Frimurere på Stortinget 1993

Her blir makten manipulert ved hvert valg. Det illusoriske demokratiet ved v-h-aksen inne på Stortinget er i praksis et parti-diktatur. Dette er valgjukset ingen tar på alvor. Hvorfor er det et flertall for EU på Stortinget, mens folket sier NEI med 70%? Var ikke demokratiet synlig ved at Stortinget skal gjenspeile folkets vilje? Til slutt, hvem skal bistå med å få kastet Europabevegelsens stortingsgruppe ut av Stortinget? Dette er landssvikerne som ødelegger vårt demokrati ved å lytte til losjen.
Forumregler
http://bmonline.no/html/flyvebl.html
Skal ikke stortinget gjenspeile folkets vilje? Til slutt, hvem skal bistå med å få kastet Europabevegelsens stortingsgruppe ut av Stortinget? Dette er landssvikerne som ødelegger vårt land.

Frimurere på Stortinget 1993

UNREAD_POST BmOnline » Lør Okt 27, 2012 6:50 pm

I tiden før stortingsvalget i 1993, tok jeg opp spørsmålet om frimureres
valgbarhet med Kommunal- og Arbeidsdepartementet.


Fra departementet ble det fremholdt at det ikke var noe forbud mot å velge frimurere som
stortingsrepresentanter.
Verken grunnloven eller valgloven var til hinder.

I mitt svar til departementet 13. juli 1993, pekte jeg på at:
Når det i Grunnlovens paragrafer 61 62 og 50 og i valglovens
paragrafer 12 - I3 ikke nevnes spesielt at medlemmer av frimurerordenen ikke
kan velges som stortingsrepresentanter, kan årsaken være at frimureriet
er forbudt i henhold til straffelovens pargraf 330 . Denne paragraf forbyr
foreninger eller sammenslutninger som krever at medlemmene skal være
lydige mot noen.


Å gjenta dette i Grunnloven, i valgloven eller i andre lover vil
være unødige gjentakelser."

Før stortingsvalget i 1993 sendte jeg ut sirkulære til alle valgstyrer i landet og
leserinnlegg til pressen om disse forhold.
Jeg pekte på at:

"I det sittende Storting har Høyre syv, Fremskrittspartiet to, Kristelig
Folkeparti en og sosialistisk valgforbund, en representant som har sverget
lydighet til frimureriet - Frimurerlosjens ledere som ikke selv er valgt har ved
å ta stortingsrepresentanter i ed og kreve lydighet, skaffet seg innsyn,
påvirkningsmulighet og "stemmerett" på Stortinget.
Dette er i strid med
forutsetningene i vårt parlamentariske system.

særlig uheldig er det at velgerne ikke har kjennskap til at de aktuelle representanter har forpliktelser
overfor frimureriet".


Aksjonen synes å ha hatt en dramatisk effekt, dersom ikke andre forhold har
spilt inn. Etter valget i 1993 var bare fire av de elleve frimurere tilbake. Disse
fire trakk seg ved valget i 1997, men nye er kommet til.


Aksjonen bør gjentas ved hvert stortingsvalg og fremfor alt bør pressen opplyse om hvilke forpliktelser den enkelte kandidat har. En frimurer på Stortinget risikerer å måtte svare for sine lojaliteter, fra Stortingets talerstol. Han kan ikke fraskrive seg eden og forpliktelsen uten å bli en meneder og han kan ikke føre Stortinget bak lyset ved å benekte at han har underkastet seg denne ed. Forbudet mot å øve press på de folkevalgte finner vi i Den Almindelige Borgerlige Straffelovs paragraf 105.

"Den som ved trusler, ved Ydelse av, eller Løfte om nogen Fordel ved
løgnaktige Forespeilinger eller ved andre utilbørlige Midler søger at øve en andens opptræden eller stemmegivning i offentlige Anliggender eller at avholde nogen fra at stemme eller som medvirker hertil, straffes med Hefte indtil tre år. Under særdeles formildende Omstendigheter kan Bøder anvendes,,

Sions_v_prot.pdf
Omtale av Sions vise Protokoller i Arbeiderpartiet 1935
Sions_v_prot.pdf (551.79 KiB) Vist 497 ganger


Norske_firma_konk_1_264.pdf
De tre første sidene om AP som bidrar til at inflasjonen skyter fart på 70-tallet
Norske_firma_konk_1_264.pdf (4.62 MiB) Vist 466 ganger


Rudst_firma_konk_Tandberg.pdf
APs politikk bidro til at tusenvis av foretak gikk konkurs
Rudst_firma_konk_Tandberg.pdf (33.84 MiB) Vist 519 ganger


Frimureroversikt

Erik Rudstrøm
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Frimurere på Stortinget 1993

UNREAD_POST BmOnline » Søn Des 23, 2012 10:41 am

Merk dere hva Stortinget hevder på sine nettsider:

"Det norske folkestyret er et representativt demokrati. Gjennom valg utpeker folket politikere som deretter fatter beslutninger på folkets vegne." Videre skriver stortinget:

I Grunnlovens § 49 står det følgende: «Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget […]». Folkesuverenitetsideen – at all legitim statsmakt stammer fra folket selv – er et svært viktig prinsipp i det norske demokratiet.

