Det norske Arbeiderparti (AP)

Forumregler
Nazistene i Norge trodde at man ble fri for nazister ved å erklære Knut Hamsun å være en ekte nazist, og så straffe ham- så skulle alt bli så stuerent.
De er så frekke, tenk Hamsun ble kastet ut av Adolfs gode selskap, Hamsun var en god nasjonalromantiker på linje med Bjørn-Stjerne Bjørnson, Henrik Wergeland, aldri noen nazist.

Skriv et svar


This question is a means of preventing automated form submissions by spambots.
Smil
:D :) :( :o :shock: :? 8) :lol: :x :P :oops: :cry: :evil: :twisted: :roll: :wink: :!: :?: :idea: :arrow: :| :mrgreen:
BBCode er
[img] er
[flash] er AV
[url] er
Smil er
Emne
   

Utvid visningen Emne: Det norske Arbeiderparti (AP)

Vanstyringen av Norge pga statskuppet 1940

Innlegg BmOnline » Ons Okt 12, 2022 7:20 pm

VANSTYRINGEN og PLYNDRINGEN av Norge er blitt utført av kriminelle individer som påberoper seg å være stortingspolitikere og folkevalgte- you name it !!
Hvis vi nå får kastet disse kgb lesbene ut av storting og regjering- så kan vi få tilbake brunosten og fela.

Det er løgn og bedrag siden 10. januar 1940: Det var 13 menn av Kretsen- som er de virkelige quislingene, ingen andre!

http://bmonline.no/html/quisling.html


BmOnline

Det norske Arbeiderparti (AP)

Innlegg BmOnline » Man Jun 17, 2019 8:04 pm

Hva AP egentlig drev på med. Landssvikere hele gjengen!

ArbeiderPartiet`s Forbrytelser og Lovbruddene som ikke stoppet. Men bare ble flere og flere.

Får kjøteren gjøre hva den vill, så dreper den både sau, ku, gjeit og kanskje barn også? Det er derfor av stor betydning at hunder lærer under et strengt regime hva som er tillatt og hva som ikke er det.

Dagens situasjon er at Partiet Arbeiderpartiet og hele Arbeiderbevegelsen er Så fulle av seg selv at de tror de kan tillate seg hva det skulle være, uten grense setting fra verken folket eller det Lovverk som regulerer alles liv og virke ”GRUNNLOVEN”.

Det skulle ikke skorte på at det finnes voksne oppegående personer rundt om i organisasjonen, men problemet er at de ikke lar intelligensen og folkeskikken råde i organisasjonen. Dette medfører at de kan sammenlignes med en ”kjøter på ville veier”.

Og straffen som må komme for det ”Gale” de gjør må være av en slik art at det virker preventivt, ovenfor individet og også andre individer i gruppen og samfunnet for øvrig.

Det sørgelige er at denne straffen aldri er pålagt de ”gale hundene” og dette har skadet både enkeltindivider og samfunn, det har heller ikke påvirket denne gruppen av lovbrytere på noen annen måte en at de tror de bare kan ture fram slik de vill.

Og Norges folk og landet som helhet er blant de som er skadelidende av deres framferd.

Det er en absolutt sannhet at denne gruppen personer (AP). har utført og stått bak flere lovbrudd og grove forbrytelser en noen annen enkeltperson eller gruppe personer som kan erindres bakover i historisk tid. Og at dette har skjedd og enda skjer er til stor skade for oss alle, på alle plan i samfunnet.

Jeg skall risse runen som forteller noe, av hva de har gjort og hva de nå fortsetter å gjøre.

Helt tilbake på 1920 tallet var arbeiderbevegelsen et Kommunistisk parti som fungerte med sterke styringer fra Russland og også økonomisk støtte fra samme sted.

Typograf Alfred Madsen , Arbeiderpartiets parlamentariske leder i 1928-31 og sosialminister i Hornsrud regjeringen (AP) i 1928 (den første AP regjeringen) ble arrestert da han skulle smugle Russisk gull over grensen fra Russland i 1920.(antakelig gull til ulovlig bruk i politisk virksomhet i Norge, som er totalt ulovlig ifølge Loven)

Arbeiderpartiet ble før sin regjerings tid stadig koblet mot arbeidernes protestaksjoner og demonstrasjoner arrangert av både dem selv og av Moderpartiet det kommunistiske parti og mange aksjoner var til og med arrangert etter avtale med moskva. Et arnested i så måte var Menstad. Hvor det beryktede menstad slaget fant sted. hær ble det fra Peder Furubotten leder i komunistpartiet ,(som faktisk var i Moskva da dette hente) gitt ordre om at Fagforeningen og de arbeidsløse skulle angripe og kreve høyere lønninger, streik blant sjømenn, transportarbeidere og jernbanefolk. Et mål var å så splid og høste sympatisører for så å kunne skjerpe konflikten særlig i Oslo og Bergen. Politi, Hær og marine skulle stille krav om høyere betaling, arbeidergarder skulle organiseres og generalstreik skulle settes i gang.

Målet var en ekte revolusjon etter modell av den Russiske.

Arbeiderbladet brukte allerede da ”fargede nyheter” og hevdet etter dette at regjeringen (Bondepartiet) hadde sendt 1500 militære og fire krigsskip for å tøyle demonstrantene.

Sannheten var at det ble sendt et kompani infanterisoldater til nabolaget for å beskytte et lokalt våpenlager som regjeringen var redd skulle bli plyndret av de rasende arbeiderne og deres oppviglere.

Folk fra ”sammfunsvernet” en ideell organisasjon som hjalp politiet ble truet av Arbeiderpressen og deres ledere. og da skadete Politifolk ble foreslått erstatning i stortinget, uttalte Arbeiderpartiets talsmann: at de ikke skulle ha dette siden de arbeidet for storkapitalen, den som hevdet dette var Johan Nygaardsvold som hadde vært medlem av arbeiderregjeringen av 1928 og som skulle bli statsminister fra 1935-1945.

De mest aktive i slaget ble trukket for retten og forsvart av den da 36 år gamle Trygve Lie som også var sekretær av en av de fagforeninger som beviselig mottok penger fra Moskva. Lederne av opprøret ble ikke tiltalt.

Einar Gerardsen som ble statsminister 1945 organiserte et ”Arbeidernes hjelpefond” for å dekke rettsutgiftene for Kommunister og Arbeidsfolk. Gerardsen var av den mening at møtte man opp på en ekseserplass så hadde man gått inn i fientlige styrker, han mente også at hæren var et politisk våpen. Han mente også at den trening man fikk i militæret var godt egnet i arbeidernes motstandskamp mot systemet. Gerardsen ble også arrestert for anti militær agitasjon. Han satt også i fengsel i 120 dager for å sammen med 2 andre å ha oppfordret til igjennom en avisartikkel i avisen Rød Ungdom, at arbeidsløse unge menn bare skulle gå inn i foretninger og ta det de skulle ha av matvarer uten å betale for dette. ( er vel dette som er oppvigleri?)

Quisling som startet sin Politiske nedtur på stortinget gjorde dette som innvalgt forsvarsminister for Bondepartiet. Dette pga hans store offer og sin politiske og utenrikspolitiske innsikt under krim krigen og den påfølgende store hungersnød som herjet i Rusland, hvor han og Frithjof Nansen drev hjelpearbeider på internasjonalt nivå og reddet hundre tusener av liv. Han selv utsatte seg for både malaria og dysenteri og kolerasmitte under arbeidet.

I Boken utga han etter oppholdet i Russland “Russland og vi ” proklamerer han sitt politiske syn og budskap og blir etter dette en stadig huggesabbe for sosialistene, som til slutt etter krigen(med brudd på Grunnloven) lager lover, for å få avlivet denne plagsomme personen som stadig kunne sette dem på plass. Samtidig benyttet de høvet å plyndre til seg firmaer og eiendeler samt eiendommer, mens de straffet og bøtela 1/6 av landets befolkning for krigsforbrytelser.

Arbeiderpartiets største tap av aktelse kom etter at det hadde vært et personangrep på Quisling under et innbrudd på hans kontor på stortinget (for å stjele og fjerne papirer og dokumenter som skulle bevise at sosialistene fikk penger og hjelp fra Utlandet for å rive ned samfunnsstrukturen i landet).

Etter dette holdt Quisling sin berømte tale i stortinget som stilte arbeiderbevegelsen og Kommunistene til veggs og beviste at den Revolusjonære bevegelsen i Norge hadde mottatt 500 000 kroner av utenlands Makt i 1928-29. Og også mottok større summer i årene etterpå. Det ble også dokumentert hvordan dette hadde pågått i årevis.

Han kunne også påvise kompromitterende papirer på mange av arbeiderlederne og uttalte at han ikke ville følge linjen til Arbeiderpartiet med personangrep (så han oppgav ikke navn). Han kunne også dokumentere opprettelsen av kommunistiske grupper i hæren, i fabrikker og på strategiske steder i samfunnet.

Han mener også at, ”om det ikke blir en forandring på dette så vil det før eller senere medføre en katastrofe”.

Denne talen er gjengitt i Sverre Hartmanns bok ”Fører uten Folk”

Det ble levert 190 dokumenter som beviste dette. Blant disse også brev(Dokument 77) fra kommandanten på Vardøhus festning datert den 20. juni 1921 som omhandlet en kommunistisk kode og nederst på brevet stod skrevet: ” Mottatt for Grepp 5800 kroner. Underskrevet av Trygve Lie.

Dokument 149 avslørte senere forsynings og Statsminister som leder av ”arbeiderstyrken” (kommunistisk motstandsgruppe som fysisk skulle ta makten) og den var på 5000 mann i Oslo og 3000 man i landet ellers. Hovedmålet var for denne gruppen å overta telegraf, post og jernbane.

Det var også papirer som beviste at denne avtalen medførte at om den ble satt ut i live så skulle Nord Norge overføres til Russland som sovjetrepublikk. Mange papirer gjalt også våpensmugling osv.Osv. (den som er interessert i dette kan lese om dette i Riksarkivet)

Noen av dere er sikkert våkne og kobler dette til deres ”Stay behind” nettverker som ble avslørt Før Ap kjøpte opp TV2 og sparket alle kritikerne. De er heller ikke straffet for Lovbruddene rundt ”Stay behind” og heller ikke for de skjulte våpenlagrene de hadde rundt om i landet.????

(I grunnloven heter det at det er forbutt å motta økonomisk støtte for så å bruke denne til endring/ påvirkning av opinionen / velgerne i landet).

Utover på 30 tallet når Stalin hadde overtatt Russland, var APs politikk av en slik art at det var om å gjøre å svekke den nasjon og det militærvesen som nasjonen rådde over. Og dette ble utført og beordret fra de sentrale skikkelsene i landet. Det var også om å gjøre å undergrave militæret på flest mulig måter, og en av metodene var å oppfordre de menige til å ikke ta ordre fra offiserer. Det var også årlige reduksjoner på forsvars budsjett alle de år AP satt med makten, på denne måten var deres plan å underminere samfunnet og samfunns strukturer på en slik måte at de kunne innføre den Marxistiske mønsterstat. Det ble etter oppvasken på stortinget stemt til fordel for bondepartiet og Quisling

Men ingen aksjon fant sted etter komiteens fordømmende rapport. Det var juni og stortinget tok ferie og det gjorde Nasjonen også. Men ikke AP og kommunistene (Sosialistene).

Det ble ytterligere verk i såret, når sosialistenes Olav Kullmann talte i anti krigskongressen i Holland i september 1932. Martin Tranmæl støttet opp sosialistenes råkjør mot Systemet.

Det ente med at Quisling ville at Kullmann skulle stilles for retten for foræderi og også at de oppviglerne som stod bak og da særlig Tranmæl også skulle straffes. Dette kokte bort i kålen. Men forsvarsdepartementet valgte at det skulle reises straffetiltale mot Kullmann og flere andre.

Men hær kom Venstres Riksadvokat Sund til og fikk overtalt Statsministeren og justisministeren til å redusere dette til sivilsak for å fradømme Kullmann stillingen.

Statsministeren Kolstad døde tidlig i 1932 og ble etterfulgt av Hunseid som viste en ”lunken holdning” til hele affæren.

Mens dette stod på øste Nygårdsvoll, Tranmæl, Arbeiderpartiet og dets presse på med skjellsord og Pravda og den pressede regjering måtte til sist gå av på nyåret 1933.

Under denne perioden på 30 tallet hadde stortinget sine vanlige ordninger gjeldende med valg til nytt storting hvert 3 år etter Grunnlovens bestemmelser. Dette ble fulgt og utført i tråd med Grunnloven.

I 1936 ble stortinget valgt og AP regjeringen Nygårdsvold (som med nød unnslapp forræderi tiltale 2 år tidligere) var regjeringsparti. Det ble under hele 30 tallet levert rapporter fra De militære myndigheter til storting og regjering om den reduserte forsvarsevnen som var resultat av under-budsjetteringen arbeiderpartiet drev med. Det var Stadig tette forbindelser mellom AP og ”KOMINTERN”.

Trygve Lie uttalte et par år tidligere på en internasjonal arbeiderkongress: Arbeiderklassen vil aldri være avhengig av et tilfeldig flertall i sin kamp. De vill tvinge seg til makten det øyeblikk de kjenner seg sterke nokk uansett om de er i majoritet.

Han har også senere uttalt: Arbeiderklassen vil marsjere fremad , alltid fremad, enten igjennom Loven eller ved å gi loven en videre mening. (Bit dere merke i disse ordene)

Dette er presist hva Arbeiderpartiet har gjort fra den dagen i 1936 og helt frem til i dag.

