Staten visste – likevel ble det justismord
Den hemmelige 2014-rapporten «Eksport av velferdsytelser» viser med all tydelighet at staten visste at deres praksis var i strid med EØS-reglene. Likevel fortsatte de – og tusenvis av mennesker ble utsatt for det som med rette kan kalles justismord.
Mange ble sjokkert over at dette kunne skje i Norge. Undertegnede var ikke overrasket. Jeg har sett statens maktapparat bruke samme metoder altfor mange ganger før.
Her er tre dokumenterte eksempler som viser hvor langt staten er villig til å gå for å knuse den lille mann:
1. Nordsjødykkersaken
Staten erklærte dykkerlege Svein Eidsvik – et av dykkernes viktigste vitner – for død, mens han satt i levende live. Målet var å hindre ham i å vitne.
2. Instruks fra Regjeringsadvokaten
25. januar 2008 sendte Regjeringsadvokaten instruks til statens eget trykkeri: Ikke utlever dokumenter som taler mot staten i Nordsjødykkersaken. Begrunnelse: statens egen tolkning av taushetsplikten.
3. Barnevernsjef Gunnar Toresen
Daværende barnevernsjef i Stavanger beordret utbetaling av 500 000 kroner for å bestikke tyrkiske tjenestemenn. Målet var å hente ut to tyrkiske gutter i strid med tyrkisk lov og utreiseforbud. I e-posten skrev han selv:
«På grunn av sakens meget delikate karakter, er det nødvendig at saken ikke gjøres kjent.»
Det offentlige Norge bruker alle midler – løgn, hemmelighold, dokumentmanipulasjon og bestikkelser – for å overkjøre vanlige mennesker.
Og det verste: Staten innrømmer nesten aldri feil. Og det får nesten aldri konsekvenser for dem som er ansvarlige.
