rett til å kreve rikets lover forandret, noe som i prinsipp avskaffer hele vårt lovverk.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTANDER:

Det vil være ulovlig å over-føre til Europaunionen den lovgivermyndighet som til hører det norske folk.

3. ad: Paragraf 93

1 Gjelder ikke rett til å for-andre Grunnloven

BEGRUNNELSE:

For det første forbyr paragraf 93 eksplisitt Stortinget å overføre rett til å forandre Grunnloven . Ettersom EU-retten er overordnet alle lands grunnlover, betyr EU-tilslutning at en gir Europaunionens organer blankofullmakt til å kreve endret eller opphevet en hvilken som helst paragraf i Grunnloven, endog de paragrafer som representerer "denne Grunnlovs prinsipper" og "denne konstitusjons ånd", det vil si slikt som Grunnloven selv uttrykkelig forbyr Stortinget å forandre.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Tilslutning til Europaunionen er en flagrant krenkelse av grunnlovens paragraf 93 fordi det gir rett til å kreve forandret eller opphevet Norges Grunnlov helt eller delvis.

2. Gjelder bare et saklig begrenset område

BEGRUNNELSE:

Paragraf 93 begrenser Stortingets rett til å overføre myndighet til kun å gjelde "et saklig begrenset område". EU-tilslutning betyr at Europaunionens organer blir overordnet alle våre tre statsmakter, Stortinget, Regjeringen og Høyesterett, og får overlatt den øverste lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. En slik suverenitetsavståelse kan ikke overhodet være mer ubegrenset. Norge vil da ha langt mindre selvstendighet enn for eksempel de amerikanske delstater som kan holde seg til grunnlovsfestede bestemmelser om begrensning av Unionens makt, begrensninger som ikke finnes i Europaunionens lovverk.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Tilslutning til Europaunionen vil være i strid med Grunnlovens paragraf 93 fordi tilslutningen ikke avgrenser seg til bare et saklig begrenset område.

3. Ikke ugjenkallelig eller av ubegrenset varighet

BEGRUNNELSE:

Ettersom paragraf 93 strikte begrenser myndighets-overdragelsens område, ville det være unaturlig og urimelig å oppfatte det slik at det er tale om en ugjenkallelig maktoverdragelse av ubegrenset varighet, noe som ville være i strid med Grunnlovens paragraf 1 om rikets frihet og selvstendighet.

Etter sin ordlyd handler ikke paragraf 93 om en ugjenkallelig suverenitetsavståelse, men bare om at en internasjonal sammenslutning "skal kunne utøve beføyelser som etter denne Grunnlov ellers tilligger statens myndigheter", altså ikke som før har "tilligget" statsmyndighetene, men som fortsatt gjør dette, og som på den norske stats oppdrag og vegne kan utføres av andre, og da implisitt hele tiden med Stortingets samtykke. I dette ligger ikke noen tillatelse til en ugjenkallelig oppgivelse av norsk suverenitet.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Innmelding av Norge i Den europeiske union med oppgivelse av norsk suverenitet, har ingen støtte i paragraf 93.

4. Gjelder "internasjonal sammenslutning", ikke uni-on

BEGRUNNELSE:

Paragraf 93 handler ikke om tilslutning til eller makt-overføring til en union eller statsdannelse, men kun om en begrenset "beføyelse" til å la et internasjonalt samarbeids-organ utføre visse funksjoner på Norges vegne. En internasjonal sammenslutning som går over til å bli en union, opphører å være internasjonal og blir en stasdannelse. Unioner som for eksempel USA eller det tidligere Sovjetunionen er ikke internasjonale sammen-slutninger, men statsdannelser. Det samme gjelder Europa-unionen, hvor sentral-myndighetene har større og mer uinnskrenket makt enn den f.eks. de amerikanske statsmyndigheter har over delstatene. I slike sam-menhenger som det her gjelder, har termen "union" ikke på noe språk noen annen betydning, og vi kan gå ut fra at de som opprettet Den europeiske union, kjente ordets mening.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Innmelding i Den europeiske union har ingen lovhjemmel i Grunnlovens paragraf 93, da Europaunionen ikke er noen internasjonal sammenslutning, men en union og statsdannelse.