Videre har også ”vår alles Einar Gerardsen” (Landssvøpen) uttalt i 1935: Det norske arbeiderparti betrakter det som sin fremste oppgave å stå i opposisjon til militærvesenet og å avsløre deres klasse karakter. Ved å påvirke ungdommen når den innkalles og dimitteres, må militærvesenet gjøres ubrukelig som redskap for den herskende klasse i deres kamp mot arbeidernes fremmarsj og til å løse internasjonale konflikter.

Under Trotskys opphold og Asyl i landet og før AP kastet han ut uttalte han til Trygve Lie : ”Deres regjering har en borgerlig regjerings alle råttenskaper, uten å ha noen av dens dyder”. Og han siterte Dr. Stockmann fra Ibsens Folkefiende: ”Vi har enda igjen å se om usselhet og feighet er sterk nokk til å lukke munnen på en fri og ærlig mann”.

Da lie rakte han hånden til farvell nektet Trotsky å ta imot den.

En uke senere eskorterte Politisjef Johnas Lie på AP regjeringens vegne Trotsky om bord i en Norsk tankbåt til Mexico. Der Trotsky ble drept med isøks den 21. August 1940 av Stalins agent Mornard Jaques.

Den 22. april 1938 laget Arbeiderpartiet sin første (Ulovlige) Lov i rekken av (U)Lover som brøt mot Grunnloven og Norsk konstitusjon. Denne ble laget for å forlenge deres egen regjeringstid fram til 1940.

Grunnlovens § 71 sier: at stortinget skall være 3 årig.

§ 112 sier: enhver forandring i den Norske statsforvaltning skall foreslås av et storting og vedtas av et annet, for på denne måten å gi velgerne høve til å uttale seg før Lovendringen trer i kraft.

(hær ser dere hvordan Arbeiderpartiet allerede på denne tiden (Bryter Grunnloven) på Totalt udemokratisk og Ulovlig vis, og fratar folket sin Lovlige rett til protest og bestemmelse)

Vist den Norske konstitusjon skall bety noe som helst, så må alt dette som Arbeiderpartiet har endret i Loven Erklæres Ulovlig og det betyr også at deres regjering som var valgt i 1936 var Ulovlig allerede i 1939.

Og alt det de laget av løgn og lovendringer under krigstiden er svindel og statskupp som ble tillaget for å mele sin egen kake, og vi må huske Trygve Lies ord (om å gi Loven en videre mening).

Dette Ulovlige Straffbare knep eller statskupp fra Arbeiderpartiets side, lider landet under enda i dag.(og noe må gjøres med det).

I tillegg bygget Arbeiderpartiet før krigen ned Hæren, til den ikke var større en en vanlig politistyrke, dette til tross for de advarsler som kom fra militært hold og hva

grunnlovens § 109 uttaler:

”Enhvær statens borger er i alminnelighet lige forpliktet i en tid at værne om sit fedreland”

Den allerede (etter Grunnloven) foreldete Arbeiderparti Regjeringen Nygaardsvold, og kongens flukt fra ansvaret og landet. resulterte i at Landet, Folket og systemet stod uten ledelse.

Da Flyktningene til sist stod trygge på engelsk jord hadde de allerede gitt ordre om nedleggelse av våpen for alle norske styrker. En avtale ble etter ordre undertegnet for Sør Norge og en annen etter Ordre undertegnet for Narvik og Styrkene i Nord Norge. Dette betyr at Norge hadde undertegnet en fullstendig kapitulasjon ovenfor Tyskland.

De ledende offiserene som stoppet Tyskernes jag etter konge og regjering ved midtskogen og således muliggjorde deres flukt til England ble etter krigen dømt for landssvik som takk for sin heltemodige innsats. Kaptein Oliver Møystad fikk 10 års tvangsarbeide og døde like etter løslatelsen. Han som førte kommandoen på festningsverket ved Drøbakk og beordret ild og senket moderfartøyet Blucher til tyskernes okupasjonsflåte og således berget konge og regjering og det norske gullet og store arkivmengder pga forsinkelsen. han ble i etterkrigsoppgjøret også straffet.

”Regjeringen under statsminister Johan Nygaardsvold la landet åpent for de tyske styrker i 1940”. Dette sitatet er hentet fra major og Milorgsjef i Oslo D-13, Oliver H. Langeland sin bok fra 1948, ”Dømmer ikke”.


En bok som ble inndratt av Arbeiderparti-regimet etter at den utkom like etter krigen, var skrevet av en norsk motstandsmann og er vel verd oppmerksomhet.

Her skriver Langeland videre om viktige forhold som er forsøkt fortiet av Arbeiderpartiet siden krigen og som få om noen av oss i etterkrigsgenerasjonen og dagens unge har hørt om.

Denne Historien fra en av veteranene er også med å belyse hva som skjedde. Jendal Antonsen tjenestegjorde ombord på panserskipet Norge den skjebnesvangre dagen på Narvik havn.

En helt vanvittig beskrivelse av det som hendte. Mange har sagt dette, men ingen som var med har før sagt det mellom to permer. Panserskipet Eidsvoll og P/S Norge var en tur opp til Tromsø. Der fikk de beskjed om å dra til Narvik for å forsvare nazistenes interesser. De kom til Narvik havn og fikk der se et tysk skip ved havnen, Jan Wellem, et hvalkokeri. Det var den 8. April 1940, om kvelden. Dette kan ha hatt sammenheng med at det har vært store konflikter i regjeringen om hva som skulle gjøres? Landsforæderi er et dekkende ord i denne sammenheng, og noen var det som utøvet dette fra regjeringshold.

Tenk at begge panserskipene ble skutt i senk og flere hundre av våre gaster ble drept nesten uten å ha fått kjempet mer enn noen få timer for vårt Fedreland pga et døgns nøling av regjeringen. Hadde de fått den rette ordren om å angripe den 8. april så hadde krigen i Narvik fått et helt annet utfall? Begge panserskibene våre ble lurt inn i et bakhold. Oberst Sundlo som var øverste sjef i Narvik for stridskreftene bestemte også over p/s Norge så lenge det lå ved indre havn. Det var rett og slett en henrettelse av begge de norske panserskibene fra den 1. verdenskrig.

Oberst Sundlo var som kjent en edsvoren nazist. Men han var ikke alene, politisjefen Jonas Lie var også nazist og 60% av politistyrken i Norge var nazister. Så eldendig stelt var det i Norge at det var farlig å være nordmann. Akkurat slik oppleves det i dag imot oss som er gode nordmenn. I dagens Norge er media også med nazistene og dekker over det meste hvor vi som er nordmenn blir kalt rasister av nazister av de som virkelig har ord på seg å være det- våre politikere og lobbyistene- den hemmelige Europabevegelsen og frimurerne som arbeider bak vår rygg inne på Stortinget. Det er sannheten om "heltene" på Stortinget.

Det tyske skipet Jan Wellem var ikke et hvalkokeri, men et kamuflert krigsskip og hadde 2000 tyske soldater ombord. De strømmet i land i Narvik. Denne båten kunne panserskipene Norge og Eidsvoll ha senket med letthet, hvis de hadde fått den ordren de egentlig ventet på- som desverre kom for sent, først om morgenen den 9 april. "Skyt på alt som er tysk," lød den.

Alle geværene som de norske soldatene skulle benytte var det feil på. Videre støpte de opp flere kanonfundamenter til bruk mot tyskerne, eller engelskmennene.

Det viste seg at da kononene skulle monteres, så passet ikke hullene, slik at de måtte borre nye hull i lavetten for at de skulle få skrudd dette på plass. Toppen var da tyskerne kom, skrudde de bare bort de norske kanonene og vippet dem av, og skrudde sine kanoner opp på de samme boltene. Det viste seg at disse festene var ferdig-laget for tyskernes kanoner.

Dette viser oss at Oberst Konrad Sundlo som hadde ansvaret for å forsvare Narvik hadde helt andre interesser i tillegg? Det ser nemlig ikke ut som at tyskerne var våre fiender? Dette er et bevis på at den norske staten hadde tatt parti med nazistene. Det samme finner vi innenfor Norsk Hydro, som hjalp nazistene å produsere Zyclon B-gassen som ble brukt til avlusing i fangeleirene. Oberst Sundlo var en selv-erklært nazist. Han bodde i det huset som i dag er nærmest sykehusbakken, en vei som i dag benyttes som gangsti ved siden av det gamle lasarettet, som i dag benyttes som barnehage i enden av bakken. Sundlo brukte å skyte på blink i kjellern i dette huset. Dette stedet kalles i dag for forræderhaugen.

Nå kan dere lure på hvem som hadde ansvaret i regjeringen i 1940? AP-nazistene?

Så de som i dag har skrevet så mange rosende ord i avisene om 9. april 1940 og den ordren som alle hadde ventet på, og som kom -har ikke fortalt hele sannheten. Regjeringen visste dette flere uker før den 9. april.

Det tyske krigsskipet Jan Wellem (hvalkokeriet) hadde vært helt opp til Murmansk med soldatene og kom sørover igjen og ankret opp i Narvik. Det var like mange soldater ombord som besetningen i Tirpitz, 2000 mann. Disse var det som stormet i land i Narvik og besatte de norske stillingene som ble bygget av nordmenn, men etter nazi-tyske tegninger for nazi-artelleri. Hvor stornazisten- Sundlo i Narvik var lederen. Han bodde like ved dagens sykehus, som på folkemunne kalles forræderhaugen.

Boken ”Dømmer ikke” er nylig utgitt på ny etter at regjeringen Gerhardsen med alle midler klarte å inndra den via injurielovgivningen.

Major Langeland ble ikke dømt for noe.

Johan Nygaardsvold fikk etter anbefaling fra Arbeiderparti-regjeringen etter krigen Borgerdådsmedaljen i gull og æreslønn for sin innsats for Norge under krigen.

”Hva skulle den Norske regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å bringe Norge i hans vold ? Den mest intelligente gutten i klassen ville ha skrive: Regjeringen skulle ha gjort akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. Den hadde dog neppe gått så langt i retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi”.

Sitat fra Milorgsjef Langelands bok.


Ministre da krigen kom til Norge 9. april 1940: Johan Nygaardsvold og Halvdan Koht. Har de påfølgende 70 år med Arbeiderparti-dominans fungert som en gedigen dekkoperasjon for å skjule hva som faktisk skjedde ved krigsutbruddet ?

General Ruge ble før konge og AP flyktningene forlot Tromsø den 7. Juni gjort til leder for alle militære mannskaper i Norge.

Han ble gitt ordre om kapitulasjon og den endelige avtale ble undertegnet den 10. Juni 1940 og ble signert i Trondheim av Oberst V. Buschenhagen for den tyske generalstab og av Oberstløytnant R. Roscher Nilsen fra den norske generalstab, som for anledningen var sendt ned nordfra.

General Dietl fra (Tyskland) og Oberstløytnant Harald Wrede Holm (Norge) undertegnet samme dag ved Spionkop Kapitulasjonsavtalen for Narvik området. Det var altså ingen krig lengre mellom Norge og Tyskland fra denne dag.

Det landet hadde etter den 10. Juni 1940 var kun sitt folk og sitt land, Ingen regjering, intet storting og en konge som hadde flyktet landet med Gullbeholdningen.

Til tross for dette faktum begynte Arbeiderpartiflyktningene (Dvs. eks. regjeringen) ved ankomst England straks å beordre motstand og strid i Norge dette til tross for at de selv hadde signert Kapitulasjonsavtalene med Tyskerne. De proklamerte og diktet opp løgner som skulle redde deres egen ære. En av de groveste Løgnene var deres Påståtte Storting som de hevder ble avholdt på Elverum under Landsflukten. Hær sier de at en såkalt ”Elverumsfullmakt” ble undertegnet og avtalt. Det som er problemet med dette er at Det ble aldri stemt over denne fullmakten og den ble heller aldri vedtatt. Altså et ikke eksisterende vedtak (Nullitet).

Og det innholdet som blant annet Trygve Lie og C.J. Hambro og Nygårdsvold Lyver om, under og etter krigen er oppdiktede Endringer av Grunnlovens paragraf § 17 som sier:

Kongen kan gi anordninger som angår Handel, Toll, Næringsveier og Politi når det ikke strider mot Konstitusjonen og gitte Lover. Og gjeldende provisorisk til neste Storting.

------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dette er ”Riksløgnen som etter krigen benyttes til å innføre Ulovlige straffeprosesser i Nasjonen Norge”. Dette er C.J.Hambros påstand som ikke er verken avtalt , stemt over eller vedtatt av noe som helst Storting. (siden Norge ikke hadde et valgt Storting etter 1939. det siste ble valgt 1936)

Grunnlovens § 71 sier: at stortinget skall være 3 årig.

§ 112 sier: enhver forandring i den Norske statsforvaltning skall forelåes av et storting og vedtas av et annet, for på denne måten å gi velgerne høve til å uttale seg før Lovendringen trer i kraft.

Som alle må skjønne så var denne ”oppdiktede ordning kun en nødløgn”, i likhet med mange av deres andre Ulovligheter, for å tilrane seg på ulovlig måte fortsatt illegal makt i landet som de rømte fra.

Under dekke av denne løgnen utarbeidet AP flyktningene, (Ulovlige anordninger som var i strid mot Grunnloven) De såkalte ”London-Anordninger” som også i strid mot Grunnloven også hadde tilbakevirkende kraft.

Det er også et krav at Lover skall Offentliggjøres, det ble de heller ikke, men derimot hemmeligholdt.

Hele ”Landssviklovgivningen” er altså en Ulovlighet og et falsum. som heller ikke Konstitusjonell nødrett kan rettferdiggjøre og få til å være Lovlig.

Det de oppnådde var å Ulovlig ta makten i Landet og bringe unødig ulykke over det Norske folk og til å straffe de såkalte Quislinger som forsøkte å gjøre sin plikt ansikt til ansikt med fienden mens de selv satt på gods og i herregårder i England.

