Nonsense Man" om 22. juli 2011

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten

Nonsens for en "No Nonsense Man" om 22. juli 2011

"A no nonsense man", var den faste karakteristikken som min gamle kollega Arne Karstad brukte på meg. Mang en gang. Da vi sammen satt i den politiske ledelsen av Forsvarsdepartementet på 1980-tallet i lag med Johan Jørgen Holst. Arne Karstad var statssekretær, jeg var politisk rådgiver og Holst var statsråd. Det var teamet.

Arne Karstad ledet det superhemmelige og sensitive Karstad-utvalget som Johan Jørgen Holst nedsatte i 1989, og som avga innstilling året etter. Det vurderte blant annet organiseringen av den militære etterretningstjenesten. Et knapt tiår senere tok Karstad over direktørstillingen i nettopp etterretningstjenesten etter Arbeiderpartiets grå eminense, Trond Johansen.

Nonsens er en sammensetning av «non» (ikke) og «sense» (fornuft). Det er synonymt med vrøvl, tull, tøys og vås og betegner en uttalelse eller påstand uten fornuftig mening. Slik blir dette engelske begrepet forklart i Wikipedia.

Jeg hadde ingen tålmodighet med generaler, departementsråden og sjefer ellers i embetsverket som kom med ubegripelige og motstridende svar eller direkte vrøvl når aktuelle saker kom på bordet. Da gikk jeg i strupen på dem med en gang. Så de til slutt sendte fortvilte og bedende blikk til Johan Jørgen Holst. Hvis han var til stede. I håp om å bli berget.

Noe som ikke hjalp. For Johan Jørgen Holst med et barberblad av en hjerne, hadde heller ikke tålmodighet med byråkrater som ikke kunne jobben sin. Så jeg har satt mange byråkrater til veggs. Jeg ble forbannet av tull og krevde meningsfulle og relevante svar på aktuelle spørsmål.

Det gjør jeg ennå. Selv om konteksten er en annen.

Siden 22. juli 2011 er det hamret inn en offisiell historie om terrorangrepet som drepte 69 mennesker og skadet omtrent like mange i Norge. Den historien er nonsens. Den har ingenting med fornuft å gjøre, men desto mer å gjøre med ufornuft og bedrag. For ikke å si folkebedrag.

Historien går ut på at en enkelt mann i det skjulte over lang tid skulle ha klart å planlegge, for så å utføre to forskjellige terroranslag på to vidt forskjellige steder på samme dag innen kort tid, og på en time alene klare å drepe 69 mennesker rundt om på en hel øy og skade nesten like mange. Uten noensinne å være i nærheten av å bli stanset. Verken under forberedelse eller under angrepet. Dette er jo bare nonsens. Alt sammen. Det er faktisk fysisk umulig å overkomme. Likevel er det den oppleste sannheten. Den har vi bedratt oss selv med i fire år nå.

Så har myndighetene innbilt deg at det største terrorangrepet i Norges moderne historie er blitt gransket. Det er også bare nonsens. Ingen har noensinne fått i oppdrag å granske det heller, og regjeringen Jens Stoltenberg sendte senere ingen stortingsmelding til nasjonalforsamlingen som vanlig er i slike katastrofale forhold og fortalte den offisielle versjonen av hva som var hendt.

Regjeringen Jens Stoltenberg nedsatte 12. august ved kongelig resolusjon et utvalg som ble kalt kommisjon "for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011." Bruken av kommisjon skaper et inntrykk av gransking, men det var slett ikke mandatet. Så da ble det heller ikke gjort. Ingenting er blitt gransket. Absolutt ingenting.

For å unngå at terroren ble gransket ble det til overmål og eksplisitt bestemt fra regjeringen at statens regler for granskingskommisjoner ikke skulle komme til anvendelse for arbeidet til det som offentlig ble kalt 22. juli-kommisjonen. Utvalget fikk heller ikke kompetanse stilt til rådighet fra regjeringen for å etterforske og granske. Ingen med slike kvalifikasjoner ble utnevnt til å utgjøre sekretariatet for utvalget.

Hvis et utvalg skal granske, kalles det kommisjon, men her ble utvalget kalt kommisjon uten å skulle granske, og det fikk ikke politietterforskere med i sekretariatet som satte det i stand til å granske. Ergo skjedde det ingen gransking. Tidsfristen som ble satt for utvalget fra regjeringen var knapp og gjorde det umulig å gå særlig i dybden av hendelser selv om det skulle hatt kompetanse til rådighet for å etterforske.