4. ad: Paragraf 112

BEGRUNNELSE:

Grunn-lovens paragraf 112 åpner vei for å foreta visse modifikasjoner i enkelte av Grunnlovens bestemmelser, men forbyr uttrykkelig Stortinget å endre slikt som kalles "denne Grunnlovs prinsipper" eller å "forandre denne konstitusjons ånd". Disse bestemmelser må i særlig grad gjelde Grunnlovens basisparagrafer 1 og 49 son fastslår landets frihet og selvstendighet og sikrer folkets demokratiske rettigheter. Det står da helt klart at paragraf 112 utelukker at Norge kan gå inn i en ny politisk union (konferer Joh. Andenæs kommentar) og likeså utelukker det at lovgivermakten kan overføres fra det norske folk ved Stortinget til kommisjonen og ministerrådet i Europaunionen, noe som i tillegg betyr at en overfører lovgivermyndig-heten fra den lovgivende makt til byråkratiet og den utøvende makt i strid med det demokratiske maktfor-delingsprinsipp.

Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTAND:

Tilslutning til Europaunionen med oppgivelse av suverenitet og med overføring av lovgivermyndighet til denne union, vil være grunnlovsstridig, da det er i strid med Grunnlovens prinsipielle paragrafer, disse som paragraf 112 uttrykkelig forbyr Stortinget å forandre eller oppheve.

III Forfatningsbrudd

Etter beste skjønn kan vi ikke se annet enn at det må være et brudd med Norges nåværende forfatningssystem å melde Norge inn i en ny union som Europaunionen og å avgi til denne union den myndighet som etter Grunnloven tilhører det norske folk og våre tre statsmakter, Stortinget, regjeringen og Høyesterett. (Vi tillater oss her å vise til det den statsrettslærde professor Jo. Andenæs skriver i sin fortolkning til Grunnlovens paragraf 112). Det henstilles til den ærede Høyesterett å ta stilling til følgende PÅSTANDER:

1. Tilslutning til Europaunionen er et forfatningsbrudd, da det

a) innebærer at en gir avkall på Norges frihet og selvstendighet, og

b) innebærer at det gies bemyndigelse til å forandre og oppheve Norges Grunnlov, og

c) innebærer i prinsipp bemyndigelse til å forandre eller oppheve hele vårt lovverk.

2. Det eksisterer ingen lovlig måte å begå forfatningsbrudd på, men dette ville alltid være et statskupp og en revolusjonær handling.

Bergen den 18. oktober 1994

Ærbødigst.

1. Arthur Berg, Kloppedalsveien 3, 5043 Hop.

2. Thoralf Gilbrant p.t. Munkejordet 24, 4800 Arendal.

3. Odd Sverre Hove, Galtenesveien 114, 5110 Frekhaug.

4. Finn Jarle Sæle, Bildøybakken 17, 5353 Straume



Appendiks:

Prosedyrespørsmål

Vi viser til brev av 29.09.94 fra statsråd Grete Faremo til Herlov Østhassel, Vanse (tilsendt oss av mottageren), hvor det opplyses at en norsk borger som har "rettslig interesse" av å få prøvet en sak mot staten, kan få saken opp for domstolene når den gjelder vedkommende borgers rettsstilling. En slik personlig interesse er for saksøkerne i høyeste grad tilstede.

Her kan det for det første nevnes at saksøkerne ved tilknytning til Den europeiske union blir fratatt sin grunnlovsfestede lovgiverrett ved Stortinget (jfr Grunnlovens paragraf 49). Videre påklages det at ved tilslutning til Den europeiske union, vil saksøkerne bli underlagt fremmed jurisdiksjon ved å underlegges Europaunionens rettssystem med dets lover og dekreter, byråkrati og domstoler. Ved dette vil saksøkernes rettsstilling som norske borgere bli svekket og krenket. De vil ikke lenger være beskyttet av norsk lovverk i alle de tilfeller der EU har egne lovregler, likesom de heller ikke har krav på å få endelig dom i en sak av norsk rett etter norske lover. Jfr her EU-rettens presisering av at Europaunionens lover og bestemmelser ikke bare gjelder for de tilsluttede stater, men også for de enkelte borgere av disse stater.