Det de etterpå sier er at Denne Fullmakt lød:( Kongen kan gi anordninger som anngår Handel, Folk, Næringsveier og Politi når det ikke strider mot Konstitusjonen og gitte Lover. Og gjeldende provisorisk til neste Storting.)

Som dere ser hevder den (ikke eksisterende Arbeiderparti Regjering) ved å bytte ut ”toll” mot ”folk” at de nå, har Lovhjemmel til å gjøre hva de vill.

Etter krigsslutt var Hjemmefronten og Milorg sammen om å inndra offentlige og private arkiver og ut av disse ble alt som var negativt mot dem selv brakt til å forsvinne, også Quislings private arkiv ble redusert til en liten gul bunke med papirer og NS arkivet fikk samme behandling.

Det ble satt i gang Ulovlige henrettelser av motstandere og andre potensielle informanter, ca 200 ble likvidert etter krigen uten lov og dom og dette er enda i dag hemmeligholdt av de ansvarlige i Arbeiderpartiet, Hjemmefronten og Milorg. (likvidasjon, Drap og mord fra de ansvarlige)

Lenge etter krigen, også etter at Landssviket var over skjedde det enda aksjoner fra og av den Illegale krets og blant annet ble Nils Trældal i 1948 brutalt overfalt og fjernet som sannhetsvitne når han skulle til stortinget og redegjøre for hjemmefrontens tvilsomme avtaler og omkved med Tyskerne under og etter krigen.

Leder av bondepartiet i Norge, prost Nils Trædal, led en voldsom død i 1948 like før han skulle redegjøre for Stortinget om hendelsene under 2. verdenskrig, deriblant om Hjemmefrontledelsens fascistiske tendenser og om dens forsøk på å slutte særfred med Adolf Hitler i 1940. I forslaget inngikk at Kong Håkon VII skulle avsettes.

Dødsfallet ble ikke etterforsket på vanlig måte. Det er gjort forsøk på å dysse ned saken. Et medlem av frimurerordenen hadde noen år tidligere skrevet til den norske eksilregjeringen i London og bedt om at Trædals medarbeider lærer Emanuel Haug måtte bli likvidert.

Trædal og hans gruppe hadde lykkes i å forpurre Hiemmefront-ledelsens forsøk på å oppnevne kommunestyrerepresentantene istedet for å la representantene bli valgt på demokratiske vis. Innføring av oppnevnel-sesprinsippet var åpenbart så viktig for Hjemmefrontledelsen at den var villig til å foreslå politisk mord for å få ordningen gjennomført.

Trædals død er behandlet i Bind 1,12. kapittel. Jeg nevner tildragelsen her for å vise at det er en sammenheng i de mange drap på statsledere, opposisjonelle, fiender av Israel, motstandere av frimureriet og blant de som motarbeider “Den Nye Verdensorden. ”

De grupper som synes verdens fremtid er best tjent med David Rockefellers banksystem, en verdensregjering hentet fra Council on Foreign Relation, og et verdensomspennende samarbeid av næringslivsledere, pådrar seg en så fanatisk tro på dette system at de er villige til å drepe sine politiske motstandere dersom det er nødvendig for å gjennomføre de politiske planene.

For å fjerne uønskede politikere har vi fått spesialgrupper innenfor etterretning tjenestene hvis oppgave ikke bare der er å gjennomføre drapet, men også å skjule at det har vært noe drap.

Kilde: Erik Rudstrøm ” Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 2″, s. 219.

Parlamentarisk leder og formann i Bondepartiet, prost Nils Trædal, ble funnet sterkt skadet utenfor sitt bosted i Holtegaten 30 i Oslo. Han ble brakt til Ullevål sykehus hvor han døde av store hodeskader. Ifølge NTB var Trædal på vei opp trappen til sin bolig i 4. etasje. Mellom 2. og 3. etasje må han ha mistet balansen og falt mot vinduet som var i høyde med trappetrinnene. Vinduet var antagelig ikke forsvarlig lukket og Trædal falt ned på gårdsplassen. Da han ble funnet hadde han et fast grep om vesken sin og nøklene. Utover NTB meldingen kom det ikke fram andre opplysninger om ulykken.(Hær kan vi jo også koble tanken til lignende hendelse i vår tid, på Informanten som ble kastet ut av hotell vinduet i København som hadde opplysninger om svindel og ulovligheter rundt Hovedflyplass byggingen i Oslo) Pressen var taus. Hendelsen ble ikke omtalt. Det ble lagt et taushetens slør over ulykken, hvis det var en ulykke.

Rykter verserte om at dødsfallet var en politisk likvidasjon. At mennesker forsvant og ingen spurte etter dem, var noe vi kjente fra krigstiden.

I 1948 var det fredstid. Hvorfor ble ikke tilfellet politietterforsket som alle andre ulykker med dødelig utgang. Her fantes ingen politirapport. Hvorfor ble ikke Trædal obdusert og skadene beskrevet? Han kunne ha blitt slått ned i portrommet og slept til funnstedet under vinduet, eller kanskje kunne han ha blitt slått ned i trappeoppgangen og blitt lempet ut av vinduet. Hvis han hadde mistet balansen ville han ha sluppet det han hadde i hendene for å gripe etter noe. En obduksjon kunne ha fortalt hvordan skadene var oppstått, og hvorfor ble ikke vitner etterlyst? Da familien kom til Trædals hybel etter dødsfallet fantes ingen papirer, med unntak av en stor brun konvolutt med en dokumentsamling som var kommet i posten dagen etter at han døde.

Den offentlige tausheten var bemerkelsesverdig. I Hjemmefrontlederen Gunnar Jahns dagbok er hele oktober måned utelatt. Trædal var en av Norges fremste personligheter, en hedersmann. Han var ingen trussel mot andre menneskers liv, noe som ofte var årsak til likvidasjoner. Derimot hadde han sterke politiske meninger. Bondepartiets ledere Gabriel Moseid og Nils Trædal sammen med lærer Emanuel Haug og Arbeiderpartimannen Olav Versto, hadde forpurret Hjemmefrontledelsens planer for overgangstiden fra krig til fred i 1945. Det må ha betydd mye for Hjemmefrontledelsen å få gjennomført disse planene, både Haug og Versto var blitt truet med likvidasjon. Trædal var den av gruppen som faktisk led en plutselig død. Historieforskeren Ole Kristian Grimnes forteller hva uenigheten mellom Hjemmefrontledelsen og Bondepartiets ledere besto i:

“Opposisjonen gikk imot kretsens krav om at Regjeringen straks skulle gå av, og at det skulle dannes en ny Regjering uten tilknytning til Stortinget.

I oktober 1948 skulle Stortinget behandle kommisjonens rapport som skulle granske aktivitetene før og etter 9. april 1940. Det var utbredt misnøye med granskningen. mange mente at viktige hendelser var dekket over.

Bondepartiledelsen fikk sterk medfart i rapporten. Trædal ble påstått å være en av “foræderne”, Haugs medsammensvorne. Dette var før Haug vant saken mot Sam Knutzen og ble renvasket for alle beskyldninger. Trædal ville legge frem i Stortinget et brev som “Kretsens” Paal Berg hadde skrevet i juni 1940 til Adolf Hitler. I brevet gikk Berg inn for separatfred med Tyskland og avsettelse av Kong Haakon.

Trædal ble myrdet før han kom så langt, og før han fikk lese rapporten.

Gabriel Moseid førte ordet for Bondepartiet i Stortinget i oktober 1948. Han brukte 5 timer på å gjennomgå de uetteretlighetene Hjemmefrontledelsen hadde brukt mot Bondepartiet. Han avsluttet slik:

“Verken jeg eller andre kan legge frem beviser for følgene av et statskupp som ble avverget. Men at kretsen hadde til hensikt ved dertil skikkede midler og menn å overta makten ved frigjøringen uten Storting og konstitusjonell regjering, det har den selv sagt så mange ganger og såpass tydelig at derom kan det neppe være tvil.

Og det er dette åpenbare brudd på Grunnloven og våre konstitusjonelle prinsipper som er sakens kjerne…Det er intet som tyder på at AP Kretsen hadde oppgitt det planlagte statskupp i dagene omkring 8. mai 1945.

Og når det ble avverget, så var det ikke Kretsens fortjeneste, men folkets og de menn som i tide fikk vakt det til forståelse av farene og til vern om Grunnloven og de konstitusjonelle myndighetene”.

Opposisjonen var for at det gamle Stortinget av 1936 skulle sammenkalles.

Endelig angrep den sterkt det oppnevnelsesprinsipp som kretsen la tilgrunnfor styret i kommunene i en overgangsperiode. Opposisjonen gikk ikke bare tilverks mot kretsens overgangsstyre i og for seg. Den mente mer generelt å se antidemokratiske og diktatoriske tilbøyeligheter bak AP kretsens forslag og antydet at de rommet etterkrigsplaner om en eller annen form for maktovertakelse.

Kanskje de skriftlige kilder er lite presise men et så sterkt ord som “militærdiktatur”, etter krigen ble brukt, i alle fall fikk kritikken brodd også mot den militære ledelse, selv om AP kretsen var dens mest direkte adressat.

Selv tilgjengelige skriftlige kilder viser at for eks. den illegale avisen Vårt Land, som ble regnet som Trygve Nilsens talerør, gikk så langt som å si “Det arbeides etter hva vi har grunn til å tro under demokratiets maske, for fortsatt diktatorisk styresett. Det sies at det er tenkt i overgangstiden, men det er nok meningen at det Norske folk skal stå overfor en fullbrakt kjensgjerning. Og skulle disse reaksjonære krefters bestrebelser krones med hell kan det gå lang tid før folket igjen får bestemmelsen om styre og stell i Norge.

I 1948 var det ingen utenom en egnere krets som hadde kjennskap til den avtale som var inngått mellom Arbeiderpartiet, Bondepartiet og som visste at frimureriet var implisert i denne avtale fra 1935. Prost Trædal som hadde førstehånds kjennskap til denne avtale var nå borte.

Kilde: Erik Rudstrøm ” Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 1″.

1) Ole Kristian Grimnes. “Hjemefrontens Ledelse”. side 460.

2) Bergen Arbeiderblad, leder, 20. februar 1951.

3) May Britt Ohman Nielsen, “Bondekamp om Markedsmakt”, s. 395

4) May Britt Ohman Nielsen, “Bondekamp om Markedsmakt”, s. 319

——

Vilje, mot, prinsippfasthet og en god porsjon tradisjonell norsk hederlighet var viktige egenskaper hos Norges store politiker Trædal.

Og Politikeren og forfatteren Johan J. Jakobsen har sagt om Trædal: ‘Trædals demokratiske sinnelag og rettferdighetssans går som røde tråder gjennom hans aktive liv.’ (’Makten og æren’ s. 20)

Som kjent ble Quisling Ulovlig Henrettet etter krigen sammen med flere NS sympatisører og NS folk. dette uten Lovlighet og i strid mot Grunnloven. Deres saker ble av De illegale myndighetene (landsflyktningene (AP) og hjemmefronten samt Milorg, sabotert og viktige bevis fjernet som kunne renvasket dem).

Vi sitter enda i dag og undres hva som stod skrevet i det brev som Quisling gav Kongen like før sin Henrettelse. Er det ikke på tide vi i dag får vite det ?

Det vi sitter igjen med er den vonde smaken i munnen av all den skit vi har måttet svelge av ulovligheter begått ikke av de dømte i Landssvikoppgjøret. men av Den illegale makt som herjet og plyndret landet etter krigen og som fortsatt gjør det (Arbeiderpartiet). (de egentlige landssvikerne og forræderne og de største forbryterne mot Land, Folk og Lovverk)

De valgte seg Quisling og NS som syndebukker og har i all ettertid dyttet alt galt og ulovlig over på disse, også det gale de selv gjorde og fortsetter å gjøre.

Quisling ble dømt etter den Militære og borgelige straffelov, samt hemmeligholdte provisoriske anordninger av 3. Oktober 1941 og 22. Januar 1942 og således begrov de en del av sannheten og også en stor motstander av deres eget forræderi og lovbrudd.

Jeg sier ikke at Quisling var skyldfri. Men at han ikke ulovlig kunne drepes bare siden Arbeiderpartiet ville det slik. Det er organisert Mord i likhet med de 199 andre som blew organisert av Ap etter krigsslutt.

Etter at dette var over så fortsatte de ved å påtale og dømme blant annet Professor Skance til døden (i den såkalte Skance saken i 1947). Også hær ved å holde tilbake beviser som de selv hadde gjemt vekk. Blant annet ble både Nygårdsvold og Koht`s Falske vitneprov om at Norge aldri hadde Kapitulert lagt til grunn for henrettelsen.

(Kapitulasjonserklæringen ble imidlertid tvunget fram fra Arbeiderpartiets hjemmesteder i 1948 og der stod det å lese at avtalen var forevist både Nygaardsvold og Koht under krigen. Dette hadde de også underskrevet på.

Dette viser at også direkte løgn fra statsministeren og Koht ble benyttet for å fjerne andre politiske motstandere og brysomme personer.

Den Norske konge Og AP landsflyktningene brøt sin egen Kapitulasjonserklæring og i strid mot Haag konversjonen og den Norske militære straffelov beordret de en rekke norske offiserer til å bryte sine æresord og yte Tyskerne motstand på Norsk jord. Dette resulterte i represalier fra Tysk side. Store fengslinger av offiserer og andre til krigsfangeleir og uviss skjebne i tyskland.

