Flykapreren S. ANDRAWES SAKEN

[Shal-aabab]

ANDRAWES SAKEN.
Følger med utviklingen i nevnte sak. Vedkommende person har ikke akkurat fart fram med åpne kort. Ikke visste vel vår justisminister at denne kvinnen hadde funnet seg et fristed i Norge under falskt navn? Og hvem er det egentlig synd på?
Hvordan tror dere flykapteinens sønn har det? Er det slik at vi skal synes synd i alt som kommer i vår vei, så har vi jaggu mye i vente?

Bildene fra kapringen og historien ellers taler sitt tydlige språk. Jeg må få si at det er på tide at man tar ansvar også her, nemlig å ta den u-populære avgjørelsen som det er å utlevere vedkommende til Tyskland. Skulle da bare mangle. Ellers er jeg misfornøyd med kontrollen ved de Norske grenseovergangene.

Likeså synes jeg at den restriktive linjen i asyl og innvandringspolitikk ikke er objektiv nok, det betyr at norske skattekroner ikke skal misbrukes til varig asyl for kriminelle individer. Altfor naiv er asyl-politikken i vårt land. Grenser til å være en trussel mot landets sikkerhet. Nå har myndighetene innvilget varig asyl til dem som tvang et fly til å lande på Gardermoen i 96.
Når vi også har fått i hende at den advokaten som forsvarte Andrawes, arbeidet i det samme advokatfellesskapet som ANNE HOLT. Hun som senere ble ansatt som justisminister under DET NORSKE huset til fhv stm T. Jagland regjeringen. Justisminister Anne Holt gav således opphold på en kameraderi- faktor. Er det slikt vår statsadministrasjon skal være bekjent av? Andrawes opphold er dermed i strid med gjeldende lovverk. Hvordan kan dette foregå? Anne Holt var ansatt i regjeringen Jagland i 96/97, men måtte slutte pga sykdom. G.L Valla overtok rollen etter henne.

Så her er det mye godt arbeide som må til, før man har fått et resultat som viser at man bryr seg om hvem man slipper inn i Kongeriket, kriminellt belastede er ikke hva man kan være verken tjent med eller bekjente av.
Mer om A Holt: http://www.daria.no/skole/emne/Forfattere/Anne_Holt/
De som har rent mel i posen er alltid velkommen innefor de gjeldende bestemmelser.

[BmOnline]

In tonight's Network First (ITV, 10.40), a meeting is arranged between Souhaila, the widow of the pilot, Monika Schumann, and SAS man Barry Davies.

Now 43, Souhaila feels no guilt about the hijacking and insists: "I wasn't a criminal, I was a hero. I risked my life for my homeland."

But bitter Monika, 53, refuses to shake hands with Souhaila.

She says: "I lost my husband and my children grew up without their father. I pity her. She is a sick woman."

Monika, who has since talked to other passengers on the plane, has been told that Souhaila was the most violent of the terrorists.

"Passengers say she was the one with the hand grenades, always shouting and screaming," says Monika.

Souhaila adds: "It's true, but I was a hijacker. I couldn't smile and hug people."

After serving one year of a 20-year prison sentence Souhaila was pardoned because of her injuries.

On her return to the Middle East she went through a radical transformation, renouncing violence and marrying a Palestinian pacifist. She says: "Many times I've wished I had been killed with the others.

"It's awful to be a Palestinian. It's humiliating. You have no land, no home, no government to protect you. You have nothing."

Since the film was made Souhaila has been tried in Hamburg and is serving a 12-year prison sentence in Germany.

She still has no regrets about the Lufthansa bloodbath.

ANGELA HAGAN