Det norske politiske systemet er et representativt demokrati: Folket stemmer direkte ved valg, og de representantene som velges inn i storting, fylkesting og kommunestyrer, styrer på vegne av folket. Dette kalles representativt demokrati.


Men sannheten er en ganske annen. De har en skjult agenda og lytter slett ikke til folket som de selv hevder. Og løgnen kommer straks til syne når du stikker "ditt hode" ned i saksdokumentene og gransker "de etter i sømmene", så finner du at demokratiet bare er en fasade. De bryr seg ikke om folkets vilje- og har aldri gjort det, jfr Erik Rudstrøms avsløringer om Stortinget og hva de egentlig bedriver tiden med der. Derfor må de kastes ut!

Frimurere skulle vært sparket ut på dagen de inntok Stortinget, fordi de legger en skjult kabal på bakrommet.

Dette er sannheten folk flest ikke har fått med seg, mens media også er med på bedraget ved å tie om disse lovbrudd mot norsk suverenitet og selvstendighet. Merk dere at EØS og EU direktiver er ROMAS lover som nå er blitt innført i stedet for Norges Lover. Det er noe å bli meget bekymret over, noe Kong Harald for tiden er.

BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Re: Frimurere på Stortinget 1993

UNREAD_POST BmOnline » Fre Jan 25, 2013 7:57 pm

Merk dere hva som foregår på stortinget. Uansett med dagens maktelite, så vil et tenkelig utfall fra ytterste venstre til ytterste høyre ikke utgjøre noen større forskjell, bare 2 promille på statsbudsjettet. Dette fordi deres skjulte agenda styrer hele "sirkuset" i norges største rundkjøring inne på stortinget. Nordmenn bedras av sine egne meget godt betalte
"russeslaver" inne på stortinget. Merk dere at russerne la ned sin union, og startet en ny Union, EU. Dette er fandens prinsipper, og derfor vil "folkeskjela" aldri stemme ja til dette, uansett hva Aps utenriksm. Bart Eide måtte mene.
Vi ser at England og Cameron ønsker å sparke EU bak. Yes, we do, yes we do.

På tide å få fjernet denne rundkjøringen, og komme oss videre? Har du lyst å bidra? Husk å se nøye, meget nøye på stemmeseddelen neste gang. Og glem ikke å forlang ekstra overvåking under valgene i Norge, som er blitt berømt for korrupsjon og skandaler. Eva Joly hadde godt betalt for jobben mot korrupsjon. Akkurat som FN. Meget godt betalt. Når skal USA betale FN kontigenten? Norge er egentlig ikke medlem av FN. Les mer


BmOnline
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0

Vi skulle hatt politikere som tenkte på landet

UNREAD_POST Gjest » Fre Jul 24, 2015 6:52 am

- Vi skulle hatt politikere som tenkte på landet

- All inntektsskatt fra 1,5 millioner norske skattebetalere går med på å betale for dem som ikke arbeider.

Journalist, historiker og forfatter Jon Hustad, kjent for sin skarpe penn og som programleder i Harde fakta, har nettopp gitt ut boken «Farvel Norge: Velferdsstatens fremtidige kollaps», som tar et kritisk blikk på Norges misbruk av penger til velferdsformål.

Hustad sammenligner Norges situasjon med Spanias sammenbrudd på 1500-tallet - en sammenligning også statsminister Jens Stoltenberg har brukt i sin nyttårstale i 2010:

«Fra 1500-tallet innførte Spania store mengder gull fra Amerika. Rikdommen ble brukt til å kjøpe luksusvarer til overklassen, til skattefritak for adelen og til å føre kriger. Arbeid ble sett ned på. Derimot arbeidet de hardt i land som England, der de produserte tøy og andre varer som de solgte til Spania. Dette førte til at engelskmennene snart lå langt foran spanjolene i velstand og utvikling. I Spania var det for sent da en kongelig rådgiver endelig innså misforholdet mellom den store gullbeholdningen og den lave produksjonen og oppdaget at: ‘Arbeid er rikdom.’»

- Motivasjonen bak boken er å vise det besluttningsgrunnlagtet politikere har når de tar beslutninger for alle. Jeg har laget en bok med utgangspunkt i perspektivmeldinger og budsjetter. Politikere tar hele tiden dårlige beslutninger i stedet for å ta riktige beslutninger. De tar dårlige beslutninger fordi de har kjøpt seg velgere gjennom velferdsgoder, sier Hustad.

Les et redigert utdrag av bokas første kapittel her:
Julaften 1969 fant Norge olje, «den største julegaven i noen nasjons historie», er funnet omtalt som. Førti år senere fikk jeg et brev fra forsikringsselskapet som min arbeidsplass benytter. De kunne fortelle at jeg kom til å få 380 000 i uførepensjon om noe skulle gå galt. Hadde jeg vært offentlig ansatt, ville jeg i tillegg fått minst 60 000 kroner i barnetillegg på toppen av uføretrygden.

Stortinget har besluttet at enhver som blir uføretrygdet, skal få 66 prosent av sin tidligere inntekt i uføretrygd. Statskassen skal finansiere alt. Uføre skal i tillegg få bedre alderspensjon enn dem som ikke har vært uføretrygdet. Hvem hadde betalt for uføre-pensjonen min om jeg hadde valgt å ta den? Kassadama på Rema 1000, den utslitte vaskekona, industriarbeideren ved Ørsta Stål-industri, og selvsagt oljearbeideren i Nordsjøen.

I oktober 2010 publiserte Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid, OECD, en statistikk over hvilke land i verden som overfører mest trygdepenger til folk i arbeidsfør alder. Spania var nummer to. I ly av euroen har spanjolene fått overført enorme summer fra nordeuropeerne, særlig tyskerne, som igjen gjorde at spanjolene kunne skape en falsk økonomisk vekst som ble benyttet til velferdstiltak og til å finansiere en boligboble.

Historien gjentar seg, først som tragedie, sa Marx, så som farse.

Spania brukte i 2007, på høyden av den euroskapte økonomiske boomen, 4,7 prosent av alle sine inntekter på overføringer til mennesker i arbeidsfør alder som ikke jobbet. 2,7 prosent ble benyttet til uføretrygd og sykepenger, 2 prosent til arbeidsledighets-trygd. I gjennomsnitt brukte OECD-landene 1,8 prosent av brutto-nasjonalproduktet (BNP) på personer i arbeidsfør alder.

OECD-statistikken hadde en suveren vinner: Norge. Ingen land i verden bruker så mye av den samlede verdiskapingen på overføringer til folk i arbeidsfør alder, ingen land i verden har en så stor del av befolkningen på en eller annen diagnose. Norge benyttet 5 prosent av BNP til uføretrygd, attføring, arbeidsavklarings-penger, sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Men bare 0,2 prosent gikk til arbeidsledige, 4,8 prosent av OECDs reelt sett høyeste BNP per innbygger, gikk til folk som sier ? reelt eller ikke reelt ? at de har en eller annen lidelse.

Hvilke konsekvenser har disse enorme overføringene fra dem som arbeider til dem som ikke arbeider? Én er selvsagt at stadig flere nordmenn oppdager at de ikke trenger å arbeide. I 1950 var vi 3,2 millioner mennesker i Norge. I 2010 var vi nesten fem millioner.

De siste 30 årene har vi i tillegg hatt en marsj av kvinner inn i arbeidslivet, særlig i omsorgsyrkene. På toppen kommer en stor innvandring som særlig skjøt fart etter at Øst-Europa kom med i EU. Det samlede antall timer et stadig økende antall nord-menn arbeider per år har likevel knapt gått opp siden 1950, da vi altså var knapt 2 millioner færre enn nå. Først i 2004, etter -åpningen for unge polakker, passerte vi permanent like mange timer arbeidet som i 1950.

La meg bare få gjenta dette: I over femti år arbeidet vi mindre enn de vel tre millioner menneskene som bodde i Norge i 1950.

Summen vi bruker på å betale mennesker bort fra arbeidslivet, er vanskelig å fatte. I 1865 utgjorde forbruket i regi av offentlig forvaltning 4-5 prosent av samlet offentlig og privat forbruk. I 1935 var andelen steget til 10 prosent, i 1970 til 24 prosent og i 2004 til 33 prosent. I tillegg kommer trygdeveksten. NAV alene forvalter nå nær 40 prosent av statsbudsjettet. I ly av den olje-smurte velstandsøkningen og på grunn av den generelle produktivitetsøkningen som kapitalismen stort sett alltid gir, har alle Storting vært i stand til å øke utgiftene. Faktum er at nordmenn flest knapt har registrert det som har vært en godt kamuflert skatte-økning for vanlige borgere. I 1960, under den store sosial-demokraten Einar Gerhardsen, tok staten 26 prosent av BNP i skatter og avgifter. Nå er over 58 prosent av det vi bruker på fastlandet offentlig.

Det tok bare 20 år ? 1960 til 1980 ? å doble skattenivået. Samtidig som staten lånte stort mot fremtidige oljeinntekter, økte skattene tilsvarende. Realøkonomien tålte ikke utgiftsveksten, og vi fikk massiv inflasjon, som igjen både la beslag på vanlige folks sparepenger og kamuflerte skatteøkningene. Vi kom oss aldri ut av problemene som disse årene skapte. Blir mange nok mennesker gjort avhengige av staten, har stadig flere interesse av å ta fra dem som ikke er avhengige av staten. De som har, de som arbeider, de som sparer, kunne ikke gjøre annet enn å akseptere utviklingen. De utgjorde og utgjør et stadig mindre mindretall.

Tallene er tydelige. I 2010 mottok 717 952 personer sykepenger, sosialhjelp, uføretrygd, attføring og arbeidsledighetstrygd i Norge. Nær 40 prosent går av med uføretrygd før de når den offisielle pensjonsalderen. Bare 14 prosent sto i 2008 i arbeid til den da offisielle aldersgrensen for pensjon på 67 år. I 2013 ble det alene satt av 136 milliarder til syke, uføre og de som er på attføring, arbeidsavklaringspenger og rehabilitering på statsbudsjettet. All inntektsskatt fra 1,5 millioner norske skattebetalere går med på å betale for dem som ikke arbeider.

Listen over folk som lever av penger fra staten, kan gjøres mye lengre. Under den rødgrønne regjeringen økte antall ansatte i offentlig sektor med 94 000 personer fra 2005 til andre kvartal i 2010, tallene gikk opp fra 702 100 til 795 800. Dette tilsvarer en øking på 13 prosent. I 1970 var det 280 000 ansatte i offentlig sektor, da arbeidet 433 000 i konkurranseutsatt sektor. Nå arbeider om lag 350 000 i konkurranseutsatt sektor.

Vi kan ta et kjapt regnestykke. 1. januar 2011 var det 3 millioner mennesker mellom 20 og 66 år i Norge. Litt over 75 prosent av disse er registrert som sysselsatte, riktig nok er rundt 7 prosent av disse til en hver tid sykmeldte, men det ignorerer vi her. Det vil si at den aktive arbeidsstyrken i Norge er på vel 2,3 millioner. Av disse arbeider omtrent 800 000 i offentlig sektor. Da har vi igjen 1,5 millioner i privat sektor. På toppen kommer de som er trygdede i arbeidsfør alder. Med andre ord: Omtrent halvparten av dem som er i arbeidsfør alder her til lands, blir understøttet direkte av det offentlige.

Men som vi vet, det stopper ikke her. Bøndene blir subsidiert, den kraftkrevende industrien blir subsidiert, rederne og sjøfolkene blir subsidiert, folk i distriktene blir subsidiert, slike som meg blir subsidiert, både når jeg skriver bøker og når jeg skriver artikler, listen kan gjøres nær uendelig. I tillegg kommer pensjonistene.

En stor majoritet av dem som har stemmerett her til lands, har isolert sett ingen egeninteresse av å stoppe veksten i offentlige budsjetter. Vi er alle innsauset i og av staten. Så sent som i 1957 var alderspensjon behovsprøvd. Da allmenn alderspensjon ble innført året etter, nektet mange å ta i mot denne. Disse ønsket å greie seg selv. Få om noen kan i dag se for seg et liv uten statlige overføringer.

Overføringen fra dem som arbeider til dem som ikke gjør det, har en annen konsekvens. Norge opplever noe som knapt andre land i Europa opplever: stor befolkningsvekst. De fem siste årene har Norge vært det fremste innvandringslandet innenfor OECD-systemet. Siden vi ikke har økonomiske kriser og siden vi benytter stadig mer oljepenger, etterspør vi stadig mer av alt, men særlig etterspør vi tjenester. Mange, kanskje alle disse -tjenestene ? restaurant, butikk, omsorg, transport ? kunne mange av dem som studerer og er på trygd, ha gitt oss. Men det gjør de altså ikke.

Hvis vi ikke skjærer i bruken av oljepenger og i de offentlige trygdebudsjettene, vil vi i årene fremover få et enda større opplevd behov for arbeidskraft, særlig ufaglært. Den arbeidskraften vil, som den har gjort i de seneste årene, komme fra andre europeiske land. I 1990 tok vi i mot omtrent 1000 registrerte arbeidsinnvandrere. I 2012 40 000 bare fra EØS. I tillegg kommer alle de uregistrerte, familieinnvandrerne, flyktningene og asylsøkerne.

Fra før har innvandrerne fra den tredje verden i gjennomsnitt en mye høyere uførerate enn etniske nordmenn, som igjen har den høyeste uføreraten i verden. Nå har vi fått østeuropeerne i tillegg. Gjennom 2008 ble antallet polakker som mottok trygd i Norge femdoblet. En person som har arbeidet tre måneder i Europa for så å komme til Norge, har etter tre dager med lønnet arbeid her rett til sykepenger fra Norge i ett år.

Karusellen kommer til å gå raskere og raskere noen år til. Vi får ikke store kriser på en stund ennå, den falske økonomiske veksten kommer til å fortsette, flere blir trygdet, som gjør at vi må importere flere, som igjen blir trygdet, som igjen gjør at vi må importere enda flere. Til slutt, om fem, 10, 20 eller 30 år, ingen kan gi det eksakte årstallet når oljekassa er tom eller prisene på olje og gass har gått sterkt ned, da må vi gjøre noe. Da kommer vi til å spørre oss: Hvorfor gjorde vi ikke noe mens vi fortsatt hadde tid? Da vil vi har forstått det spanjolene til slutt forstod for 400 år siden. Oljen, pengene, eller gullet om du vil, har gjort oss alle fattigere.




Over halvparten lever på statens regning

- Halvparten av befolkningen i arbeidsfør alder får støtte fra staten, og enda mer når man ser på journalister og andre grupper som blir subsidiert, sier Hustad.

«Vi kan ta et kjapt regnestykke. 1. januar 2011 var det 3 millioner mennesker mellom 20 og 66 år i Norge. Litt over 75 prosent av disse er registrert som sysselsatte, riktig nok er rundt 7 prosent av disse til enhver tid sykmeldte, men det ignorerer vi her. Det vil si at den aktive arbeidsstyrken i Norge er på vel 2,3 millioner. Av disse arbeider omtrent 800 000 i offentlig sektor. Da har vi igjen 1,5 millioner i privat sektor. På toppen kommer de som er trygdede i arbeidsfør alder. Med andre ord: Omtrent halvparten av dem som er i arbeidsfør alder her til lands, blir understøttet direkte av det offentlige.

Men som vi vet, det stopper ikke her. Bøndene blir subsidiert, den kraftkrevende industrien blir subsidiert, rederne og sjøfolkene blir subsidiert, folk i distriktene blir subsidiert, slike som meg blir subsidiert, både når jeg skriver bøker og når jeg skriver artikler, listen kan gjøres nær uendelig. En klar majoritet av dem som er i arbeidsfør alder er altså avhengig av staten.»

Enorme summer brukes på dem som ikke jobber

Hustad mener situasjonen Norge nå er i er helt prekær.

«Ingen land i verden bruker så mye av den samlede verdiskapingen på overføringer til folk i arbeidsfør alder, ingen land i verden har en så stor del av befolkningen på en eller annen diagnose. Norge benyttet 5 prosent av BNP til uføretrygd, attføring, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og arbeidsledighetstrygd. Men bare 0,2 prosent gikk til arbeidsledige, 4,8 prosent av OECDs reelt sett høyeste BNP per innbygger, gikk til folk som sier – reelt eller ikke reelt – at de har en eller annen lidelse», skriver Hustad i sin bok.

Ifølge Hustad skaper dette en farlig utvikling.

«(...) stadig flere nordmenn oppdager at de ikke trenger å arbeide. I 1950 var vi 3,2 millioner mennesker i Norge. I 2010 var vi nesten fem -millioner. De siste 30 årene har vi i tillegg hatt en marsj av kvinner inn i arbeidslivet, særlig i omsorgsyrkene. På toppen kommer en stor innvandring som særlig skjøt fart etter at Øst-Europa kom med i EU. Det samlede antall timer et stadig økende antall nordmenn arbeider per år har likevel knapt gått opp siden 1950, da vi altså var knapt 2 millioner færre enn nå.

Først i 2004, etter åpningen for unge polakker, passerte vi permanent like mange timer arbeidet som i 1950.

La meg bare få gjenta dette: I over femti år arbeidet vi mindre enn de vel tre millioner menneskene som bodde i Norge i 1950. Denne boken har et enkelt budskap: Stadig flere mennesker kan ikke fortsette å arbeide stadig mindre.»

Les et redigert utdrag av bokas første kapittel her.
- Må kutte i trygder

Hustad forteller til Nettavisen NA24 at han bare ser én vei ut fra dagens situasjon.

