Post direktivet

[Sklætta]

Hvor mye av EØS-avtalen ryker?

Deler av EØS-avtalen kan bli satt ut av kraft når Norge reserverer seg mot EUs tredje postdirektiv. Dette kan få konsekvenser på post- og telesektoren. Teoretisk sett også for datalagringsdirektivet.

Arbeiderpartiets landsmøte har besluttet at Norge skal kjempe med nebb og klør for å opprettholde Posten Norges monopol på formidling av snailmail på under 50 gram. Partiet sa seg søndag parat til å nedleggge såkalt veto mot EUs tredje postdirektiv. Hvor vidtrekkende konsekvenser dette får for EØS-avtalen gjenstår å se. (Foto: Sven Emil Refseth)

Norge har aldri tidligere benyttet seg av den såkalte reservasjonsretten som Efta-statene har etter EØS-avtalen. Konsekvensene av å benytte seg av denne adgangen etter avtalens artikkel 93 er usikre. Den mest åpenbare konsekvensen er at postdirektivet ikke blir inntatt i EØS-avtalen. Men det er slett ikke usannsynlig at også andre deler av EØS-avtalen blir suspendert. Hvor mye av EØS-avtalen som kan bli suspendert er usikkert, for bestemmelsen som regulerer dette - EØS-avtalens artikkel 102 - er uklar.

Ikke veto

Den såkalte vetoretten etter EØS-avtalens artikkel 93 er egentlig ikke en vetorett i ordets tradisjonelle forstand. Begrepet «veto» assosieres først og fremst med en situasjon hvor noen har fattet et vedtak eller en beslutning og noen andre i ettertid stanser dette ved et veto. Slik foregår det imidlertid ikke hvis Efta-statene vil nekte å innta en ny rettsakt fra EU.

Det som skjer, er tvert imot at den nye rettsakten ikke blir vedtatt i EØS-komiteen og følgelig ikke blir EØS-rett. Det er altså EØS-komiteen som gjør vedtakene om å ta nye rettsakter fra EU inn i EØS-avtalen. EØS-komiteen er et organ hvor hvert av Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein er representert med sine EU-ambassadører som møter representanter fra EU-kommisjonen. Efta-landene skal forutsetningsvis opptre samlet, og vedtak i komiteen skal skje ved enstemmighet. Dermed forutsetter et vedtak blant annet at Efta-statene må ha blitt enige seg i mellom på formøtet. Er de ikke enige, blir det ikke noe vedtak i EØS-komiteen.

[attachment=0]post_1.jpg[/attachment]

Det som teknisk sett skjer hvis Norge eller en annen Efta stat vil si nei til et EU-direktiv som er EØS-relevant, er at Norsk UD instruerer sin EU-ambassadør om å stemme nei i EØS-komiteen.

Vanligvis pleier ikke dette være noe problem. Den reservasjonsretten som Efta-statene formelt sett har, har aldri vært brukt. EØS-komiteen har innlemmet rundt 5500 nye rettsakter fra EU i EØS-avtalen. Mellom 10 og 15 direktiver har det vært reelle diskusjoner om.

Hvor mye av EØS-avtalen rammes?

Men hva skjer så hvis Norge bruker sin såkalte vetorett og sørger for at EØS-komiteen ikke enes om å innta postdirektivet i EØS-avtalen? Dette finnes det nærmere bestemmelser om i EØS-avtalens artikkel 102.

Den bestemmelsen innebærer blant annet at man i første omgang skal gjøre ytterligere bestrebelser på å komme til enighet. Disse bestrebelsene skal man holde på med i seks måneder. Hvis man ikke blir enige, sier EØS-artikkelen at «den berørte del av vedlegget» skal settes (midlertidig) ut av kraft. Og da er vi ved det som kan bli et konfliktfylt spørsmål med en usikker løsning: Hva er «den berørte del av vedlegget»?

EØS-avtalen har 22 vedlegg som lister opp rettsakter (deriblant direktiver) som er med i EØS-avtalen. EUs tredje postdirektiv, som Arbeiderpartiets landsmøte vil nedlegge veto mot, vil være en del av vedlegg XI om telekommunikasjonstjenetser - som også de to tidligere postdirektivene er en del av. Det mye omstridte datalagringsdirektivet er også en del av dette vedlegget. Vedlegget om telekommunikasjonstjenetser inneholder 27 rettsakter om telekommunikasjonstjenetser, to rettsakter om posttjenetser, 13 om databeskyttelse og ti om informasjonssamfunnstjenester.


Hvis Arbeiderpartiets landsmøtevedtak fører til at Norge stemmer nei til EUs tredje postdirektiv, blir spørsmålet: Hvor mye av vedlegget om telekommunikasjonstjenester «berøres» og skal dermed suspenderes? Altså: Hva er «den berørte del av vedlegget»? Er det bare det tredje postdirektivet som ikke skal gjelde som en del av EØS-avtalen? Vil også de to foregående postdirektivene (som også innebar liberalisering av posttjenester) settes ut av kraft? Vil også andre rettsakter på telekommunikasjonsområdet - og teoretisk sett og i ytterste konsekvens alle 52 - være «berørte»? Teoretisk sett kan denne diskusjonen også oppstå om datalagringsdriektivet som er en del av telekommunikasjonsvedlegget.

Bare telekommunikasjon

Det er altså rimelig sikkert at EØS-avtalen ikke blir berørt på andre områder enn telekommunikasjonsområdet. Men hvor mye av telekommunikasjonsområdet som blir berørt, er usikkert. Mest sannsynlig er det nok at diskusjonen først og fremst vil dreie seg om de to allerede inntatte rettsaktene om posttjenester; altså om hvorvidt de to tidligere postdirektivene (om liberalisering) skal suspenderes.

Europarettprofessor Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo berørte problematikken under en åpen forelesning han holdt i fjor. Da var det datalagringsdirektivet han tok for seg som eksempel:

- Kan vi si at hele telekommunikasjonsvedlegget skal suspenderes? Det vil ikke være helt riktig, for det er bare den berørte del av vedlegget som skal settes ut av kraft. Og hva berøres? Da begynner man å bevege seg fra jussen og over i politikken, og det hele blir en saus – muligens. Her er det heller ikke non domstolkontroll, sa Sejersted i forelesningen.

Han understreket at ingen vet hvorledes dette vil bli tolket, fordi det aldri har vært satt på spissen.

- Det store spørsmålet er «Hva er «den berørte del av vedlegget», og hva vil det innebære at den suspenderes? sa Sejersted.

http://www.aftenbladet.no/innenriks/pol ... ryker.html