Saken sendes herved direkte til Høyesterett v/høyeste-rettsjustitiarius. Selvsagt kan vi i tillegg til dette sørge for at saken også blir innlevert til lavere rettsinstans for av denne å bli oversendt Høyesterett den vei norsk prosesslovgivning anviser. Imidlertid må slike formalia ikke hindre at Høyesterett straks tar opp saken til behandling, dette ikke bare av hensyn til saksøkerne, men også av hensyn til Høyesterett selv. (Se nedenfor Del I om Høyesteretts myndighet og ansvar).

Når vi på denne måten oversender saken direkte til Høyesterett, beror dette til dels på sakens viktighet idet saken faktisk gjelder vårt folks framtid.

Videre oversendes saken på denne måte fordi Høyesterett, som den tredje statsmakt, er pålagt konstitusjonelt ansvar for å overvåke vår Grunnlov og statsforvaltning.

Endelig oversendes saken direkte til Høyesterett på grunn av den tidsnød som råder, da det nå bare er kort tid før Stortinget kan få seg forelagt forslag om tilslutning til Den europeiske union. Det som gjør saken særlig prekær, er dette: Dersom tilslutning til EU blir gjennomført, vil det ikke lenger eksistere noe norsk lovverk eller noen norsk Høyesterett å appellere til i en sak som denne, ettersom norske lover vil være underlagt EU-direktivene og Høyesterett vil være underlagt EU-domstolen.

Da Storting og regjering har forsømt å innhente Høyesteretts kjennelse i denne uhyre viktige sak, tillater vi oss som norske borgere å benytte denne siste anledning til å vende oss til en uavhengig og autoritativ norsk domstol, og utnytte det som kanskje er den siste anledning Høyesterett har til å uttale seg med grunnlovsfestet autoritet i det som kan være vår nasjons skjebnetime.

La oss her få tilføye at når saken også oversendes Stortinget v/justiskomiteen og regjeringen v/justis-departementet, er det fordi både Stortinget og hver enkelt stortingsrepresentant, likesom regjeringen og de enkelte statsråder, utvilsomt vil stå ansvarlig for et eventuelt grunnlovsbrudd dersom noe slikt skulle skje.

Arbeiderbladet kunne 7. mars 1992 opplyse at av 151 danske folketingsmedlemmer, var det bare en eneste som var klar over at EF-lovene og EF domstolen var overordnet danske lover og den danske grunnlov. Avgivelse av suverenitet og nasjonal selvstendighet er beklagelig enten det nå skjer i uvitenhet eller mot bedre vitende. Saksøkerne henstiller derfor til representanter for alle tre norske statsmakter at de tar grunnlovsspørsmålene opp til fornyet seriøs vurdering.

Last ned et dokument hvor Høyesterett avviser en anmeldelse om overtredelse av Grundloven i avisen Dagen 21 oktober 1994.
Anmeldelsen ble ført i pennen av Vidar Norberg.

Det vises spesielt til dagens ordning på Stortinget hvor representanter som har bidratt til å bryte vår konstitusjon også skal avgjøre om det skal reises riksrettssak mot de samme politikerne. Det sier seg selv at dette er uholdbart.

Det alvorlige i dette er at da så mange av representantene er involvert i denne saken, har ikke Stortinget lenger tillitt i folket for å kunne utføre en habil behandling av denne sak. Resultatet sier seg selv. Samtlige av stortingsrepresentantene finnes å måtte kastes for derved å velge inn nye lojale folkevalgte.

Dette bør skje ved stortingsvalget i 2005. På grunn av Europabevegelsens innblanding i norsk politikk, j.f.r. deres statutter her, og deres ulovlige tilstedeværelse over hele 35 år tilsier at Straffelovens paragraf 83 kommer til anvendelse i en eventuell rettssak. Nå vil folket få lov til å gjøre denne rettssaken overflødig ved å stemme inn nytt mannskap til Stortinget.

Sluttkommentar fra FME:
En Høyesterett uten ære kan ikke folket bære.

