22. juli snudd til en skammens dag for Arbeiderpartiet

[BmOnline]

22. juli snudd til en skammens dag for Arbeiderpartiet

De virkelige pårørende - fedre, mødre og søstre og brødre - og deres sorg, blir i dag den 22. juli 2012 druknet i Arbeiderpartiets egen selvforherligelse, i den grad at enkelte pårørende og andre velger å boikotte Utøya-arrangementet.

Det er lett å bli kvalm av Arbeiderpartiets fremgangsmåte overfor de næreste pårørende til 22. juli-ofrene, for her har det vært et råkjør uten like mot de virkelige pårørende frem mot denne dagen. For dette skulle være APs dag, ikke foreldrenes, ikke søstrenes, ikke brødrenes, ikke familienes.

Det er nesten ikke til å tro at et politisk parti kan være så til de grader virkelighetsfjernt og ute av stand til å se disse menneskenes behov som større enn sitt eget. For det er en ting å miste en kollega eller en politisk meningsfelle, noe helt annet er det å miste sitt barn, eller sin søster eller bror. Forskjellen er ikke mindre enn himmelvid.

En kan samtidig spørre om dette partiet og deres topper mener de er til for folket, eller om folket bare er til for dem? For hvem er disse topp-politikerne som mener vann er langt tykkere enn blod? Hvorfor er de så fullstendig uten empati og forståelse for de virkelige pårørende at det måtte medieoppstandelse til før AP kunne gi dem noen "smuler" på denne dagen?

APs ønske om å slå politisk mynt på en gal manns verk har ikke bare gått altfor langt, det har gått lenger enn langt. Og det er nesten så en undres på om de er en anelse gale selv..

http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/al ... ead250378/