- Det jeg håper kommer til å skje er at det kommer kutt i budsjetter og at en kommer med reformer. Det gjør nok ikke politikerne, og det vil føre til en økonomisk krise, og det betyr høyere arbeidsledighet. Da havner mange igjen varig ute av arbeidsmarkedet. Alternativet er å gjøre noe med situasjonen nå, men på kort sikt ser jeg ikke mange lyspunkter, sier forfatteren.

- Smellen kommer enten gjennom lavere oljeproduksjon eller gjennom lavere oljepris.

Ifølge Hustad er problemet i Norge at vi har politikere som ikke tør å gjøre noe med de store problemstillingene.

- Det vi skulle hatt var politikere som tenkte på landet fremfor sin egen regjering. Gerhard Schröder gjennomførte i 2003 store endringer i Tyskland med betydelig kutt. Det ble han ikke populær av, og han ble ikke gjenvalgt, men Tyskland er i dag et av de rikeste landene i Europa, sier Hustad.
Gjest
 

Det kan bli dyrt å spare i IPS

UNREAD_POST BmOnline » Tir Okt 24, 2017 1:15 pm

Følg med: Det kan bli dyrt å spare i IPS hvis du ikke er oppmerksom på kostnadene som følger med sparingen. Foto: NTB ScanpixVis mer
Ny spareordning:
Banken kan spise gullpensjonen. Dette må du se opp for
Den nye ordningen for skattefavorisert pensjonssparing, IPS, skal gjøre det mer lønnsomt å spare. Men du risikerer at skattefordelen spises opp.

24. oktober 2017 kl. 1.53 Del på Facebook
Merete Landsend Merete Landsend
Dersom du er uoppmerksom er det bare leverandøren som får gevinsten, ikke du. Leverandøren kan tjene en halv million kroner bare i forvaltningsavgifter på din pensjonssparing, mener Birger Myhr, daglig leder i Pensjonseksperten.

Etter planen skal den nye IPS-ordningen (Innskuddsbasert pensjonssparing) tre i kraft 1. november. Ordningen innebærer at den enkelte kan sette av inntil 40 000 kroner per år, og innskuddet er fradragsberettiget i skattemeldingen. Spart skatt blir dermed inntil 9600 kroner årlig.

Men høye kostnader gjør at det ikke nødvendigvis blir så lukrativt å spare i det nye IPS-produktet som mange tror, mener Myhr. Det skyldes blant annet beskatning ved uttak og forvaltningskostnader.

- Dersom sparingen skjer som tradisjonell fondssparing – f.eks. innenfor rammen av en aksjesparekonto – er det bare den delen av avkastningen som overstiger skjermingsfradraget, som skal beskattes.

- En stor del av utbetalingen skal altså ikke beskattes overhodet, sier Myhr.

Birger Myhr: Daglig leder i Pensjonseksperten Foto: Torbjørn Berg Vis mer
Den delen av avkastningen som overstiger skjermingen skal oppjusteres slik prinsippet er for eierinntekter. I 2017 innebærer dette en marginalskatt på 29,76 prosent. Marginalskatten vil stige til 30,59 prosent neste år, ifølge statsbudsjettet for 2018.

- Beskatningen av utbetalingene fra IPS blir mye høyere. Her skal hele utbetalingen beskattes som alminnelig inntekt, i 2017 altså 24 prosent, sier Myhr.

Øker med årene
De første to-tre årene er forvaltningskostnadene ved IPS-sparing lave regnet i nominelle kroner, påpeker han.

- Det er ingenting som tilsier at høye forvaltningskostnader gir høyere avkastning. Det første året er forskjellen på en kostbar og en billig forvaltning bare noen hundrelapper. Etter hvert øker kostnadene proporsjonalt med størrelsen på kontoen. Da blir det veldig store beløp – en forskjell på mange hundre tusen kroner i løpet av opptjeningsperioden.

- Og fordi du får avkastning på hele bruttobeløpet i IPS, innebærer det nødvendigvis at kostnadene skal beregnes av et langt høyere beløp enn i normal fondssparing (sparing av et nettobeløp), sier han.

Myhr tror mange leverandører vil selge sparing med en årlig kostnad på 2 prosent eller høyere.

- Jeg er sikker på at det vil finnes pensjonsleverandører som baserer produktet på indeksfond, og dermed har svært lave kostnader. Men spareprodukter som inneholder ordet «pensjon» har en tendens til å koste langt mer enn andre spareprodukter.

- Folk bør derfor være bevisst på å holde kostnadsnivået på et så lavt nivå som mulig, sier han.

- Ikke vær naiv
- IPS er lønnsomt for de fleste som vil spare ekstra til pensjon. Ikke unngå å spare til pensjon selv om kostnadene er høye, men vær oppmerksom på at de spiser mye av gevinsten din, sier Hallgeir Kvadsheim, økonomiekspert og programleder i TV-serien «Luksusfellen».