I august 1945 ble det etter ordre fra England nedsatt av Stortinget en kommisjon med senere arbeiderparti - Statsråd Helge Sivertsen som sekretær, for å undersøke regjeringens, Stortingets, Høyesteretts, Administrasjonsrådets og fylkesmennenes forhold før og etter og under okkupasjonen. Etter at Quisling er tatt av veien (likvidert) i 1945, forelå Englands innstillinger i andre halvdel av 1946. En rekke viktige dokumenter er forbeholdt Kommisjonen eller hemmeligholdt av denne, blant annet det statsrettslige viktige dokument

”Kapitulasjonserklæringen av 10. Juni 1940”

Storbritannia rettet sterk kritikk mot (den illegale) Statsministeren Nygaardsvold, Utenriksminister Koht, Forsvarsminister Ljungberg og også Kom.Admiral Diesen for manglende initiativ, Handlekraft, og forutseenhet og for alvorlige feiltagelser.

Dette kom for sent til å hjelpe de Landssvikdømte og Stortinget besluttet å ikke grise til sitt eget rede, etter forslag fra den før nevnte Høyremannen Hambro- som også var kritisert av Storbritannia for manglende forsvarsvilje før krigen ble det besluttet å ikke reise riksretsak mot de skyldige.

Glemselens slør skulle trekkes over deres synder og forsømmelser ovenfor sitt eget folk, Quisling og NS skulle være nasjonens syndebukker.

Liksom Hambro fikk også Nygaardsvold landets høyeste utmerkelse etter krigen, Borgerdådsmedaljen i Gull, og fra stortingets talerstol ble det sagt at han hadde innskrevet sitt navn i Norges historie i Gull. Men da protesterte Norges kanskje mest rettskafne mann, den av alle så høyaktede Overlege Johan Scharffenberg: Og sa: De bokstavene blir nokk ikke av gull. De har nok rustet nokk så mye, etter at sannheten er kommet fram.

Administrasjonsrådet som også hadde neglisjert Grunnloven fikk ros av England for sin faste holdning og store deler av rådets dokumenter er gjemt bort og fortsatt hemmeligholdt blant annet NIO`s arkiv.

Parallelt med Englands nedsatte kommisjon ble det nedsatt en Militær undersøkelseskommisjon(MUK). Dennes innstilling er per i dag enda hemmeligholdt. Den inne holder angivelig mye av interesse også om kongens og den ulovlige regjeringens gjøren og laden 1939/40 med brittiske og franske militære, og om grunnen til Norges katastrofale mangelfulle militære forberedelse og kampinnsats i 1940. (Det var jo både advart og oversendt brev og telegrammer om hva som var på tur å skje og også at konvoien var dratt fra tyskland med kurs for Norge men ingenting ble gjort.)

Det er også et historisk faktum at Arbeiderpartiet hadde hemmelige forbindelser med Tyskerne hele 9. april. Forbindelsen var ordnet igjennom Oslos Politimester Kristian Welhaven som av Arbeiderpartiet fikk beskjed at hovedstaden skulle overgis fredelig til Tyskerne. Det var enda ikke gitt ordre om Mobilisering, men den utgåtte regjeringen tillot enda krigshandlinger, denne tvetydige handlemåten kostet over 850 Nordmenn livet.

Og Disse Lovbryterne regjerer fortsatt landet.

Sjefen for den hemmelige, Illegale politiorganisasjon, opprettet i 1942 i Sverige- senere kalt Rikspolitiet var i Norge advokat Sven Arntzen, som i 1945 ble Riksadvokat, og Foreslo ”Landssvikoppgjøret”.

Den øverste sjef for Rikspolitiet var ifølge Kjeldstadli : Andreas Auli i London, som senere etterfulgte Arntzen som Riksadvokat i Norge. Generalinspektør for Milorg var Jens Chr. Hauge (en person vi i Norge per dags dato ikke kan redegjøre for, muligens Russer?)

Arntzen ble av Arbeiderpartiregjeringen i etter krigsårene satt som styreformann i den store nydannede Statsbedrift ”Norske jernverk” som bare fram til 50 tallet kostet staten over 1000 (tusen) millioner kroner og som gikk på statstilskudd fram til den dag det ble nedlagt sammen med alle andre statsbedrifter i landet. (det er et åpent spørsmål om hvor alle disse pengene ble av og om kanaliseringen av pengene var styrt av AP til egne konti) vi kan anta at arkivene og regnskapene for disse er fjernet og blidt borte i kjent AP stil.

(det burde ilegges Økokrim og Politi plikt til å undersøke alle APs økonomiske transaksjoner fra 1920 og fram til i dag for å klarlegge hvor stort deres ran av den Norske stat er i kroner og øre) og også størrelsen på ulovlig mottatt Utenlandsk valuta brukt til å vinne velgere til tross for Grunnlovens klare beskjed om at dette er Ulovlig.

I samme regi ble Norsk Koksverk også satt under ledelse av en av kretsens betrodde Hjemmefrontmenn sammen med all annen statlig aktivitet fram til dags dato.

Jens Cristian Hauge ble sjef for Erstatningsdirektoratet og der etter forsvarsminister, men er senere kommet over i ledelsen av SAS samtidig som han også var engasjert i Raufoss Ammunisjonsfabrikk og Kongsberg Våpenfabrikk. Det man klart kan si er at etter krigen og frem til i dag har APs politikk vært å besette alle stillinger i samfunnet med betrodde Arbeiderparti sympatisører som var ad ulovlig vei kommet til stillingen, siden de ikke måtte konkurrere mot bedre utdannede og bedreevnede personer slik Loven krever.

Dette er et system som enda hersker i hele landet, og som gjør at styre og stell stadig forgiftes av innkompetanse og udugelighet. Spesielt når jobben går til den ”ikke fult så lure men partitro kameraten” istedenfor den intelligente og stå på lystne godt utdannede personen som også hadde søkt på stillingen.

Er det rart folket er kvalm av stanken fra alt dette makkverk Arbeiderpartiet og deres medsammensvorne ulovlig har bygget opp?

Etterkrigstiden er full av ”samme leksa”

etter krigen Stjal AP Nortraskipsfondet som var sjøfolkenes lønn for den tid de deltok i krigsinnsats og også erstatning til de farløse og enkene etter drepte sjøfolk.

Der er mange som vet i vårt samfunn, og som kjenner til disse sammenhenger, men de holder klokelig kjeft om dem. De er redd. Hva skjer med de som ikke holder kjeft?

“Leder av bondepartiet i Norge, prost Nils Trædal, led en voldsom død i 1948 like før han skulle redegjøre for Stortinget om hendelsene under 2. verdenskrig, deriblant om Hjemmefrontledelsens fascistiske tendenser og om dens forsøk på å slutte særfred med Adolf Hitler i 1940. I forslaget inngikk at Kong Håkon VII skulle avsettes. Dødsfallet ble ikke etterforsket på vanlig måte. Det er gjort forsøk på å dysse ned saken. Et medlem av frimurerordenen hadde noen år tidligere skrevet til den norske eksilregjeringen i London og bedt om at Trædals medarbeider lærer Emanuel Haug måtte bli likvidert.”

“Høyesterettsadvokat og lærer Emanuel Haug, sterk og vital i dagens strid, døde plutselig i i 1952, 61 år gammel. To av de fire menn som hadde gått sterkest ut mot frimureriet og Hjemmefrontens ledelse var nå borte etter at de først var blitt truet med likvidasjon. I 1948 var det ingen utenom en egnere krets som hadde kjennskap til den avtale som var inngått mellom Arbeiderpartiet, Bondepartiet og som visste at frimureriet var implisert i denne avtale fra 1935. Prost Trædal som hadde førstehånds kjennskap til denne avtale var nå borte.”

(Kilde: Erik Rudstrøm ” Frimureriet og de skjulte makteliter, bind 1″.)

Vi kan stille spørsmål ved Jens Bjørnebo’s “selvmord”. Bjørnebo var en en av de skarpeste samfunnskritikere i sin samtid på 50-60 tallet (+ 1976, 55 år gammel).

En velkjent nålevende forfatter og journalist forteller meg januar 2008 at han blir “strålet” (lavfrekvente energi våpen) av dette klandestine miljøet, som ikke liker det han skriver om. Han kan våkne opp helt stiv i hele kroppen, etter en høneblund på sofaen. De har i alle praktiske henseender gjort hans leilighet i Oslo ubeboelig.

Knut Frydenlund, Utenriksminister, ble rammet av hjerneblødning etter å ha fløyet fra Helsingfors til Oslo torsdag den 26. februar 1987. Han ble bare 60 år gammel. Som utenriksminister var Frydenlund opptatt av hvordan verden kunne organiseres på en bedre måte. I foredraget “Lille land – hva nå?” som han holdt i 1969, kommer han inn på hvordan verdenssamfunnet bør se ut og hvordan Norge, som et lite land kan bidra til gjennomføringen av det. Frydenlund gikk inn for, at forholdene mellom landene bør styres gjennom forpliktende avtaler og ikke ved hjelp av Den sterkestes rett. Knut Frydenlund arbeidet for det som kalles det norske prosjekt. Han ønsket å trekke de små stater inn i et globalt avtaleverk som kom til å stå i opposisjon til amerikansk selvrådighet.

Om dette forteller Jan Bøhler (Dagsavisen 22. sept. 2004), som er leder for Oslo Arbeiderparti: I det amerikanske valget 2. november 2004 står mye på spill for Norge. Hele det norske utenrikspolitiske prosjektet med å bygge en bedre organisert verden, som Knut Frydenlund kalte det, er i fare. Vi må tøyle den sterkestes rett gjennom forpliktende globale avtaler. På 1990-tallet ble det gjort en rekke viktige fremskritt i dette arbeidet, men fra Bush & Co tiltrådte i 2001 har de på bred front torpedert avtaler og forhandlinger som er livsviktige for verdens fremtid.”

(Erik Rudstrøm, “Frimureriet og de skjulte makteliter”, Bind2, s.220-223).

Og disse ensidigheter fra USA’s side går ALLTID i Israels favør, mot resten av verden. Så vet vi hvor den amerikanske administrasjonens lojaliteter ligger.

Ole Østlund, sentral i etterforskningen av Alexander Kielland sabotasjen sier: “Frydenlund hadde bl.a. god kontakt under sin tid som utenriksminister med USA Secretary of State (1973 – 1977) Henry Kissinger. Kissinger på sin side hadde like god kontakt med politikere innenfor både det demokratiske og republikanske parti i USA. Han etablerte tidlig på 1960 tallet kontakt med både Kennedy og Nixon. Således var Kissingers kontaktlinjer til personer i regjeringen Carter etablert. Kissinger sørget også for samarbeide mellom CIA og Mossad.”

Henry Kissinger er også sentral i alt som er pro-Israelsk. En sionistisk hauk kalles han av enkelte. Olof Palme nektet ham innreise til Sverige i sin tid (visum) for å delta i et Bilderbergmøte, fordi han anså Kissinger for en krigsforbryter. Ikke lenge etter var Palme død.

Johan Jørgen Holst. Utenriksminister. Ble 57 år gammel. “Hjerneslag 16. desember 1993. Denne dag fløy Holst fra Madrid til Oslo. Da han var fremme og skulle forlate flyet var han syk, og ble kjørt til Rikshospitalet hvor han ble innlagt. Det ble konstantert at han hadde blødning fra lillehjernen. Holst og hans medarbeidere var arkitektene bak fredsavtalen mellom Israel og PLO. Den såkalte Oslo-avtalen som pågikk på denne tid.” (Erik Rudstrøm, “Frimureriet og de skjulte makteliter, Bind 2, s.220-221). Denne Oslo-avtalen var lite populær fra Israelsk side.

Alt kan skje, “I et land hvor hjerneblødning kan fremstå som en nærmest politisk epidemi etter krigen.”, sier Norulv Øvrebotten, statssekretær for Holst og kollega av Anne Orderud Paust. Likeså ble Orderud paret drept fordi de kjente til at
Johan Jørgen Holst var snikmyrdet med blåsyre. Så Per og Veronica har intet med dette å gjøre.

Spørsmålet til slutt: hva gjør vi med all denne forbrytelse, disse mord, tyveri og Svindel?

Må vi ikke for å bevare vår egen Moral reagere og kreve disse Forbryterne straffet?

Og må vi ikke for våre barns skyld sørge for at de som kommer etter oss slipper å leve under slike retts-løse fårhold ?

VALGET ER DITT, SÅ VELG !


Bjørn Dahlberg

}+

* Våre egne ansatte myndigheter, som vi alle lønner og finaniserer over vår skatteseddel, må umiddelbart slutte å støtte sykeliggjøring og utnytting av oss, det norske folk, med fler. Her er både klare indisier og beviser på at bl.a. hele den norske Regjering og norske Storting og alle relaterte institusjoner med så alt for mange fler er korrupt inn til kjernen, uansett politisk parti, uansett representant, uansett lederstilling, uansett, eventuelle unntak er på grunn av fatal inkompetanse, **** Cirkus mullah Krekar & co **** , Svineinfluensa og vaksine svindelen & terroren anno år 2009, oppfølging inklusive krav om erstatning , 9/11 and related: Intelligence reports Technical documentation http://ae911truth.org/ , Sceptic society is part of Fabian Society and their Secret Agenda

Kloakkrottene fins også i pensjonsforbundet

Innlegg Informanten » Fre Mar 31, 2017 5:34 pm

KLOAKK rottene sitter på stortinget:

De stjal våre grunnlovgitte menneskerettigheter og dreper folk som fluer, jfr 22 juli på Utøya. Hvem vil rekke en hånd i været for å få disse bak lås og slå? Jeg har løftet min hånd for 40 år siden i været. Er du med?