I ettertid er det skapt en illusjon og villfarelse om at terroren 22. juli er blitt gransket. Så vi vet hva som i virkeligheten skjedde. Hele den norske befolkningen og de fleste politikere går rundt og tror på at så er hendt. Det er nonsens.

Når det gjelder politiets etterforskning, er den like overfladisk. Min erfaring med politi og påtalemakt både fra Forsvaret og ellers, er at du ikke kan stole på noe som helst som kommer fra den kanten. I politiske betente forhold. Det samme gjelder domstolene. Som er enda verre. De hvitvasker selv de svarteste forhold. Bare dommerne er de rette.

Jeg ledet et av utvalgene som gikk gjennom skredulykken i Vassdalen i 1986, da seksten soldater omkom. Jeg var den som var ansvarlig i Forsvarsdepartementet fra 1986 til 1988 for å samordne arbeidet fra granskingskommisjonen, mitt eget utvalg med fremstående oberster om informasjonsberedskapen og politiets etterforskning. På dette samlede grunnlaget ledet jeg arbeidet med å utarbeide en stortingsmelding om hva som var funnet sted. Før, under og etter katastrofen i mars 1986.

Jeg har ledet og vært medlem av flere regjeringsoppnevnte utvalg og kan lese et mandat fra oppdragsgiveren. Det siste jeg ledet var "Effektiviseringsutvalget" fra 1992 til 1993. Det gikk gjennom militærtjenesten og kom med forslag om å effektivisere den. Så jeg er en erfaren utvalgsleder.

Derfor så jeg straks sommeren i 2011 at regjeringen Jens Stoltenberg la opp til å føre befolkningen bak lyset da den bevisst skapte en illusjon om å granske terroren, men ikke gjorde det. Det som skjedde var i stedet nonsens. Ved nærmere undersøkelse. Det ble bare fart med faktene. For å lure egen befolkning.

Advokat Alexandra Bech Gjørv ledet utvalget som ble kalt kommisjon, og dette utvalget kom etter ett års arbeid med sviende kritikk av det meste. Fra ledelseskultur til beredskap i statlige organer. Kritikken var generell, for det var ikke mye konkret å bygge på. Ingenting var jo gransket. Så da kunne heller ikke de store funn være gjort.

Innstillingen fra dette utvalget har sikkert sine interessante sider, men noen forbindelse til hva som skjedde 22. juli 2011 er det ikke sikkert kritikken har, siden den ikke er bygget på en gransking av hva som skjedde, men er basert på "en gjennomgang for å trekke lærdom fra det som skjedde." I forhold til virkeligheten hadde ikke dette utvalget noe grunnlag til å trekke bastante konklusjoner på. Så mye av det som utvalget kom fram til kan være nonsens. I hvert fall irrelevant.

Selv en blind høne kan finne gullkorn. Av rasjonelle grunner kan likevel ikke konteksten være riktig fastslått. Siden virkeligheten ikke er gransket.

Til tross for dette faktum bygger regjering og direktorater videre på denne konstruksjonen om terror og beredskap. Som altså hviler på et fundament av ingenting. I beste fall på tilfeldig sandgrunn og kvikkleire. Det har de nå gjort i fire år, og det siste er at riksrevisjonen kommer med skarp kritikk av beredskapen mot terror og Arbeiderpartiet vil ha høring i Stortinget. Det ene laget med saksbehandling er lagt over det andre langs tidslinjen. I stadig større hauger med papir.

Den manglende granskingen fra først av blir ikke nevnt. Ikke av noen. All offentlig saksbehandling hviler fortsatt på en forutsetning om at terroren i 2011 er blitt gransket av en kommisjon. Det er beviselig ikke sant. Det er en villfarelse fra regjeringen Jens Stoltenberg som fra sommeren 2011 og fram til i dag er skapt, befestet og utnyttet. Hele prosessen er nonsens. Den er ikke seriøs overhodet fra begynnelsen og kan følgelig ikke bli det senere.

Som følge av terroren er det skapt en illusjon om farlig høyreekstremisme i Norge. Det er heller ikke sant. Det er også nonsens. Politiets Sikkerhetstjeneste mener at det høyreekstreme miljøet i Norge er lite og fragmentert og ikke utgjør noen fare. Denne vurderingen er gått igjen i den ene trusselrapporten etter den andre fra PST. Likevel er det blåst opp en illusjon om det motsatte. Noe mediene så absolutt har vært med på.

