Den store staten.

[BmOnline]

Den store staten.
Norge er et land med en stor stat. Påstanden ble fremhevet i kronikken ”En tvetydig livssynsstat” fra Hovedstyret i NLM (Norsk Luthersk Misjonssamband) i avisen Dagen, 15. 2. 2013. Hovedstyret fulgte i tillegg opp med følgende – som også bør være tankevekkende for mange: Når spesifikke kriterier for statens tildeling av økonomisk støtte fremlegges, ser vi konturene av en politikk som truer åndsfriheten og går i totalitær retning.

INGEN TVIL: Ser man seg omkring, bør de fleste nå stille seg spørsmålet: Hvem er staten, forresten? Svaret vil kanskje overraske enkelte. Men jeg synes tiden er overmoden for å avsløre en lenge, og for mange - stor livsløgn - og en godt bevart hemmelighet: Staten er bare en oppdiktet tankeform.

ANDERS RYSTE – tidligere redaktør i avisen Samfunnsliv – brukte de ordene i en av sine bøker, og skrev videre: Politiske partier er heller ikke annet enn tankeformer. De har intet liv i seg selv, men utstyres med liv av sine troende.

DET SISTE minner meg om ordene til en annen redaktør – Arne Strand i Dagsavisen, 5. 3. 06 - ord som etter min mening er enda mer aktuelle i dag enn den gang: Dagens stortingsrepresentanter utgjør en sosial og politisk overklasse. Politikk er for mange eneste karrierestige og levebrød.

LESERE – i hvert fall en del – tenker øyeblikkelig på Arbeiderpartiet i den sammenheng. Det er imidlertid feil. Fullstendig feil! (Også andre partipolitikere har lært seg knepet. Enten har de blitt plassert, eller så har de plassert seg i byråkratiet, som utgjør den lenge omtalte Formynderstaten. Byråkrater er det behov for. MEN det må være en grense). Den grensen er nådd - for lenge siden!

SLIK har det hele foregått og utviklet seg. År etter år. Staten har i sannhet blitt stor, og det vil si at antallet politikere og byråkrater har blitt mange. Alt for mange, det er bare å se seg omkring! Så, nå er vi for alvor i ferd med å administrere og kontrollere hverandre, alle sammen. Og de lesere som tror eller synes at det er fornuftig - og at dette blir trivelig – kan rekke en hånd i været. Jeg ser ingen.
Thorbjørn Andersen.
Halden.