Det vakte stor oppstandelse, og de gjorde saken til en "privat affære" for å berge ræva si. Purken er skurken!
Last ned
Den såkalte Meyer-saken var en av de store nyhetene her til lands i 1978. Etter at politiet avdekket storproduksjon av hjemmebrent på skipsrederen Hans Otto Meyers eiendom på Gjeterøya, ransaket de privatboligens hans på Skøyen i Oslo. Der fant de et hemmelig rom med inngang skjult i en bokhylle, samt en skjult bunker i kjelleren med våpen, utstyr og ammunisjon nok til å utstyre en liten hær: Maskingevær, bazookaer og et "uhyre avansert rakettgevær" - sistnevnte var forbudt ved Genevekonvensjonen. En undersøkelse på landstedet til Meyer viste at han hadde plassert 20 kanoner rundt omkring på Gjeterøya. Og som om det ikke var nok, fortalte kilder til Vi Menn at Meyer var i ferd med å anskaffe seg en ubåt, da han ble avslørt av politiet.
Debatt om Gjeterøya og kanoner som er montert der:
http://www.kystfort.com/forum/viewtopic ... 3&start=75
https://bmonline.no/html/sbehind.html
Venner av Meyer beskrev våpeninteressen hans som "på grensen til fanatisk". Selv forklarte Meyer arsenalet sitt med at han var involvert i E-tjenesten, en påstand få satte noen lit til. Men så måtte myndighetene innrømme at Hans Otto Meyer faktisk hadde vært med i en "Stay Behind"-gruppe i ni år...
Du kan lese den fantastiske historien i nr. 51-1978. I likhet med alt annet vi har gitt ut siden 1951, får du tilgang til en digital versjon via tjenesten http://www.vimennpluss.no.
https://www.facebook.com/norulvoevrebot ... on_generic
Admin bemerker om at BOKEN Stay Behind ble utgitt av en hensikt, å slenge skitt om høyreekstremisme, mens det var venstre ekstremister som jobbet i Stay Behind.
Og nå kan jeg avsløre at Ronald Bye som var AP mann- ikke hadde til hensikt å avsløre den egentlige sannheten om Stay Behind, men gi et inntrykk av at det var HØYRESIDEN som styrte den. Mens sannheten er stikk motsatt. Det var KGB som styrte HELE SB og de ønsket å fjerne høyresiden eller enhver trussel mot KGB.- De så enhver demokratisk bevegelse som en FARE for diktaturet til Kreml og Arbeiderpartiet, eller AraberPartiet- som passer helt perfekt. Da Aps agenda er å bytte ut de Kristne med vantro fremlinger.
Demokratiet som de snakker i boken Stay Behind, er kun svada fra A til Å i Lofoten!
Alle som har pisset i brønnen vet at demokratiet er like fjernt som at Kongen aldri rømte Norge i 1940.
VIPPS- Der har dere det, helt GRATIS!
En hilsen fra Synnøve F Taftø:
https://bmonline.no/html/taftoe_1.html
Damen som skjønte hva svina i AP holdt på med!!
Stay Behind:
Ikke tro på løgnen fra Ronald Bye om at Stay Behind ble etablert for å ta kommunistene-, det er stikk motsatt. Kommunistene var det som arbeidet i Stay Behind. Stay Behind værnet om Kgb og Kreml, intet annet. Derfor skyter de sine egne for å styrke den dype staten. (Noe som også skjedde på Utøya 22. juli 2011, hvor Kongen etterpå sa at vi måtte bli gale først, før vi kom oss videre, og ingen kunne forhindre at det måtte skje. (Til engelsk media)
Fra Wiki
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering
Hopp til søk
Hans Otto Meyer
Født 25. august 1925
Død 16. mai 2002 (76 år)
Beskjeftigelse Forretningsdrivende
Nasjonalitet Norge
Hans Otto Meyer (født 25. august 1925, død 16. mai 2002) var en norsk skipsreder og etterretningsmann.[1]
I november 1978 fikk politiet tips om en hemmelig spritfabrikk på Meyers eiendom på Gjeterøya mellom Helgeroa og Langesund. Etter avdekkingen av spritfabrikken bestemte politiet seg for å undersøke Hans Otto Meyers privatbolig i Oslo.
I forbindelse med politietterforskningen ble det funnet en bunker med våpen, utstyr, ammunisjon nok til å utstyre mer enn hundre mann og et avansert radiosamband som hevet antennen opp igjennom pipen ved sending. Inngangen gjennom peisen var beskyttet av kameraer og en automatisk styrt maskinpistol.[2] Meyer hevdet at han oppbevarte våpnene som deltaker i en hemmelig beredskapsorganisasjon under Forsvarets etterretningstjeneste, at lageret var en operasjonsdump tilhørende Norges «Stay Behind»-hær.[3]
I Stortinget benektet forsvarsministeren i første omgang at Meyer hadde tilknytning til etterretningstjenesten. Han måtte imidlertid senere korrigere svaret og bekreftet da at Meyer i sin tid hadde hatt tilknytning til beredskapsstyrken.
