EØS-avtalen – viktig eller uvesentlig?

Det AP har vært mest opptatt av, jo å innføre fandens prinsipper, les USSROMA i Norge. Jesuittparagrafen som var satt inn som en stopper i Norges Grunnlov, ble fjernet av forræderne i 1956. AP har ansvaret for ødeleggelsen av nasjonen, siden- både før og etter 2. verdenskrig.

EØS-avtalen – viktig eller uvesentlig?

UNREAD_POST BmOnline » Lør Apr 09, 2016 11:03 am

EØS-avtalen – viktig eller uvesentlig?
Spørsmålet om hvilke konsekvenser EØS-avtalen har hatt står nå på dagsorden. Innovasjon Norge kartla i fjor bedriftenes erfaringer med EØS, og vi skal i de neste utgavene av Innblikk se nærmere på noen av temaene som belyses i rapporten som ble publisert høsten 2009.
Det regjeringsoppnevnte utvalget som skal se på konsekvensene av EØS-avtalen, og andre avtaler Norge har med EU, har så smått kommet i gang med sitt arbeid. Foreløpig har debatten om utvalget vist at forventningene til hva som skal komme ut av arbeidet er høyst forskjellige.

Oppmerksomhet rundt EØS-avtalen er stort sett knyttet til kontroversielle og politisk vanskelige saker, f.eks tjenestedirektivet og datalagringsdirektivet, og man kan vel mistenke noen for å håpe at utvalget skal komme opp med tilfang av ny ammunisjon for eget syn på EU og EØS.

Hverdagen med EØS
Virkeligheten er imidlertid at vi har et dagligliv med EØS-avtalen som skiller seg vesentlig fra de tilløp til debatt vi kan se i mediene. For Innovasjon Norge er det derfor viktig å følge med på de praktiske konsekvensene for norske bedrifter som jobber internasjonalt. Det gjør vi gjennom å ta pulsen på denne gruppen av brukere av avtalen, rett og slett ved å spørre bedriftene om hvilke erfaringer de har.

Den ferskeste undersøkelsen gjort av Innovasjon Norge er fra høsten 2009, og der ser vi på en rekke aspekter av betydning for bedriftene. Fungerer markedsadgangen? Møter norske bedrifter på spesielle hindringer? Holder de seg oppdatert på EØS-spørsmål? Hevder de sine rettigheter? Hovedformålet med undersøkelsen er å fremskaffe best mulig faktagrunnlag for Innovasjon Norges bistand til bedrifter vedrørende EU/EØS-problemstillinger.

Hovedkonklusjonene i rapporten
Undersøkelsen viser at mange bedrifter ikke opplever at EØS-avtalen har forenklet eksporten av varer og tjenester til EU. Det vises bl.a til at det er mange regler og standarder å forholde seg til. Større bedrifter, og bedrifter med en stor del av sin omsetning knyttet til eksport til EU, er generelt mer positive.

Tilbakemeldingene må imildertid fortolkes med forsiktighet. EØS-avtalen har eksistert i 15 år, hvilket gjør en sammenligning med tilstanden før avtalen, og hvordan situasjonen ville vært uten EØS, vanskelig. Det er f.eks lite trolig at norske bedrifter ville hatt færre regler å forholde seg til ved eksport til EU uten EØS. Det er tvert imot belegg for å si at bedriftene da ville ha vært utsatt for enda flere regler og godkjenninger.
Mange bedrifter i undersøkelsen har en eller annen form for etablering (produksjons- eller salgsselskap) i EU. Disse selskapene opplever ikke hindringer i det indre markedet i samme omfang som de andre bedriftene i undersøkelsen. Etablering i de enkelte markedene gjør at eventuelle hindringer ikke blir like tydelige.

Det fremkommer også at mange bedrifter har dårlig kjennskap til hvordan det indre markedet er ment å fungere. Det har gjort at det til dels er vanskelig å tolke noen av de svarene vi fått i undersøkelsen. Begreper som f. eks produktdirektiver, harmoniserte europeiske standarder og gjensidig godkjenning kan, til tross for en forklaring, være vanskelige å forholde seg til. Dette innebærer at mange bedrifter også har utfordringer knyttet til å ivareta sine rettigheter hvis de møter på utilbørlige hindringer.

Kunnskapene om EØS-avtalen
Resultatene indikerer at mange bedrifter vet for lite om hvilke rettigheter og plikter de har under EØS-avtalen. Det gir seg f. eks utslag i at mange bedrifter ikke vet at de har krav på samme behandling som EU-bedrifter innenfor EU. Tallene viser også at flertallet av bedriftene ikke holder seg oppdatert på mulighetene innenfor det indre marked. Selv blant eksportbedrifter er det en stor andel som ikke holder seg oppdatert.
Samsvar i forhold til regler, standarder eller andre krav
Mange bedrifter møter på spesielle krav fra nasjonale myndigheter om godkjenning og testing av sine produkter. En interessant konklusjon i den forbindelse er at man som oftest støter på slike krav i forhold til produkter som er gjenstand for harmonisert regelverk, for eksempel CE-merking.

En klar tendens er at bedriftene da velger å tilpasse seg uten å stille spørsmål ved om kravene er lovlige. Begrunnelsen for kravene er gjerne miljø, helse og sikkerhet. De landene som oftere stiller spesielle krav er Polen, Frankrike, og i noen grad Tyskland og Storbritannia. En del av forklaringen er nok at disse landene er store eksportmarkeder for norske bedrifter, men det synes også som om disse landene er raskere med å stille spesielle krav.

Gjensidig godkjenning
Et stort flertall av bedriftene med produkter som ikke er regulert av et harmonisert regelverk, møter ikke på spesielle krav fra nasjonale myndigheter. Det tyder på at prinsippet om gjensidig godkjenning fungerer relativt bra på det uregulerte området. Dette kan synes noe paradoksalt i lys av de særkravene som ofte kommer på områder som er regulert gjennom felles regler. Forklaringen er trolig at man på det uregulerte område snakker om produkter som i liten grad er potensielt farlige for helse, sikkerhet og miljø.

Utenlandsk arbeidskraft og produksjon i andre EØS-land
Undersøkelsen viser at relativt mange bedrifter, om lag 30 prosent, benytter seg av utenlandsk arbeidskraft som har flyttet til Norge fra andre EU/EØS-land. Flest slike arbeidstakere kommer fra Polen, Litauen, Tyskland, Sverige og Danmark.

Den mest vanlige begrunnelsen for bruk av utenlandsk arbeidskraft er mangel på arbeidskraft hjemme. Andre viktige begrunnelser er behovet for spesiell ekspertise og billigere arbeidskraft. Sektorer som skiller seg ut er jordbruk, bygg og anleggog hotell- og restaurantbransjen. Når det gjelder utfordringer knyttet til bruk av utenlandsk arbeidskraft, er det største problemet språk, men en del bedrifter viser også til byråkratiske problemer.

http://www.bedriftieu.no/templates/eic2 ... x?id=60998


Sist flyttet til topp av BmOnline den Lør Apr 09, 2016 11:03 am
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2276
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Gå til Arbeiderpartiet

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron