Sleggekasterinnen.
Etterfølgende - er ingen reportasje fra en idrettsarena – men et hyggelig minne fra sengekanten.
(Jeg så for meg for eksempel en østeuropeisk, robust kvinnetype; Muskuløs - og med et alvorlig og litt trist utseende. Med et godt tak rundt kroppen ble jeg med noen runder, og håpet bare på at jeg ble frigjort i rett tid, slik at jeg unngikk å havne i sikkerhetsnettet. Jeg så derfor frem mot en skikkelig, høy luftetur over en grønn gressmatte – og ned mot rekord i den nye øvelsen ”Hiv og kast – hva som helst”. (For øvrig en lite miljøvennlig tittel).PÅ FORHÅND var jeg orientert om at jeg i hjemmesykepleien ville komme i kontakt med mange mennesker med forskjellig bakgrunn - både menn og kvinner. (Ja, blant de sistnevnte, skulle det visstnok også være en meget habil sleggekaster). Og, jeg tenkte mitt…
FANTASIER dukket opp. For, her kunne det bli både liv og røre.
DRØMMEN tok slutt – døren gikk opp. Der sto: Sleggekasterinnen; En høy, blid, slank, norsk blondine.
Det ble dagens hakeslepp…!
APROPOS hjemmesykepleiere: Også disse gjør en utmerket og nødvendig jobb. MEN – blir de verdsatt tilstrekkelig høyt, rent lønnsmessig?
SPØRSMÅLET – kommer fra en av sikkert flere fornøyde pasienter, som setter stor pris på ordningen - en ordning som politikere selv kanskje kommer i befatning med – hvis, eller når helsen skranter.
DERFOR er det all grunn til å verdsette høyt – også disse nevnte fagarbeidere.
Thorbjørn Andersen.
Halden.