STJAL NORDMENN FRA JØDENE?

[Britt Tveiten]

STJAL NORDMENN FRA JØDENE?

Bronfman, leder av jødenes verdenskongress kom med et grådig krav om erstatning fra Norge og nordmenn som risikerte sine liv under krigen for å hjelpe jødene. Det er da aldeles uhørt! Bronfman fikk 450 mill. kroner av regjeringen Bondevik. Jødene i Canada jubler. De kan ikke tro at nordmennene betalte.

Men de mistet en god venn, den beste venn! Nordmenns støtte og sympati for jøder i kampen om Israel.

Utenfor Yad Vasheim står minnesmerket over Holocaust i Jerusalem. Og på to grener i innskriften står det, Sitat: «Plantet i takknemlighet til Norsk motstandsbevegelse», og på det andre: «Plantet i dyp takknemlighet til det norske folk for redning av jøder i okkupasjonstiden.»; sitat slutt.

Hver på sin måte hjalp norske enkeltpersoner og små grupper jødene i Norge. Min fars hus var hvilestasjon for nordmenn og jøder til sikkerhet i Sverige. Ikke uten fare da huset bare lå 3 km fra gaten der tyskerne patruljerte med dragne bajonetter. Min yngste bror i Milorg var «reiseleder» for de som skulle til Sverige.
Etter frigjøringen takket en hjemvendt jøde fra Sverige min far og bror for at de hadde reddet hans liv. Min far ble dypt rørt. Rikskommisariatret ga ordre til synagogene i Oslo om talloppgaver over jødene i menighetene i Oslo og ellers i landet, og å få en oversikt på økonomiske, forretningsmessige foretak.

Tyskerne konfiskerte jødiske eiendommer, stjal penger som var satt inn på konto i Norges Bank. Whermacht brukte synagogen i Trondheim til innkvartering for gjennomgangstropper, hvor de skiftet ut Davidstjernen med hakekorset. Og lysekrona ble brukt som skyteskive.

SS og Gestapo hentet jøder og nordmenn til forhør på Victoria terasse. Jøder i Oslo ble ført til Bredtvedt, så til Berg ved Tønsberg. Herfra ble de sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Okkupasjonsmakten regjerte som den ville. I en hevnaksjon ble hele Tælavåg brent, 72 mann ble sendt til Tyskland, hvorav halvparten døde det første året der nede. Av de få som kom hjem døde ytterligere halvparten i løpet av et år og resten har levd med store fysiske og psykiske lidelser etter krigen. Kvinner og barn ble internert på skoler i og utenfor Bergen. Spedbarn på 12 uker og gamle damer, den eldste var 93 år. Barna fikk difteri og skarlagensfeber. Ikke noen av disse har fått et rødt øre i erstatning fra noen regjering, slå den!!

Finnmark ble total bombet og brent, befolkningen ble lurt til å tro at hjelpen var underveis. De ble jagd på sjøen og opp i fjellene -hvor de levde som i steinalderen og mange måtte bøte med livet pga tyske kuler. 25 barn ble født i huler. Hva fikk disse lidende nordmenn av regjeringen?

Min eldste bror var skytter på en av Karstadsbåtene. For tapperhet og krigsinnsats ble han høyt dekorert av den britiske regjering med bla ordenen,: «Order of the British Empire» tildeldt av the First Sea-Lord in White Hall. Etter krigen kom han hjem, og etter noen få års opphold i Norge ble han syk. Han fikk en «æresseng» i badekaret på sykehuset, hvor han døde av lungebetennelse. Ingen medalje, lønn eller takk på linje med så mange andre frihetskjempere av Norge, som har lidd den samme skjebne. Hadde de visst dette -ville de heller kjempet på tyskernes side. Landssvikere, brakkebaroner, informanter og løpegutter gikk fri i rettsoppgjøret etter krigen. NS- medlemmer fikk mange års fengsel. NS-barna lider den dag i dag. Det hele er den moderne utgave av skjøgen Rahab i Jerico. Hun og hennes ætt ble spart fordi hun samarbeidet med fienden. Josva 6,25. Dom. 1,25. Jeg er glad min far er død. Han ble spart for ydmykelsen og bitterheten over jødenes djevelske krav. Min far var meget jødevennlig, kunne deres historie og kultur, holdt sabbaten og diettlovene. BONDEVIK kjenner ikke krigstiden, han er historieløs. Han har intet begrep om nordmenns lidelser og kamp for et fritt fedreland -Norge for nordmenn! Ikke et Norge for folk fra alle verdenshjørner med påskuddet om å berikes med et samhold og fargerrikt fellesskap i bagasjen. For ikke å nevne all volden og den flerkulturelle narkotikaomsetningen i kjølvannet av dette. Med smisking og «logring med halen» for disse nye landsmenn og det varme forsvar for alt de måtte komme til å gjøre i vårt fedreland tar ingen ende. I nåtidens Norge lever nordmenn værre enn under den tyske okkupasjonen.

Hva slags midler må våre barnebarn bruke for å komme vekk fra det flerkulturelle kaoset? Blir det en INTIFADA eller en revolusjon?

Britt Tveiten Olsvik. 14/7-98

Her er mer lesestoff fra Britt Tveiten. http://bmonline.no/html/BT_1.html