Da tyven kom i 1940.

[Thorbjørn Andersen]

Da tyven kom i 1940.

De som opplevde 9.april i 1940, glemmer aldri det som hendte. Fiendemakten kom som en tyv og inntok landet vårt.

OVERSTÅENDE var de innledende ord i spalten ”ETTERTANKE” i avisen Vårt Land, 24.november, 2007. Irene Krokeide Alnes minnet om de fem år i frykt. Fem år som ga dype spor ikke bare i vårt land, men i hele Europa og Asia.

UNDERTEGNEDE husker av naturlige grunner lite eller ingen ting fra den tiden. Lesing av forskjellig litteratur har derfor vært nødvendig for om mulig å danne seg et bilde av hva som har foregått på den politiske arena ETTER 1945. Ett av de spørsmål som dukker frem – som også andre bør fundere over – er følgende: Det vi ser rundt oss – er det kultur eller ukultur?

SVARET i den sammenheng mener jeg kom frem allerede på 1970-tallet. (Jeg sikter til boken ”Stat og kultur” skrevet av Henrik Groth og tilegnet Stortinget). Han viste til kulturmeldingen fra den gang – som han kommenterte på denne måte: I den siste kulturmeldingen legges Arbeiderpartiets katekismus til grunn: ”Kulturpolitikken bør være et virkemiddel og kulturaktivitetene et ledd i en sosialistisk samfunnsforming”.

GROTH fortsatte slik: ”Siden hele vårt skoleverk og all utdanning klart og tydelig er rettet mot det samme mål, må man undre seg over vårt tålmodige folk. Finnes det virkelig i Norge et overveldende og overbevisende flertall som vil at barnets sjel, skolens mål og de voksnes kultur ganske enkelt skal være Regjeringens og statens instrumenter under et bevisst arbeid for et sosialistisk samfunn? ”

SKOLEN kan betraktes som et speilbilde av systemet omkring. Og i demokratiets navn har prosessen nærmere totalitære tilstander fortsatt. På område etter område. Tyven(nazistene) herjer fremdeles i landet. De har plassert seg – eller er blitt plassert – i organisasjoner, politiske partier og i byråkratiet – hvorfra de utøver sin makt over den øvrige befolkning. Jeg vil tro til ettertanke for noen og enhver.

ADVOKAT Kristofer Almås sto frem for noen år siden og advarte mot galskapen. Seneste artikkel, som jeg har sett – kunne man lese i avisen Østlendingen, 9.oktober, 2007 – og burde gitt en pekepinn foran også senere valg: ”Overbyråkratiseringen må stoppes. Fra 1970 til i dag har maktgale politikere økt antall offentlig ansatte fra 300.000 til 750.000 for å kunne kontrollere alt og alle ned til den minste detalj. Vi har minst 400.000 for mange offentlig ansatte som hvert år koster oss anslagsvis 300 milliarder bortkastede skattekroner.

DEN FREMSYNTE advokatens tall, er fra den gang. Hvilke tall er det snakk om i dag? Det bør være av stor interesse for alle å få klarhet i.

KANSKJE tiden nå er moden for å vurdere hans løsningsforslag? Jeg er av den mening!

Thorbjørn Andersen. Halden.