At folket ikke har våknet, det kommer av at NRK er med på bedraget. Derfor må de også i kasjotten!

http://bmonline.no/forum/viewtopic.php?f=43&t=200

Jeg bad NRK om å offentliggjøre det ulovlige kartellet på tinget i 2009 v Geir Helljesens valgskole- hvor NRK skulle lære velgerne å velge parti. Tenk det dere for noen rotter. Sannheten klør som kjent rottene der ryggen skifter navn. Hele dette skuespillet med valg er bare juks og bedrag, da "Stalin" teller stemmene uansett hva som skjer.

http://bmonline.no/html/nrk_1.html

Tenk det dere- Geir Helljesen ble meget interessert først, men så var det plutselig som om han ble skutt, venter ennå på svar.. :shock:

Kloakkrottene fins også i pensjonsforbundet

Innlegg Informanten » Søn Apr 27, 2014 9:05 am

Pensjonistforbundets sanne ansikt!!
Generalsekretær Harald Normann, har siden han ble tilsatt i Pensjonistforbundet, arbeidet målbevist for å hindre at andre pensjonistgrupper, enn de statsansatte, skulle oppnå samme rettferdige pensjonsordning som han selv innehar.

Åndalsnes. Publisert 24.4.2014

Av Per H. Midtgaard. Privatfoto.

Jeg kan ikke så lett glemme behandlingen artikkelforfatter fikk på et seminar, og ledet av generalsekretær Harald Normann i Pensjonistforbundet, som ble avholdt på Sundvollen Hotell for en del år tilbake.

Ville avlevere støtteerklæring

Vi var en 6-7 sentrale pensjonistmedlemmer, som hadde et ønske om å vise vår solidaritet med det arbeidet Pensjonistforbundet sto for den gang. Men den gang ei, det passet ikke generalsekretær Harald Normann særlig, å få sympatisører som kunne få et uønsket innsyn i de økonomiske konstellasjoner Pensjonistforbundet hadde opprettet med LO. Det var da antydet at bidraget fra LO lå på rundt 4,5 mill. som direkte tilskudd til forbundets drift. Korrekt eller ei, skal ikke jeg gå god for her.

Det falt på meg å entre møtesalen og overlevere støtteerklæringen. En møtesal som innholdt kun spesielle innbudte, hvor selvfølgelig Pensjonistpartiet ikke var blant dem.

Selve begrunnelsen var så tynn som det er råd å få. Partiet satt nemlig, sammen med andre små partier, ikke på Stortinget. En klar diskriminering, er vel så nært man kommer en slik behandling av partier. Vi hadde selvfølgelig følelsen av at det var spesielt det partiet som hadde pensjonist foran i sitt navn, som generalsekretæren ønske å holde ute.

- Ut - ut, skrek generalsekretæren

Jeg var kommet så vidt innenfor døren da det smalt fra generalsekretæren:

- Hva vil du her? Jo, - Pensjonistpartiet ønsker å overlevere en støtteerklæring til det arbeidet Pensjonistforbundet står for.

- Ut - ut, skrek generalsekretæren. To håndfaste menn fikk i oppdrag å fange inntrengeren og få ham på dør omgående.

Hva skal man si til en slik oppførsel da herr generalsekretær Harald Normann? Er du fortsatt stolt over å ha behandlet eldre folk på den måten? Og det vil selvfølgelig være nærliggende å spørre deg rett ut hva i huleste som var galt med en enkel og velmenende anerkjennelse av det arbeidet du selv står for i Pensjonistforbundet. Helt uforståelig!!

Nei - herr generalsekretær, det lå nok andre og mer alvorlige grunner bak forbundets angst, bygget på frykten for at ”bidragsyteren LO”, skulle reagere på at et annet parti enn det store, skulle komme inn å forstyrre forbundets melkeku – LO.

At LO hadde mulighet til å yte et bidrag til en bedre livsaften til sine medlemmer, er en sak som angår kun LO. Men hvorfor det å stenge ut Pensjonistpartiet, som også så sin gjerning i å støtte dem og de, som falt utenfor det vernet LO kunne gi sine medlemmer.

"Heia Norge - leve Toten"

Og her er vi ved kjernen til dagens avsløring i Samfunnsmagasinet, der generalsekretær Harald Normann med klare ord stadfester det som har vært pensjonistforbundets politikk i hele etterkrigstiden: ”Heia Norge – leve Toten”.

Sitat: DET ER INGEN VILJE ELLER ØNSKE HOS OSS Å BLI MED PÅ ET SØKSMÅL MOT STATEN. Sitat slutt.

Ser man det – Dette var da ikke noe nytt. Dette har vi da vist i mange år. Harald Normann har aldri vært opptatt av å ta vare på andre enn de statsansattes pensjoner. De andre tusener gir han en god dag i. Minstepensjonistene får klare seg med sine 10 000 kr. i måneden. En pensjon som Harald Normann neppe ville godta om han skulle gå inn i pensjonistenes rekker. Det er som kjent fortsatt forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

De som skulle gå med et ønske om å få en rettferdig pensjonsfordeling i dette annerledeslandet, får nok vente en god stund enda. Vi vet at det er noen sjeler som har bestemt seg for å tro på Erna og Siv, også i den sammenheng. De tror at disse to damene skal kunne gi dem en rikere og bedre verden å leve i. Vi får vente å se. I mellomtiden så var det å ønske at generalsekretæren i Pensjonistforbundet tok sin hatt og gikk.

DET TRENGES NYE OG FRISKE KREFTER OGSÅ I DETTE FORBUNDET!!

Kommentar: Ja, kloakkrottene fins også her, men spark de ut!!

http://www.samfunnsmagasinet.no/Arkiv-2 ... ansikt.htm

Hatretorikken i Det norske Arbeiderparti (AP)

Innlegg BmOnline » Tor Okt 25, 2012 6:58 pm

Hatretorikken i AP er til å bli dårlig av:
Jeg har i lengere tid visst at landets sosialister stort sett gir blanke i om vi, folket trives eller ikke, men Raymond Johansens seneste utfall på Twitter tar virkelig kake.

Jeg har i den siste tiden reagert voldsomt på at Norge absolutt må stikke nesen sin i alt som egentlig ikke kommer oss ved, og slett ikke er vårt problem. Og jeg har da også reagert på, at hver gange Norge stikker nesen sin i noe uten for landets grenser, så koster det alltid en anselig summ, gjerne i milliard klassen, da småpenger er det jo aldri på tale, det er bare de store summer som teller, når de norske kommunister ønsker å konsolidere seg med tanke på fremtidige maktposisjoner på verdensbasis.

Jeg har da også tidligere skrevet artikler om eksempelvis Stoltenbergs dødsdom over folket, og Stoltenbergs stadfestelser av dødsdommen over folket.

Begge artikler er blitt lest av ufattelig mange tusener, og delt via Facebook, og andre sosiale medier i tusentall, men virkningen fra makthaverne er ikke å spore. De gir fortsatt faen i om vi trives, eller ikke.

I går den 7.10.2012 la Arbeiderpartiets generalsekretær en melding opp på twitter som fikk meg til at se «rødt». Meldingen gikk til Dagsrevyen på NRK som følger.

Bra reportasje fra Colombia. Håper fredsforhandlingene vil nå fram når de nå starter i Norge.

Jeg sendte så følgende spørsmål til Johansen:

Hvor mange milliarder vil dette koste de fattiges lommer i Norge?

Johansen svarte på følgende måte:

Krig og konflikt koster også det norske samfunn mye. Colombia er verdens største kokain produsent. Fred viktigste bidrag.

Dette svaret likte jeg ikke. Hva har Norge med krig og kokainproduksjon å gjøre på den andre side av Atlanten? Har ikke vi mer enn rikelig å bruke penger til i Norge?



Jeg svarte så som følger:

Folk dør som fluer på sykehusene. Vi gir beng i Columbia, så lenge våre egne sliter! Norge er det vigtigeste. Her kom jeg til å stave Colombia med «u».

Og Raymond Johansen svarte på følgende måte:

Ok da, er nok ikke helt på bølgelengde:-) heter forresten Colombia, med u et filmselskap. Gir også jeg beng i! Samme med fluer.

Og der kom sannheten igjen fra Arbeiderpartiet. Og det er helt riktig de gir stort sett beng i at folk dør som fluer, på samme måten som man gir beng i fluer.

Da jeg så meddelte Raymond Johansen, at jeg vil videreføre beskjeden hans til det norske folket, da ble det stille på ham, og på beste sosialistisk sau maner nekter han å svare.

Men skaden er allerede skjedd, det skrevne er skrevet, og tatt kopi av, og det er igjen på tide å gjøre oppmerksom på hvordan disse sosialistiske overløpere trikser og fikser, og ganske enkelt på god gammeldags norsk driter i oss folket, og de ser ned på oss som værende nyttige fjols, og potensielle idioter.
Jeg er dypt sjokkert over hvor til de grader nedlatende disse arrogante tølpere er, som tar alle andre landes problemer før Norges, og folkets problemstillinger. Og skulle mot forventning bli ressurser til overs igjen, da bruker AP folk disse ressurser på seg selv, og sine egne, og igjen blåser i at Norge går i oppløsning, og Ola & Kari Nordmann sliter.

Raymond Johansen gir beng, på samme måten som han gir beng i fluer. Folket i Norge teller ikke i Arbeiderpartiets øyner. Det er bare penger, og makten som har noe å si.

Mottoet til Arbeiderpartiet er: Jobb deg i hjel på å skatte til oss, og blir du syk, eller kommer til skade i jobben, eller du til og med tillater deg å bli gammel, og oppnå pensjon, da har du plikt til å legge deg til å dø, så fort som mulig, så ikke vi skal bruke penger og ressurser på deg.

Dette er Arbeiderpartiet i et nøtteskall. Jeg skjønner ikke at noen med fullt overlegg vil legge stemmen på en slik destruktiv og farlig organisasjon, som stort sett gir blanke i velgerne, og også folket i dette landet.

Del videre! Dette må ikke bare hele landet, men hele Norden vite! Vi kan ikke ha et slikt parti ved makten. Vi kan ikke ha slike maktgale, og totalt likeglade folk på Stortinget. Dette er også en av de viktige ting som vi alle bør huske i 2013. At Arbeiderpartiet gir stort sett beng! La oss gi dem løpepass ved det neste valget! :?

http://www.nyhetsrullen.no/hjem/126-ssa

Anmeldelse av Arbeiderpartiet

Innlegg BmOnline » Lør Okt 20, 2012 7:42 am

Jeg er en mann i 40 årene som har gått min vei igjennom livet med å arbeide innenfor det vi kaller primærnæringene, dvs. Fiske og Jordbruk.

Min ferd har også ledet meg inn på anleggs-arbeid, utenriks sjøfart og inn på fabrikkene som produksjonsarbeider.


Igjennom denne vidt favnende opplevelse har min interesse for politikk stadig vokst seg større og større. Jeg har også opplevd min del av urett og lovbrudd både som offer og noen ganger som overtreder.

Men det er offerrollen som ga meg en stor trang til å finne den sannhet som ligger nedtegnet i det vi kaller NORGES LOVER.



Høsten 2005 meldte jeg meg inn i Senterpartiet da jeg mente at dette var det mest lovende og rettferdige partiet. Og det var da også min mening at disse ville sørge for opprettholdelsen av den Norske stat og dens lover og verdier, men jeg glemte den menneskelige faktor og deres ønske om makt.

Denne søken etter makt er hos enkelte en sykdom som - historien viser til - ikke alltid er ønskelig. Noen burde aldri få denne maktposisjon og det gjelder egentlig alle de som er maktsyke. Her finnes det mange psykopater og andre som omgivelsene ikke har godt av å bli kjent med. Jeg sier ikke at noen av våre ledere stiller i denne kategorien, men at man må være på vakt når noen kaster alle hemninger og prinsipper over bord for å kunne føle seg vel i maktens korridorer.

Når vi nå beskuer senterpartiets ledelse som har kastet alle prinsipper over bord og stormer frem for å henge seg på lasset til den største ustraffede forbryterorganisasjonen i norsk etterkrigstid, ja da føler jeg at nå er det nok.

Vi kan da ikke som våkne oppegående mennesker unnlate å se at det norske arbeiderpartiet samler troppene og drar i alle trådene innen maktapparatet Stortinget. Det begynner å komme flere og flere fargete nyheter og utdradde meninger på tv, og avisene begynner å skrive positive utdrag om denne mest lyssky organisasjonen vi har i vår del av verden.

Faktum er at ingen gruppering verken privat eller offentlig har gjort seg skyldig i flere lovbrudd en det norske Arbeiderpartiet.



Jeg nevner; lovstridig avlytting, hemmelige våpenlager, avtale med lovløse mc klubber, ulovlig transport av sprengstoff, fjerning av fedrelandsforræderi loven, motarbeidelse av den norske stat, ulovlig påvirkning av media for å oppnå fordeler, sletting av arkivert materiale, kameraderi, hemmelige pengestrømmer og tyveri av fiskernes eldrepensjon samt tyveri av Nortraship pengene som egentlig var lønn til de som risikerte livet i utenriksfart under krigen.



Denne listen er ikke fullstendig og det vi ikke vet er at det kanskje er verre enn det som er kommet fram i medias søkelys. Uansett så burde noen straffes for disse lovbrudd som ikke kan bortforklares med den kalde krigen og alt det der.

Vi må snart innse at bygger vi våre liv på løgn så kan riset bak speilet gjøre at vi fortere en vi aner tråkker igjennom den usikre grunn vi beveger oss på. Vi bør som et oppegående folk få ryddet opp i denne suppa av lovbrudd og folkefiendtlig adferd. Dette er direkte lovbrudd uansett hvordan man ser på dette.

Jeg forsøker med dette å levere en offentlig anmeldelse av de lovbrudd som er gjort.


Jeg håper videre at Riksrevisjonen undersøker den pengestrøm som har forgrenet seg ut fra arbeiderpartiets korridorer helt siden etterkrigstiden og frem til i dag.

Ingen kan påstå at disse pengene er arbeiderpartiets eller A-pressens penger, dette er statens midler som har blitt ledet på avveie av samme personer som i dag søker makt ved å prøve danne regjering.