Her er dokumentene som viser at Norge er med i EU:

Traktaten: Vedlegg 1
Accession Treaty 1994
29.8.94 – Official Journal of the European Communities
TREATY
between
the Kingdom of Belgium,
the Kingdom of Denmark,
the Federal Republic of Germany,
the Hellenic Republic,
the Kingdom of Spain,
the French Republic,
Ireland,
the Italian Republic,
the Grand Duchy of Luxembourg,
the Kingdom of the Netherlands,
the Portuguese Republic,
the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland
(Member States of the European Union)
and
the Kingdom of Norway,
the Republic of Austria,
the Republic of Finland,
the Kingdom of Sweden,
concerning the accession of the Kingdom of Norway, the Republic of Austria, the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden to the European Union.
HIS MAJESTY THE KING OF THE BELGIANS,
HER MAJESTY THE QUEEN OF DANMARK,
(…)
HIS MAJESTY THE KING OF NORWAY
(…)
UNITED in their desire to pursue the attainment of the objectives of the Treaties on which the European Union is founded,
DETERMINED in the spririt of those Treaties to continue the process of creating an ever closer union among the peoples of Europe on the foundations already laid,
CONSIDERING the Article O of the Treaty on European Union affords European States the opportunity of becoming members of the Union,
CONSIDERING that the Kingdom of Norway, the Republic of Austria, the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden have applied to become members of the Union,
CONSIDERING that the Council of the European Union, after having obtained the opinion of the Commission and the assent of the European Parliment, has declared itself in favour of the admission of these States,
HAVE DECIDED to establish by common agreement the conditions of admission and the adjustments to be made to the Treaties on which the European Union is founded, and to this end have designated as their Plenipotentiaries:
(…)
HIS MAJESTY THE KING OF NORWAY,
Mrs Gro HARLEM BRUNDTLAND
Prime Minister
Mr Bjørn TORE GODAL
Minister for Foreign Affairs
Mrs Grete KNUDSEN
Minister for Trade, Minister for Merchant Shipping
Mr Eivinn BERG
Head of the Delegation entrusted with the negotiations
(…)
WHO, having exchanged their full powers found in good and due form,
HAVE AGREED AS FOLLOWS:
Article 1
1. The Kingdom of Norway, the Republic of Austria, the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden hereby become members of the European Union and Parties to the Treaties on which the Union is founded as amended or supplemented.
(…)
TIL BEKREFTELSE AV DETTE har nedenstående befullmektigede undertegnet denne traktat.
For Hans Majestet Konget av Norge (side 10)
(signatur)
– Gro H. Brundtland
– Grete Knudsen
– Bjørn Tore Godal
– Eivinn Berg

Sluttakten: Vedlegg 2
Accession Treaty – Final Act 1994
29.8.94 – Official Journal of the European Communities
The Plenipotentiaries of:
HIS MAJESTY THE KING OF THE BELGIANS,
HER MAJESTY THE QUEEN OF DENMARK,
THE PRESIDENT OF THE FEDERAL REPUBLIC OF GERMANY,
THE PRESIDENT OF THE HELLENIC REPUBLIC,
HIS MAJESTY THE KING OF SPAIN,
THE PRESIDENT OF THE FRENCH REPUBLIC,
HIS MAJESTY THE KING OF SPAIN,
THE PRESIDENT OF THE FRENCH REPUBLIC,
THE PRESIDENT OF IRELAND,
THE PRESIDENT OF THE ITALIAN REPUBLIC,
HIS ROYAL HIGHNESS THE GRAND DUKE OF LUXEMBOURG,
HER MAJESTY THE QUEEN OF THE NETHERLANDS,
HIS MAJESTY THE KING OF NORWAY,
THE FEDERAL PRESIDENT OF THE REPUBLIC OF AUSTRIA,
THE PRESIDENT OF THE PORTUGUESE REPUBLIC,
THE PRESIDENT OF THE REPUBLIC OF FINLAND,
HIS MAJESTY THE KING OF SWEDEN,
HER MAJESTY THE QUEEN OF THE UNITED KINGDOM OF GREAT BRITAIN AND NORTHERN IRELAND,
Assembled at Corfu on the twenty-fourth day of June in the year one thousand nine hundred and ninety-four on the occasion of the signature of the Treaty concerning the accession of the Kingdom of Norway, the Republic of Austria, the Republic of Finland and the Kingdom of Sweden to the European Union,
Have placed on record the fact that the following texts have been drawn up and adopted within the Conferance between the Members States of the European Union and the Kingdom of Norway, the Republic of Austria, the Republic of Finland, and the Kingdom of Sweden:
I. the Treaty concerning the accession of the Kingdom of Norway, the Republic of Austria, the Republic of Finland, and the Kingdom of Sweden to the European Union,
II. the Act concerning the conditions of accession and the adjustments to the Treaties,
III. the texts listed below which are annexed to the Act concerning the conditions of accession and the adjustments to the Treaties:
(…)
B.
Protocol No 4 on the petroleum sector in Norway
(…)
Furthermore, the Plenipotentiaries have adopted the Declarations listed below, annexed to this Final Act.
1. Joint Declaration on Common Foreign and Security Policy
2. Joint Declaration on Article 157 (4) of the Act of Accessin
3. Joint Declaration on the Court of Justice of the European Communities
4. Joint Declaration on application of the Euratom Treaty
5. Joint Declaration on secondary residences
6. Joint Declaration on standars for the protection of the environment, health and product safety
7. Joint Declaration on Articles 32, 69, 84, and 112 of the Act of Accession
8. Joint Declaration on on the institutional procedures of the Accession Treaty
9. Joint Declaration on Article 172 of the Act of Accession
Utferdighet på Korfu den tjuefjerde juni nittenhundreognittifire.
For Hans Majestet Konget av Norge
(signatur)
– Gro H. Brundtland
– Grete Knudsen
– Bjørn Tore Godal
– Eivinn Berg

