Christer1997 skrev:Paulus sa dette: "Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet." (2.Kor 11,30)
Var Paulus svak? Jeg kjenner at jeg har vanskeligheter med å forstå det. Paulus som la en av de viktigste byggesteinene for en i dag to tusen år gammel kirke; var han svak? Kunne han være svak?
Paulus var svak, han bar en torn i kroppen som vi hører om i 2. Korinterbrev. Paulus slet med å gjøre det gode han ville, men fikk det ikke til, og det onde han ikke ville gjør, falt han stadig i likevel å gjøre det. Kan Paulus ha vært like usikker, redd, tvilende, og svak som vi ofte kan føle at vi er?
Hva gjorde Paulus med sin svakhet? Han var stolt av den. Han var stolt av den fordi hans svakhet gav Kristus plass. Paulus var, enda så sta, hardfør og sterk han kan virke når vi leser om ham, sterk! Ikke fordi han var som han var, men fordi Guds kraft fikk ta bolig der han sviktet.
Paulus sa dette: "Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, forfølgelser og vanskeligheter. For når jeg er svak, da er jeg sterk." (2.Kor 12,10
Gud sa dette: "Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet." Paulus visste godt at det var Guds nåde som bar ham. At det var Guds kraft som ledet ham, og virket gjennom ham. Han visste godt at det var ved å gi Kristus plass at evangeliet om Ham ville spre seg.
Så tro ikke at fordi livet ditt ikke er helt i vater, at du ikke er helstøpt, trygg og uten feil; at Guds nåde ikke når deg og at Guds kraft ikke tar bolig i deg! Det er når vi legger ned våre forsvarsverk, innrømmer våre svakheter og overgir oss i Guds nåde - at Hans kraft kan fullendes i oss. Der vi ikke strekker til, strekker Kristus til. Og lik Paulus kan vi bringe gode nyheter om en Gud som ikke krever helstøpte, perfekte, og utelukkende vellykkede mennesker. Men en Gud som ønsker mennesker som de er, så hans nåde kan ta bolig i oss. Paulus sa dette: "For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre." (Rom 8, 38-39)
Guds dyrebare og nådige kjærlighet forlater deg ikke. Tross i dine feil. Tross i din svakhet.
Vær stolt av den svakhet - den kan romme den største styrke.
Christer
Joda, Paulus forfulgte Herren, og det lyset var så sterkt at Paulus ble blendet og fikk redusert synet i flere dager etterpå. Herren sier, hver gang noen tviler på Hans Ord, så blir det et torn i kjødet. Akkurat på samme vis som med Paulus og Saras vantro. Vi så også at ættlingene til Ismael ble et torn i kjøttet inntil i dag, fordi Sara ikke trodde at hun skulle bli med barn i sitt 90ende år.
Så lot hun sin trellkvinne, Hagar ligge med Abraham- da ble Ismael født. Det ble et torn i kjøttet, fordi der kommer araberne ifra. Fordi Sara ikke trodde at hun skulle føde Abraham en sønn i en alder av 90 år.
Når det her snakkes om å være svak, så er det kun fordi vi ikke kan rose oss-. Skal vi rose oss, så er det av/i Herren.
Fordi vi har intet godt i oss selv. Vi ble født inn i synden, ergo er vi urene. Paulus uttrykte seg slik, fordi man fort kan bli "høy på pæra", ved å vandre i Lyset. Men derfor er det HAN refser oss, slik at vi får viten om hvem som er sjefen.
Og det ligger i dagen, gjenløseren var Guds Sønn. Bare ved det navnet kan vi karre oss ut av elendigheten, ved tro.
BmOnline