Journalistenes politiske blyant-fanter på kanten
Førde, Sogn og Fjordane
Journalister og redaktører av i dag forkaster stadig mer journalistikken og hengir seg til politikk.
Noe som er mer lønnsomt, ettersom det gir over sju milliarder statlige kroner årlig direkte eller indirekte i kassen å propagandere for staten og eliten, enn å være vaktbikkje og kritisere makten.
Slik den egentlige samfunnsoppgaven er.
Så pressen har prostituert seg. I prinsippet for alle og enhver.
Mest byr den seg likevel fram for staten med alle pengene:
"Vi har bedt om motytelse om vi skal jobbe for staten," sa sjefen for TV 2, Olav T. Sandnes, i vår, da han startet kampanjen for at staten skal dekke sviktende inntekter i TV 2. Det var klar tale.
Uten bestikkelser jobber vi ikke for dere, kunne det like godt ha vært sagt.
Nå legges det opp til at staten skal betale TV 2. For at eierne i Danmark skal hente ut stort utbytte på å logre med halen for den norske stat.
Dekningen av valget i USA fortalte nok en gang at dagens journalister velger bort nyheter som vi med bakgrunn fra aktiv nyhetsjournalistikk fra en annen tid, ville ha prioritert høyt.
Uansett hvilket privat syn vi hadde politisk.
I dag er det journalistenes politiske syn privat som altfor ofte bestemmer hva som er en nyhet, og siden dette synet ligger unisont til venstre, blir voksne folk plaget med misjonering og propaganda.
Ofte på infantilt nivå.
Det blir oversett at mye av desinformasjonen lett blir avslørt av ressurssterke mennesker med direkte adgang til alternative kilder på nettet.
Jeg ble opplært i NRK i monopolets tid og arbeidet i første halvdel av 1980-årene i NRK Dagsnyttredaksjonen og utenriksredaksjonen. En gammel kollega av meg, Per Ståle Lønning, reagerte i høst spontant på den store trangen hos dagens journalister til å fortelle hva de liker eller ikke liker.
28. oktober tvitret Per Ståle Lønning følgende:
"Nå sa TV2-reporter Erik Bergersen det rett ut; han likar ikkje Trump! Hvis TV2 vil vere seriøse, då tar dei ein samtale med Erik, eller sparken."
Hvis Per Ståle Lønning eller jeg hadde sagt hvem vi likte eller ikke likte i nyhetsdekningen i NRK i vår tid, ville det ha blitt et oppgjør på kammerset.
Vi kunne ha mistet jobben. Fordi det ville ha svekket både vår og NRKs troverdighet.
I dag gjelder tydeligvis ikke slike kjøreregler. Nyheter velges og tolkes i lys av egen politiske oppfatning.
"NRKs oppgave er også å fortelle hva som er rett og galt," sa dagens kringkastingssjef, Thor Gjermund Eriksen, under valgkampen i Amerika.
Han er gammel SV'er. Han vil oppdra deg.
Fra et profesjonelt synspunkt er alt dette helt uakseptabelt, og hvor galt det kan gå har pressens dekning av terroren 22. juli 2011 vist oss.
En mann som i alle fall påsto at han var høyreekstremist, passet journalister og redaktører på venstresiden fortreffelig politisk. Så da ble pressen ukritisk med på å etablere en offisiell historie som bygget på at en enslig ulv i form av en høyreekstremist sto bak absolutt alt sammen alene fra planlegging til utførelse, og det gjaldt begge anslagene i både Oslo og på Utøya. Han var verdens mest effektive terrorist med andre ord.
Pressen var i fyr og flamme, og landets første terrordømte og store ekspert i mediene på terror, Lars Gule, fortalte at Norge sto overfor en livsfarlig trussel som kunne omfatte tusenvis av liknende høyreekstremister.
At alt dette umulig kunne være sant, var det ingen som ville finne ut. Ingen i pressen forsøkte å grave under overflaten av presenterte hendelser og undersøke grundigere hva som ble sagt fra politikere og myndigheter. Selv om den offisielle historien åpenbart ikke hang sammen. Alt ble tatt for god fisk.
En side ved forholdet var at Anders Behring Breivik ikke hadde nevneverdig våpenopplæring og kunne skyte.
En annen side ved saken er at selv for en profesjonell elitesoldat er det fysisk umulig å skyte og drepe 69 flyktende mennesker og skade 66 andre på en times tid, med tung ammunisjon på kroppen og to våpen, samtidig som du ringer politiet ti ganger og beviselig snakker med det to ganger. Det er bare nonsens.
Det fysisk komplett umulige er ikke sant. Å likevel fortelle en slik historie er å bedra publikum. I en av de mest alvorlige sakene siden krigen.
Så pressen har mye å svare for politisk etter hvert. Du trenger ikke reise til Amerika for å finne ut at den svikter oppgaven som vaktbikkje i samfunnet. Vi har langt verre eksempler fra store hendelser her hjemme.
Så jeg vet ikke hvordan det skal gå med mediene når befolkningen oppdager hvor mye den er lurt. Fordi det har vært politisk ønskelig fra toneangivende pressefolk.
http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/det-u%C3%A6rlige-kommentariatet-1.807670
Kommentar BmO:
Ja, N Ø disse journalistene av i dag er like gode som biskopene til å innføre politikk i kirken, noe som er satans verk opphøyd i pengekarusellen til fanden. Stikk i strid med all etikk hvor kirkerommet opprinnelig var et Herrens tabernakel, men er nu et horehus i stedet. Så ille er det blitt. Kirken rir den samme dårskapen- som horehusene gjør.
Det er den samme falske ånd som opererer. Hvor de står i kø og mener å være frelst- så vet de dessverre ikke noe som helst.
