Vladimir Putin- en massemorder, Litvinenko ble myrdet

[Inspektør snusen]

En britisk rapport konkluderer med at Russlands president Vladimir Putin «sannsynligvis» godkjente giftdrapet på sin kritiker Aleksandr Litvinenko, en tidligere spion, i London i 2006. Drapsmennene hadde tilknytning til den russiske sikkerhetstjenesten FSB.

Britene kan ha rett. I så fall leverer de en bekreftelse av de verste antagelsene om mannen på toppen av maktpyramiden i Moskva. Den vil også invitere til lignende konklusjoner om andre drap, for eksempel det på menneskerettighetsaktivisten Anna Politkovskaja, også i 2006, og det på opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov i fjor.

Putin knyttes til Litvinenko-drapet i ny rapport

Sammenhengen kan også være en annen, en som i utgangspunktet er mindre dramatisk, men i praksis vel så urovekkende.
Selvtekt?

I sin omfattende og høyt ansette biografi om Adolf Hitler, ga historikeren Ian Kershaw innsikt i hvordan autoritære systemer kan fungere. Kershaw søkte svaret på om Hitler selv hadde beordret jødeforfølgelsene, men kom til at de i starten snarere var drevet av at nidkjære undersåtter gjorde det de trodde føreren ville.
Uhygge. Drapet på Aleksandr Litvinenko er skumle saker, uansett konkret forklaring.


Eksperter: - Litvinenko-rapport får neppe konsekvenser

Det er et langt stykke fra Hitlers Tyskland til Putins Russland, men denne mekanismen kan være et fellestrekk: At Russlands sikkerhetsstyrker og andre aktører med makt utfører overgrep i den tro at de gagner regimet, uten at presidenten selv har beordret dem.

Også Josef Stalins regime i Sovjetunionen ble i perioder preget av utstrakt selvtekt nedover i rekkene.
Rettsløshet

Man kan til og med tenke seg at Vladimir Putin egentlig ikke ønsket noen drap, men at han - for å beholde sin autoritet - heller ikke våger å utfordre strukturene han trenger støtte fra.

Feiden mellom Litvinenko og Putin skal ha vært personlig, og så hard at eks-spionen anklaget presidenten for å være pedofil.
TweetDel

Dagens Russland er så lite gjennomsiktig at det er vanskelig å la være å spekulere.

Ett av spørsmålene gjelder nettopp hvor stor makt Vladimir Putin har. Er han en allmektig mesterhjerne av typen vi kjenner fra James Bond, en brikke i ulike krefters maktspill, eller noe midt mellom ytterpunktene, kanskje også med gode intensjoner?

Enke ber Cameron om sanksjoner etter Litvinenko-rapport

At dagens Russland preges av rettsløshet, er det i alle fall liten tvil om. Slik situasjonen er nå, er det forholdsvis lett å tenke seg at «noen» kan ha begått et drap for å glede presidenten.

I 2006, da drapet på Litvinenko skjedde, fremsto Putin ennå ikke som allmektig. For eksempel ble Dmitrij Medvedev, som senere fikk låne presidentkontoret i en periode, sett på som en modererende kraft. Var samfunnet råttent nok for et slikt drap allerede da?
Pedofilianklage

Et argument for at den britiske kommisjonen kan ha rett i sin antagelse om Putins aktive medvirkning, er et mulig, konkret motiv som skisseres i rapporten. Feiden mellom Litvinenko og Putin skal ha vært personlig, og så hard at eks-spionen anklaget presidenten for å være pedofil. Putin skulle angivelig ha fjernet et videobånd av seg selv i omgang med unge gutter fra FSBs arkiv.

Uansett er det vanskelig å tro at Alexander Litvinenko ble forgiftet av andre grunner enn feiden med Vladimir Putin. Ikke hvem som helst har for eksempel tilgang til flytende radioaktivt materiale å helle i teen til folk.

[Norulv Øvrebotten]

Norulv Øvrebotten:

"Når jeg leser denne kommentaren, begynner jeg for alvor å lure på hvilken verden som Frank Rossavik spesielt og norske journalister generelt, befinner seg i. Her unnskyldes både Josef Stalin og Vladimir Putin. Som om vi skulle være tilbake til Sosialistisk Folkepartis tid på begynnelsen av 1960-tallet.

Når det gjelder Stalin, kunne han sammen med sjefen for det hemmelige politiet glatt undertegne 3500 dødsdommer på en ettermiddag i 1938 og deretter gå og se en film. Drap var en del av hverdagen. Like kurant som å se en film.

Det er drap ennå i øst. Det var kommunismen som ideologi som ble forlatt på tampen i 1991, da Sovjetunionen ble avviklet, ikke de stalinistiske metodene til de hemmelige tjenestene. De lever i beste velgående.

KGB var en stat i staten og skiftet bare navn til FSB og SVR, da Kreml gikk fra Sovjetunionen til Russland. Hvem skulle ha gjort Russland mer humant enn Sovjetunionen? En gammel skruppelløs offiser fra KGB som Vladimir Putin? Det er selvsagt ikke tilfelle.

Norsk presse og politikk må komme seg tilbake på jorda. Over 200 journalister er blitt drept i Russland etter at Putin ble president.

En av de mest erfarne innen amerikanske etterretning på sovjetiske og russiske forhold, Tennant Bagley, døde i 2014, 88 år gammel. Han ledet lenge CIAs kontraetterretning mot Sovjetunionen, og for ham gikk det en rød tråd uten avbrudd fra Lenins og Stalins myrderier til det spektakulære drapet på Alexander Litvinenko i London i 2006. Litvinenko var en avhopper fra FSB. Der han hadde vært oberstløytnant.