Jeg finner meg ikke i - som en fri samfunnsborger - å se at slike banditter entrer den lovgivende forsamling mens jeg risikerer å bli arrestert og fengslet fordi jeg en dag har det litt travelt med å komme meg på jobb om morgenen.



Om disse individer som har sittet med makten i de siste 65 år nå får ta over styringen igjen, på tross av sine åpenbare lovbrudd og også bare ved å være medlem i denne organisasjonen, så er vi på virkelig ville veier.


Og la det ikke bli sannhet: før var det slik at røverne hang på korset, men nå kan det se ut som korset henger på røverne.

Loven sier følgende; Sitat fra NORGES LOVER:

§ 1. Kongeriket Norge er et fritt, selvstendig, udelelig rike. Dets regjeringsform er innskrenket og arvelig monarkisk.

Det het også tidligere i straffeloven inntil arbeiderpartiet fant det farlig for deres landssvik og derav måtte fjerne denne loven på midten av 70 tallet. Den het da følgende

§83 i straffeloven:

Den som rettsstridig søker å bevirke eller medvirke til at Norge eller noen del av riget bringes under fremmed herredømme eller innlemmes i annen stat, eller noen del av riget løsrives, straffes med hefte i minst 8 år eller med fengsel fra 8 år inntil 21 år.

Det er sørgelig for nasjonen at et slikt vern mot fedrelandsforrædere er fjernet og det er også et bevis på at arbeiderpartiet ønsker å undergrave grunnloven og den norske forfatning, faktumet er at disse har holdt på med dette i lengre tid og selv om dem sier dette er politikk, det gjør ikke deres handlinger mer lovlige av den grunn. Dette mener jeg er rett og slett et angrep på det uavhengige Norge og dets norske folk.

Ett videre diskusjonstema som også må belyses er om Norges tarv er tilstrekkelig ivaretatt under arbeiderpartiets hemmelige forhandlinger og inngåelse av EØS avtalen som faktisk på vesentlige punkter strider mot den norske grunnlov. Her er det for eksempel ikke lovlig å ha eller innføre lover med tilbakevirkende kraft.



Her bør det også undersøkes om det foreligger brudd på § 89 i straffeloven som sier;
Med hefte eller fengsel i minst 1 år straffes den, som handler mod Norges tarv eller unnlater at varetage dette under forhandling eller afslutning af overenskomst med anden stat paa Norges vegne, eller som ved forledelse eller tilskyndelse medvirker hertil. Har nogen af uagtsomhed forbrudt sig paa nævnte maade, straffes han med bøder eller med hefte indtil 2 Aar.

Man kan jo her spørre seg om ikke EØS avtalen bør fjernes pga. de ulovligheter som i ettertid er blitt avdekket.? Uansett bør disse straffbare forhold straffes for det de er.

§ 97a i straffeloven sier følgende:

Norsk borger eller en i Norge hjemmehørende person som av fremmed makt eller av parti eller organisasjon som opptrer i dens interesse, for seg eller for parti eller organisasjon her i landet tar i mot økonomisk støtte for å påvirke allmennhetens mening om statens styreform eller utenrikspolitikk eller til partiformål, eller som medvirker hertil straffes med hefte eller fengsel inntil 2 år.

Spørsmålet er om ikke Arbeiderpartiet har forbrutt seg mot denne loven også. Deres partistøtte og tilskudd til Europabevegelsen som disse har mottatt fra meningsfeller i utlandet og benyttet til ulovlig og muligens lovstridig virksomhet. Dette bør også ses på av riksrevisjonen.

I det 9ende kapittel heter det videre i straffelovens § 98

Den som søker å bevirke eller medvirke til at rikets statsforvaltning forandres ved ulovlige midler, straffes med hefte eller fengsel i minst 5 år. Skjer dette ved bruk av våpen eller trussel om inngrep fra fremmed makt kan fengsel inntil 21 år anvendes.

Også med sin propaganda og lovnad om billig flesk, sprit og tobakk gjør fedrelandsforræderne seg skyldig i grove brudd på loven da disse igjennom sine kanaler og eiendomsrett til massemedia sprer dette budskapet.

§ 105 i straffeloven sier følgende.

Den som ved trussel, ved ytelse av eller løfte om noen fordel, ved løgnaktige forestillinger eller ved andre utilbørlige midler søker at øve innflytelse på en andens optræden eller stemmegivning i offentlige anliggender eller at av holde noen fra at stemme, eller som medvirker hertil, straffes med hefte inntill 3 Aar.
Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.

Jeg undres på om dem som lar seg lede av JA til EU partiene er klar over at de gir sitt samtykke med en organisasjon som forbryter seg mot grunnloven. Deres mål er å selge den lov som er vår moral og vårt felles opphav, og som på beste måte har ivaretatt folket og beskyttet enkeltindividets mot urett i de siste 1000 år ?
Stiller dere opp skulder ved skulder med ”Quislinger” som bare er ute etter å mele sin egen kake med personlig profitt og økonomisk gevinst, ja da utfører også du forbrytelser mot loven og folket.

Jeg vill minne om at loven har vært så bra at vi i de siste 1000 år har hatt indre fred i landet, dette fordi loven har vært rettferdig og bilagt strid og lovløshet på en rettferdig og fornuftig måte.

Med sine stadige angrep og undergraving av grunnlovens bestrebelser gjør Gerhardsens og Lies etterkommere og deres kamerater stadige bestrebelser i retning av å gi storkapitalen stadig større og bedre spillerom. Vi kan i dag se at folkets arv blir lagt ut til salgs, flere verdier og resurser havner på de få utvalgtes hender.



Samtidig må vi huske at vi alle er av ett demokratisk opphav og landet har vi fått i arv, og det er vårt ansvar å ivareta våre forfedres offer og ytelse. Dette for at vi i fellesskap kan eie å drive dette for våre barn og den etterkommende slekt. Det er vår fordømte plikt ovenfor de som ga sine liv gjennom arbeide og krig til å bringe dette videre slik at også våre barn kan ha noe å livnære seg av.

Jeg anser det som fedrelandsforræderi å selge eller overdra noen av de resurser eller landområder som vi i dag definerer som en del av det udelelige norske rike.
Og når noen bedre betalte lakeier ønsker å legge ut vårt felleseie for det indre markeds føtter, føler jeg en stor angst og ett sinne som er dypt og urgammelt.

At penger og makt kan gjøre folk blinde er for meg helt uforståelig. Det er da ikke mulig å være så blind at man ikke ser at det er nasjonens resurser som gir oss det daglige brød. Jorden, vannet og havet og dets resurser er vår eneste sikkerhet for at vi også kan leve videre i morgen.

Det heter seg at vi skall lære av historien, men når vi i dag ser at vi bare produserer få prosent av den mat vi trenger selv, så er dette mer en skremmende. Vi legger ned stadig flere gårdsbruk, vi har glemt at under siste krig ble byene tømt for folk da disse måtte ut på landet for å grave den mat de behøvde opp av jorda.

Det er den samme jord som i dag ligger brakk og skal selges til det indre marked. Hvis noen lever i den fantasi og villfarelse at deres venner i sentral Europa vil brødfø oss når noe en dag går galt. Ja da mener jeg dere har nisselua langt ned over skuldrene.

Før vi får tilbake produksjonen på de nå nedgrodde åkrene så er kanskje du og dine barn bare knokler på den jord som skulle brødfø deg. Dette er den matvaresikkerheten arbeiderpartiet har gitt oss i nåtid.

Når de gårdsbruk som fra 1945 og utover ga befolkningen mat til å overleve i etterkrigsårene er nedlagt. Hva må vi da spise for å unngå død av sult ? Vi må huske at vi er blitt stadig flere mennesker i Norge.

Og når de aksjer som er nedlagt i skofabrikker, leketøysfabrikker og er en del av det vi kaller oljefondet mister all sin verdi og ikke kan fø andre en dem som spiser verdiløst papir, da blir spørsmålet hvem er de ansvarlige ? Er det da våre velbeslåtte politikere skall selge sine dyre dresser og brette opp armene og komme ut til den gemene hop og vise at dem tar ansvar som Stoltenberg sier.



Er det da disse skal angre sitt svik og hjelpe til å snu åkeren på den mark som er vanskjøttet og nedlagt pga. deres feilslåtte politikk ? Er det da deres blindhet og svik mot folket og de tusener av sultende skal betales ? Vi må snart komme til forståelse om at det dreier seg ikke om penger og makt. Men om fellesskap, lov, moral, samarbeide og livskvalitet vi kan gi hverandre med å arbeide sammen mot felles mål.

Nå når Jagelands Norske hus er råtnet i alle etasjer og grunnmuren er så dårlig at en ny må lages, da passer det vel å si at av lov skall landet bygges og ikke av ulov ødes.

Nå har vi alle i fellesskap en gylden anledning til å rette opp alle feil i fra i går. Vi kan ta til med det store prosjekt det er med å gjenoppbygge det system som kalles samfunnsstrukturen.

La det begynne med den infrastruktur som i 60 år har vært så dårlig ivaretatt og som er forfalt og trenger utbedring. Vi har veier som må ordnes, vi har fiskerihavner som må bygges og utbedres, og vi har jernbane som må komme oss alle til gode og forlenges. Vi har eldreinstitusjoner som må utbedres og fornyes og vi har tusen ting som må gjøres før det Norske hus er slik at vi kan være stolte over å gi det i arv til våre etterkommere.

Det må store utskiftninger til i politikken for vi må ha bort de som sitter der av egen vinnings hensikt og har det mål for øyet å støtte banditter og egoister og som av ærgjerrighet er kommet til denne delen av politikkens makttinder.

Vi kan begynne nå med å fjerne alle ulovligheter og trygge våre etterkommeres eksistens. La oss bli kvitt videre plager med lovløshet og snusk.

En kjent og kjær dikter, Arnulf Øverland, sa for en tid siden noe så sant at det for all ettertid vil runge i alle korridorer og rom og gi gjenklang i alle nordmenns sinn: Våkn opp, våkn opp, du må ikke sove, du må ikke så inderlig vel tåle den urett som ikke rammer deg selv.

Nå, når dette er sagt vil jeg gjerne melde meg inn i et parti som har fått fjernet sine ærgjerrige og egoistiske individer som har søkt seg inn i partiet og virker der.

Man må ærlig og inderlig ønske å se at ens neste har det bra og at det går denne vel før man har noe i politikken å gjøre. Dere er tross alt valgt inn for å være folkets tjenere og ikke for, som dere så feilaktig tror, å være ledere. Den som ikke skjønner dette bør lese tjenestemannsloven som forteller om en offentlig tjenestemanns plikter. Jeg har lenge tenkt å anmelde flere offentlige tjenestemenn for brudd og forsømmelse mot denne lov.

Så skjerp dere og vi kan alle være glad og lykkelig i landet. Dere skal jo legge forholdene til rette for folket og forenkle folkets liv.

Det er folket som er den øverste myndighet i landet og det står skrevet i loven: Folket er den øverste myndighet i riget og kan avsette konge og regjering.

Med dette menes det at når det er folkeavstemming så er det den øverste myndighet som har uttalt hvordan tingene skal være, og dette er på ingen måte rådgivende. Dvs. at beslutningen er endelig.

Og her var det Anne Enger Lahnstein og Senterpartiet direkte dummet seg ut etter siste EU avstemming som også denne gangen ble et høyt ropende NEI.

Det må derfor bli en endelig slutt med lurendreieriet rundt spørsmålet om EU medlemskap. Det er faktisk bestemt av den øverst myndighet ved to tilfeller at vi ikke skal bli medlemmer av EU. Det hjelper ikke at det blir foretatt en ny avstemning da det allerede er et brudd mot folkets (den øverste myndighets) bestemmelse og vilje via tidligere avstemninger.

Med ønske om et godt valg av politikk og styreform i ett trygt og lovlig land.
En styreform hvor makten ligger hos folket og ikke hos politikerne.


Bjørn Dahlberg

Rossfjord

Re: Det norske Arbeiderparti (AP)

Innlegg BmOnline » Lør Okt 06, 2012 8:41 pm

Måtte Damocles tveeggede sverd svinges over deres hoder. AP har nå vist oss det som er blitt forespeilet oss fra den kanten.



Ap-topper vil kaste Kongen


Da er det på høy tid å få kastet AP på historiens søppeldynge.

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/apto ... 89299.html

REPUBLIKANERE: Arbeiderpartiets Truls Wickholm, Eirin Sund og Jette F. Christensen åpner for å la en folkevalgt president flytte inn i Slottet. Dagens kongehus er avleggs mener trioen. Den fjerde forslagsfremmeren fra Ap, Marianne Marthinsen, var ikke tilstede da bildet ble tatt.


STORTINGET (TV2.NO) For første gang i historien fremmer stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet forslag om å vrake monarkiet og innføre republikk i Norge.


BmOnline

Kommentar bmo:
Ja, her ser dere fruktene av giften fra vatikanstaten, som ble smuglet inn i Norge av daværende stm Michelsen, et harem av jesuitter han hadde i sitt husvære den gangen.

Det norske Arbeiderparti (AP) 125 år i dag.

Innlegg BmOnline » Ons Aug 22, 2012 10:22 am

Arbeiderpartiet er 125 år i dag. For inneværende periode er hovedparolen “Mer trygghet – mindre kriminalitet”. I slagskyggen råder avmakten, i det makt og myndighet sauses sammen i det som minner mer og mer om en russisk nomenklatura.

