Ingen skal komme og si at de ikke visste eller ikke forsto terroren i Norge
Under helt ekstreme forhold hjemme i Norge fortalte jeg straks hva som var skjedd 22. juli 2011 og siden jeg kjente de kommunistiske bedragmetodene, kunne jeg nesten dag for dag forklare hendelser på nettet og sette dem inn i den rette konteksten etter hvert som staten og andre spant bedrag på de 77 likene som var grunnlaget for narrespillet som skulle befeste det gamle russiske herredømmet.
Nå er Norge styrt med disse bedragmetodene i alle år etter at Kreml gjennomførte et smart statskupp med virkning fra 10. januar 1940 ved hjelp av frimurerne, Høyre og Arbeiderpartiet, samt kongehuset.
KGBs bedragmetoder går igjen som en rød tråd i all saksbehandling av viktige forhold i landet. Narrespill har vært motoren som har drevet utviklingen, og like mye i Norge som ellers i Vesten hvor Stalin fikk doblet statene og på den måten frekt stjal dem fra nasjonale befolkninger. Blant annet også i USA.
Jeg har i det siste gitt flere tilbakeblikk til innlegg og analyser som jeg har skrevet på Facebook og Google+ opp gjennom årene. For seks år siden skrev jeg et innlegg med tittelen "Bak fiendens linjer".
Da klarte jeg å komme meg ut av og bort fra- ved god hjelp av venner i april i år. Hvis ikke jeg var blitt hjulpet ut av Norge i siste liten, ville jeg ikke i dag ha skrevet disse linjene fra et trygt sted i utlandet. I eksil. Jeg ville ha vært død.
Ingen skal komme i ettertid hjemme i Norge og si at de ikke visste eller ikke forsto.
Jeg har forklart alt sammen. Også lenge før bedragoperasjonen som ble satt i gang 22. juli 2011, og som har rullet og gått med stadig flere lag av bedrag i langt over seks år.
Jeg skrev følgende 20. november 2011:
Bak fiendens linjer
I fjor på denne tid raste et samlet storting og en oppbrakt norsk presse mot terrorberedskap og vakthold som USA hadde rundt ambassaden sin i Oslo.
Det ble ropt på en ny Lund-kommisjon og vaktholdet ble kalt et overgrep fra en supermakt mot et lite land.
Alt sammen var et narrespill som var spunnet på et påstått ulovlig forhold som viste seg å være bare tull og tøys. Politiet la i sommer bort hele saken. Intet straffbart forhold.
Narrespillet var igjen et opplegg innen bedrag for å bruke USA som påskudd til å skjule at Russland sitter med den virkelige makten i denne dobbelstaten. Slik Moskva har gjort siden statskuppet i 1939.
Du sørger for at andre blir beskyldt for overgrep på usant grunnlag når du selv står bak overgrep på sant grunnlag.
Kontradiksjoner blir alltid brukt i det russiske spillet i det negative rom.
Nå var det den norske staten, ikke den amerikanske, som hadde manglende terrorberedskap og vakthold rundt egne bygninger.
Det skulle vise seg i sommer. På en kjent dato: 22. juli.
Alle unnlatelsene av å etterkomme krav om å stenge gater rundt regjeringskvartalet og sørge for bedre beskyttelse, var bevisst trenert av dem som jobber for Moskva i skyggestaten.
Dette terroranslaget for å befeste og styrke den maskerte kontrollen som Russland har over Norge, har vært planlagt lenge.
Følgene var som forutsatt. Det norske folk sluttet opp om systemet. Det var narret igjen. Krigens logikk er ikke lineær, den er paradoksal. Derfor ble følgen slik.
Bombeeksplosjonen 22. juli beviste at USA hadde god grunn til å frykte for sikkerheten til de ansatte ved ambassaden i Oslo. Den ligger utsatt til på Drammensveien.
Stortinget fordømte vaktholdet, på komplett usant grunnlag.
Denne politiske handlingen beviser ikke bare at den norske nasjonalforsamlingen kan la seg lure trill rundt til å gjøre hva som helst, den beviser også at Stortinget er og blir relevant som en trussel mot din og min sikkerhet generelt og ikke relevant som en beskyttelse for sikkerheten vår.
Stortinget har nemlig opptrådt slik i alle viktige forhold for Norges sikkerhet siden før krigen. Forhold blir snudd på hodet.
Dette er handlingsmønsteret.
Saksbehandlingen som har slike følger, er som regel i realiteten russiske narrespill.
Et maskert herredømme fra Moskva er nå langsomt i ferd med å bli snudd til et åpent, og som en følge av denne prosessen øver nå Norge mer og mer militært sammen med Russland.
USA, som oppdaget at Norge hadde vært en internasjonal sviker og bedrager i alle år i 2005, har dermed fått langt sterkere grunner for større vakthold rundt ambassaden og andre interesser i Norge. Etter at konteksten i nord ble forstått.
Myndighetene i USA vet at å være i Norge, er i virkeligheten å oppholde seg bak motstanderens linjer i den globale maktbalansen. Som hviler like mye på kjernefysisk avskrekking i dag som for 22 år siden.
Med de følger som det har. Samme hva som offisielt blir sagt. I festtaler.
Russiske krigsskip er i ferd med å bli et vanlig syn i norske farvann.
Amerikanske krigsskip er sjelden her. Siste gangen var faktisk i september, og da krevde USA at det norske forsvaret stilte med 150 mann til å holde vakt mens skipet lå en kort stund ved kai i Tromsø.
Norge blir sett på som en del av Russland. NATO har ingen relevans for maktpolitiske realiteter i så måte. Norge er fortapt.
Norge er et land som neppe blir mye savnet. Blant dem som er til å stole på. I den frie verden generelt. Hvor vi ga alle et ord som er klebet til oss for alltid. Nemlig honnørordet Quisling.