Så feil tok jeg om terroren i Norge

[BmOnline]

Norulv Øvrebotten
Så feil tok jeg om terroren i Norge

Norske jurister, journalister og redaktører kan på det jevne ikke sies å høre til de skarpeste knivene i skuffen.

Den upålitelige Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, har fått det for seg at Anders Behring Breivik ennå er en farlig mann med farlige ideer som kan skade samfunnet, selv fra det isolerte fengselet.

En mann som mener at å spise mat fra Fjordland, som jeg selv gjør rett som det er, er det samme som å bli utsatt for torturmetoden waterboarding, har åpenbart en mening om i alle fall dette betente politiske spørsmålet som kan skade en hel verden. Alle ser det.

Fyren er først og fremst en stakkar som er benyttet i en kombinasjon av massedrap og bedrag, hvor det norske folk er innbilt at han er verdens mest effektive massemorder med to våpen i sving samtidig uten å ha våpenopplæring. Som en slags virkelighetens onde Rambo.

Jeg vil påstå at Sven Egil Omdal i dag er langt mer farlig for den norske befolkningen med sin bevisste spredning av løgner om 22. juli 2011, slik han har holdt på med i snart fem år.

Du skulle nesten tro at Omdal hadde tilbrakt hele livet sammen med en annen tidligere ansatt i Aftenbladet, Stein Viksveen, som i 1999 ble tatt for å ha arbeidet for øst-tyske Stasi, men som riksadvokat Tor-Aksel Busch reddet fra streng straff på samme måte som han verner om mafiaadvokater og dødsskvadroner på vegne av dagens Kreml. Om han så må kaste uskyldige mennesker i fengsel på bevisst falskt grunnlag for kamuflasjens skyld og begå justismord. Slik han vitterlig gjør.

Da Sven Egil Omdal rotet rundt i den journalistiske søppelkassen Vårt Land, før han reiste til Stavanger og begynte i langhalmen av en daff avis der, arbeidet jeg selv i en eliteredaksjon og gravde opp gode saker i NRK Dagsnytt. Min troverdighet manglet det ingenting på. Jeg var en rå nyhetsreporter.

Når rutinerte skyttere forteller Omdal at ABB umulig kunne ha gjort det han har innrømmet og blitt dømt for, vender angivelige journalister som Sven Egil Omdal det døve øret til. Når jeg forteller at justisminister Anders Anundsen truer politisjefer med sparken hvis de arresterer de virkelige morderne fra Utøya, som hadde gode trening fra før i å drepe mennesker, snur journalister som Sven Egil Omdal det døve øret til.

Når jeg sier at vestlig etterretning vet at 22. juli 2011 var en falsk flaggoperasjon i norskrussisk regi for indirekte å befeste et over 76 år gammelt fordekt russisk herredømme over Norge med underliggende politiske system med labyrinter av hemmelig mafiamakt, snur Sven Egil Omdal og det norske pressekorpset også det døve øret til. Slik de også har gjort til de mange troverdige vitnene fra Utøya som fortalte om flere skyttere.

I stedet konsentrerer pressen seg bevisst om å desinformere befolkningen av ideologiske grunner. Den er rett og slett ikke interessert i sannheten.

Mediene i Norge er bare interessert i besvergelser. Blant annet å besverge at nok en gang har den norske rettsstaten bestått sin prøve. Noen stor prøve kan den siste saken umulig være for domstolen under noen omstendighet, men ellers er jo også denne besvergelsen en stor løgn. Straffesaken mot Anders Behring Breivik var et mange uker langt narrespill, med følger som kamuflerte underliggende sanne virkelighet, hvor du stadig bedre gjemt fant det virkelige motivet og den sanne konteksten.

Nå er jurister bedre opplært til å tenke skarpt og sondre i kompliserte forhold enn journalister og redaktører flest, så når jeg har vært jordmor og satt de mest skarpskodde av dem på rette sporet, tar de fort tegningen. Slik intelligente mennesker skal gjøre.

En helt annen sak er om noen av dem vil stå offentlig fram og si at dette makabre skuespillet som er fremvist siden 2011, er løgn og bedrag fra ende til annen for å befeste mafiamakt fra øst. Det kan jo være det samme som å be om å bli del av en virkelig kriminalhistorie for påsken 2016. Hva som har hendt meg, frister neppe andre til å være modige.

Den fordekte mafiastaten Norge med sine snikmordere og mafiaadvokater, er farligere enn både ABB og Sven Egil Omdal tilsammen. Mye farligere til og med.

Russlands beste avis i Norge, Aftenposten, har likevel klart å finne fram til en jurist som går god for den fantastiske norske rettstaten, som i virkeligheten med enkle grep innen kommunistisk bedrag fra en mafiaadvokat, kan snus til å bli en forbryterstat, som medvirker til en forbrytelse.

Slik du blant annet i realiteten så etter trippeldrapet på Orderud gård i 1999, og nå igjen etter 22. juli 2011, pluss i et ukjent antall andre saker i Norge siden Kreml etablerte det fordekte hegemoniet over landet for generasjoner siden.

At dommere medvirker til politisk kriminalitet og hvitvasker den som noe annet enn hva den er, er ikke noe nytt innenfor totalitære samfunn. Samme hvor godt maskerte som de skulle være. Norge er ikke bedre maskert som mafiastat enn hva en slik kjeltringstat bør være.

Juristen som Aftenposten har funnet fram til for å skryte den norske rettsstaten opp i skyene, er en grønnskolling som i likhet med Sven Egil Omdal aldri ville ha blitt truet noe sted, til det betyr begge altfor lite for den politiske mafiaen. Selv om inntrykket som blir skapt er det motsatte.

Thomas Horn er en av Norges fremste eksperter på menneskerettigheter og isolasjonsproblematikk, kan Aftenposten fortelle.

Les det en gang til. Det var litt av en faglig kombinasjon, og siden han sannsynligvis er den eneste juristen i Norge som er ekspert på akkurat den kombinasjonen, er han ikke bare en av de fremste, men den absolutt fremste. Muligens verdens fremste.

Ego er Thomas Horn selve eneren til å fortelle oss at Norge er et unikum av en rettsstat.

Hvis du plasserte Sven Egil Omdal og Thomas Horn på et hvilket som helst bordell, ville begge sannsynligvis legge til grunn at jentene eide hele etablissementet, og at det fantes verken en madam eller lyssky eiere på bakrommet.

Juristen Horn ville ha gjort det fordi han ikke visste bedre, mens Sven Egil Omdal ville ha gjort det fordi det passet ham politisk, ettersom han visste at horehuset hadde kristne eiere med sympati for Kreml. Den redigerte virkeligheten har sine ulemper til tider.

"Hvis du forteller en stor nok løgn, og fortsetter å repetere den, vil folk til slutt måtte tro den," sa Josef Goebbels, den store mesteren i propaganda for Adolf Hitler.

Sven Egil Omdal og resten av norsk presse har gått nazistene en høy gang i å lyve siden 2011. Og jeg som trodde at de ti bud betydde noe for enkelte av dem. Spesielt budet om ikke å lyve.

Så feil tok jeg i denne saken om terroren i Norge. Andre feil har jeg bevisst fortrengt. Noen sannheter har også vært spesielt tunge å fordøye.

http://www.aftenposten.no/.../Behring-B ... en---Nok...