BmOnline politiske forum |
Alt for Norge
Merk deg MERKNADER etter pkt. 8, nede på siden. Krenkelser av Grunnloven.
Loven skal gi grunnlag for kontroll med inn- og utreise og med utlendingers opphold i riket i samsvar med norsk innvandringspolitikk.
Loven skal ivareta rettssikkerheten til utlendinger som reiser inn i eller ut av riket, som oppholder seg her eller som søker en tillatelse etter loven.
Loven skal gi grunnlag for vern mot forfølgelse for flyktninger og andre utlendinger som er forfulgt.
Dersom ikke noe annet følger av gjeldende rettsregler, har utlending under sitt opphold i riket samme rettigheter og plikter som norske statsborgere.
Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling.
Stortinget godkjenner hovedprinsippene for regulering av innvandringen.
Kongen gir forskrift om regulering av innvandringen.
For øvrig gjennomføres loven av Kongen, departementet, Utlendingsdirektoratet, politiet og andre offentlige myndigheter. Dersom det ikke fremgår direkte av loven, bestemmer Kongen hvilke oppgaver og hvilken myndighet de ulike offentlige instanser skal ha etter loven.
Kapittel 2. Arbeid,
opphold og bosetting m.m.
§ 6. Tillatelser til arbeid og opphold.
Utlending som akter å ta arbeid mot eller uten vederlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må ha arbeidstillatelse. Utlending som akter å ta opphold i riket utover 3 måneder uten å ta arbeid, må ha oppholdstillatelse. Opphold i annet nordisk land likestilles med opphold i riket. Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om beregning av oppholdstid. Nordisk borger er unntatt fra kravet om arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift fastsette ytterligere unntak. Første gangs arbeidstillatelse og oppholdstillatelse må være gitt for innreise. Ved forskrift fastsatt av Kongen kan det gjøres unntak for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner. Kongen kan også gi forsknft om fremgangsmåten ved søknad. Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift legge myndighet til å innvilge søknad til politiet.
Første gangs tillatelse til arbeid eller opphold gis i alminnelighet for ett år. Tillatelsen kan gis for kortere eller lengre tid dersom formålet med arbeidet eller oppholdet eller andre grunner tilsier det. Tillatelsen gir rett til opphold i hele riket med mindre det er fastsatt begrensninger i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven. Arbeidstillatelse kan knyttes til et bestemt arbeid og et bestemt arbeidssted, og det kan også fastsettes andre begrensninger når dette følger av regler gitt i eller i medhold av loven. Når slike begrensninger ikke er fastsatt, gir arbeidstillatelse adgang til å ta arbeid og drive ervervsvirksomhet i hele riket. Utlending som har oppholdstillatelse, kan gis tillatelse til å arbeide på deltid og i ferier. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.
Utlending har etter søknad rett til arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter følgende regler:
MERKNADER om denne nye utlendingsloven! Denne nye loven strider ikke bare mot hele Grunnlovens kapittel C, men mot hele dens Ånd, (§112 i Grunnloven) ...
-Det samme gjelder den nye utlendingsloven, som ikke bare er en krenkelse av
Grunnlovens §75 m, men av hele den norske statsforfatningen.
La oss se litt på den uanselige bestemmelsen i Grunnlovens §75 m. Denne bestemmelsen
sier at det tilligger Stortinget "at naturalisere fremmede". Ser vi så på §92
for å finne ut hva det innebærer å "naturalisere fremmede", finner vi ut at
det er en særskilt rettsakt som må til for at en som har bodd i landet i mindre
enn ti år skal kunne få embete i Norge. Men i årene fra 1945-1990 ble bestemmelsen
brukt for å hjemle innvilgelse av statsborgerskap. Dermed ble det instituert
et viktig eiendomsrettslig
prinsipp, nemlig at det er Stortinget og ikke det enkelte bygdesamfunn som
skal bestemme hvem som skal få oppholdsrett i Norge. Nå er det jesuittenes
Schengenorganer som har bestemmelsesretten. Altså
har Stortinget tatt seg til rette uten å ha rådført seg med
folket, slik Grunnlovens prinsipper krever.
Her ser dere hva landsforræderne har gjort,
jfr Bjarne Lindstrøm og Per Tresselt i samarbeide med justisdepartementets
Trond Dolva sluset inn et ukjent antall volds-kriminelle, psykiatriske pasienter
og politiske aktivister, som har som mål å innføre eiendomssamfunnet
i Norge. Sitat: Synnøve Fjellbakk Taftø.
Hvis du lurer på hva det vil si å innføre eiendomssamfunnet
i Norge, så er det slik. For å ha hevd i Norge, så må
du etter Grunnloven bebo for å ha rettigheter
til landrikdommer og vann. Det er allmenningsprinsippene som Grunnloven er bygget
på. Det er ment for å beskytte folkets rettigheter. Ved å
omgå Grunnloven, så har de opphevet jesuittparagrafen i 1956, for
derved å starte for fullt å innføre eiendomssamfunnet til
Paven, (Vatikanet ROMA) Fordi de vil eie norsk territorrium uten å bo
her, så det er de gamle romerske lovene som er på vei tilbake. Derfor,
innfør Jesuittparagrafen i morgen, og kast jesuittene ut av Norge!
Det er min bønn til det norske folk. Legg dere på kne folkens,
og be om at dette må skje. Vi må ikke akseptere at satan får
fotfeste i vårt kristne land.
Les
den dagen, da Satan ble kastet ned i Helvetet ved Herrens kraft og Ild på
Stamsund i Lofoten. Turboneger skulle
har rock i ei sjøbu, det ble en meget flat tildragelse.
Her kan dere lese detaljert
om statskuppet i 1945
Les eller
skriv i gjesteboken. Hva koster
utlendingsgildet oss?
Se hva Arbeiderpartiregjeringen gjorde med Synnøve.
Fedrelandet BmOnline,16.11.1998