Svar fra Utenriksdepartementet
Den 19. mai 2010 sendte jeg en epost til Utenriksdepartementet, der jeg ba om å få tilsendt Korfuavtalen. Det tok over 4 måneder før jeg fikk svar.
fraEØS/EFTA-seksjonen
dato23. september 2010 10:26
Det vises til anmodning om å få tilsendt “Korfuavtalen” av 24. juni 1994 om norsk tiltredelse til EU.
Vedlagt følger traktaten og sluttakten, med underskrifter, slik den ble publisert i OJ C241 29. august 1994. Denne utgaven av Official Journal ble også samme dag utgitt som særutgave i norsk versjon. Vi beklager lang saksbehandlingstid.
Til orientering ble tiltredelsesavtalen datert 24. juni 1994 justert ved Rådsbeslutning av 1. januar 1995, blant annet som følge av at avtalen ikke ble ratifisert av Norge, se lenke.
Mvh
Knut Hermansen
Underdirektør
Utenriksdepartementet
Avdeling for Europa og handel
EØS/EFTA-seksjonen
2 vedlegg
– Accession Treaty 1994.pdf, 8276 K
– Accession Treaty – Final Act 1994.pdf, 1153 K
—–Original Message—–
From: post@mfa.no [mailto:post@mfa.no]
Sent: Wednesday, May 19, 2010 10:23 PM
To: Post UD
Subject: Kontaktskjema
Tema: Korfuavtalen
Avsende_navn: Odd Inge **
Melding: Jeg ber med dette om å få tilsendt:
“Korfuavtalen av 24 juni 1994 om norsk tiltredelse til EU” (uten vedlegg)
samt “Final Act” og eventuelle andre dokumenter som ble undertegnet ved samme anledning.
Mvh. Odd Inge

Du kan bestille korfuavtalen av 24. juni 1994 via kontaktskjemaet på Utenriksdepartementet.
Om EU / EØS problematikken
Selv om Norge har sagt nei til EU ved folkeavstemning to ganger, så presses direktiver fra EU inn i norsk lov gjennom vedtak i EØS-komiteen. 99,6 % av direktivene “blir implementert innen de fristene som er satt, viser rapporten fra EFTAs overvåkingsorgan ESA“.
99,8 % av 1777 EU-direktiver er innført. Kun to direktiver er ennå ikke innført i Norge. Dermed fungerer Stortinget som mellommenn mellom EU og Norges befolkning.
Norge burde gjort som Sveits og også holdt seg uttenfor EØS. Vi burde helt klart ha en folkeavstemning om EØS-avtalen.