Hallgeir Kvadsheim: Økonomiekspert og programleder i TV-serien «Luksusfellen». Foto: Henning Lillegård Vis mer
Han synes at Birger Myhr er for pessimistisk når han tar utgangspunkt i at mange leverandører vil ta forvaltningskostnader på 2 prosent eller høyere.

- Her måler han en ekstremt kostnadsbevisst fondskunde opp mot en sløv IPS-kunde. Man må ikke være så naiv at man velger et IPS-produkt med hele 2 prosent i forvaltningskostnader.

- Årlig honorar bør ikke ligge noe særlig høyere enn 1–1,5 prosent selv om du velger bare aksjefond, som er det dyreste å forvalte. Du får ikke så mye igjen for å velge dyre fond, sier Kvadsheim.

Det kommer til å bli hard konkurranse om kundene når IPS-ordningen trer i kraft, mener han.

- I og med at du binder sparingen din helt til 62 år, bør du være nøye med at du ikke betaler for mye til banken, sier han.

Slik kan du øke pensjonen din med ny sparing
Slik kan du øke pensjonen din med ny sparing
Dagbladet Pluss
- Kan smuldre opp
- Investerer du i et aksjefond via IPS, vil avkastningen etter skatt bli høyere enn om du investerer i samme aksjefond frittstående eller via en aksjesparekonto. Men det er et godt stykke fra skattefordelene knyttet til IPS og for eksempel BSU, boligsparing for ungdom.

- Å fremstille IPS som «BSU for voksne», slik enkelte tilbydere gjør, er derfor villedende, mener økonomiekspert Rolf Mæhle.

Rolf Mæhle: Økonomiekspert. Vis mer
- Dessuten må man være oppmerksom på gebyrene i IPS. Dersom disse er høyere enn for sparing i rene aksjefond, kan skattefordelen raskt smuldre opp.

Siden IPS for de fleste er langsiktig sparing, lenger enn ti år, vil gebyrene ha mye å si for den pensjonskapitalen som skal utbetales. Derfor er det ekstra viktig å sjekke om IPS innebærer ekstragebyrer, sier han.

Fokus på kostnadene
Også Dag Jørgen Hveem, høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI, mener det er viktig å ha fokus på kostnadene ved sparing i IPS.

- IPS er et bra spareprodukt, men man må ikke glemme å se på kostnadene. Det blir trolig store prosentvise prisforskjeller hos de ulike leverandørene, sier han.

IPS
Den enkelte kan spare inntil 40 000 kroner årlig.
Det skal ikke betales formuesskatt eller skatt av avkastning av den oppsparte pensjonskapitalen.
Det årlige sparebeløpet kan trekkes fra i alminnelig inntekt, dvs at det er et skattefradrag på 24 prosent (2017), maks 9600 kroner.
Årlig pensjon beskattes bare som alminnelig inntekt (24 prosent i 2017), dvs. ikke med trygdeavgift og trinnkatt som vanlig pensjonsinntekt eller dagens IPS-ordning.
Hvis man er veldig redd for å ta risiko, vil høye kostnader kunne spise hele eller en for stor del av avkastningen, påpeker han.

- Tar du lav risiko på sparingen, er det mye å betale f.eks 1–1,5 prosent i forvaltningskostnader. Tar du derimot høy risiko og kan forvente vesentlig høyere avkastning, er det ikke urovekkende mye, sier han.

- Du må også regne på hvor mye du kan tjene på IPS totalt sett, sammenliknet med å spare i vanlige aksjefond. Utsatt skatt på utbetalingen i mange år kombinert med skattelette i dag kan ha stor økonomisk verdi.

- Hvis du i dag sparer 40 000 kroner i IPS, kan du sette av skatteletten på 9600 kroner i aksjemarkedet eller nedbetale gjeld. Den muligheten får du ikke hvis 40 000 kroner plasseres i vanlige aksjefond.

Når den nye forskriften til IPS er klar, bør det være begrenset mulighet for leverandørene å endre forvaltningskostnader underveis, mener Hveem.

- Riktignok kan man bytte leverandør underveis, og bruke konkurransen i markedet. Men midlene er bundet frem til 62 år, sier han.

Vær OBS på ...
Gebyrene: Ikke velg banker og forsikringsselskap som krever innskuddsgebyr. Styr unna leverandørene som ber deg betale et tegningsgebyr på f.eks 0,5–1 prosent for å åpne IPS-konto.

- Det blir dyrt hvis du både skal betale et årlig forvaltningsgebyr og et årlig administrasjonsgebyr for å ha IPS-konto. Ikke velg en leverandør som krever et administrasjonsgebyr, sier økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim.

