AP og S Johnsen i Grunnlovstrøbbel

Det AP har vært mest opptatt av, jo å innføre fandens prinsipper, les USSROMA i Norge. Jesuittparagrafen som var satt inn som en stopper i Norges Grunnlov, ble fjernet av forræderne i 1956. AP har ansvaret for ødeleggelsen av nasjonen, siden- både før og etter 2. verdenskrig.

AP og S Johnsen i Grunnlovstrøbbel

UNREAD_POST Nei til EØS » Ons Mar 30, 2011 2:15 pm

Trøbbel med Grunnloven for S Johnsen AP
Fått noe å tenke på: Sigbjørn Johnsen vil prøve å få EU med på en norsk vri.

Tilsyn med finansverdenen:
Nå får han grunnlovs-trøbbel

Dermed står regjeringen overfor ett av de vanskeligste spørsmålene i EØS-avtalen om Norges rett til å styre i eget hus.

Det slår Justisdepartementet fast i en juridisk vurdering som Finansdepartementet har bedt om, og ABC Nyheter har fått tilgang til.

Den politiske ledelsen i Finansdepartementet har bekymret seg for dette i mange måneder, men ønsker ikke nå å bli intervjuet om saken utover en skriftlig melding til ABC Nyheter.
EU-organer kan styre i Norge

Finanskrisen førte til at EU fra 1. januar i år opprettet tre nye tilsynsorganer for finanssektoren.

Disse vil ifølge utredningen få myndighet til å overkjøre det norske Finanstilsynet og norske myndigheter i Norge.

Utsiktene til at Norge skal underlegges disse organene, har i lenger tid ført til bekymring i regjeringen.
Justisdepartementets svar

En slik overføring reiser konstitusjonelle spørsmål.

Utredningen som har kommet, bekrefter de bange anelsene.

Det var i oktober at ABC Nyheter kunne melde at Finansdepartementet hadde bedt Justisdepartementet utrede de konstitusjonelle spørsmålene.

Les: Nytt EU-organ kan få overnasjonal makt i Norge.

Justisdepartementet konkluderer at det nye EU-tilsynet kan gi finansselskaper i de enkelte land, inkludert Norge, direkte ordre om tiltak i akutte krisesituasjoner.

Forskjellen er at EU-landene er med i ledelsen av finanstilsynet, Norge ikke.
Vi underlegges EU-domstolen

«De vedtakene som er nevnt...,vil innebære en overføring av forvaltningsmyndighet fra Norge til EBA. Vedtakene kan bringes inn for EU-domstolen og vil ikke kunne prøves for norske domstoler...», heter det i brevet fra Justisdepartementet.

«En slik overføring reiser konstitusjonelle spørsmål.», konstaterer Justisdepartementet.

«...Grunnloven bygger på en forutsetning om at statsmaktenes kompetanse skal utøves av nasjonale utøvende, lovgivende og dømmende organer.», skriver Lovavdelingen i Justisdepartementet videre.
En bagatell?

Stortinget kan riktignok avgi norsk suverenitet til Brussel ved hjelp av Grunnlovens paragraf 93, eller en grunnlovsendring etter paragraf 112. Men det krever et stort flertall i Stortinget.
Disse to paragrafene er vel kjent for nerdene i norsk EU-debatt de siste tiåra, og kilde til store politiske spenninger.

Utredningen påpeker samtidig at stortingsflertallet mener det bare skal én stemmes overvekt til for at Norge skal avgi makt i eget land til utlandet, hvis de definerer saken som «lite inngripende».

Stortingsflertallets definerte for eksempel hele EØS-avtalen som «lite inngripende», så den greit gikk i gjennom i 1992.
Vil prøve særordning

Finansdepartementet skriver til ABC Nyheter at man er enig i Justisdepartementets vuirderinger. Nå vil finansminister Sigbjørn Johnsen gjøre et forsøk på å få til en tilpasning av EUs finanstilsyns-forordninger til norske forhold ved innlemmelse i EØS-avtalen.

EU-lover i form av såkalte direktiver tilpasses fleksibelt i ulike land. Forordninger som det er snakk om her, er det svært vanskelig å få avvik fra, etter hva ABC Nyheter kjenner til.
Lykkes det ikke å få til en særordning, blir det ikke mulig å få inn EUs finanstilsyn uten at Stortinget sier seg villig til å avgi suverenitet etter Grunnlovens paragraf 93, skriver Finansdepartementet.
Enveiskjøring

Justisdepartementet peker også på at overføringen av makt det er snakk om her, vil være ensidig. EU overtar myndighet uten at Norge får tilført noen ny.
«Norske myndigheter vil ha begrenset deltakelse i de beslutningsprosessene som leder frem til vedtak i EBA.», skriver Justisdepartementet også.

- Betydelig politisk interesse
De mener også at reguleringen av finansmarkedene er av betydelig samfunnsmessig interesse.
«Skulle EBA først treffe et vedtak overfor en finansinstitusjon hjemmehørende i Norge, vil dette i realiteten innebære en overprøving av Finanstilsynet, hvilket vil ha både politisk og allmenn interesse.», mener jus-ekspertene i Justisdepartementet.
Og konklusjonen?

«Alt i alt er vi tilbøyelig til å anta at EBA-forordningen ikke kan innlemmes i EØS-avtalen uten en tilpasning som ivaretar de konstitusjonelle hensyn.»

http://www.abcnyheter.no/nyheter/politi ... vs-trobbel
Nei til EØS
 

Gå til Arbeiderpartiet

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 3 gjester

cron