It once upone a time it was a little boy...
Jeg fant en gammel sykkelramme på skroten på GSV. Der var det alt du kunne ønske deg, gode gamle bilvrak pluss mva. Jeg pusset den opp og kjøpte nye skjermer, lykt og hjul hos AS Tunstad i Kirkenes.
Så var det sykkel løp på Kirkenes skole... og jeg syklet jo til skolen når været var fint. Og om sommeren var det upåklagelig. Det var ca 13 km å sykle- og det var god trim.
Så kom dagen da sykkeløpet skulle avholdes på skolen, og jeg stillte opp. Og da løpet var over så annonserte Hugo Haga i politiet hvem som vant.
Og dere kan tro auan ble stor på "almuen" til stede. Haga sa, "og han som vant var ikke fra Kirkenes". Og da glodde de på meg og sa, "HAN MED DEN GAMLE ROKKEN!

- Ja, det ble pusset og gnikket og lakket på GSV for mange, mange år siden. Den tomannsboligen vi bodde i på GSV brant ned rundt 70 tallet. Da bodde vi ikke der. Så der er bare tomta igjen. På motsatt side ved hovedveien bodde fam Kapt Hågensen og Hans Petter og brødrene pluss Lise.
Han me Rokken er fortsatt i god trim.

Litt senere var jeg inne i "Kongens klær". Nå ble det andre metoden og boller.
Det var tiden da menn var menn og damene likte det. Ikke som idag- bare tøv-kvinnfolk i Forsvaret??
Vi drog pulken med kanonen på etter oss i dyp snø. Det krevdes kløkt og kraft å mobilisere i vinterstormene og mørket. Så skal dere høre, ja jeg kjøpte meg en DKW junior. Og det var en 3 syk totakter. Når det var frivakt- så kjørte jeg til Bjørnevatn og tok en kjeft kaffe hjemme. Og så hendte det at andre "kompiser" ville være med, men de røkte- og jeg ville ikke ha røyk inne i bilen. Så jeg hadde med Lars E Ruud i stedet. Han kaldte meg for Nikita, fordi jeg var så mye oppe i Pasvik ved russegrensen,

Så vi kjørte jo turer til Kirkenes for å se på Livet,
Den gikk krute godt-DKW en og jeg var inne i Finland på grensen til Norge og slepte fattern sin panservogn hjem etter at viften hadde løsnet pga masse snø over veien, da muttern og fattern var på tur hjem fra Njorgam. Viften ble påvirket av all snøen, så den presset seg inn i radiatoren med det til følge at frostvesken rant ut.
Så DKWen dro den hjem til Sør-Varanger og Sundquist sitt verksted på Sandnes- der fattern arbeidet. Så hjem til Bjørnevatn hvor vi bodde den gangen på Gartnerjordet.
Så det var den styrkeprøven til DKW Junior, og bestod den med glans. Og fattern bare gliste.
Så var det dimmitering, og GSV lokket på meg...
Da jeg hadde skutt hull i alle blinkene på Skytterbanen i Gudmundlia- og var ferdig med tjenesten ble jeg kallet inn til Obsen- hvor de var så veldig interessert i at jeg måtte fortsette i Forsvaret..det ene tilbudet etter det andre bydde Kapt Bye meg.
Jeg kan bare nevne det- under vinterøvelsen var det snøstorm og en kompis av meg hadde vondt for å bære sin egen ryggsekk. Jeg tok den likegodt på magen, og marsjerte videre med kompisen i hælene. Joda, det gikk greit.
Jeg gav beskjed til "Obsen" at jeg takket for tilbudet- men jeg har andre planer. Han ble stor i auan kan dokker skjønne. Så sa jeg.- Du skjønner kaptein, jeg har fått jobb allerede hos naboen like ved Tømmerbrakka som vi bodde i ved Millitærhangaren på 50 tallet. Så nå skal jeg begynne i Luftfartsdirektoratet. Han ble stum, og takket meg for praten- og skjønte at jeg ikke var "til salgs".

- Her ser dere fra den tiden. Dette er tatt på slutten av 50 tallet
Men mange artige minner fra GSV. Det var den tiden menn var menn og damene likte det!
Jeg husker fortsatt alle offiserene som bodde der den gangen i boligfeltet.