Prosentsatsen: Bankene og forsikringsselskapene vil trolig tilby kundene en slags «pakkeløsning» der de har sydd sammen ulike fond. De som ligger mye over 1 prosent i årlig kostnader, bør du være kritisk til.

- Velg en leverandør som også har billigere fond (f.eks indeks), ikke bare de dyreste. Gå til en annen bank enn din faste hvis den ikke tilbyr løsninger som er gode nok og rimelige nok. Husk at du ikke er gift med banken, sier Kvadsheim.

Vilkår I: Merke deg bindingstiden og utbetalingsbestemmelsene for IPS. Pengene er bundet til tidligst fylte 62 år og skal utbetales i minimum ti år og uansett helt frem til fylte 77 år, dog med visse unntak for små IPS-avtaler.

- Dersom du velger å starte IPS-utbetaling allerede som 62-åring, skal altså utbetalingen fordeles på minimum 15 år. Sånn sett kan vi se på skattefordelen i IPS som en belønning for å binde pengene i lang tid. Noen vil imidlertid se på bindingstid og utbetalingsreglene som en fordel for å sikre seg en årlig ekstrautbetaling som pensjonist, sier økonomiekspert Rolf Mæhle.

Vilkår II: Ingen formuesskatt på IPS har bare betydning for dem som betaler formuesskatt.

- For disse «velstående» vil til gjengjeld dette gi et hyggelig ekstrabidrag til avkastningen på pensjonssparingen, sier Mæhle.

- Bør ha like kostnader
- Banker og forsikringsselskaper som tilbyr IPS, bør ha en lik prisstruktur på produktet, mener Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio.

- Administrasjons- og forvaltningskostnadene bør ha en felles og lik premie for alle som utmåles i prosent av pensjonskapitalen til den enkelte kunde. Dette vil øke konkurransen mellom tilbyderne og gjøre det lettere å orientere seg mot de billigste forvalterne, mener han.

Det vil bli tøff konkurranse om kundene, påpeker han.

- Med en lik prisstruktur blir det bare én ting til kundene trenger å sammenlikne: hvor høy avkastning leverandørene klarer å oppnå på pensjonsmidlene, sier han.

Brygger opp til ny strid: AFP-pensjonister kan få mindre
Brygger opp til ny strid: AFP-pensjonister kan få mindre
Dagbladet Pluss
- Vurder indeksforvaltning
Alle bør være påpasselig med hvor de setter sparepengene, mener Andreas Moen, pensjonsekspert i Parat.

- Bankene og forsikringsselskapene vil gjerne tilby deg aktiv forvaltning, men du bør også vurdere rimelig indeksforvaltning. Spørsmålet man bør stille seg, er om det er verdt å betale høye kostnader til en forvalter som må slå markedet for å tjene penger til deg.


- Bankene og forsikringsselskapene vil si at det lønner seg med aktiv forvaltning, men det er ikke nødvendigvis slik. Høye kostnader er ikke noe problem hvis de klarer å slå markedet med mer enn du betaler i ekstra honorarer, men det vet du ikke på forhånd, sier han.

Det samme prinsippet gjelder for såkalte pensjonskapitalbevis – din oppsparte pensjonskapital fra tidligere arbeidsforhold (innskuddspensjon) – påpeker Moen.

- Det er hakket mer problematisk å skulle betale mye i forvaltningskostnader uten å vite hva man får igjen for det, når man nærmest ufrivillig blir aksjespekulant fordi man har en lovfestet pensjonsordning.


- Sparer man i IPS, tar man i hvert fall valget selv.

- Mange gode tilbud
- Jeg føler meg trygg på at det blir mange tilbydere og stor kamp om å forvalte folks sparepenger. Det kommer til å være tilbud om svært rimelig prisede IPS-ordninger der ute, sier Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge.

Foreløpig er det umulig å si noe om hvilket kostnadsnivå de ulike aktørene legger seg på, påpeker han.

- Vi må se hvordan prisene blir før vi kan regne på lønnsomheten. På så langsiktig sparing som IPS, vil selvsagt kostnadene være viktig. Forbrukerne må følge med og vurdere ulike tilbydere når de skal plassere penger.

Slik lever du bedre som pensjonist: Her er seks måter å spare på
Slik lever du bedre som pensjonist: Her er seks måter å spare på
Dagbladet Pluss
Brukerens avatar
BmOnline
Admin
 
Innlegg: 2597
Registrert: Ons Nov 05, 2008 2:44 pm
Bosted: Norge, som kunne vært det vakreste sted på jord
Norsk er best: 0


Gå til Stortingsvalget

Hvem er i forumet

Brukere som leser i dette forumet: Ingen registrerte brukere og 1 gjest

cron