Kommentar: I commonwealth er ikke alle land like.
Av: BmOnline
Commonwealth er en fri union av uavhengige stater, som er sprunget ut fra det tidligere British Empire. Dronningen er overhodet i 17 land, 28 republikker og 7 monarkier.
Da Major signerte Maastricht-avtalen med EU, opphørte tidligere ordninger i forbindelse med innreise til GB for i alt 31 land.
Innen de neste 3 år vil England bli tvunget til å gi fra seg de spesielle arrangementer -som tillater borgere innenfor Commonwealth retten til å besøke slekt og venner uten visum. Dette i følge dokumenter som er sendt til ministerene innenfor EU.
Etter 1996 trer en alminnelig EU-visumpolitikk i kraft. Maastricht-avtalen som Major undertegnet forbyr en medlemsstat av EU å ha sin egen visumpolitikk.
EU-kommisjonens liste over land hvor landets borgere må ha visum for å reise til et EU-land innbefatter 31 Commonwealth land som nå er unntatt fra Englands någjeldene visum system.
Disse landene er medlemsland i flere stater i Afrika og i Caribien. EU-kommisjonens planer er å finne i et utkast som ble sendt til de forskjellige lands hovedseter. Det inneholder en «negativ» liste av 127 land hvor borgerne må søke om 3 måneders visum for å komme til hvilket som helst land innen EU. Denne lista er kaldt «svartelista», hovedsakelig fordi de fleste folkene er svarte. Lista har 31 Commonwealth land som er unntatt fra visum til England, Zimbabwe, Zambia, Tanzania, Sierra Leone, Namibia, og Barbados. Syd-Afrika og Kuwait er også på lista. Lista har 7 Commonwealth medlemmer som må ha visum til England, p.g.a. risikoen for illegal innvandring. Bangladesh, Ghana, India, Nigeria, Pakistan, Sri Lanka og Uganda.
Tidligere utkast av lista som er en «positiv» liste av 20 land som er unntatt fra visum bl.a. Canada, Malta, New Zealand. Commonwealth medlemmer som Australia og Jamaica er satt på en «grå» liste hvorpå de i påvente av hvilken status de vil få av Schengen gruppen, den indre ring i EU som fremskynder samarbeide ang. politi -og uten England, Irland og Danmark. Commisjonen sier at alle land må være enten på en «positiv» eller «negativ» liste innen juni 1996.
Majoritet avstemming vil avgjøre hvilken status landene på den «grå» liste vil få.