Anders Behring Breivik hevdes å være en representant for de farlige høyreekstremistene i Norge. Den forrige sjefen i PST, Janne Kristiansen, sa offentlig at det var han ikke. Slik sikkerhetspolitiet faglig vurderte ham. Anders Behring Breivik var i en kategori for seg selv. Som ekstremist.

Når du har jobbet mange år med forsvars og sikkerhetspolitikk generelt og med etterretning og kontraetterretning spesielt, og få har lengre erfaring med slike forhold enn jeg har, ser du bare ut fra alt bedraget i den offentlige saksbehandlingen fra regjeringen, at dette også er en jobb fra innsiden. En falsk flagg operasjon skaper en illusjon om å være utført av andre enn dem som i virkeligheten står bak den. Sannheten er altså den motsatte av hva den synes utad å være. I slike fordekte bedragopplegg. I slike konspirasjoner.

Kombinasjonen av terror og bedrag er en klassisk fremgangsmåte fra særlig de hemmelige russiske tjenestene. For på fordekt og indirekte måte å oppnå politiske og andre mål. I 1999 arrangerte de hemmelige tjenestene FSB et terroranslag mot sine egne innbyggere i Moskva. For indirekte å styrke Vladimir Putin som den nye sterke mann i Russland. Tre boligblokker ble sprengt i luften og flere hundre mennesker ble drept.

Skylden ble ikke lagt bare på en enkelt mann som ble utpekt som høyreekstremist, under forutsetning av at han representerte mange som utgjorde en stor generell fare, slik som i Norge, men på tsjetsjenere generelt og opprørere fra Tsjetsjenia spesielt. Den russiske befolkningen ble med denne falsk flagg operasjonen lurt til å slutte opp om Putin som dette året ble president.

Snart var også den andre krigen mot Tsjetsjenia i gang med grunnlag i det forutgående narrespillet. Over en klassisk lest. Hvor uskyldige og vergeløse russiske liv i hovedstaden ble ofret for indirekte å skape oppslutning om leder og eksisterende system i landet. Det er en rå og middelbar fremgangsmåte som har virket godt siden Josef Stalins tid.

Vladimir Putin ble en populær leder.

Det samme ble Jens Stoltenberg etter 22. juli 2011.

Et trenet øye ser fort at samme russiske fremgangsmåten er benyttet også i Norge. Målet blir oppnådd indirekte.

Venstreekstremister er langt mer vanlige enn høyreekstremister i Norge. En av dem heter Lars Gule og fikk etter terroren i 2011 status som ekspert på terror i mediene. Fra NRK til Aftenposten. Noe som fikk mange til å klype seg i armen. Ekstremisten Gule fikk endatil statlig støtte fra regjeringen Jens Stoltenberg til å skrive bok om ekstremisme. Noe som befestet den underliggende forutsetningen om at høyreekstremisme utgjorde et stort problem i Norge, og nå som en livsfarlig bevegelse og kraft fra høyre hadde begått en ufattelig forbrytelse i Oslo og på Utøya.

En illusjon ble skapt om at det var like før neste angrep. Fra høyre. Dette var jo også bare nonsens.

Hva vi generelt vet om unge kvinner og menn som blir plukket opp og vervet av de hemmelige tjenestene i de tidligere østblokklandene, er at når de først er havnet i garnet, så blir de der stort sett livet ut. Noe annet valg har de ikke. Lars Gule er ikke bare en gammel venstreekstremist. Gule er også den eneste nordmannen før Anders Behring Breivik som er fengslet for terrorisme. Forskjellen er at Gule ble tatt før han fikk utført handlingen.

Det skjedde i Beirut i 1977. Da han ble tatt med sprengstoff i ryggsekken på vei over grensen for å sprenge barn og ungdommer i luften i Israel. Gule var da på forhånd trent opp i palestinske terrorgrupper i Midtøsten hvor instruktører fra øst-tyske Stasi og KGB var vanligst. Etter et kortere fengselsopphold i Libanon kom han hjem til Norge, hvor Guds bevarende hånd fra skyggene i sin barmhjertighet holdt ham unna en lang fengselsdom. Noe han ellers ville ha fått. For et så ekstremt alvorlig straffbart forhold. Som terror er. Gule måtte ha mektige venner som han ikke var klar over i Norge da han slapp straff.

Den beste måten å skjule at du er ekstremist selv er å beskylde andre for å være det. Siden sommeren 2011 har Lars Gule holdt en høy profil i mediene. Han er benyttet til å skape, befeste og utnytte villfarelsen om at høyreekstremisme, til og med voldelig sådan, er et sikkerhetsproblem i Norge. De faglige vurderingene fra sikkerhetspolitiet har han snudd det døve øret til.