Boris Volodarsky er en avhopper fra en annen russisk hemmelig tjeneste, GRU, og han ga i 2010 ut boken "KGB's Poison Factory: From Lenin to Litvinenko", hvor han blant annet gikk gjennom oppfinnsomheten innen bruken av gift, som er våpen nummer én for de hemmelige russiske tjenestene.

Gift har den egenskapen at ofrene lett blir oppfattet som å ha dødd naturlig, så det er et formidabelt våpen fra skyggene når hemmelige drap skal gjennomføres. Særlig i fredstid, og noe stort skille mellom krig og fred har aldri eksistert i Moskva. Mørketallene for drap fra de russiske skyggene både hjemme og ute må derfor være svært høye. De fleste giftene er nemlig umulig å oppdage i kroppen.

Når det derimot brukes radioaktivt stoff for en million kroner til å drepe, er det signaleffekten til andre opposisjonelle som er viktigst. Slik som i Litvinenkos tilfelle i 2006.

Drapet på ham skulle skremme andre russere med avvikende meninger til å holde seg i skinnet. Litvinenko ble betraktet som en forræder i FSB, og i gamle sovjetiske GRU ble forrædere brent levende i et krematorium, veldig sakte med bena først. Så en grusom død for egne forrædere er i god sovjetisk ånd. Ikke noe har forandret seg slik sett. Heller ikke alle tankefeilene hos intellektuelle i vest. Det finnes alltid en unnskyldning for råskapen. Som at de øverste lederne ikke visste.

Da Boris Volodarsky dro de lange historiske linjene fra Lenin til Litvinenko i boken sin om KGBs fortsatt så blomstrende fabrikker for å fremstille Moskvas foretrukne våpen, nemlig gift, skrev den amerikanske eksperten på russisk etterretning, Tennant Bagley, følgende anmeldelse av boken:

"Here, for the fan of murder thrillers and modern history alike, is a cracking good read.

In brilliant light we see what lay for nearly a century behind the London polonium poisoning of British citizen Alexander Litvinenko, former Russian. With original research guided by his insider's eye and scholarly care, Boris Volodarsky recounts scores of murders.

Assasination emerges as a day-to-day routine, as labaratory science, as a branch of medicine researching ways not to stave off death but to deliver it in apparently innocent or accidental forms, and as engineering technology, devising ever new devices to meet each new requirement, from umbrella tips and cigarette cases and rolled-up newspapers - to Litvinenko's tea cup"

Snikdrap med gift er altså en daglig rutine for de hemmelige russiske tjenestene, og ikke alltid går de så langt som til å drepe. En motstander kan bli slått ut ved å skade vedkommende for den nødvendige tiden også. Gift eller bakterier finnes til alle formål.

Det hersker en naivitet blant norske journalister, redaktører og politikere om dagens Russland som er farlig både for dem selv og landet. Den gamle kommunistiske ideologien i øst er død som mål for staten og resten av verden, men de brutale metodene er det ikke, og Vladimir Putin er en maktpolitiker som du må tilbake til Josef Stalin for å finne maken til.

De brutale metodene er da også deretter. Å tro noe annet er å stikke hodet i sanden, og det eneste du da oppnår, er å få sand i både øyne og ører. Slik at du ser virkeligheten enda mer uklart.

Når det gjelder den omfattende virksomheten til de hemmelige russiske tjenestene, ikke minst også i et viktig land som Norge, begynner som regel virkeligheten der fantasien slutter. Det spektakulære er mer normalt enn det ordinære.

Forfatteren av "Den store terror", Robert Conquest, skrev at mye av hemmeligheten til Josef Stalins suksess, var at han opererte utenfor forutsetningene for tenkesettet til normale mennesker. Slik er det også med Vladimir Putin. Ha ingen illusjoner om noe annet. Putin tenker ikke norsk. Han har en helt annen bakgrunn."

[BmOnline]

Nå er den norske dødsskvadronen som var på Utøya, Orderud gård, Litvinenko i London og for drapsforsøk på Donald Trump og M. Pence- tatt for dette og drapene.

Følg med, mer blir å komme for en dag. Nu begynner sannheten å sige fram om det norske stortinget og alle disse i departementene pluss PST og Forsvarstaben.

Gjør GOD plass i Fengselene- de SKAL FYLLES opp med banditter!

Norulv Øvrebotten

Når du dreper spektakulært med radioaktivt materiale

Jeg har lenge vært klar over at den norske dødsskvadronen også gjorde en viktig jobb med snikdrap i London i 2006, og alt som russere selv gjorde i opplegget var å legge igjen radioaktive og andre villspor,

De mange krumspringene fra russerne selv var maskirovka for å lure britisk politi. Som alltid var det flere samtidige lag i bedragoperasjonen med et drap i bunn. Som nordmenn gjorde.

Etter at medlemmer av dødsskvadronen er tatt, er etter hva jeg får vite nå i formiddag kommet tilståelser også i denne drapssaken. Pluss i utallige andre.

Den virkelige "Inside Story" har jeg visst lenge, og det er greit å få det bekreftet. BBC har bare holdt seg til overflaten. Som vanlig er i mediene.

Særlig de siste 22 årene har vært det absolutte mareritt, siden jeg ikke har kunnet stanse virksomheten. Uten å bli drept selv.

Det er bra at den nå er kommet til en ende. På et vis.

Jeg er ikke alene som ønsker å se lyset i enden av tunnelen. Vi som er så glade i hverandre.



BmOnline