Meyer startet og drev Mey-Air, et norsk flyselskap med base på Fornebu.
Mer om Gjeterøya og Hans Otto Meyer.
Mer om Stay Behind av Herman J Berge.
Ved andre verdenskrigs slutt var Stay Behind allerede etablert i Europa. Historikeren Frode Fanebust gjør i sin bok Kald krig, hemmelig hær,[1] et naivt eller barnslig forsøk[2] på å få folk til å tro at Norge var først ute i verden med å etablere en Stay Behind gruppe, og at denne først ble etablert rundt 1950-52. Dette er bare tull. Special Operations Executive, ledet bl.a. av banker’en og kongevennen Sir Charles Hambro, og The Auxiliary Units var å regne som Stay Behind organisasjoner som opererte med det formål å hindre eller kjempe imot enhver invasjon, samt å etablere og øve opp lignende grupper i andre land. Begge organisasjonene var etablert i 1940.
Medlemmer av The Auxiliary Units hadde ordre om å sprenge seg selv til himmels, eller skyte hverandre dersom man sto overfor en risiko for å bli tatt til fange.
I samtale med et barnebarn av en brittisk SOE-agent, ble jeg fortalt at like etter krigens slutt reiste høyt betrodde medlemmer av Stay Behind rundt i Europa og likviderte egne agenter, som man i god Jens Kristian Hauge-ånd mente at man ikke kunne stole på. Organisasjonens ledere var altså redd for å bli avslørt av hva man anså som løse kanoner. Selvutslettelsesprinsippet kan ledes ut av ordren som eksempelvis The Auxiliary Unit arbeidet under, nemlig å fjerne all mulig risiko for å bli avslørt. Ved fredsutbruddet sto mange agenter overfor nye ledere i de frigjorte land, ledere som ikke nødvendigvis støttet et Stay Behind og som kanskje også kunne tenke seg å få belyst organisasjonens virksomhet under krigen spesielt med tanke på krenkelser av krigens regler, og dermed var vilkåret for likvidering av egne mannskaper oppfylt.
Kommentar BmO: Merk dere at H. Berge omtaler Stay Behind som en nødvendighet å beskytte mot noe?
Legg merke til at det ordet "beskytte" noen, lett omskrives til å beskyte noen. Noe som egentlig var hva Stay Behind alltid gjorde-. De drepte folk for fote, og det de ville forsvare- det var ikke Norge, men den DYPE STATEN, KGB- FSB, noe Berge ALDRI kommer i nærheten av å fortelle- og med hensikt.
Disse Stay Behind-organisasjonene er av paramilitær art, hvilket betyr at deres oppbygning og virke fremstår som og kan derfor også lett forveksles med deler av landets ordinære militære organisasjon, så som Nasjonal Sikkerhetsmyndighet som i prinsippet har samme formål og oppgaver som Stay Behind. Forskjellen er dog den at den paramilitære organisasjonen ikke er inkludert i statens formelle militære styrker. Dannelsen eller understøttelse av slike grupper er for øvrig straffbart, jf gml straffeloven § 104a, samt straffeloven § 128.
Oppsummering
De offentlige myndigheters handlinger i Hyggensaken bekrefter at noe er galt ved deres forvaltning av lov og rett, og vi er dermed forpliktet til å spørre; hvorfor? Hva er årsaken? Som sagt så kan vi utelukke grønnsakargumentet like ovenfor, og da står vi tilbake med en alvorlig korrupsjonssak. Idet Olaf Hyggen neppe ville ha hatt eller sett seg råd til å korrumpere tjenestemenn på alle nivåer av den offentligrettslige så vel som sivil- og strafferettslige forvaltning, samt at ingen eller i alle tilfeller bare svært få av disse tjenestemenn selv har noen interesse i å la seg korrumpere bare for å hjelpe Olaf Hyggen, står vi igjen med den konklusjon at noe annet har bevirket at Olaf Hyggen har kunnet virke som han har gjort i over fire tiår. Spørsmålet hva dette ”noe annet” er, må besvares, eller i hvert fall er vi forpliktet til å søke et svar. Jeg har søkt og mitt svar, basert på det som er gjennomgått ovenfor, er at vi her står overfor resultatet av handlinger utført i den hensikt å sikre og å beskytte hva bakmennene bak parainteressen ser på som skjermingsverdige objekter/verdier av nasjonal interesse.