Lars Gule er benyttet til å angripe alle som stiller kritiske spørsmål til den offisielle historien om 22. juli. Gule går som regel til personangrep og mobber annerledes tenkende med klassiske metoder fra øst-tyske Stasi. Han organiserer grupper av nettroll som skal angripe dem han definerer som ekstremister på nettet, og skal visstnok sammen med andre venstreekstremister ha fått statlig støtte til disse aktivitetene også. Gule er og blir ekstrem.

Argumentasjonen hans er umulig å forholde seg rasjonelt til. For stort sett er det bare nonsens.

Nonsens er også forutsetningen for en artikkel som Knut Olav Åmås har i Aftenposten i dag. Direktøren for Fritt Ord skriver også under forutsetning av at voldelig høyreekstremisme er et problem i Norge med grunnlag i terrorangrepet i 2011. Det er ikke sant. I hvert fall er det ikke et problem som går fram av trusselrapportene fra PST. Jeg vet ikke om andre som har bedre oversikt enn de hemmelige tjenestene i slike forhold. Jeg har det ikke.

"Hvilke 22/7-oppgjør er det som ikke er tatt?" spør direktøren for Fritt Ord i dagens Aftenposten.

Mitt svar er at det viktigste oppgjøret som ikke er tatt, er oppgjøret som jeg delvis tar i dette innlegget. Det er et oppgjør med løgn og bedrag. Satt i system, men det er et klassisk system. Med klassiske metoder. Innen kombinasjonen terror og bedrag.

Disse metodene har sine historiske paralleller. De hører opprinnelig ikke til høyresiden i politikken, men til venstresiden. Hvor arven bæres videre. Inn i en ny tid. Også i Norge. Dette er en konsekvens av et annet og langt større oppgjør som ikke er tatt. Nemlig oppgjøret med kommunismen. For selv om kommunismen som ideologi er borte fra øst, er metodene like levende. Det har altså Norge erfart.

Alt annet er nonsens.

http://www.aftenposten.no/…/Knut-Olav-Amas-skriver-Hvilke-2…
Knut Olav Åmås skriver: Hvilke 22/7-oppgjør er det som ikke er tatt?
22/7. Har ikke Norge tatt debattene om høyreekstremisme etter terroren 22. juli 2011? Jo.
aftenposten.no

[BmOnline]

UTØYA DRAPENE, skuespillet fortsetter:
Norulv Øvrebotten

https://www.facebook.com/?stype=lo&jlou ... 0uYfhkEqIA

[BmOnline]

Ingen av de som bor i området Bråten vil ha noen minnebauta om 22 juli mordene-. Kan årsaken være at samtlige vet at det er AP selv som står for drapene?

I så fall skjønner jeg meget godt de som har reagert negativt på denne pissatrengte holdningen til regjeringen, som i dag dekker over mordene på ungdommene som ble skutt rett ned av mordere i systemet til AP.

Folk har nok skjønt sannheten om drapene på Utøya.-

Sannner: Vi skal aldri glemme, samme pisset
som i USA never forget Twin Tower.
Never forget INSIDE JOB!!

Kommunalminister Jan Tore Sanner skal møte
pressen i dag kl 16:00- Tror dere de er gode i knollen? Nix!!

Min oppfordring:

I kasjotten med morderne på stortinget og i regjeringen!

[BmOnline]

NEI, det er ikke muslimer og burka som er vårt problem, det er GRO_GATE som er problemet. Når skal disse slikkepottene som skriver våkne opp!?

http://bmonline.no/html/grogate.html

Og UTØYA var også en jobb utført av globalistene for å rive i stykker vårt eget land, les AP, V, SP, H, KrF, FrP og SV. Det er disse som arbeider i det skjulte inne på kartellet som INGEN vil snakke om på tinget, made in CCCP.

http://bmonline.no/html/kartellet.html

Og blodbadsglobalistenes løpegutter PST trer støttende til som slikkepotter med våpen leker de tarzan i underbuksa.

Noe mer ynkelig og patetisk politi skal du lete lenge etter. De som kjenner seg igjen, kan takke av og heller støtte opp om Norske verdier.

Rasshøl er det mange av i store dass. Norge er blitt et av verdens største dass, om du liker det eller ei.

Her kan du lese årsaken til det:
http://bmonline.no/html/1945.html

Og så kan du se hva de gjorde like etterpå:
De stakk hånda i honningkrukka til stalin

http://bmonline.no/html/kgb.html

BmOnline