Bare for å ta det siste først, om utvikling og ikke minst innvikling på maktens tinder:

I følge Dagens næringsliv og NTB blir Øysten Mæland justisminister Faremos rådgiver, etter at Faremo avsatte Mæland for åpen mikrofon fordi han manglet hennes tillit. Mæland skal i følge kontrakten ha samme basislønn som tidligere, og overgangen skjer på grunnlag av den samme kontrakten der den samme Mæland er sikret adekvat retrettstilling. Igjen et eksempel på at makt og myndighet vokser sammen og gir lunefulle og til dels ulmende demokratisk underskudd. Vi blir alle tvunget til å stille oss spørsmål om Øystein Mælands egentlige rolle og plassering, i forhold til makt og myndighet. Han har blitt til et skoleeksempel på sammensausing av nettverk på maktens tinder.

Det sammenvokste makt- og myndighetselementet er slik at du og jeg ikke lenger vet hvem vi egentlig forholder oss til. Linjene i beslutningsprosesser går på kryss og tvers, gjennom klanfamilier, forlovere, venner og venners venner. Noen har snakket sammen. I slikt monn at vi ved Arbeiderpartiets 125 årsjubileum klart står på tersklene til å få en nominell fasadestruktur med regjering, storting, departement, direktorat og fylkeskommuner, mens en reel maktstruktur ligger i et stadig tettere person-nettverk rundt Arbiderpartiet som minner mer og mer om en russisk nomenklatura.I Russland hadde man Det Øverste Sovjet med sine to kammere, og folket stilte som delegater. Men bak denne fasaden lå et partiapparat med sin egen elite som satt i byråkratiet i flere ledd og i flere provinser, i sovjeter og oblast. Og de gjorde seg store anstrengelser for å sikre kontroll med media. Hva med Norge i dag? Om ikke analogien er direkte overførbar bør enhver med noe grad av kritisk blikk se det ideologiske slektskapet.

Media som medspiller?

Selv lojalitetesrekkene i media antar ekle proporsjoner. I rettferdighetens navn skal det sies og skrives at vi ser noen blaff av kritisk journalistikk rettet mot Makta i disse dager, men det kan være situasjonsbetinget noen dager etter 22. julikommisjonens rapport. For, legg merke til dette: Det måtte en offisielt oppnevnt kommisjon og en avgitt innstilling til før media skulle bråvåkne.Det var veldig lang tid etter 22. juli 2012.

Media-Norge penslet og farget av enorme, årlige, statlige subsidier, og et ditto lisensbasert, statlig kringkastingsforetak med 3 500 ansatte som landets fremste opinionspåvirkende organ – og nå (etter oppkjøpet av Edda media) en meget svulstig A-presse som sammen med LO er i ferd med å kjøre i gang valgkampen for Arbeiderpartiet. Til svimlende summer og høyder. Det hele tar seg slett ikke penere ut om en hel flokk fra den politiske undergrunnen i gamle AKP (Nå Rødt!) fusjonerer med LO som buffer, opp mot Arbeiderpartiet i de store byene. Det er så en kan beklage at den gamle LO-høvdingen Kondrad Nordahl og Haakon Lie er død. Det hadde forsåvidt holdt med en ny Trygve Bratteli også, som på linje med de nevnte forstod å sette opp grenser mot det totalitære svermeriet, enten det nå kom fra Stalin eller Hitlers ånder. Oddvar Nordli ble den siste mohikaner i Arbeiderpartiet, før maskeradene tok til med Einar Førde og Gro Harlem Brundtland, først i miljømanesjen, så bak kledelige og tidsriktige, men dog egendefinerte multikultur-plakater. Trykket kunne settes inn mot kirkens og kristenfolkets røtter, under henvisning til at det tross alt er flere religioner der ute og her hjemme, og i liberal forstand lyder dette vakkert, inntil du skal snu deg og formidle det til nye generasjoner: Et alt blir øyeblikkelig til et ingenting, og så er vi der vi var før Kirkemøtet på Moster og Slaget på Stiklestad, der hele ryggraden i lovverket utfordres sammen med det kulturelle limstoffet som holder landet vårt sammen. Å tulle med dette utløser selvgenererende prosesser som i sin konsekvens kan undergrave demokratiet og polarisere det politiske liv i den grad at vi får akkurat det kaos totalitære svermere drømmer om. Derfor ser vi ekstremister av alle avskygninger er i ferd med å danse på bordene nå.

Vi går liksom snart tom for medier som virkelig kan sette kritiske spørsmål oppover, samtidig som en diskret bortvelgelse av aktualiteter som setter maktens indre sirkler i et dårlig lys har tiltatt som fenomen. Vi har som de rene unntak fått en del kritiske oppslag etter 22. julikommisjonen la fram sin innstilling, men det kan være utslag av et rent pliktløp.

Mælandsaken nok et eksempel

Øystein Mælands utgang og inngang til og fra justisminister Grete Faremo blir til nok et skoleeksempel på sammensausing av makt, myndighet og rollespill på toppen av norsk politikk fortiden.

For å repetere: Politidirektør Øystein Mæland måtte gå fordi han manglet tillit hos justisminister Faremo. Det har de fleste fått med seg. Kanskje også fordi Arbeiderpartiet ønsket å legge trykket på politiet sammen med sine voksende lojalitetsrekker i media? I den grad vi skal tro Dagens Næringsliv, blir altså den samme Øystein Mæland nå Faremos personlige rådgiver. Intet mindre.

Nå er vi kjent med at avgående politidirektør Øystein Mæland er statsministerens forlover, og satt som ansvarlig for veldig mye i Oslo AUF da Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon drev på det verste med medlemsjuks for å sikre seg millionbeløp fra statskassen. Men Mæland kan selvsagt være en dyktig kar for det. Det blir som gamle AKP’ere som har flokket seg i sentralredaksjonene og i redaktørstillinger i våre medier. Noen av dem vil kunne gjøre en utmerket jobb, men det er frekvensen, hyppighet og tetthet av ‘mini-staliner’ som får en til å heve øyenbrynene. Ser vi på maktstrukturer får vi følgende utfordring:

Makt og avmakt

Sitter du i stillinger på toppen av Arbeiderpartiet, som minister, statssekretær, rådgiver, politiker eller byråkrat i departementer og direktorater følger det utomatisk reell makt og privilegier med. Fra sosiologiens område kjenner vi begrepet modellmakt, og jeg innrømmer gjerne at noen av mine teoretiske favoritter er Pierre Bourdeu og Michael Foucault, som begge er solide marxister i et utgangspunkt, men som likevel hver på sin måte har kritisert både private og statlige maktstrukturer så opp og i mente at det i sin konsekvens dreier seg om ideologisk kanibalisme. Bourdeu i sine fantastiske utlegninger om symbolsk makt, som ligger utenfor de faste strukturene, (jamfør sammensusingen av makt og myndighetsroller i dagens Norge), men likevel altså som en fast del av eksisterende maktstrukturer. Bordeu viser til sosiale elementer, rom og forum, språkets betydning og ikke minst definisjonsmakten.

Den franske filosofen Michael Foucalt befant seg til sin død langt ute på den politiske venstresiden, men var på linje med Bourdeu likevel en fri tenker som tok et oppgjør med statsmakten og ikke minst maktsystemenes mer eller mindre skjulte metoder for kontroll av enkeltmennesket. Etter Foucalts eksempel på makt og kontroll burde vi alle kiles inn i en gigantisk blokk der Staten/Makten kunne se alle våre bevegelser utenfra gjennom store, enveis vindu, uten at vi hadde mulighet til å se ut. Slike bilder var en viktig del av Foucaults kritikk og tilnærming, som store deler av fransk venstreside applauderte.

I Norge er den politiske venstresiden i full oppløsning, og nesten ute av stand til å tenke selv, trolig fordi de alt for sent forstod at den religiøse statsforherligelsen og støttevirksomheten for det statsbærende partiet i og utenfor mediene ikke bærer noe sted. Nå gjenstår forsteinelsen og forvitringen.

Jeg har skrevet det før, men gjentar det gjerne, siden det er Arbeiderpartiets 125-årsjubileum i det jeg skriver ut disse linjer: Partiets ideologiske faneflukt og maskerade fra miljø til multikultur-doktriner er og blir helt ødeleggende for partiet. En kan ikke vedta entusiasme, langt mindre skape det over slike syntetiske konstruksjoner, som trolig kan spores tilbake til Einar Førdes, Arne Treholts og Gro Harlem Brundtlands rolle i Arbeiderpartiets prinsipp-program som ble formet i perioden 1978 til 1980. Man ender opp i en sant fraseland med nyord som paradoksalt nok kanskje rammer innvandrerne mest, når alt kommer til alt. Rett og slett fordi multikultur-doktrinen først og fremst synes å være designet for å konsolidere og videreføre en ideologi som egentlig kom så aldeles i klem under Berlinmuren.

Venstresiden i Frankrike kritiserte skikkelser som Yassir Arafat nord og ned på grunn av hans totalitære svermerier. Kanskje mest fordi man hele tiden har hatt det privilegium å ha åpne arenaer for fordomsfri politisk diskusjon i Frankrike. Kan du huske noen eller noe som gav kritiske innspill i forhold til Oslo-prosessen og fredsprosessen? Om du føler deg kallet, begynn gjerne med Faseprogrammet til den dominerende Fatah-fraksjonen i PLO, av 1974.

Selv Chateu Neuf var et pustehull

Tro meg: Jeg savner lørdagsdiskusjonen i Chateu Neuf i Oslo i 1980-årene, selv tett omgitt av fresende AKP’ere i palestinasjal, som helst bare ville snakke om Pol Pot og Arafat. Javisst ble jeg kalt «klasseforærder» (fortid fra en lite småbruk i Trøndelag, fulgt av en periode som uteligger), men jeg ble etter hvert så vant til mobbingen at det gikk seg til likevel og gikk på talerstolen med støtteinnlegg til alt fra den ikke helt politisk korrekte Ole Paus, Christian Vennerød til redaktør Christian Christensen, og det var egentlig interessant og arti. En kunne tillate seg å le, kan jeg huske. Vel, det var en viss kontakt med Den Konservative Studentforening (DKSF), de var pene i tøyet, velformulerte og kanskje med en noe for nesegrus beudring for en kapitalisme der pengene alene syntes å dominere vel mye i tenkesettet. Likevel, det var til å leve med, i det minste på sidelinjen, i det minste som klasseforæder.

Myndighet og handlingslammelser

Som en funksjon av makt kommer myndighet. Men dersom person- og parti-nettverkene er for store og sterke undergraves snart myndighetsfunksjonen. Ikke bare fordi den blir hemmet i sine beslutninger, på grunn av at uformelle personklikker over de fleste beslutningstagere og aktører på lavere nivå, men fordi den reelle myndighetsfunksjonen reduseres i den grad at det kan gå på bekostning av hele samfunnskontrakten et statsbærende parti og en regjering er forpliktet på. Her ligger det en entydig mandat til å beskytte oss, kollektivt og som individer. Jamfør Arbeiderpartiets fremste parole: “Mer trygghet – mindre kriminalitet”. Skal en slik parole la seg gjennomføre må det en grunnleggende troverdighet til, knyttet til et reelt folkestyre, delegering av makt og myndighetsfunksjoner som er lesbare og avgrensede i forhold til politiske posisjoner og stillingshjemler. Ligger det kjeder av nettverk på kryss og tvers gjennom dette vil hele myndighetsfunskjonen stivne, og vi kan nærme oss en smertegrense og en faregrense helt samtidig. Det smalt gjennom denne grensen 22. juli. Terroristen var hvit og norsk, men det fritar ingen for ansvar, makt og myndighet til å sikre at en terroraksjon i dette omfanget kan hindres eller reduseres. I sin konsekvens fikk vi et nytt 9. april 1940 veltende inn over oss.

Debatt-ørken og De fornemmes forbund

I Norge er det den reneste debatt-ørken for tiden, der bloggene og sosiale medier får være en trøst, som politiske reservater, og deres snert og slagkraft er symtomatisk nok økende, slik nærradioene gav et nesten anarkistisk kikk da NRK-monopolet endelig sprakk ved inngangen til 1980-årene. Jeg sitter bare og gruer til at en håndfull autoriserte rikssynsere tar på seg studio-til-studio-skoene og skal fortelle oss hva vi skal mene om regjeringen og Arbeiderpartiet np.

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/s ... ead300203/

Roy Vega

Utmeld AP medlem advarer imot Det norske Arbeiderparti (AP)

Innlegg BmOnline » Tor Mai 24, 2012 5:17 pm

Eks-politiker: Slik er AP fra innsiden

Et tidligere partimedlem og tillitsvalgt i Oslo Arbeiderparti forteller om Oslo AP fra innsiden.

Artikkelforfatteren viser oss en cocktail av hemmelige nettverk, interne stridigheter og familietilknytninger gjør det vanskelig for folk fra grasrota å bli hørt i viktige saker.

Denne artikkelen er viktig å lese for alle som ønsker å forstå hvordan et stort moderne parti fungerer internt. Som artikkelforfatter skriver: “Det er forresten dette partiet som snakker høyest om samhold og fellesskap. Og om å være et grasrotparti.” Dette etter å ha skrevet om Stoltenbergs viktigste nettverk, Kristiania Forum.

Sakset fra Tomas Lægreids Facebookprofil 06.09.11:
Skrevet av: Tomas Lægreid

Etter selv å ha vært aktiv partimedlem og tillitsvalgt i Ap i flere år, valgte jeg i slutten av april 2011 å melde meg ut. Det hadde flere politiske begrunnelser, som jeg ikke skal gjenta her. De som har fulgt med på meg her på Facebook, kjenner til de debattene jeg har reist – både før og etter at jeg meldte meg ut.

I det følgende skal jeg i stedet gi noen andre, og for meg mer avgjørende grunner til at jeg ikke vil stemme på Arbeiderpartiet ved årets kommunevalg i Oslo.

Organisatoriske floker, og politiske splittelser

Innledningsvis kan det være på sin plass å presentere noen fakta om hvordan Oslo Ap er organisert. I Oslo Ap har man lokallag over hele byen, slik at alle medlemmer kan delta i et partilag ut fra bostedsadresse.

