Hvis dokk les The UN Law on treaties, så forstår dokk at den såkalte EØSavtalen e en illusjon, akkurat som eg sa i 1992. Eg va den som formulert ministererkæringen som sa at A comprehensive EEA-agreement is now within reach. I verkeleheita va det aldri nån EØS-forhandlinge, før Norge Sverige, Finland og Østerrike forhandla om medlemskap mens Island nekta å førhaindel om nokka som helst dersom ikkje fesken kom med. Det va full frihandel med fesk og industrivara med fesk som råstoff i EFTAn og reglan tilsa at dersom de fire søkerlandan meldt seg inn, skull det bi full frihandel mellom EFTA-land og EU-land innen 7 år.
Så kom landssviket hans Thorvald Stoltenberg den 25. juni 1991 då han gjekk ut og lova EU kvota i norsk økonomisk sone mot papirfisk. Islendingan var først hoppandes gæern, før dem trudd ikkje øran og auan, men då dem vart klar over Stoltenberg sin flause, sekra dem seg unntak på alle bestemmelser som va vektig før dem. I lag med sveitseran skreiv dem så en EØS-avtale som dem håpa det sveitsiske folk vil godta, men forgjeves, sveitseran sa nei, og EFTA domstolen e fortsatt det den ha vøre siden 1990, en kostbar interim-organisasjon som ifølge folkeretten ikkje har domsmyndighet.
I norske media og på wikipedia e det tabu å førtæl at da sveitseran ha sagt nei, fekk han Jonas Gahr Støre utnevnt en førhandlingsdelegasjon med seg sjøl som faglig ansvarlig før å forhandel medlemskap i Unionen. Den delegasjonen førhandla sammen med den østerrikiske, svenske og finske delegasjonen om landbruk med sikte på fullt EU-medlemskap Førhandlingen gjekk kjapt og tidlig i 1994 va avtalen ferdigskreven, eller parafert som det heit på diplomatspråket.
Avtalen skull tre i kraft ved undertegning, og de nye medlemslandan forplekta seg tel å ratifiser innen 31.12.94. Østerrike hadde godkjent EU-medlemskap ved ei folkeavstemning allerede i 1989 mens Finland, Sverige og Norge planla folkeavstemning etter underskriving av avtalen som va planlagt å skje på Korfu den 24. juni 1994.
Stortinget fekk avtalen til godkjenning primo juni 1994.
Ingen av representantan lest igjennom avtalen og med alminnelig flertall ble det besluttet å skriv under. Etter UN Law on Treaties e en avtale bindende før land og folk dersom statsminister og utenriksminister underskriv.
På Korfu va det ikkje berre ho Gro Harlem Brundtland og han Bjørn Tore godal som underskreiv, nei ho Grete Knudsen og Han Eivinn Berg setta også sine navn på papiret. Etter folkeretten ska det utferdiges en bekrefta kopi som skal oppbevares i traktatarkivet, men siste gang eg sjekka, før 2 år sida va det ikkje kommen nån kopi i det norske traktatarkivet.
Synnøve Fjellbakk