Det bør ikke være tvil om at dette sikkerhetssystemet var i full virksomhet under alle de år Stay Behind og andre påvirkningsagenter fungerte i Norge. I motsatt fall ville disse organisasjonene ha blitt avslørt ved første korsvei. Spørsmålet som deretter oppstår er; forsvant Stay Behind og de andre påvirkningsagentene etter at Meyersaken ved en ”feil” ble blåst opp i 1978, eller var Meyersaken en bevisst/fremprovosert handling for å dekke over en allerede planlagt reorganisering av Stay Behind, slik at denne og andre lignende organisasjoner kunne fortsette sin virksomhet under sikrere former?
Ideen om at Norge vil bli okkupert er igjen blitt vekket til liv og er livligere enn på mange år. I tillegg har regjeringen latt landet flomme over av soldater/flyktninger. Ikke bare flyktningene, men også mange av landets borgere anses som potensielle terrorister. Mange har våpen liggende hjemme, registrert så vel som uregistrert. Sosiale medier flommer over av uttalelser som gir grunn for uro, og for å anta at sikkerheten til medlemmer av regjeringen, Stortinget og domstolene må økes. Erna Solberg drar på barnefest med maskingevær. Dommerne ønsker å avgi hemmelige avgjørelser. PST overvåker muslimene som regjeringen har sendt inn i landet, men lar være å følge landets høyreekstreme miljøer. Forsvarets sikkerhetsavdeling kartlegger journalister i stedet for å kartlegge trusler. Innbruddsalarmene til sikringsobjekter som ligger under forsvarets ansvarsområde virker ikke. Forsvarets forskningsinstitutt anbefaler å avskaffe verneplikten. Ja, slik kan man fortsette å liste opp omstendigheter som gir grunn til å tro at enkelte – slik forrige gang – mener at alt svikter, og at ”noen” må sikre Norge før det igjen er for sent.
Alt peker altså i retning av at Stay Behind lever i beste velgående, og i så fall må vi også kunne konkludere med at det offentliges beskyttelse av Stay Behind – det tosporete system – også lever i beste velgående. I så fall har vi samtidig fått et svar på hvordan det har vært mulig for Olaf Hyggen å kunne tviholde på hans søskens foreldrearv uten å ha måttet stå til ansvar enn si bli korrigert for den rekke av straffbare handlinger som har sikret ham deres arv.
Spørsmålet er altså ikke om et slikt sikkerhetssystem eksisterer, men hvem som står bak, og dernest; skal vi gjøre noe med dette, eller skal vi la systemet fortsette å fatte absurde avgjørelser til skade for den enkelte og allmennheten?
Herman J Berge.
ps: bmo red.
Stay Behind er i dag i full sving- og deres siste mord var å drepe Ari Behn. Disse skadedyrene må "tas av plakaten"!
Pst kjenner dem alle-.
Stay Behind
Ved andre verdenskrigs slutt var Stay Behind allerede etablert i Europa. Historikeren Frode Fanebust gjør i sin bok Kald krig, hemmelig hær,[1] et naivt eller barnslig forsøk[2] på å få folk til å tro at Norge var først ute i verden med å etablere en Stay Behind gruppe, og at denne først ble etablert rundt 1950-52. Dette er bare tull. Special Operations Executive, ledet bl.a. av banker’en og kongevennen Sir Charles Hambro, og The Auxiliary Units var å regne som Stay Behind organisasjoner som opererte med det formål å hindre eller kjempe imot enhver invasjon, samt å etablere og øve opp lignende grupper i andre land. Begge organisasjonene var etablert i 1940.
Medlemmer av The Auxiliary Units hadde ordre om å sprenge seg selv til himmels, eller skyte hverandre dersom man sto overfor en risiko for å bli tatt til fange.
I samtale med et barnebarn av en brittisk SOE-agent, ble jeg fortalt at like etter krigens slutt reiste høyt betrodde medlemmer av Stay Behind rundt i Europa og likviderte egne agenter, som man i god Jens Kristian Hauge-ånd mente at man ikke kunne stole på. Organisasjonens ledere var altså redd for å bli avslørt av hva man anså som løse kanoner. Selvutslettelsesprinsippet kan ledes ut av ordren som eksempelvis The Auxiliary Unit arbeidet under, nemlig å fjerne all mulig risiko for å bli avslørt. Ved fredsutbruddet sto mange agenter overfor nye ledere i de frigjorte land, ledere som ikke nødvendigvis støttet et Stay Behind og som kanskje også kunne tenke seg å få belyst organisasjonens virksomhet under krigen spesielt med tanke på krenkelser av krigens regler, og dermed var vilkåret for likvidering av egne mannskaper oppfylt.