Norulv Øvrebotten
Skal landsforræderne henrettes eller ikke?
Når Kreml sitter med den egentlige makten i Norge, er det åpenbart landsforræderi å være statsminister i Norge på dette falske grunnlaget, som er langt verre enn at Vidkun Quisling var marionett for tyskerne som ministerpresident fra 1942 og ut resten av den tyske okkupasjonen.
Norge var fra 10. juni 1940 formelt okkupert av tyskerne, etter å ha vært i krig fra 9. april, og det fikk ingen følger etter okkupasjonen at fylkesmenn og embetverk i departementer og andre steder arbeidet for Vidkun Quislings regjering under synlig tyske herredømme.
Et slikt arrangement er nemlig helt lovlig etter folkeretten. Det foreligger faktisk en folkerettslig plikt for en offentlig administrasjon å følge påbud fra en okkupant.
Å derimot være marionett i et doblet opplegg for statsstyringen under fordekt russisk herredømme bak en maske om at Norge er fritt og uavhengig, og i tillegg gjennom aktive handlinger og unnlatelser å medvirke til en bedragoperasjon som dreper 77 nordmenn for indirekte å lure den norske befolkningen til å slutte opp om dette nå over 76 år gamle arrangementet, er åpenbart grov kriminalitet mot stat og befolkning.
At landssviket har pågått i mange år og at mange har medvirket både før og nå, gjør ikke saken mindre alvorlig. Tvert om. Det gjør landsforræderiet mye verre.
Vidkun Quisling ble henrettet for langt mindre ugjerninger. Det skjedde med lover som var falske siden de var vedtatt av en forsamling politikere som det er lett å bevise ikke hadde noe sant og lovlig grunlag for å agere regjering overhodet og vedta noe som helst etter 10. januar 1940.
Å henrette forrædere i regjering, storting og embetsverket på ulovfestet grunnlag er derimot ikke umulig verken i Norge eller andre land. Du trenger ikke ha en eksplisitt lovbestemmelse som gir adgang til å dømme forrædere til døden. Det er god sedvane for å gjøre det.
En diskusjon om riktigheten av igjen å benytte dødsstraff bør komme i gang snarest her i landet, ettersom spørsmålet blir mer og mer aktuelt og påtrengende etter hvert som det går opp for befolkningen hva som er den riktige konteksten for massedrapet på 77 mennesker, og hva som er den virkelige grunnen til den evinnelige spinningen av bedrag på likene i fem år.
Hensynet til at loven skal være lik for alle, og at like tilfeller skal behandles likt, og at dette forræderiet har pågått i en lang serie siden før krigen, og var den virkelige grunnen til at Norge i det hele tatt ble okkupert av tyskerne i fem år, tilsier at forræderne av i dag blir henrettet på Akershus festning, slik det skjedde med Quisling og hans kolleger etter 1945.
Verre landsforræderi enn hva som har skjedd siden 10. januar 1940, skal du lete lenge etter.
Særlig straffeskjerpende for ledere av den norske staten i vår tid er den djevelsk utspekulerte måten som de i fem år har benyttet for å forlenge og befeste landsforræderiet som følge av å drepe landsmenn, de fleste bare vergeløse barn og ungdommer, i et kynisk narrespill over gammel sovjetkommunistisk lest.
Som en viktig del av å lykkes med sviket og udåden har de forsettlig spunnet bedrag på likene for å maskere at de selv står bak denne bedragoperasjonen mot eget folk.
Dette er høyforræderi. Intet annet.
Vidkun Quisling var aldri i nærheten av den slags grusomme handlinger mot nordmenn som våre ledere av i dag har vært med på siden 22. juli 2011. Han ble likevel skutt.