Men i tillegg har man partilag som er opprettet med ulike andre formål, disse kalles «forumslag» med en samlebetegnelse. Noen forumslag er opprettet for et spesifikt saksområde, som Kulturforum, Internasjonalt Forum og Miljøforum. Andre forumslag er opprettet ut fra ulike diskrimineringsgrunnlag. Man har derfor et eget partilag for homofile og lesbiske, og man har ulike lag opprettet ut fra medlemmenes etniske bakgrunn, dvs. at man har ett partilag med asiater (hovedsaklig deltar pakistanere der), ett for afrikanere osv. Noen lag har en lengre historie, og knytter seg til arbeidsplasser eller fagforeninger, som Postens Ap-lag og Handel og Kontors Ap-lag. Blant de eldste historiske levningene i denne strukturen er Den socialdemokratiske Forening og Oslo Arbeidersamfunn, som var utgangspunktet for Oslo Ap i riktig gamle dager, og som i dag har status som partilag under Oslo Ap.

I alt er det ca 70 partilag i Oslo Ap. Denne forholdsvis imponerende mengden av partilag har imidlertid en nokså uartig årsaksforklaring.

Oslo Ap har tidvis, spesielt i forbindelse med nominasjonsprosesser, vært karakterisert i media som «en slagmark». For å beskytte det allmenne inntrykket av partiet og gjøre seg selv populær internt, har enkelte tillitsvalgte gått aktivt ut og benektet slike karakteristikker som usanne.

Det er dermed på sin plass å gjøre rede for hvordan partilagene kan danne flertall i Oslo Aps øverste organ, som er årsmøtet (avholdes en helg annethvert år). Årsmøtets medlemmer fungerer som representantskap og øverste forsamling i Oslo Ap mellom årsmøtene. Forsamlingen har møter ca. en gang i måneden, og behandler da de sakene som anses som viktigst.

Antall stemmer som hvert partilag har i representantskapet, beregnes ut fra medlemstall. De første 10 medlemmene gir ett mandat. Det 25. medlemmet gir ett mandat til, og deretter ett mandat for hvert 25. medlem utover dette.

Poenget er at de minste partilagene får god uttelling for å ha få medlemmer. Disponerer man en medlemsliste på 21 medlemmer, er det bedre å splitte partilaget i to, så får man to mandater ut av dette medlemsantallet i stedet for bare ett. I større partilag med intern uenighet har dette selvsagt ført til at mindretallsfraksjoner bryter ut og danner eget partilag, siden det vil gi dem en stemme i representantskapet i stedet for å sitte i mindretall i eget partilag. Partilaget med navnet Fredsforum er et eksempel på en slik utbryterfraksjon, fra Marit Nybakks og Jonas Gahr Støres partilag Internasjonalt Forum i Oslo Ap.

Bakgrunnen for dette fenomenet er i korthet at frontene i Oslo Ap er og har lenge vært steile. Hver fraksjon tilpasser seg følgelig til vedtektene for å få mest mulig uttelling i form av stemmer i representantskapet.

Det er ikke mulig å reversere denne organisatoriske floken, fordi det forutsetter at en god del små partilag må stemme i strid med egne interesser for å få vedtektene endret. Omsorgen for partiet må altså vike for omsorgen for egen politisk og personlig agenda – uansett hva det reelle flertall i partiet (for ikke å snakke om velgerne) måtte mene.

Dette partiet kaller seg demokrater. Partiet er til og med stolt av sin partikultur.

Politikk i hytt og pine

Summen av denne heftige organisatoriske virksomheten viser seg i at flertallene i representantskapet er meget jevne. Avstemningsresultatene i den enkelte sak kommer ofte overraskende på selv de mest erfarne tillitsvalgte. Både høyrefløyen og venstrefløyen består av mange undersegmenter, og alle har forsøkt å maksimere sin uttelling.

Samtidig finnes det mellomsegmenter i alle politiske saker, men det varierer fra sak til sak hvem disse består av. Ofte er mellomsegmentene lite synlige også internt, og de er samtidig avgjørende for hvilken fløy som får flertall i hver enkelt sak. Dette fører til at Oslo Ap fatter politiske vedtak som det er vanskelig også for utenforstående velgere å bli kloke på.

Derfor tror jeg at det vil bli mange overraskende utfall i spørsmål som Oslo Aps øverste organ behandler, dersom partiet får byrådsmakt i Oslo.

Rykter og bakvaskelser

Som et element i dette uoversiktlige bildet av et lite kompakt politisk alternativ, kan man også se på hvilke metoder som brukes for å danne flertall.

Den første metoden er å stille partimedlemmer med motsatt syn i personlig miskreditt, i håp om å bevege mellomsegmenter, som det finnes i de fleste saker. Dette gjøres ved spredning av stygge rykter, spesielt i nominasjonsprosesser, men også for å gi interne motstandere varig svekket kredibilitet – og dermed svekket mulighet til å overbevise mellomsegmenter i senere saker.

Noen bisarre eksempler er da en tillitsvalgt i Oslo Aps styre ble forsøkt svertet med at han bare hadde én testikkel, da en annen tillitsvalgt ble forsøkt svertet med at han var voldelig i hjemmet, og da en tredje tillitsvalgt ble forsøkt svertet med at han hadde problemer med å akseptere sin homofile legning og derfor var psykisk ustabil. Ingen av disse påstandene var riktige. Men de fikk stor betydning for utfallet av hvem som ble valgt til tillitsverv.

Partifeller som opptrer slik mot hverandre, snakker samtidig offentlig om omtanke, trygghet og fellesskap.

Hemmelige nettverk

En annen metode som brukes for å danne flertall, er selvsagt uformell organisering. De ulike partilagene som antas å være enige om det meste, samarbeider. Det er i og for seg ikke noe kritikkverdig i dette. Det oppsiktsvekkende er likevel hvor viktig det er å holde dette hemmelig, både for «de andre» i partiet og for allmennheten.

I Oslo Ap eksisterer det et stort miljø som organiserer seg i jevnlige møter på tvers av den formelle organisasjonsstrukturen. Dette miljøet representerer høyrefløyen, og oppfatter seg selv som det reelle flertallet. De kaller seg derfor ofte for «Flertallsforum» seg imellom, og de omtaler venstrefløyen som «The dark side». «Flertallsforum» er likevel klar over at «The dark side» er i stand til å mobilisere flertall mot dem. Intensiteten i organiseringen av hemmelige nettverk i Oslo Ap er derfor meget stor, spesielt i forbindelse med større saker. Her er det i like stor grad egen personlig prestisje og politisk karriere som er motiverende for den enkeltes deltakelse i spillet, som det er politiske skillelinjer.

Jeg kjenner konkret til tid og sted for flere slike møter.

En sentral skikkelse i organiseringen av «Flertallsforums» møter er leder i Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem. Mellem er også 18. kandidat på årets bystyreliste for Oslo Ap. Møtestedet har ved flere anledninger vært Oslo Forliksråds lokaler, fordi styremedlem og 8. kandidat for Oslo Ap Anders Ø. Røberg-Larsen disponerer disse lokalene i egenskap av å være leder for en avdeling i forliksrådet. At man velger møtelokaler utenfor partiets egne fasiliteter, skyldes selvsagt at disse møtene skal være hemmelige.

Jeg har selv vært invitert til møte i dette forumet, men møtte ikke. Det er jeg glad for, da jeg derfor med ren samvittighet kan si at jeg aldri har deltatt i konspirasjoner noe sted, heller ikke i Ap.

Kristiania Forum og Rieber-Mohn

Oslo Aps byrådslederkandidat Libe Rieber-Mohn ble i 2005 omtalt i VG som en av stifterne av et lukket nettverk i partiet. Dette er formelt sett et partilag på linje med andre, og Rieber-Mohn ble i fjor høst nominert i egenskap av medlem i dette partilaget, som bærer navnet Kristiania Forum.

Jeg poster VGs omtale av saken i kommentarfeltet nedenfor.

Som det fremgår, er Kristiania Forum et partilag for eliten. Rieber-Mohn uttaler i artikkelen at det er disse hun finner det meningsfullt å snakke med i Arbeiderpartiet.

Partilaget tilhører høyrefløyen i partiet, og består i stor grad av Jens Stoltenbergs personlige venner. Forut for nominasjonen av Rieber-Mohn ble det gjort klart for deltakerne i «Flertallsforum» at hun var Stoltenbergs foretrukne kandidat. Underforstått at det var grunn til å frykte konsekvenser for egen politisk karriere om man stemte annerledes.

Til tross for meget store brytninger forut for nominasjonsmøtet, ble Rieber-Mohn enstemmig valgt. En motkandidat fra «The dark side», Trond Jensrud, trakk seg helt ut av politikken før møtet. Flere andre ble marginalisert og skjøvet ut i mørket. Utad fremsto valget som harmonisk, men innad var det et spill om frykt og grove overtramp.

Det er ingen tvil om at Oslo Ap i denne prosessen måtte fortone seg som en slagmark, for alle som befant seg på innsiden. Det ble også diskutert i brede kretser at det var viktig å få fullført nominasjonsprosessen tidlig nok til at det som måtte lekke ut om bråket i partiet, var glemt før valget.

Det sier seg selv at et parti med så mye interne stridigheter og organisering av hemmelige nettverk vil komme til å fatte beslutninger på tvers av de reelle flertall både internt i partiet, og blant partiets velgere.

Det er forresten dette partiet som snakker høyest om samhold og fellesskap. Og om å være et grasrotparti.

Familiedynastiene

Årets ordførerkandidat for Ap, Rune Gerhardsen, har tapt tre valg på rad siden sist Ap hadde makt i Oslo. Forut for nominasjonen ble det snakket i lukkede kretser i partiet om at det kanskje var bedre å skaffe Gerhardsen en posisjon ved Norges ambassade i København, «der han kan spise lun leverpostei og få en verdig avslutning av sin politiske karriere, uten at det får noen konsekvenser for partiet». Men slik gikk det ikke. Han måtte velges.

Rune Gerhardsen er far til en av statsminister Jens Stoltenbergs nærmeste rådgivere, Mina Gerhardsen. I den egenskap er han også svigerfar til statssekretær i Justisdepartementet, Eirik Øwre Thorshaug. Han er også svigerfar til bystyrekandidat for Oslo Ap Erik Dugstad, som er gift med Gerhardsens datter Marte.

For en ukes tid siden markedsførte Mina Gerhardsen sin svoger Erik Dugstads kandidatur til bystyret på Facebook-siden sin. Da undertegnede tillot seg å nevne det bemerkelsesverdige ved at så mange i samme familie bekler sentrale politiske posisjoner, og at hun nå forsøkte å gjøre dem enda fler, reagerte hun med å slette meg som Facebook-venn. Det kostet meg ingenting, men det sier sitt om hvor følsomt dette temaet tydeligvis var.

Gerhardsen-familien er nemlig ikke den eneste som går igjen i mange posisjoner og tillitsverv i Arbeiderpartiet. Ser man nærmere etter, er det et vell av kryssforbindelser via familie i Arbeiderpartiet.

Det er dette partiet som snakker høyest om å gi alle like muligheter.

Konklusjon

Arbeiderpartiet har lang erfaring med å besitte makt i Norge. I løpet av denne lange tiden har mange av de opprinnelige ideene forvitret. Partiets organisasjon har korrumpert. Det som en gang var potente og riktige samarbeidskonstellasjoner, har over tid blitt til enorme demokratiske problemer.

Det jeg har vist til ovenfor, utgjør bare en liten del av den store fortellingen om Oslo Arbeiderparti. Men ingenting av det jeg sier er usant. Og for meg er det avgjørende at selv om det jeg påpeker erkjennes av de fleste i interne samtaler i partiet, og erkjennes å være store problemer, så står partiet helt lammet i forhold til å løse disse flokene. Problemene har eksistert i mange år, uten at man har kommet et skritt videre for å løse dem.

Derfor mener jeg at Oslo Arbeiderparti må ta grep for å løse disse interne problemene først, før de kan sees i stand til å inneha byrådsmakt i Oslo.


http://www.folkets.info/component/conte ... a-innsiden

Definisjon på hva en nasjonalsosialit og nazist er:
http://menneskeritid2.cappelendamm.no/b ... ?did=34791

Kommentarer
Tomas Lægreid sier: 07. september 2011 kl: 21:32
Jeg presiserer at teksten over navnet mitt ikke er min, og at den er upresis. Min utmelding hadde politiske grunner.

Re: Arbeiderpartiets SUPERFALL

Innlegg BmOnline » Søn Apr 08, 2012 1:23 pm

Om det er noen som lurer på hva som foregår inne på stortinget, så se her- hele bengen dvs V-H aksen er et gedigent skuespill. INTET av det vi ønsker- skjer om vi stemmer på disse- slik at de får 100 prosent oppslutning alene eks. vis: FrP, eller H, eller SV, eller SP eller V eller AP- så utgjør det bare 2 promilles forskjell på statsbudsjettet om en av disse får makten alene. Er det ikke da på høy tid å stille spørsmålet, hvor er demokratiet? Ser dere- altså det skjer intet. Hvem er det som sitter på stortinget? :shock: :shock: VI har aldri hatt noe demokrati, men et perfekt diktatur etter statskuppet i 1940.

Har du ikke hørt at det er et hemmelig kartell som sitter der? Som er eid av den russiske Føderasjonen, "Ex Stalin"?!
Les dere opp!
Her kan dere lese at Norulv Øvrebotten har avslørt dette russiske FSB-kartellet på stortinget: Det er altså Stalins metoder, ikke Putin.

http://bmonline.no/forum/viewtopic.php?f=114&t=2850

BmOnline

Topp

cron